5 Utviklingen i reindriften

5.1 Totalregnskapet for reindriftsnæringen 2019

5.1.1 Innledning

Økonomisk utvalg for reindriften er oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet og Norske reindriftsamers landsforbund, og legger hvert år fram et årlig totalregnskap for næringen. Totalregnskapet med budsjett utgjør det økonomiske grunnlagsmaterialet for forhandlingene om reindriftsavtalen. Regnskapet gir en oversikt over verdiene som er skapt i næringen samlet sett ved utnyttelse av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, og viser samlede inntekter, kostnader og resultat for hele reindriftsnæringen.

5.1.2 Utvikling i resultatmålene

Resultatmålene i Totalregnskapet viser vederlag for arbeid og egenkapital, samlet for hele næringen, per siidaandel og per årsverk. Totalregnskapet viser en positiv utvikling i resultatmålene fra 2018 til 2019. Figur 5.1 viser utviklingen fra 2016 til 2019, totalt (i 1000 kroner) per siidaandel og per årsverk. Tabell 5.1 viser at vederlag til arbeid og egenkapital øker fra 151,3 mill. kroner i 2018 til 160,8 mill. kroner i 2019, en økning på 9,4 mill. kroner. Målt per årsverk øker vederlag til arbeid og egenkapital fra 169 443 kroner i 2018 til 173 045 kroner i 2019, og målt per siidaandel øker vederlag til arbeid og egenkapital fra 270 684 kroner i 2018 til 287 070 kroner i 2019.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriften 2019 med budsjett for 2020

Figur 5.2 og tabell 5.1 viser at de produksjonsbaserte inntektene ble redusert fra 190,5 mill. kroner i 2018 til 176,0 mill. kroner i 2019, en nedgang på 14,5 mill. kroner. Nedgangen skyldes i hovedsak at livdyrverdien er redusert med 28,2 mill. kroner. Det er samtidig en økning i kjøttinntektene på 24,1 mill. kroner. Andre produksjonsbaserte inntekter er redusert med 7,8 mill. kroner fra 2018, og posten binæringsinntekter er redusert med 4,7 mill. kroner. Bonus øker med 2,0 mill. kroner fra 2018 til 2019.

Sum statstilskudd økes fra 92,5 mill. kroner i 2018 til 106,0 mill. kroner i 2019 (+ 13,6 mill. kroner). Økningen kan i stor grad knyttes til posten kalveslakttilskudd, som er økt med 7,4 mill. kroner. Posten andre tilskudd øker med 1,1 mill. kroner og på posten tiltak mot radioaktivitet er det ingen utbetaling i 2019. De øvrige tilskuddene har kun små endringer.

Erstatningene for tap av rein ble redusert fra 91,7 mill. kroner i 2018 til 83,7 mill. kroner i 2019, en nedgang på 7,9 mill. kroner. Erstatningene for arealinngrep ble redusert fra 12,3 mill. kroner til 4,4 mill. kroner, en nedgang på 7,9 mill. kroner. Totalt sett gir dette en nedgang i de totale inntektene fra 387,0 mill. kroner i 2018 til 370,0 mill. kroner i 2019, en reduksjon på 16,9 mill. kroner.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriften 2019 med budsjett for 2020

Siidaandelenes kostnader reduseres fra 175,9 mill. kroner i 2018 til 150,3 mill. kroner i 2019, en nedgang på 25,6 mill. kroner. Felleskostnadene reduseres fra 39,8 mill. kroner i 2018 til 36,5 mill. kroner i 2019, en nedgang på 3,3 mill. kroner. Tamreinlagenes kostnader øker fra 8,8 mill. kroner i 2018 til 12,4 mill. kroner i 2019, en økning på 3,6 mill. kroner.

I sum gir dette en reduksjon av de totale kostnadene fra 224,5 mill. kroner i 2018 til 199,2 mill. kroner i 2019, en nedgang på 25,3 mill. kroner. Figur 5.3 viser utviklingen i reindriftens totale inntekter og totale kostnader.

