3 Oppheving av lov om grunnleggende banktjenester

3.1 Gjeldende lov

Lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett har som formål å sikre et tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Postens landpostnett, jf. § 1. Etter lovens § 2 første ledd skal Posten gjennom avtale med finansinstitusjon tilby grunnleggende banktjenester i sitt landpostnett. Landpostnett defineres som «mobile ekspedisjonsenheter som, i tillegg til vanlig postomdeling, ekspederer leveringspliktige posttjenester og grunnleggende banktjenester innenfor sitt geografiske dekningsområde». Grunnleggende banktjenester defineres som «innbetalinger og innskudd samt avtalte utbetalinger og avtalte uttak». Dette er papirbaserte tjenester som ikke er avhengig av bruk av kort, kode eller bankterminaler. Dersom kundene skal ha kontantuttak og utbetalinger må dette avtales på forhånd. Tjenesten innebærer altså at 345 000 husstander og 45 000 virksomheter med mer enn fire kilometer til nærmeste faste ekspedisjonssted, får tilbud om å få gjennomført enkle banktjenester hos postbudet.

For at Posten skal kunne levere tjenesten er den avhengig av å inngå en avtale med en finansinstitusjon, jf. § 2. Fra 2002 har Posten hatt en avtale med DNB om dette. Avtalen med DNB utløp i utgangspunktet ved årsskiftet 2020/2021, men er forlenget med seks måneder til 1. juli 2021.

Lovens § 2 annet ledd setter krav om at myndigheten etter anmodning fra Posten skal dekke nettokostnadene ved offentlige midler dersom plikten innebærer en «urimelig økonomisk byrde».

3.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslår Samferdselsdepartementet at lov 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett oppheves. Forslaget begrunnes med liten etterspørsel etter tjenesten og et kraftig fall i bruken, og at andre løsninger er tilgjengelige for brukerne. Det er heller ikke mulig for Posten å tilby tjenesten etter 1. juli 2021 da avtalen med DNB løper ut.

