2 Bakgrunnen for lovforslaget
Det følger av midlertidig lov 7. mai 2020 nr. 38 om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven) § 64 at loven oppheves 1. januar 2022. I Prop. 75 L (2019–2020) fremheves det at siktemålet er at loven skal erstattes av permanente regler om rekonstruksjon, som vil erstatte de gamle reglene om gjeldsforhandling i konkurslovens første del.
Bakgrunnen for vedtakelsen av den midlertidige loven om rekonstruksjon var koronasituasjonen og de potensielt store økonomiske konsekvensene for bedrifter av pandemien. Selv om bakgrunnen for den midlertidige loven om rekonstruksjon er utbruddet av covid-19, knytter lovreglene seg ikke til smittesituasjonen konkret, men til de økonomiske langtidsvirkningene av pandemien. Siktemålet har videre hele tiden vært at den midlertidige loven skal erstattes av permanente regler. Endringer i konkurslovens regler om gjeldsforhandling har vært etterspurt lenge.
For å sikre et godt og grundig lovarbeid er det behov for mer tid enn til 1. januar 2022 før permanente lovendringer om rekonstruksjon kan komme på plass. Gode rekonstruksjonsregler har stor betydning for næringslivet og for samfunnet for øvrig, og det er nødvendig å gjøre et grundig arbeid med det permanente regelverket. Som et ledd i arbeidet med permanente regler er det gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse, en spørreundersøkelse om den midlertidige loven og permanente regler og en innspillsrunde om permanente regler. Disse innspillene vil bli gjennomgått i forbindelse med arbeidet med permanente regler.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 18. juni 2021 på høring forslag om å forlenge virketiden til den midlertidige loven frem til 1. januar 2023.
Høringen ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Forbruksforskningsinstituttet (SIFO)
Konkursrådet
NAV Innkreving (NAVI)
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sekretariatet for konfliktrådene
Skattedirektoratet
Statens innkrevingssentral
Statens lånekasse for utdanning
Statens pensjonskasse
Statsadvokatene
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
ØKOKRIM
Advokatforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
Econa
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Finansklagenemnda
Gjeldsoffer-Alliansen GOA
Hovedorganisasjonen Virke
Husbanken
Huseiernes Landsforbund
Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kreditorforeningene
Landsorganisasjonen i Norge
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Næringslivets Hovedorganisasjon
Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund
Regnskap Norge
Rettspolitisk forening
Skatterevisorenes Forening
SMB Norge
Virke Inkasso
Handelshøyskolen BI
Norges Handelshøyskole
Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Høringsfristen var 12. august 2021. Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke ville avgi høringsuttalelse eller ikke hadde merknader til høringsforslaget:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Utenriksdepartementet
Høyesterett
Borgarting lagmannsrett
OsloMet – storbyuniversitetet
Følgende instanser hadde realitetsmerknader til forslaget:
Finansdepartementet
Oslo tingrett
Sør-Rogaland tingrett
Brønnøysundregistrene
Konkursrådet
Skattedirektoratet
Advokatforeningen
Finans Norge
Hovedorganisasjonen Virke
Revisorforeningen