Forstørr bilde

5.1.3 Budsjett 2020

I Totalregnskapet presenterer Økonomisk utvalg også et budsjett for 2020, basert på foreliggende regnskapstall og opplysninger fra slakteriene. Det budsjetteres med en nedgang i kjøttinntekter, og en nedgang i livdyrverdien. Binæringsinntekter og andre produksjonsbaserte inntekter forventes å være på samme nivå som i 2019. Det anslås en liten nedgang i utbetalte tilskudd i 2020, og en liten nedgang i erstatningsutbetalinger.

Økonomisk utvalg anslår en gjennomsnittspris på 81,91 kroner per kilo, se kapittel 5.7 for en nærmere omtale av prisutvikling.

Økonomisk utvalg anslår at kostnadene i 2020 vil være på samme nivå som i 2019. Utvalget har imidlertid tatt forbehold om at kostnadene kan øke på bakgrunn av økte kostnader under beitekrisen i 2020.

Totalt forventer Økonomisk utvalg en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital fra 160,8 mill. kroner i 2019 til 120,2 mill. kroner i 2020.

5.1.4 Totalregnskapet fordelt på reinbeiteområde

Figur 5.4 viser utviklingen i vederlag for arbeid og egenkapital fra 2016 til 2019 per siidaandel for alle reinbeiteområdene.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen

Tabell 5.2 viser totalregnskapet per reinbeiteområde for 2019. Det fremgår av tabellen at det er klare forskjeller i resultatene mellom reinbeiteområdene. Vederlag for arbeid og egenkapital for tamreinlagene, som ligger høyest, utgjør 475 691 kroner per årsverk. For Vest-Finnmark, som ligger lavest, utgjør vederlag for arbeid og egenkapital 119 638 kroner per årsverk. Det gis her en oversikt over endringene fra 2018 til 2019 for reinbeiteområdene.

Øst-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital øker med om lag 4,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 8,4 mill. kroner. Statstilskuddene økes med 12,2 mill. kroner. De totale erstatningene reduseres med 10,1 mill. kroner. Totalt reduseres inntektene med 6,3 mill. kroner, og kostnadene reduseres med 10,5 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 166.

Vest-Finnmark: Vederlag til arbeid og egenkapital er økt med 4,9 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er redusert med 0,1 mill. kroner. Statstilskudd er redusert med 1,1 mill. kroner, og erstatninger med 6,8 mill. kroner. Samlet gir dette en reduksjon av de totale inntektene på 8,0 mill. kroner. Kostnadene er redusert med om lag 12,3 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 211.

Troms: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er redusert med 4,2 mill. kroner. Statstilskudd og erstatninger er økt med til sammen 0,8 mill. kroner. Kostnadene er redusert med 1,7 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 51.

Nordland: Vederlag til arbeid og egenkapital er økt med 6,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er redusert med 0,4 mill. kroner. Statstilskudd er økt med 1,5 mill. kroner, og erstatninger er redusert med 0,3 mill. kroner. Kostnadene er redusert med 5,9 mill. kroner. Antall siidaandeler er redusert fra 42 til 40.

Nord-Trøndelag: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene reduseres med 1,7 mill. kroner. Statstilskuddene er redusert med 0,7 mill. fra 2018, og erstatningene øker med 1,1 mill. kroner. Kostnadene er redusert med 0,5 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 39.

Sør-Trøndelag/Hedmark: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 1,6 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene og erstatningene er redusert med til sammen 2,0 mill. kroner, mens statstilskuddene er økt med 1,5 mill. kroner. Kostnadene er økt med 1,0 mill. kroner. Antall siidaandeler er uendret på 30.

Tamreinlagene: Vederlag til arbeid og egenkapital er redusert med 2,0 mill. kroner sammenlignet med 2018. De produksjonsbaserte inntektene er økt med 2,7 mill. kroner. Statstilskudd er redusert med 0,7 mill. kroner, og erstatninger med 0,3 mill. kroner. Kostnadene er økt med 3,6 mill. kroner.

5.1.5 Siidaandelenes økonomi

Det er store variasjoner mellom reinbeiteområdene, og også innad i områdene. Tabell 5.4 viser nøkkeltall for de ulike reinbeiteområdene. Øst-Finnmark reinbeiteområde er delt inn i Karasjok og Polmak/Varanger reinsogn.

Tabellen viser totale inntekter, kostnader og vederlag for arbeid og egenkapital. Totale inntekter består av kjøttinntekter, statstilskudd og erstatninger. Kjøttinntektene, inkludert bonus per siidaandel, varierer mellom 619 469 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 133 383 kroner i Troms. Gjennomsnittlige kjøttinntekter per rein varierer mellom 453 kroner per rein i Nordland, og 1 349 kroner per rein i Sør-Trøndelag/Hedmark. Det er også betydelige variasjoner i gjennomsnittlig statstilskudd mellom reinbeiteområdene.

Statstilskudd per rein er i 2019 høyest i Nordland med 724 kroner per rein og lavest i Karasjok med 404 kroner per rein. Statstilskudd per siidaandel er høyest i Polmak/Varanger med 342 518 kroner og lavest i Troms med 146 662 kroner.

De totale kostnadene per siidaandel varierer også betydelig mellom områdene. Tilsvarende varierer de totale kostnadene per rein. Nordland har de høyeste kostnadene per rein med 2 051 kroner, mens Karasjok har de laveste kostnadene per rein med 633 kroner. Variasjonen i kostnadene per rein har sammenheng med driftsstrukturen og størrelsen på driftsgruppene i de ulike områder.

Tabell 5.4 viser at vederlag til arbeid og egenkapital per siidaandel i 2019 varierer mellom 548 044 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark og 206 957 kroner i Vest-Finnmark. Når det gjelder vederlag for arbeid og egenkapital per rein, varierer det fra 1 194 kroner i Sør-Trøndelag/Hedmark til 555 kroner i Vest-Finnmark.

Tabell 5.4 viser at reintall per siidaandel varierer mellom 556 rein i Polmak/Varanger og 239 rein i Troms.

Mange reindriftsfamilier henter betydelige deler av sin inntekt utenfor reindriftsnæringen. Det er i all hovedsak kvinner som står for denne inntekten. Gjennomsnittlig inntekt utenfor reindriften per siidaandel varierte i 2019 fra 382 000 kroner i Polmak/Varanger til 234 000 kroner i Nordland. Dette er presentert i tabell 5.4.

5.2 Strukturen i reindriften

Figur 5.5 viser utviklingen i antall enheter (driftsenheter/siidaandeler) i reindriften i enkelte år fra 1980 til 2019. I 1980 og 1990 omfatter dette alle enheter, også de som har beholdt driftsenheten/siidaandelen selv om de ikke lenger har rein. I 2000, 2010 og 2019 omfatter oversikten bare enheter med rein. Antallet driftsenheter/siidaandeler er redusert fra 673 i 1990 til 537 i 2019. Det har vært større variasjon i antallet driftsenheter/siidaandeler i reinbeiteområdene i Finnmark enn i områdene sør for Finnmark.

Forstørr bilde

Kilde: Ressursregnskap for reindriftsnæringen

Figur 5.6 viser gjennomsnittlig antall personer med rein per siidaandel. Samtidig som antallet siidaandeler har gått ned, har antall personer med rein per siidaandel økt noe. Antallet personer per siidaandel varierer noe mellom områdene.

I 2020 er det gjennomsnittlige antallet personer per enhet totalt på 4,7 for hele landet. I Finnmark ligger tallet over gjennomsnittet, og i områdene sør for Finnmark under gjennomsnittet.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskap for reindriftsnæringen

Avtalepartene har over tid prioritert driftstilskudd til ungdom og etableringstilskudd ved overdragelse av siidaandel til personer under 35 år over reindriftsavtalen. Disse tilskuddene skal støtte opp om reindriftsungdom som er under etablering og oppbygging av egen drift, samt stimulere til strukturendringer ved at siidaandelen blir overdratt til personer under 35 år. En gjennomgang av utbetalte etableringstilskudd og driftstilskudd til ungdom de siste fem årene viser at det er en økning av unge etablerere i næringen. I perioden 2015-2019 har antall etableringstilskudd økt fra 25 til 55. Det samme gjelder driftstilskudd til ungdom, som har økt fra 43 i 2015 til 56 i 2019.

Samlet sett har ikke reindriften et rekrutteringsproblem. Tvert imot opplever mange distrikter et press fra personer som ønsker å starte opp med reindrift.

