5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Til endringen i § 4 a annet og tredje ledd

Departementets generelle merknader går fram av pkt. 3.3.

Endringene i bestemmelsen innebærer at myndigheten legges til «kommunen», i stedet for «kommunestyret, eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer». Endringene gjøres for å få bedre samsvar med kommuneloven, men innebærer ingen realitetsendring eller svekkelse av regelverket.

Saker av «prinsipiell betydning» må behandles av kommunestyret eller et annet folkevalgt organ, jf. kommuneloven § 13-1 sjette ledd. Saker etter motorferdselloven § 4 a annet og tredje ledd vil være å anse som slike prinsipielle saker, som skal behandles på politisk nivå.

Til endringen i § 5 første og annet ledd

Departementets generelle merknader går fram av pkt. 3.3.

Endringene i bestemmelsen innebærer at myndigheten legges til «kommunen», i stedet for «kommunestyret». Endringene gjøres for å få bedre samsvar med kommuneloven.

Saker av «prinsipiell betydning» må behandles av kommunestyret eller et annet folkevalgt organ, jf. kommuneloven § 13-1 sjette ledd. Saker etter motorferdselloven § 5 første og annet ledd vil være å anse som slike prinsipielle saker, som skal behandles på politisk nivå.

Til § 5 nytt fjerde ledd

Departementets generelle merknader går fram av pkt. 3.1.

Bestemmelsen er ny. Motorferdsel er i utgangspunktet forbudt. Bestemmelsen innebærer at kommunen likevel kan tillate bruk av motorfartøy med elektrisk motor med inngangseffekt opptil 800 watt på innsjøer mindre enn to kvadratkilometer, så fremt visse vilkår er oppfylt.

Kommunen kan tillate slik ferdsel gjennom enkeltvedtak, eller ved å gi en lokal forskrift som åpner for denne type ferdsel på bestemte vann uten søknad.

Bestemmelsen stiller ikke krav om at kjøringen skal være knyttet til bestemte formål. Om det skal fastsettes slike begrensninger vil være opp til den enkelte kommune. Lovforslaget innebærer at kommunen vil kunne gi tillatelse til bruk av elektrisk båtmotor i forbindelse med for eksempel fritidsfiske, persontransport, transport av bagasje og utstyr og for ren rekreasjon. Dette vil det være opp til kommunene selv å vurdere.

Når kommunen vurderer om det skal åpnes opp for slik ferdsel, skal kommunen legge vekt på hensynet til vannet som levested for viltarter og fugler, og særlig vekt på den verdi vannet har som hekkeområde for fugl. Kommunen kan ikke tillate motorferdselen dersom den innebærer vesentlig skade på fugleliv.

Bestemmelsen innebærer at kommunen, dersom den vurderer å gi tillatelse, må kartlegge slike hensyn, med mindre kommunen allerede har innhentet slik kunnskap. I vurderingen av om motorferdselen vil innebære vesentlig skade på fugleliv, må kommunen blant annet se på hvilke arter som bruker området, dagens trusselbilde for disse artene og tilgangen på andre vann. En søknad må vurderes opp mot behovet for motorferdsel på vannet, blant annet ut fra vannets størrelse. Søknader må også vurderes opp mot naturmangfoldloven §§ 8-12, hvor blant annet prinsippene om økosystembasert forvaltning og samlet belastning skal legges til grunn. Flere av artene som hekker i ferskvann, enten i lavlandet eller i høyereliggende områder, er allerede under press fra andre påvirkningsfaktorer og er oppført på både nasjonal og internasjonale rødlister. Videre må kommunen vurdere konsekvensene av slik ferdsel opp mot de øvrige hensyn som regelverket må ivareta, som for eksempel friluftslivshensyn.

Bestemmelsen er en kan-bestemmelse. Det vil være opp til kommunens skjønn å vurdere om det skal åpnes for slik ferdsel, selv om lovens vilkår for å tillate slik ferdsel er oppfylt. Tillatelse kan gis for bestemte formål eller bestemte tidsrom, og kommunen kan sette vilkår. Kommunen står altså fritt til å fastsette ytterligere vilkår enn dem som følger av § 5 nytt fjerde ledd, og kommunen må i sin saksbehandling vurdere om det i en eventuell tillatelse bør settes vilkår som for eksempel gir forbud mot ferdsel i sårbare perioder som hekkeperioden.

Selv om kommunen vedtar å åpne for denne type motorisert ferdsel, kan grunneier forby motorisert ferdsel i vassdraget, jf. vannressursloven § 16 annet ledd annet punktum jf. første ledd bokstav d.

Til endringen i § 12 a

Departementets generelle merknader går fram av pkt. 3.2.

Endringen i § 12 a innebærer at Statens naturoppsyn kan kreve at ikke bare førere av snøscootere, men også førere av andre motorkjøretøy eller -fartøy, viser frem dokumenter som det er påbudt å ha med under kjøringen. Dette vil typisk omfatte førerkort og vognkort i tillegg til nødvendige tillatelser og dispensasjoner etter motorferdselregelverket.

Bestemmelsen omfatter ikke førere av luftfartøy.

Lovendringen regulerer ikke selve plikten til å ta med dokumenter under kjøring. Paragraf 12 a får bare betydning der andre bestemmelser pålegger fører å ha med bestemte dokumenter under kjøring. I en del tilfeller er det slike krav, for eksempel følger det av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark etc. § 7 annet ledd at visse tillatelse skal være skriftlige og medbringes under transporten. For førerkort og vognkort følger det samme av veitrafikkloven.

Til endringen i § 12 b

Departementets generelle merknader går fram av pkt. 3.2.

Endringen i § 12 b innebærer at Statens naturoppsyn kan ilegge ikke bare førere av snøscootere, men også førere av andre motorkjøretøy eller –fartøy, overtredelsesgebyr hvis fører ikke overholder bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

Begrepet «bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov» omfatter også kommunale forskrifter som er fastsatt i medhold av motorferdselloven og deres bestemmelser.

Bestemmelsen omfatter ikke førere av luftfartøy.