2 EØS-komiteens beslutning nr. 205/2020 av 11. desember 2020 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEEN HAR –

under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter kalt EØS-avtalen, særlig artikkel 98,

og ut fra følgende betraktninger:

• 1) Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetstildeling1 skal innlemmes i EØS-avtalen.

• 2) Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 får ikke anvendelse på transmisjonsnett på øyer som ikke er knyttet sammen med andre transmisjonsnett via overføringsforbindelser.

• 3) Ettersom transmisjonsnettet på Island ikke er knyttet sammen med andre transmisjonsnett, bør kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 ikke få anvendelse for Island.

• 4) På grunn av sin beskjedne størrelse og sitt begrensede antall strømkunder har Liechtenstein ikke et eget transmisjonsnett. Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 bør derfor ikke få anvendelse for Liechtenstein.

• 5) Henvisninger til operatører av transmisjonsnett («TSO-er»), reguleringsmyndigheter og berørte parter skal forstås slik at de omfatter TSO-en, reguleringsmyndigheter og berørte parter som representerer Norge.

• 6) Når vilkår og metoder skal utarbeides i fellesskap i henhold til Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719, er det avgjørende at alle nødvendige opplysninger oversendes uten opphold. Det bør sikres gjennom nært samarbeid mellom TSO-er og reguleringsmyndigheter at følsomme opplysninger, som detaljerte opplysninger om elektriske transformatorstasjoner, eksakt posisjon for underjordiske overføringskabler, opplysninger om kontrollsystemer og detaljerte sårbarhetsanalyser som kan brukes til sabotasje, blir effektivt beskyttet i prosessen for utarbeiding av vilkår eller metoder. For å sikre effektiv gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 bør samme nivå av samarbeid om informasjonsutveksling og vern av følsomme opplysninger etableres med henblikk på samarbeidet med Norge.

• 7) Synspunkter fra de viktigste berørte parter med hensyn til utvikling av vilkår og metoder for regioner eller hele EØS, som kan bli bindende gjennom godkjenning fra reguleringsmyndighetene, er avgjørende for et effektivt reguleringsrammeverk over landegrensene. TSO-ene og andre berørte parter bør derfor delta i prosessene for utarbeiding av forslag til vilkår og metoder som fastsatt i de ulike bestemmelsene i kommisjonsforordning (EU) 2016/1719. Særlig bør den norske TSO-en delta i beslutningsprosessen for berørte parter på tilsvarende måte som TSO-er som representerer en EU-medlemsstat.

• 8) For forslag som gjelder regioner eller hele Unionen, der godkjenning av forslag fra TSO-er krever en beslutning fra mer enn én reguleringsmyndighet, bør reguleringsmyndighetene rådføre seg med hverandre og samarbeide for å oppnå enighet før reguleringsmyndighetene treffer en beslutning. Den norske reguleringsmyndigheten bør involveres i dette samarbeidet.

• 9) Ettersom kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 er vedtatt på grunnlag av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 714/2009 av 13. juli 2009 om vilkår for tilgang til nett for utveksling av elektrisk kraft over landegrensene og om oppheving av forordning (EF) nr. 1228/20032, er tilpasningsteksten som ble utarbeidet og vedtatt i forbindelse med EØS-komiteens beslutning nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)3 for gjennomføringen av forordning (EF) nr. 714/2009, særlig bestemmelsene i artikkel 1 nr. 1 og 5, som omhandler tilpasninger med hensyn til rollen Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter skal ha i forbindelse med EØS, relevant for anvendelsen av kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 i EØS, og særlig for anvendelsen av artikkel 4 nr. 8 og 10.

• 10) EØS-avtalens vedlegg IV bør derfor endres –

TRUFFET DENNE BESLUTNING:

Artikkel 1

I EØS-avtalens vedlegg IV, etter nr. 49 (kommisjonsforordning (EU) 2015/1222), tilføyes følgende:

«50. 32016 R 1719: Kommisjonsforordning (EU) 2016/1719 av 26. september 2016 om fastsettelse av retningslinjer for langsiktig kapasitetstildeling (EUT L 259 av 27.9.2016, s. 42).

Forordningens bestemmelser skal for denne avtales formål gjelde med følgende tilpasning:

• a) Forordningen får ikke anvendelse for Island og Liechtenstein.

• b) I artikkel 4:

  • i) Henvisningene til ‘befolkningen i Unionen’ i artikkel 4 nr. 2 bokstav b), til ‘befolkningen i den berørte regionen’ i artikkel 4 nr. 3 bokstav b) og til ‘befolkningen i de deltakende medlemsstatene’ i artikkel 4 nr. 3 annet ledd skal forstås å omfatte befolkningen i Norge ved vurdering av hvorvidt den relevante terskel for kvalifisert flertall er oppnådd.

  • ii) Henvisningene til ‘regioner som består av mer enn fem medlemsstater’ i artikkel 4 nr. 3 første ledd og til ‘regioner som består av fem medlemsstater eller færre’ i artikkel 4 nr. 3 tredje ledd skal forstås som henholdsvis ‘regioner som består av mer enn fire EU-medlemsstater og Norge’ og ‘regioner som består av fire EU-medlemsstater og Norge eller færre’.

• c) I artikkel 7 tilføyes følgende:

  ‘Avtaler mellom TSO-er og/eller reguleringsmyndigheter kan sikre at fortrolige eller følsomme opplysninger blir effektivt beskyttet, og bidra til å garantere at alle opplysninger som er nødvendige for å utarbeide felles vilkår og metoder, oversendes uten opphold.’»

Artikkel 2

Teksten til forordning (EU) 2016/1719 på islandsk og norsk, som skal kunngjøres i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende, skal gis gyldighet.

Artikkel 3

Denne beslutning trer i kraft 12. desember 2020 eller dagen etter at alle meddelelser etter EØS-avtalens artikkel 103 nr. 1 er inngitt4, alt etter hva som inntreffer sist.

Artikkel 4

Denne beslutning skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.

Utferdiget i Brussel 11. desember 2020.

For EØS-komiteen

Sabine Monauni

Formann