5.3 Reintallsutvikling

Et reintall som er tilpasset beitegrunnlaget er avgjørende for å nå målet om en bærekraftig reindrift. Denne regjeringen har fulgt opp de klare føringene fra Stortinget om å redusere reintallet til et bærekraftig nivå, og det har funnet sted en betydelig reduksjon av reintallet i Finnmark. Figur 5.7 viser utviklingen i reintallet fra 1980 til 2019.

Forstørr bilde

I forbindelse med reintallsprosessen i 2011 var det fem av om lag åtti distrikter som fikk fastsatt midlertidige reintall, fordi det var stor usikkerhet om reintallene som ble satt var bærekraftige over tid. Slaktevektene de siste årene viste at reintallet i fire av disse fem distriktene var for høyt, og reintallet i disse fire distriktene måtte reduseres ytterligere. Reindriftsstyret fattet vedtak om nye, lavere, fastsatt øvre reintall for disse distriktene høsten 2020. Reindriftsstyret vedtak medfører at samlet fastsatt øvre reintall i Vest-Finnmark er redusert fra 78 150 til 75 400, noe som gjør at det totale øvre reintallet i det samiske reindriftsområdet er redusert til 210 600 dyr i vårflokk. Reintallet i Vest-Finnmark var 78 909 rein per 31. mars 2020. Reindriftsstyrets vedtak er til klagebehandling hos Landbruks- og matdepartementet, og det tas forbehold om at fastsatt øvre reintall for disse distriktene ikke er endelig avgjort.

5.4 Slakteuttak

Figur 5.8 viser antall slakt til slakteri per kalenderår fra 2015 til 2020. Innrapporterte tall fra slakteriene viser at det ble slaktet 46 320 rein i kalenderåret 2020. Dette er en reduksjon på 40 pst. fra 2019. Reduksjonen er en konsekvens av beitekrisen i reindriften i 2020.

Innrapporterte slaktedata fra 2020 gir en gjennomsnittlig slaktevekt på henholdsvis 22,5 kilo (21,9 kilo i 2019) for alle slaktedyr, og 19,2 kilo (19 kilo i 2019) for kalv. Andelen kalv av alle slaktedyr var i 2020 på 78 pst. (80 pst. i 2019).

Det er mange faktorer som påvirker størrelsen på slakteuttaket, og det er vanskelig å forutsi hvor stort det vil bli i 2021. Uttaket er avhengig av hvor store konsekvenser beitekrisen har hatt for kalvetilgangen, og av tap for øvrig. Samtidig har beitesituasjonen høsten 2020 og vinteren 2021 vært gjennomgående god. Klimatiske forhold kan også gi forskyvninger i slaktetidspunktet, slik at slakt som er beregnet gjennomført i 2020 ikke blir gjennomført før vinteren 2021. Vinterslakt i 2021 økte sammenlignet med 2020, og var på i overkant av 11 000 dyr.

Dette ga et totalt slaktetall i driftsåret 2020/2021 på i underkant av 50 700 dyr. Kalveandelen var på 74 pst.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen

5.5 Markeds- og lagersituasjonen

Markedet for reinsdyrkjøtt har gjennom flere år vært i en positiv utvikling, og prisen til reineier har økt betraktelig siden 2012. Beitekrisen i reindriftsnæringen har imidlertid ført til et redusert slakteuttak høsten 2020, noe som også gjenspeiles i lagersituasjonen.

Det er gjennomgående god omsetning av reinkjøtt. Imidlertid har det vært noe utfordring i omsetningen av biff. Manglende omsetning av biff har sin årsak i bortfall av HoReCA-markedet under koronapandemien.

Etter Markedsutvalgets vurderinger har prisen ut fra butikk hatt en mer moderat prisutvikling de senere årene. Den betydelige økningen i produsentprisen samtidig som prisøkningen i butikk har vært mer moderat, har medført at bedriftenes marginer har blitt presset. Markedsutvalget har uttrykt at dette er bekymringsfullt fordi det kan medføre at bedriftene ikke har ressurser til å drive med produktutvikling og innovasjon. Markedsutvalget påpeker at det er uheldig om innovasjonstakten og produktutviklingen stopper opp.

