4 Departementets vurderinger og forslag

4.1 Utvidet introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring

Departementet opprettholder forslaget om å inkludere flere deltakere i tiltakene utvidet introduksjonsprogram og utvidet norskopplæring etter midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven. Smittesituasjonen er fortsatt uforutsigbar og deltakerne som nærmer seg fullført introduksjonsprogram og opplæring, møter et like utfordrende arbeidsmarked som deltakergruppene som har vært omfattet av de tidligere integreringspakkene.

Tiltakene bidrar til at deltakerne kan øke sin formelle og uformelle kompetanse, inkludert å forbedre norskkunnskapene. NIBR evaluerer de to første integreringspakkene og midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Det er foreløpig levert en underveisevaluering, som blant annet gir departementet kunnskap om kommunenes og fylkeskommunenes iverksetting og bruk av tiltakene i integreringspakken. Det store flertallet av kommunene som svarte på NIBRs undersøkelse, mente at tiltak om utvidet program, utvidet norskopplæring og forsterket program har bidratt til å styrke tilbudet til målgruppene. Departementet mener at tiltakene bidrar til å gjøre overgangen til jobb eller utdanning enklere for deltakerne.

Departementet foreslo i høringen en mulighet for utvidelse av program og opplæring i inntil fire måneder. Noen høringsinstanser mener at det vil være behov for en lengre utvidelse. Etter departementets vurdering vil fire måneders utvidelse styrke deltakernes mulighet til å komme i jobb eller utdanning. Tilpasninger i regelverket når utbrudd av covid-19 påvirker gjennomføring av ordningene, for eksempel utvidede frister på grunn av manglende opplæringstilbud, reguleres i kapittel 2 i den midlertidige loven. Tiltakene i integreringspakkene kommer i tillegg til dette.

Når det gjelder introduksjonsprogram, viser departementet til at tiltaket om utvidet introduksjonsprogram i den midlertidige loven ikke begrenser muligheten til å forlenge programmet etter den ordinære bestemmelsen i introduksjonsloven § 5. Introduksjonsloven § 5 gir mulighet til å forlenge programmet slik at varigheten blir inntil tre år. Som det framgår av Prop. 123 L (2019–2020) punkt 3.2, bør kommunen vurdere å benytte muligheten til å forlenge programmet med inntil ett år for deltakere som ikke har fått forlengelse etter introduksjonsloven § 5 fra før.

Dersom det blir behov for ytterligere utvidelser som midlertidig tiltak, vil departementet komme tilbake til saken og eventuelt ta i bruk forskriftshjemlene som foreslås i punkt 4.2 nedenfor.

Etter dette foreslår departementet å endre andre ledd i § 2, slik at også deltakere som startet introduksjonsprogrammet mellom 1. juli 2019 og 1. januar 2020, har rett til å få utvidet programmet med inntil fire måneder dersom den enkelte har behov for slik utvidelse for å komme i jobb eller utdanning. Lovteknisk er det foretatt en endring etter høringen, der forslaget var å fastsette endringen i målgruppe i et nytt tredje ledd. Det er kommunen som vurderer om den enkelte har behov for utvidelsen og hvor lang varighet utvidelsen skal ha.

Det foreslås ikke justeringer i målgruppen for forsterket introduksjonsprogram, som reguleres i § 2 tredje ledd. Deltakerne som i denne proposisjonen foreslås omfattet av utvidet programtid, har allerede vært omfattet av forsterket introduksjonsprogram, og det er overlapping mellom målgruppene for tiltakene. Det vises til omtalen av dette i Prop. 78 L (2020–2021).

Departementet foreslår videre å endre andre ledd i § 3, slik at også deltakere som avslutter opplæringen i norsk og samfunnskunnskap mellom 1. juli 2021 og 31. desember 2021, får rett til utvidet opplæring i norsk i inntil fire måneder. Også her er det lovteknisk foretatt en endring etter høringen, der forslaget var å fastsette endringen i målgruppe i et nytt tredje ledd. Departementet understreker at utvidet opplæring er en rettighet for deltakerne i målgruppen. Alle skal derfor få et tilbud om utvidet opplæring, men det er kommunen som vurderer hvor lang utvidelse som skal gis innenfor rammen av fire måneder. Utdanningsforbundet har trukket fram i høringen at behovet for og varigheten av utvidelsen må vurderes av en kvalifisert lærer. Departementet viser til at det trolig vil være mest praktisk at det er en lærer som vurderer varigheten og omfanget av utvidelsen for den enkelte deltaker i opplæringen, men at dette vil være opp til kommunen.

