4 Økonomiske og adminstrative konsekvenser

Siktemålet med forslaget om å videreføre den midlertidige loven frem til 1. juli 2023 er å redusere risikoen for konkurs i bedrifter som under normale omstendigheter er levedyktige. Utbruddet av covid-19 har hatt og vil ha stor påvirkning på norsk økonomi, og mange bedrifter og arbeidsplasser rammes. Det vil innebære store kostnader for norsk økonomi om mange virksomheter som ellers er levedyktige, ikke overlever. Effektive rekonstruksjonsregler kan bidra til at bedrifter som under normale omstendigheter er lønnsomme, i større grad kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres. Dette er hensyn som er viktige også uavhengig av pandemien.

Den midlertidige loven om rekonstruksjon kan føre til flere vellykkede gjeldsforhandlinger og et redusert antall konkurser sammenliknet med gjeldsforhandlingsreglene i konkurslovens første del. Den midlertidige loven kan redusere risikoen for unødige konkurser i levedyktige virksomheter som er rammet av svikt i inntektene som følge av utbruddet av covid-19, og for virksomheter med økonomiske problemer generelt. Dette er positivt for den enkelte bedriften, kreditorene og næringslivet generelt og av stor samfunnsmessig betydning. For den enkelte bedriften kan en vellykket rekonstruksjon også gi mer fornøyde samarbeidspartnere og leverandører, noe som igjen kan gjøre det lettere for bedriften å komme tilbake i velfungerende drift.

En videreføring av den midlertidige loven kan føre til flere gjeldsforhandlingssaker for domstolene sammenliknet med hva som ville blitt åpnet etter gjeldsforhandlingsreglene i konkurslovens første del. Dette vil dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.