5 Andre relevante tiltak eller pågående arbeider
5.1 Innledning
I dette punktet skal departementet redegjøre for andre tiltak eller pågående arbeider som også kan bidra til å redusere kroppspress og gi mennesker styrke til å stå imot presset. Som nevnt må dette arbeidet også skje på andre arenaer eller på andre måter enn gjennom lov- og forskriftsarbeid.
5.2 Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse
Granavolden-plattformen inneholder et punkt om at regjeringen vil:
Gjennomføre tiltak for å motvirke usunt kroppspress og fremme positivt selvbilde og selvfølelse hos barn og unge.
Stortingets anmodningsvedtak nr. 849 (2017–2018), jf. ovenfor under punkt 3, er fulgt opp i Prop. 121 S (2018–2019) Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024). Planen ble lagt frem 7. juni 2019.
Stortinget ga sin tilslutning til at det gjennomføres en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse i tråd med hovedlinjene i proposisjonen. Innsatsen for å styrke barn og unges psykiske helse trappes opp ytterligere i planperioden. Satsingene som har vært igangsatt i regjeringsperioden, videreføres og videreutvikles.
I planen vises det til at mange barn og unge opplever press i hverdagen om å gjøre det bra på skolen, i idrett og om å «se bra ut» eller ha en «fin» kropp. Det vises til en undersøkelse hvor 6 prosent av guttene og 16 prosent av jentene svarte at de ofte har hatt problemer med å takle presset. Det pekes på at sosiale medier kan være en arena som både fremmer og hemmer god psykisk helse og livskvalitet, og at det å bruke sosiale medier i liten grad må forstås som en kilde til stress i seg selv. Men sosiale medier kan fungere som en formidler av ulike typer press, spesielt press relatert til kropp og utseende, og forventninger om å være sosial og delta i de «riktige» sosiale aktivitetene, i tillegg til andre negative sider som blant annet økt sammenlikning med andre, økt eksponering for skadelig og støtende innhold og økt sannsynlighet for å bli mobbet på nett. Det heter at barn og unge må ha kunnskap om og strategier for å mestre den digitale hverdagen, og at det er behov for å finne ut mer om årsakssammenhenger knyttet til barn og unges mediebruk for å kunne fremme mer målrettede tiltak.
Kroppspress, selvbilde og psykisk helse er spesielt omtalt i planens punkt 3.4.1. Det heter at mange unge rapporterer om økt kroppspress og dårlig selvbilde i møte med en sminket virkelighet på sosiale medier. Det pekes på at kroppspress trolig bidrar til dårlig selvbilde og psykiske plager, men at det er relativt få norske studier som kan si noe sikkert om årsakssammenhenger. Det refereres imidlertid til rapporten Stress og press blant ungdom fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA om sammenhenger mellom psykiske helseplager og skolepress, kroppspress og sosiale medier. Rapporten viser en relativt sterk sammenheng mellom kroppspress og depressive plager blant jenter, men en noe svakere sammenheng blant gutter. Videre nevnes at en gjennomgang av 20 studier viste at bruk av sosiale medier har sammenheng med dårlig selvbilde og spiseforstyrrelser, både blant gutter og jenter. Forskerne anbefalte å øke unges kunnskap og bevissthet om de mulige konsekvensene av å bruke sosiale medier.
I opptrappingsplanen punkt 3.4.1 er det vist til at regjeringen vil følge opp de tiltakene som omhandles i de øvrige anmodningsvedtakene som er gjengitt i punkt 3. Det er også vist til arbeidet med å utvikle etiske retningslinjer for påvirkere, nettverk og annonsører, som er omtalt i høringsnotatets punkt 5.6.
Kroppspress har vært blant temaene også i flere tidligere offentlige dokumenter, herunder ungdomshelsestrategien og strategien for psykisk helse, hvor helsefremmende og forebyggende tiltak ble løftet fram. Regjeringen har besluttet at folkehelse og livsmestring skal innføres som tverrfaglig tema i skolen. Dette skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. Et tiltak har også vært å tilrettelegge for bedre kunnskap om barn og unges helse og livskvalitet, herunder hvordan sosiale medier påvirker barn og unge (se Prop. 1 S (2017–2018) for Helse- og omsorgsdepartementet s. 199–200 og 346–347).