Den markedsutviklingen som har skjedd i Norge det siste året skiller seg markant fra utviklingen i Sverige og Finland. I nabolandene har bortfall av HoReCa- markedet og grensehandelen mot Norge medført omsetningssvikt. Prisen på reinkjøtt til råvareleverandørene er følgelig blitt betydelig redusert, og gjennom høsten har lagrene av reinkjøtt økt tross samme tilførselssvikten grunnet beitesituasjonen som i Norge. Uavhengig av koronapandemien, er årsaken til mer vedvarende økte prisforskjeller flere. Markedsutvalget trekker særlig frem kontinuerlig markedsarbeid og strategiske valg knyttet til forbrukermarkedet, med fokus på hele verdikjeden fra vidde til bord, som to områder som særlig skiller oss fra våre to naboland.

5.6 Produktivitet

Produktivitet uttrykkes i ulike sammenhenger som slakt per livdyr i vårflokk (slakteproduktivitet) eller som slakt per livdyr i vårflokk korrigert for reintallsendringer (totalproduktivitet). Dersom reintallet et år ikke endrer seg, vil de to produktivitetsberegningene gi samme resultat.

Totalproduktivitet og slakteproduktivitet relatert til reintall kan fortelle mye om hvordan tilpasningen mellom rein og beite er i et område. Eksempelvis vil en høy totalproduksjon per livrein i vårflokk ofte innebære god kalvetilgang, lave tap og gode slaktevekter, mens en lav totalproduksjon per livrein gir signaler om lav kalvetilgang, høye tap og/eller lave slaktevekter.

Noe forenklet kan man si at totalproduktivitet per livrein er et mål for hvor effektiv en reinflokk er til å produsere reinkjøtt. Når en snakker om produktivitet er maksimal varig avkastning et sentralt begrep. Med maksimal varig avkastning menes den tilpasning mellom reintall, beitegrunnlag og driftsform som gir den høyeste stabile avkastningen over tid, uten å forringe beitegrunnlaget.

Figur 5.9 viser totalproduktivitet per livrein for de siste fem driftsårene. Beregningen for det siste året (2019/2020) bygger på reintall som bare delvis er korrigert og må derfor betraktes som et foreløpig anslag. Figuren viser at det er betydelige forskjeller i produktivitet mellom områder og mellom driftsår, samt innenfor de enkelte områdene.

Forstørr bilde

Kilde: Ressursregnskapet for reindriftsnæringen

5.7 Prisutvikling

Figur 5.10 viser utviklingen i pris for reinkjøtt fra 2013 til 2020, i kroner per kilo. Basert på innrapporterte priser tas det utgangspunkt i en gjennomsnittspris på 81,91 kroner per kilo i 2020, det vil si en økning på 6 pst. fra 2019 (2019: 76,94 kroner). Prisen i 2019 var lavere enn i 2018 (78,13 kroner), slik at økningen i 2020 også bør sees i forhold til prisen i 2018. Til sammenligning var tolvmåneders endring (desember 2019 – desember 2020) i konsumprisindeksen på 1,4 pst., men 2,8 pst. for matvarer.

Fram til og med reindriftsavtalen 2001/2002 var det definert en målpris for reinkjøtt. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem. Målprisen var styrende for en eventuell administrativ tollnedsettelse, og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Etter ønske fra næringen, ble avtalepartene under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 enige om å oppheve målprisen på reinkjøtt. Etter dette har det vært fri prisdannelse på reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet har gitt. Siden 2003 er det heller ikke gitt anledning til import av reinkjøtt til redusert toll.

Siden 2013 har prisen på reinsdyrkjøtt økt betydelig. Dette skyldes bl.a. følgende forhold:

• Økt konkurranse og profesjonalisering av reinkjøttbransjen.

• Økt bevissthet fra reineier knyttet til kvalitet.

• Aktivt og strategisk arbeid fra Markedsutvalget for å gjenskape tilliten til norsk reinsdyrkjøtt i markedet.

• Ingen import av reinsdyrkjøtt med redusert toll.

Forstørr bilde

Kilde: Totalregnskapet for reindriftsnæringen