Utdanningsforbundet uttaler også at det må tas høyde for deltakernes livssituasjon, og mener at deltakere som påføres økonomiske belastninger ved å delta i utvidet opplæring, må følges opp med økonomisk støtte. Departementet bemerker at flere av disse deltakerne også vil være deltakere i introduksjonsprogram og dermed motta introduksjonsstønad dersom både introduksjonsprogrammet og norskopplæringen utvides. For deltakere som er i arbeid, kan det legges til rette for undervisning på kveldstid. For deltakere som ikke er i arbeid, vil styrkede norskkunnskaper gjennom utvidet opplæring kunne bidra til å øke den enkeltes mulighet til å komme inn på arbeidsmarkedet.

Departementet vurderer at det på nåværende tidspunkt er størst behov for tiltak for deltakere som følger introduksjonsloven, da disse nærmer seg slutten av programmet eller opplæringen. Med unntak av forskriftshjemmelen som omtales nedenfor, foreslås det ikke endringer i midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven.

4.2 Forskriftshjemler

Departementet opprettholder forslaget om å innføre forskriftshjemler i de midlertidige lovene. Dette åpner for at departementet ved eventuelle framtidige tiltakspakker på integreringsfeltet kan gi forskrift om å utvide ordningene etter introduksjonsloven og integreringsloven i forbindelse med stortingsvedtak om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19.

Fram til nå har det blitt foreslått endringer i de midlertidige lovene samtidig som budsjettforslaget legges fram for Stortinget, for å sikre at lovendringene, skal kunne tre i kraft så snart budsjettmidlene er bevilget. Dette gjør at det er begrenset med tid til høring av lovforslagene.

Innføring av forskriftshjemler innebærer at det ikke vil være nødvendig å fremme en lovproposisjon sammen med budsjettforslag om tiltak på integreringsfeltet. For å implementere tiltakene som vedtas av Stortinget vil departementet utarbeide forskrift. Dette vil åpne for lengre høringsfrister og redusere risikoen for uklarheter i regelverket. Departementet viser til at det har kommet kritikk mot den korte høringsfristen, og til at IMDi uttaler at det vil være positivt at det legges til rette for lengre frister for å komme med høringsinnspill til innrettingen av framtidige endringer.

Departementet foreslår noen justeringer i formuleringen av forskriftshjemlene sammenlignet med forslaget som var på høring. Etter forslaget kan departementet bare gi forskrift i forbindelse med stortingsvedtak om tiltak for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19. Dette innebærer at departementet ikke kan gi andre utvidelser av introduksjonsprogram eller opplæring enn det som er innenfor rammene av tiltak som er vedtatt i Stortinget. Det er mest aktuelt å gi forskrift om samme type tiltak som allerede er regulert i kapittel 1 i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven, for eksempel utvidet introduksjonsprogram og norskopplæring. Forskriftshjemlene åpner ikke for at det gis forskrift som begrenser deltakernes rettigheter etter introduksjonsloven eller integreringsloven.

Det foreslås forskriftshjemler i begge de midlertidige lovene. I 2021 følger de fleste deltakerne introduksjonsloven, men framover vil det bli flere deltakere som følger integreringsloven. Dette innebærer at også deltakere som følger integreringsloven får tilbudet sitt påvirket av utbruddet, og det kan bli behov for tiltak for dem.

I midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven foreslås forskriftshjemmelen som ny § 5 i kapittel 1. Dette innebærer at bestemmelsene i kapittel 2 må omnummereres.

I midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven foreslås forskriftshjemmelen som ny § 7. Departementet foreslår å endre ikrafttredelsesbestemmelsen slik at forskriftshjemmelen oppheves fra den tid Kongen bestemmer. Dette gjenspeiler reguleringen av varighet av kapittel 1 i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven. Bakgrunnen er at tiltak i integreringspakkene kan vare i flere år, mens tilpasningene i regelverket på kort sikt skal oppheves når det ikke lenger er behov for dem.

Varigheten av midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven kapittel 2 og midlertidig lov om tilpasninger i integreringsloven ble foreslått forlenget fra 1. juli 2021 til 10. november 2021 i Prop. 137 L (2020–2021). I Innst. 375 L (2020–2021) er komiteens tilråding at varigheten forlenges til 1. desember 2021, for å sikre tilstrekkelig tid til komitébehandling av en eventuell proposisjon om ytterligere forlengelse av de midlertidige lovene. Departementet legger derfor til grunn at bestemmelser i lovene som skal oppheves fra en bestemt dato, oppheves 1. desember 2021.