2 Bakgrunn for lovforslaget

2.1 Gjeldende rett

Etter dyrevelferdsloven § 32 andre ledd kan Mattilsynet eller politiet etter vedtak ta dyr i midlertidig forvaring eller på annen måte sørge for at dyret får nødvendig tilsyn og stell. Midlertidig forvaring av dyr skal ikke vare lenger enn nødvendig. Dersom tilsynsmyndigheten finner at dyret ikke kan leveres tilbake til eier, skal dyret avlives. Hvis eier samtykker, kan dyret likevel omplasseres eller selges. Bestemmelsen innebærer altså at Mattilsynet ikke uten eiers samtykke kan omplassere eller selge dyr som er tatt i midlertidig forvaring.

Gjeldende rett avviker fra tidligere dyrevernlov som gjaldt frem til 2010. Etter denne kunne tilsynsmyndigheten bestemme at dyr skulle omplasseres eller selges dersom de ikke kunne leveres tilbake til eier, uavhengig av om eier samtykket eller ikke.

Etter dyrevelferdsloven § 32 fjerde ledd kan tiltak etter første og andre ledd gjennomføres for dyreholders regning, og skyldige beløp er tvangsgrunnlag for utlegg. Når det gjelder tiltak etter andre ledd, omfatter dette midlertidig forvaring og tiltak som på annen måte sørger for at dyret får nødvendig tilsyn og stell.

Kostnader til avliving kan etter gjeldende rett ikke kreves dekket av dyreholder.

2.2 Ønske om lovendring

I dyrevelferdssaker vil myndighetene ofte gå inn med veiledning eller vedtak om å rette på mangelfulle forhold. Dersom vedtak ikke etterleves, eller situasjonen eller manglene er meget alvorlige, kan det være behov for å avlive dyr eller avvikle dyreholdet helt eller delvis.

I tilfeller der Mattilsynet eller politiet vurderer det som nødvendig, kan dyr etter vedtak tas i midlertidig forvaring, eller det kan iverksettes andre tiltak for å sikre at dyr får nødvendig tilsyn og stell. Den tidligere dyrevernloven åpnet for at tilsynsmyndigheten kunne avgjøre om dyr som var tatt i midlertidig forvaring, skulle leveres tilbake, selges, omplasseres eller avlives. Etter dagens dyrevelferdslov kan ikke et dyr som er tatt i midlertidig forvaring, omplasseres eller selges uten eiers samtykke.

Dagens dyrevelferdslov trådte i kraft 1. januar 2010. Vurderingen som lå til grunn for at dyr ikke skulle kunne omplasseres mot eiers vilje, var at selv om tilsynsmyndigheten overtar ansvaret for dyret, blir ikke eiendomsretten til dyret automatisk overført. Eiers samtykke ble derfor vurdert som nødvendig ved omplassering.

Mattilsynet, Rådet for dyreetikk og dyrevernorganisasjoner har tatt til orde for at § 32 bør endres slik at omplassering eller salg igjen blir mulig, selv om eier motsetter seg det. Det skaper reaksjoner at eiers manglende samtykke til omplassering fører til at dyr som kan leve godt hos ny eier, likevel blir avlivet. For å få gjennomført de beste løsningene har Mattilsynet i mange saker lagt ned en del arbeid for å få eier til å avgi det nødvendige samtykke. Mattilsynet har uttalt at en slik lovendring vil gjøre det mulig å løse dyrevelferdssaker på en bedre og mer effektiv måte.

Etter gjeldende dyrevelferdslov kan kostnader ved midlertidig forvaring kreves dekket av dyreholder. Fra det er fattet vedtak om å avlive et dyr som Mattilsynet mener ikke kan tilbakeføres til eier, eller eventuelt et vedtak om salg eller omplassering som eier har samtykket til, tar Mattilsynet i dag ansvar for kostnadene frem til vedtaket er gjennomført. Departementet har tatt til orde for at dyreholders kostnadsansvar skal utvides, slik at det også omfatter blant annet utgifter til avliving dersom det fattes vedtak om dette.

Landbruks- og matdepartementet utarbeidet på denne bakgrunn et høringsnotat med forslag til endringer i dyrevelferdsloven § 32 tredje og fjerde ledd om salg, omplassering eller avliving av dyr som er tatt i midlertidig forvaring, og om ansvar for kostnader ved slike tiltak.

2.3 Høring

Landbruks- og matdepartementet sendte høringsnotatet på høring 23. mars 2017. Notatet ble sendt til følgende instanser:

• Barne- og likestillingsdepartementet

• Finansdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Utenriksdepartementet

• Alle fylkesmennene

• Fiskeridirektoratet

• Forbrukerrådet

• Landbruksdirektoratet

• Mattilsynet

• Rådet for dyreetikk

• Sametinget

• Veterinærinstituttet

• Den norske veterinærforening

• Det Norske Travselskap

• Dyrebeskyttelsen Norge

• Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn

• Dyrevernalliansen

• Nettverk for dyrs frihet

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Nord-Norsk Hestesenter AS

• Norges Bondelag

• Norges Jeger- og Fiskerforbund

• Norsk Bonde- og Småbrukarlag

• Norsk Hestesenter Starum

• Norske Reindriftsamers Landsforbund

• Norsk Jockeyklub

• Norges Rytterforbund

• Norsk Kennel Klub

Følgende instanser har hatt merknader til høringsforslaget:

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Klima- og miljødepartementet

• Mattilsynet

• Miljødirektoratet

• Rådet for dyreetikk

• Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn

• Dyrevernalliansen

• Foreningen Norske Etologer

• Nettverk for dyrs frihet

• NOAH – for dyrs rettigheter

• Norges Bondelag

• Norsk Kennel Klub

Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader til høringsforslaget:

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Utenriksdepartementet

• Fylkesmannen i Hordaland

• Landbruksdirektoratet