Det er de senere år gjort en rekke undersøkelser om relaterte temaer, herunder på bestilling fra Barne- og likestillingsdepartementet/Barne- og familiedepartementet. Hensikten med dette har vært å fremskaffe kunnskap blant annet om barn og unges sårbarhet for reklamepåvirkning, herunder ved nyere markedsføringsstrategier, for eksempel i sosiale medier. En av disse inneholder blant annet en oppsummering av en del tidligere undersøkelser/forskning på feltet. For omtale av en del rapporter mv. vises det særlig til punkt 5.3 om NOU 2019: 19 med digitale vedlegg og punkt 5.4 om Barne- og familiedepartementets lovproposisjon Prop. 134 L (2020–2021).
For å øke barn og unges bevissthet omkring reklame, utarbeidet Barne- og likestillingsdepartementet i samarbeid med Mediekompasset, Forbrukerrådet, Forbrukertilsynet og SIFO et arbeidshefte om reklame til bruk i skolen. Heftet beskriver hvor reklamen finnes, hvordan den påvirker, og hvilke virkemidler og kanaler reklamebransjen benytter seg av. Siden høsten 2016 er det sendt ut over 50 000 hefter og det er fortsatt stor etterspørsel. Utviklingen innenfor sosiale medier og reklame går raskt. Barne- og familiedepartementet vurderer derfor om heftet bør revideres. I tillegg har Medietilsynet utgitt rapporter og veiledningsmateriell for foreldre og barn og unge, blant annet brosjyren Det er så mye foreldre ikke forstår, som er rettet mot foreldre med barn mellom 7 og 12 år.
5.3 NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge
#UngIDag-utvalget ble nedsatt 4. mai 2018 for å utrede likestillingsutfordringer barn og unge møter i hverdagen. Kjønnsstereotypier og press barn og unge blir utsatt for gjennom det forbruker- og mediaorienterte samfunnet, var en av utfordringene nevnt i mandatet. Utvalget avga sin utredning NOU 2019: 19 Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge til Kulturdepartementet 14. november 2019.
Kroppspress er særlig omtalt i NOUens kapittel 10 og 12, men se også blant annet punkt 11.2.2. Utvalgets forslag til tiltak er samlet i kapittel 14, jf. også kapittel 15 om behovet for ny kunnskap.
I utredningens sammendrag (punkt 1.6.2 og 1.6.4) heter det blant annet:
Gjennom digitale medier og målrettet reklame eksponeres dagens barn og unge for seksualisering og kroppsidealer i et omfang som tidligere generasjoner ikke opplevde som barn. Utredningen konkluderer med at denne utviklingen kan bidra til å begrense mulighetsrommet for alle kjønn, men vi ser likevel tegn til at jenter er mest utsatt.
[…]
Utvalget tror også at markedsføringen, spesielt i sosiale medier, kan bidra til et økt kroppspress. Utvalget mener at det må iverksettes tiltak på flere nivåer, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet mener vi at det er behov for en strengere regulering og bedre håndheving av regelverket knyttet til markedsføring og reklame.
[…]
Mye forskning viser også at jenter som opplever mer kroppspress, oftere har et negativt kroppsbilde og oftere utvikler ulike typer spiseforstyrrelser. Imidlertid viser stadig mer forskning at gutter og menn også sliter med kroppspress og kroppsbildeforstyrrelser, men at dette presset til dels kommer til uttrykk på andre måter enn hos jenter. Vi er særlig bekymret for kropps- og utseendepress som formidles gjennom digitale medier og for mengden og hyppigheten i eksponering av usunne kroppsidealer.
Som digitale vedlegg til NOUen følger ulike rapporter om temaer med relevans for temaet kroppspress mv.
NOUen ble sendt på høring med frist for å sende inn høringssvar til 2. mars 2020. Kulturdepartementet arbeider med oppfølging av NOUen.
5.4 Lovproposisjon fra Barne- og familiedepartementet om endringer i markedsføringsloven
Barne- og familiedepartementet sendte 2. desember 2019 ut et høringsnotat med forslag om endringer i markedsføringsloven. Dette var et ledd i oppfølgningen av Stortingets anmodningsvedtak nr. 852 og 853 (2017–2018), jf. ovenfor under punkt 3 hvor anmodningsvedtakene er gjengitt. Lovproposisjonen (Prop. 134 L (2020–2021) ble vedtatt i Stortinget 7. juni 2021.
I lovproposisjonen legger departementet til grunn at Grunnloven åpner for forbud mot reklame som benytter bilder av urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer. Kommersielle ytringer har et visst vern etter Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 10. Samme sted fremgår det at ytringsfriheten kan bli undergitt visse innskrenkninger ved lov som er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til blant annet helse eller moral. EMK er altså heller ikke til hinder for å innføre et generelt forbud mot reklame som viser urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer. Etter en samlet vurdering kom departementet likevel til at de ikke ville foreslå å innføre et forbud mot reklame der personer med urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer fremgår. Det vises blant annet til at det å forby reklame med urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer vil skape store utfordringer knyttet til nærmere grensegang. Hva som er urealistiske eller usunne skjønnhetsidealer, er ikke absolutte verdier. Disse kravene varierer noe fra sted til sted, og over tid, og i noen grad fra person til person. Et forbud basert på at noe er urealistisk eller usunt, vil derfor være vanskelig å håndheve. Departementet foreslår derimot blant annet å endre markedsføringsloven § 2 slik at det innføres et krav om at reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering, skal merkes.
I lovproposisjonen diskuteres også adgangen til å innføre et generelt forbud mot markedsføring rettet mot barn. Med henvisning til Direktivet om urimelig handelspraksis (direktiv 2005/29/EF), også kalt UCP-direktivet, foreslår departementet ikke å innføre et generelt forbud mot markedsføring rettet mot barn. Departementet viser til at de ikke kjenner til noe land som har et generelt forbud mot reklame rettet mot barn og at et generelt forbud mot reklame rettet mot barn dessuten vil kunne utgjøre en handelshindring som kan være forbudt etter tjenestedirektivet som er gjennomført i norsk rett ved tjenesteloven.
Departementet foreslår i lovproposisjonen å endre markedsføringsloven § 21 for å tydeliggjøre at markedsføring som bidrar til kroppspress mot «barn» kan anses å stride mot god markedsføringsskikk etter loven § 2. Markedsføringsloven § 21 gir regler om hva som skal være god markedsføringsskikk overfor barn. Det foreslås imidlertid ikke at endringen også skal omfatte «unge». Det vises til at dette ikke er et presist avgrenset begrep, på samme måte som «barn» som er personer under 18. Det legges i den forbindelse til grunn at det er aksept for særskilte markedsføringsregler mot barn, men at slike inngripende tiltak samtidig må avgrenses klart. Det vises imidlertid til at markedsføring mot «unge» uansett vil bli fanget opp gjennom anvendelse av den generelle bestemmelsen i § 2 som retter seg mot alle.
5.5 Tilsyn med markedsføring og veiledning om markedsføringsregler
Anmodningsvedtak nr. 850 (2017–2018), jf. ovenfor under punkt 3 hvor vedtaket er gjengitt, er fulgt opp ved at det i Barne- og likestillingsdepartementets tildelingsbrev til Forbrukertilsynet, datert 16. januar 2019, og Barne- og familiedepartementets tildelingsbrev til Forbrukertilsynet, datert 19. desember 2019, ble gitt føringer for Forbrukertilsynets prioriteringer i henholdsvis 2019 og 2020.
Forbrukertilsynet ble i 2019 bedt om å prioritere tilsynsoppgaver innen tre områder, hvorav ett gjelder kroppspress: Markedsføring og avtalevilkår i digitale kanaler, produkter og tjenester, slik som sosiale medier og blogger, med særlig fokus på markedsføring mot barn og unge som bidrar til uønsket kroppspress.
Det ble i brevet også pekt på at dette feltet er særlig aktuelt hva gjelder samarbeid med andre relevante tilsynsorganer. Forbrukertilsynet ble bedt om å vurdere muligheten for å etablere faste samarbeidsrutiner med andre tilsyn på utvalgte områder.
I 2020 har Forbrukertilsynet prioritert å føre tilsyn med markedsføring rettet mot barn og unge, som kan bidra til kroppspress. Det heter at det så langt det lar seg gjennomføre, også bør føres tilsyn på følgende områder: a) markedsføring og avtalevilkår i digitale kanaler, produkter og tjenester, slik som sosiale medier og blogger, b) finansielle tjenester med særlig fokus på markedsføring av kreditt, og c) bruk av bærekraftpåstander i markedsføringen.
For spesielt å styrke arbeidet med tilsyn og veiledning på digitalområdet, ble bevilgningen til Forbrukertilsynet fra 2019 økt med 6 millioner kroner. Denne økningen er videreført i 2020.
Fra 1. januar 2018 fikk Forbrukertilsynet sterkere virkemidler til å slå ned på ulovlig markedsføring etter markedsføringsloven. Disse reglene gir Forbrukertilsynet vedtakskompetanse i alle saker, og tilsynet kan ilegge gebyr i flere saker enn tidligere.
Forbrukertilsynet ga i juli 2019 ut en veiledning om markedsføring av skjønnhetsprodukter og -behandlinger i sosiale medier, rettet mot påvirkere, annonsører, påvirker-nettverk og andre som driver med markedsføring av skjønnhetsprodukter og -behandlinger i sosiale medier. Det heter at formålet er å redusere omfanget av reklamen og gjøre det enklere for alle involverte å holde seg innenfor regelverket.
I veiledningen er det også vist til arbeidet med bransjens egne retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier for påvirkere, nettverk og annonsører. Det ble i 2019 opprettet en selvreguleringsordning for bransjen, jf. nedenfor under punkt 5.6.
Forbrukertilsynet har tidligere gitt ut en veiledning om merking av reklame i sosiale medier. Denne gjelder generelt for markedsføring i sosiale medier.
Det kan for øvrig nevnes at deler av det gjeldende regelverket på feltet er omtalt i et notat (Notat om regulering og tilsyn med markedsføring av kosmetiske inngrep, legemidler, medisinsk utstyr, næringsmidler, skjønnhetspleie og kosmetikk) og en brosjyre (Regler for markedsføring av skjønnhetsprodukter og -behandling) fra Forbrukertilsynet.
5.6 Retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier for påvirkere, nettverk og annonsører – selvreguleringsordning for bransjen
Med påvirkere eller influencere menes gjerne enkeltpersoner som har stor påvirkningskraft i sosiale medier. På nettsidene til Fagutvalget for Influencermarkedsføring (Fim) er begrepet «influencer» definert slik:
Med influencer menes en person eller gruppe som har sine egne kanaler med en følgerskare, og som påvirker og engasjerer sine følgere over tid. En influencer kan ha ulik faglig bakgrunn for sin virksomhet, eksempelvis fra idrett, underholdning, politikk, livsstil og kulturlivet.
Mange påvirkere, blant annet bloggere, instagrammere og youtubere innen mote, helse og livsstil, brukes i innholdsmarkedsføring og får betalt for å vise fram eller omtale visse merkevarer på en personlig og positiv måte. På denne måten kan de påvirke forbrukernes holdninger og beslutninger.
Som et ledd i arbeidet med å redusere uheldig kroppspress, fikk Medietilsynet i 2018 i oppdrag å utarbeide en skisse til retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier i samarbeid med Forbrukertilsynet. Målet med å utvikle etiske retningslinjer var å motvirke uheldig kroppspress som barn og unge voksne kan bli utsatt for i sosiale medier og å bidra til å ansvarliggjøre påvirkere (influencere), deres nettverk og annonsører, og gjøre aktørene mer bevisst sin rolle og påvirkningskraft på unge følgere. Utvikling av etiske retningslinjer var ett av flere tiltak bransjen selv foreslo under et rundebordsmøte arrangert av barne- og likestillingsministeren og eldre- og folkehelseministeren 5. juni 2018. Utkast/skisse til retningslinjer ble lagt frem i oktober 2018. Det vises også til Medietilsynets Bakgrunnsnotat – Etiske retningslinjer mot kroppspress i sosiale medier. På bakgrunn av skissen var Barne- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet i dialog med aktørene.
Annonsørforeningen (ANFO) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) har ferdigstilt retningslinjer, kalt Retningslinjer for influencermarkedsføring av visse varer og tjenester overfor barn og unge voksne. Det er utarbeidet en veileder til retningslinjene. Materialet er å finne på Fims nettsider.
Brudd på retningslinjene skal følges opp av bransjen selv, gjennom Fim.
Grunnregelen i retningslinjene punkt 1 er at influencermarkedsføring av visse varer og tjenester med budskap som kan føre til misnøye med kropp eller utseende hos barn og unge voksne, skal unngås.
Med barn og unge voksne menes personer opp til 24 år.
Retningslinjene gjelder for kosmetiske inngrep og lignende, og for kosttilskudd og tilsvarende produkter, som definert i to tilhørende lister, jf. retningslinjene punkt 2.
Listen for kosmetiske inngrep mv. omfatter kirurgiske inngrep, behandling med laser, ultralyd, IPL (Intense Pulsed Light), infrarødt lys, radiofrekvens mv., injeksjoner av ulike slag og en del andre behandlingsformer som blant annet microneedling, peel-behandlinger, oppstrammings- og fettfjerningsbehandlinger. Listen for kosttilskudd mv. inneholder blant annet produkter som er ment å gi vektreduksjon eller større muskler, men også energidrikker, sportsernæring og kosttilskudd som vitaminer og mineraler mv.
Det er i retningslinjene punkt 3 angitt hvilke momenter det skal legges vekt på i en helhetsvurdering av markedsføringen. Dette er blant annet hvilken type vare eller tjeneste det gjelder, assosiasjoner knyttet til den aktuelle merkevaren, i hvilken grad varen/tjenesten er egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne, og i hvor stor grad influenceren appellerer særlig til barn og unge voksne. I denne vurderingen legges det vekt på dokumentert eller sannsynliggjort aldersfordeling på de faktiske følgerne. Dersom det kan dokumenteres eller sannsynliggjøres at en stor gruppe under 18 år påvirkes, skal det foretas en særskilt streng vurdering. Videre skal det i helhetsvurderingen legges vekt på influencerens alder og generelle profil og om denne generelle profilen er egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne. Det skal også legges vekt på om det er benyttet språk, bilder eller andre virkemidler som er særlig egnet til å skape kroppspress og/eller utseendemisnøye blant barn og unge voksne, og om markedsføringen er satt inn i en kontekst som er særlig egnet til å skape slikt press og/eller misnøye.
Retningslinjene inneholder regler både for influencere, nettverk og annonsører som markedsfører produkter og tjenester gjennom influencere, jf. punkt 4 til 6.
Annonsører skal ikke inngå kommersielt samarbeid med influencere i strid med retningslinjene. Annonsører som bruker influencere i sin markedsføring, har hovedansvaret for at markedsføringen følger gjeldende regelverk og retningslinjene, herunder ansvaret for at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon for eventuelle påstander, jf. punkt 6.
Nettverkene skal ikke inngå kommersielt samarbeid i strid med retningslinjene. De skal også informere og veilede sine influencere om gjeldende regelverk og om retningslinjene. De skal inkludere retningslinjene i kontraktene med sine influencere, jf. punkt 5.
Influencere skal ikke markedsføre eller promotere varer og tjenester i strid med retningslinjene, og ikke bidra til å spre uriktige eller udokumenterte påstander om kropp og helse i influencermarkedsføring. Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om varer og tjenesters egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres i tråd med gjeldende regler for markedsføring. Dokumentasjon skal finnes på annonsørens hånd på markedsføringstidspunktet. Influencere skal også merke eller gjøre oppmerksom på manipulerte bilder som skaper et uriktig inntrykk av utseende eller kroppsfasong, jf. punkt 4.
Fagutvalget for Influencermarkedsføring (Fim) består av syv personer, med en uavhengig leder med juridisk bakgrunn. De øvrige medlemmene i Fim representerer annonsører, influencere, nettverk for influencere, det offentlige og allmennheten. Annonsørforeningen (ANFO) skal ha sekretariatsfunksjonen for Fim.
Markedsføring som omfattes av retningslinjene kan klages inn for Fim som tar stilling til om retningslinjene er brutt. Avgjørelser fra Fim offentliggjøres, slik at overtredelse av retningslinjene gjøres kjent i offentligheten («name and shame»). Ordningen ble iverksatt 1. oktober 2019, med en prøveperiode frem til 1. januar 2020. I prøveperioden ble avgjørelsene fra Fim kun tilgjengelig for den som var innklaget.
Alle som ønsker det, kan klage. Hvem som klager er konfidensielt i den videre behandlingen av klagen. Vedtak fattes uten at Fim vet hvem som har klaget, og navnet på klager fremkommer ikke når vedtaket publiseres. Unntak gjelder dersom klager uttrykkelig ønsker å bli identifisert.
Fim kan også gi forhåndsuttalelser på planlagte, fremtidige kampanjer. Slike forhåndsuttalelser er konfidensielle mellom partene.
#UngIDag-utvalget uttalte i NOU 2019: 19 punkt 14.2.5 at myndighetene bør følge opp arbeidet med retningslinjene og påse at det fungerer. Utvalget mente myndighetene også må evaluere ordningen med jevne mellomrom og iverksette tiltak dersom retningslinjene ikke bidrar til at de aktuelle aktørene opptrer ansvarlig.
5.7 Forslag om innføring av merverdiavgiftsplikt for kosmetisk kirurgi og enkelte former for kosmetisk behandling
Finansdepartementet har i statsbudsjettet for 2021 foreslått endringer i merverdiavgiftsloven som vil innebære at merverdiavgiftsunntaket for helsetjenester ikke lenger skal omfatte kosmetisk kirurgi og behandling (Prop. 1 LS (2020–2021) For budsjettåret 2021 – Skatter, avgifter og toll 2021, punkt 9.3.).
Kosmetisk kirurgi og enkelte former for kosmetisk behandling omfattes i dag av unntaket for helsetjenester i merverdiavgiftsloven. At denne type tjenester er unntatt fra loven innebærer en skattefavorisering og fører til kunstig lave priser i forhold til prisene på avgiftspliktige varer og tjenester. Dette bidrar til overforbruk av kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling, og forbruket av slike tjenester har økt i de senere år. Økt omfang av denne type tjenester kan ha uheldige konsekvenser, for eksempel antas det som nevnt at økt kroppspress er en av årsakene til at mange unge sliter psykisk.
I henhold til forslaget skal merverdiavgiftsunntaket kun gjelde dersom det kosmetiske inngrepet eller den kosmetiske behandlingen er medisinsk begrunnet, og inngrepet eller behandlingen helt eller delvis blir finansiert av det offentlige på grunn av retten til helsehjelp. Om inngrepet utføres i den offentlige helsetjenesten eller i private klinikker etter avtale med den offentlige helsetjenesten er uten betydning for avgiftsplikten.
Endringer i regelverket i tråd med forslaget trådte i kraft fra 1. januar 2021.
5.8 Rundskriv I-8/2003 Kosmetisk kirurgi – fortolkning av relevant regelverk
Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet i 2003 rundskriv I-8/2003 Kosmetisk kirurgi – fortolkning av relevant regelverk på bakgrunn av Stortingets behandling av Dok.nr. 8:8 (2002–2003) om forbud mot reklame for kosmetisk kirurgi og innføring av 18 års aldersgrense for kosmetisk kirurgi.
Departementet vurderer å gi ut en oppdatert og utvidet versjon av rundskrivet, hvor man også går inn på reglene for kosmetiske injeksjoner av ulike slag mv. Dette vil kunne bidra til å spre korrekt informasjon om regelverket på feltet. Bearbeiding av rundskrivet vil være aktuelt først etter at arbeidet med eventuelle lov- og forskriftsendringer på feltet er avsluttet.