3.3 Høringsinstansenes syn

Harstad Eldreråd støtter ikke forslaget og viser til utfordringen det vil medføre for eldre uten tilgang til elektroniske hjelpemidler hvis den lovpålagte plikten om å tilby banktjenester i landpostnettet oppheves. Fagforbundet støtter forslaget, under forutsetning av at finansinstitusjonene og departementet tar ansvar for å utvikle kompenserende tiltak, slik at alle, inkludert sårbare grupper, har tilgang til grunnleggende banktjenester i hele landet. Forbrukertilsynet støtter forslaget, og viser til det lave antallet brukere, eksistensen av alternative løsninger, fravær av en bankavtale og kostnadene ved å videreføre tilbudet. Posten Norge AS viser til den markerte reduksjonen i bruken av banktjenester i landpostnettet på hele 95 prosent fra januar 2013 til februar 2021. Posten anslår at det nå er om lag 2 700 brukere på landsbasis, dvs. i snitt 7–8 brukere i hver av landets kommuner og i underkant av 0,8 prosent av alle husstander som har tilbud om landposttjeneste. Posten viser også til at den hverken har praktisk eller økonomisk mulighet til å oppfylle plikten, i og med at det ikke finnes grunnlag for å oppnå avtale med en bakenforliggende oppgjørsbank. Hvis en slik avtale hadde vært mulig, ville kostnadene ved å videreføre ordningen ifølge Posten innebære en kostnad for staten per transaksjon på 1 200 kroner eller mer. Posten påpeker også muligheten for alternative løsninger, og støtter forslaget om å avvikle plikten om å tilby banktjenester i landpostnettet. Posten understreker at dette må skje med virkning senest samtidig med at avtalen med DNB utløper 1. juli 2021. Behovet for kompenserende tiltak bør vurderes i lys av bankenes plikter etter finansforetaksloven. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet har ingen innvendinger mot vurderingene som går frem av høringsnotatet, men understreker at det er viktig med god informasjon til brukerne dersom Postens plikt til å tilby banktjenester i landpostnettet oppheves. Forbrukerrådet mener at grunnleggende banktjenester også må sikres for ikke-digitale innbyggere med lang reisevei til nærmeste ekspedisjonssted. De peker på at alder i seg selv ikke nødvendigvis er en god nok grunn til ikke å ta del i den teknologiske utviklingen. Forbrukerrådet påpeker videre at norske forbrukere kan benytte seg av flere ulike banktjenester for å betale regninger og håndtere giroer, herunder også velfungerende ikke-digitale løsninger, og at innbetaling av giro via landpostbud kan representere en risiko for forbrukere ved at det innebærer et ekstra ledd i transaksjonskjeden som potensielt kan bidra til økt risiko for svindel. Forbrukerrådet mener det er større behov for å opprettholde dagens tjenestetilbud knyttet til utbetaling av giro som f.eks. støtte fra Nav og Husbanken. Forbrukerrådet mener også at høringsnotatet ikke i tilstrekkelig grad belyser og dokumenterer at Posten må etablere et samarbeid med en oppgjørsbank i bakkant for å kunne tilby kontantdistribusjon gjennom landpostnettet. De mener videre det er viktig å ha systemer for kontant betaling og kontantdistribusjon, også i en beredskapssammenheng, men at det av kostnadshensyn likevel kan vurderes å begrense tilbudet av kontantdistribusjon til de postdistriktene hvor det eksisterer reell etterspørsel etter tjenesten, eventuelt at distansekravet på fire kilometer til nærmeste faste ekspedisjonssted økes noe gitt at det eksisterer et offentlig transporttilbud. Forbrukerrådet peker også på nødvendigheten av et godt utbygd bredbåndsnett i hele landet som sikrer tilgang til internett for alle, og mener at dersom kommersielle tjenestetilbydere ikke prioriterer slik utbygging, så må utbygging isteden fortsatt skje i offentlig finansiert regi. Finans Norge støtter departementets forslag. De viser til at bankkundene i landpostnettet i hovedsak benytter seg av muligheten til å ta ut kontanter, og man har svært mange andre uttaksmuligheter over hele landet, samtidig som alternativene til kontanter benyttes i stadig større grad, i alle aldersgrupper. De antar at ordningen med Kontanter i butikk, med tillegg av bankenes egne ekspedisjonssteder, har fanget opp behovet for innskudd. Det finnes også løsninger for betaling av giroer. Finans Norge foreslå at det offentlige legger til rette for opplæringsløsninger for dagens brukere av landpostnettet og bevilger midler til støtte for lokale tiltak. Forsvarsdepartementet forutsetter at oppheving av plikten til å tilby grunnleggende banktjenester i Postens landpostnett ikke er til hinder for ordningen med utbetaling av krigslønn gjennom poststedene i landet og ber om videre dialog med Samferdselsdepartementet om dette ved behov. Sysselmannen på Svalbard uttrykker en generell bekymring for tilgangen på grunnleggende lokale banktjenester på Svalbard, og mener at dersom forslaget fra Samferdselsdepartementet medfører at ytterligere banktjenester forsvinner, må det tas en vurdering av hvilke konsekvenser dette alt i alt får, og om det er behov for avbøtende tiltak.

3.4 Departementets vurdering

Departementet har merket seg de ulike synspunktene på forslaget om å avvikle Postens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i landpostnettet. Svalbard er ikke omfattet av ordningen, og de foreslåtte endringene vil ikke ha konsekvenser for tilgangen til grunnleggende banktjenester der. Mange høringsinstanser er opptatt av at det finnes alternative løsninger til dagens ordning og at det i motsatt fall må etableres kompenserende ordninger. Gitt dette, synes de fleste høringsuttalelsene å støtte departementets forslag. Det har heller ikke fremkommet nye opplysninger i høringen som endrer departementets vurdering. Samferdselsdepartementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om å oppheve lov om tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett.