5 Kontraktsunntaket for fastprisavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2023 vedtok Stortinget et midlertidig kontraktsunntak i grunnrenteskatten for vannkraft. Det var knyttet til standard fastprisavtaler for strøm til sluttbrukere som har en varighet på tre, fem eller sju år, jf. skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4 med tilhørende forskrift, jf. Prop. 1 LS (2022–2023) punkt 5.2.3, Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) punkt 2.4 og Innst. 4 L (2022–2023). Kontaktsunntaket trådte i kraft 1. januar 2023, og gjelder for fastprisavtaler inngått i 2022, 2023 og 2024.
Grunnrenteskatten tar som hovedregel utgangspunkt i spotmarkedsprisen. Spotmarkedspriser gir et objektivt uttrykk for hvilken pris kraften kan selges til og er dermed et godt anslag på grunnrenten. De fungerer også som en normpris som motvirker uønskede skattemessige tilpasninger. Hovedregelen om spotmarkedspris er ikke til hinder for at aktørene kan inngå fastprisavtaler, og vannkraftprodusenter kan oppnå en fast inntekt etter skatt ved å prissikre 42,3 pst. av produksjonen. Dersom omfanget av prissikring blir større kan det imidlertid innebære en risiko for produsenten.
Det midlertidige kontraktsunntaket i skatteloven § 18-3 annet ledd bokstav a nr. 4, innebærer et unntak fra hovedregelen om beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt. I Prop. 1 LS (2022–2023) var det forutsatt at kontraktsunntaket skulle utformes slik at forventet proveny over tid blir om lag uendret. Det var vektlagt at en endring i grunnrenteskatten må rammes inn slik at tiltaket ikke åpner for skattemessige tilpasninger. I budsjettomtalen av forslaget ble det vist til at det vil gjelde regler for dekningskjøp der kunder og produsent er i forskjellige prisområder.
Regjeringen varslet i Prop. 1 S Tillegg 2 (2022–2023) punkt 2.4 en særlig regel for kontrakter inngått i løpet av 2022 og 2023. Den gjelder leveranser til sluttbrukere fra 2023 og for hele avtaleperioden. Regelen (heretter nord/sør-unntaket) går ut på at prisområde 3 og 4 anses som ett område for fastprisavtaler, og prisområde 1, 2 og 5 som et annet. Det innebærer at salg innenfor et nordlig og et sørlig prisområde vil gi grunnlag for kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, men ikke salg mellom de to prisområdene. Dette ble fulgt opp av departementet i forskrift.
Regjeringen legger opp til å forlenge nord/sør-unntaket, slik at det også gjelder for kontrakter som inngås i løpet av 2024. Forlengelsen av nord/sør-unntaket gjelder det midlertidige kontraktsunntaket for fastprisavtaler inngått i løpet av 2024 om leveranser til sluttbrukere fra 2024 og for hele avtaleperioden. Departementet vil følge opp dette ved en endring i forskrift til skatteloven.
Ordningen kan gi et provenytap, avhengig av blant annet prisforskjeller internt i Sør-Norge og Midt- og Nord-Norge. Effekten er usikker, og regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024.