1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette frem proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2022. Proposisjonen gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år, og inneholder forslag om ytterligere endringer i statsbudsjettet. Kapittel 1 gir hovedtallene i budsjettet for 2022. Kapittel 2 gir oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir oversikt over statsregnskapet per 30. september 2022.

1.1 Hovedtall i budsjettet for 2022

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet måles ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. I beregningen korrigeres det blant annet for virkningene av konjunkturelle svingninger på skatter, avgifter, renter og dagpenger til arbeidsledige. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 337,2 mrd. kroner. Det er 14,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2022 i fjor høst, jf. tabell 1.1. Underskuddet tilsvarer 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 9,7 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Budsjettimpulsen, som er endringen fra året før i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, anslås til -0,8 pst. i 2022. I Nasjonalbudsjettet 2023 ble budsjettimpulsen for 2022-budsjettet anslått til -1,2 pst.

Anslagene på det strukturelle oljekorrigerte underskuddet fra Nasjonalbudsjettet 2023 og i denne proposisjonen inkluderer en midlertidig korreksjon for å få bedre samsvar mellom hvordan de høye strømprisene slår ut på inntekts- og utgiftssiden av den strukturelle budsjettbalansen. I beregningen av det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet for første halvår (inkl. RNB22) på 352,2 mrd. kroner inngår ikke en slik korreksjon.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 1 315,6 mrd. kroner. Det er 1 038,1 mrd. kroner høyere enn anslått i Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes i hovedsak høyere anslag på gassprisen. Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kroner, som er 1 047,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2022 anslås til 2,3 pst., målt fra regnskap for 2021.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 i revidert nasjonalbudsjett for 2023. Mer fullstendige redegjørelser for det strukturelle oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges frem to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet og Statens pensjonsfond

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå til 309,5 mrd. kroner. Dette underskuddet motsvares av en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland, slik at statsbudsjettet er i balanse.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2022 i fjor høst, er det oljekorrigerte budsjettunderskuddet økt med 9,4 mrd. kroner. Det skyldes at utgiftene har økt mer enn inntektene gjennom budsjettåret, jf. tabell 1.2.

Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 51,7 mrd. kroner og renteinntektene er økt med 1,3 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 23,7 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 9,8 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Anslaget for utgifter til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i første halvår 2022, og er redusert med ytterligere 0,7 mrd. kroner i andre halvår medregnet forslagene i nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 2,0 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene utenom renter og dagpenger øker samlet sett med 89,6 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Dette skyldes i hovedsak utgifter til økonomiske tiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien, ekstraordinære strømutgifter og som følge av krigen i Ukraina.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2022 anslås nå til 1 315,6 mrd. kroner, mot 227,5 mrd. kroner i Saldert budsjett 2022. Økningen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er økt med til sammen 552,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 465,1 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett, mens utbyttet fra Equinor er økt med 21,7 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det overføres deretter midler tilbake fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er høyere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås det en nettoavsetning i Statens pensjonsfond utland på 1 006,1 mrd. kroner i 2022. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 252,8 mrd. kroner, hvorav 240,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 1 258,9 mrd. kroner i 2022.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2022 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 36,2 mrd. 2022-kroner, som tilsvarer 2,3 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 7,1 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 4,7 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, herunder engangskutt i rammen for kommunesektoren pga. ekstraordinære skatteinntekter, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2021 til 2022 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Kunnskapsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

• Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men fremkommer først når regnskapet foreligger. I 2021 er det korrigert for slike merutgifter.

1.2 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2022

Tabell 1.4 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2022 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2021. Endringer første halvår er alle endringer til og med Stortingets behandling 17. juni 2022 av bl.a. Prop. 115 S (2021–2022), jf. Innst. 450 S (2021–2022). Endringer andre halvår er alle endringer etter dette medregnet regjeringens forslag i nysalderingen, dvs. i omgrupperingsproposisjonene for det enkelte departement samt denne proposisjonen. Tabell 1.5 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 anslås nå 9,4 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2022.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet øker inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 76,7 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er økt med 51,7 mrd. kroner og renteinntektene er økt med 1,3 mrd. kroner. Øvrige inntektsendringer er på til sammen 23,7 mrd. kroner, som blant annet skyldes økte utbytteinntekter på 9,8 mrd. kroner ekskl. utbytte fra Equinor.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2022 vedtatt eller foreslått å øke utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med til sammen 86,1 mrd. kroner. Dette skyldes i stor grad utgifter til økonomiske tiltak fremmet og vedtatt gjennom året i møte med koronapandemien, ekstraordinære strømutgifter og som følge av krigen i Ukraina.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer at utgiftene økes med til sammen 27,8 mrd. kroner utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner. Utgiftsøkningene i andre halvår gjelder blant annet følgende:

• Utgiftene til den midlertidige strømstønadsordningen for husholdninger ble økt med 17,9 mrd. kroner i forbindelse med behandlingen av Prop. 142 S (2021–2022), jf. Innst. 34 S (2022–2023). Økningen fulgte av forslag om å øke stønadsgraden for september 2022 samt oppdaterte prisanslag. I Prop. 27 S (2022–2023) er utgiftene til ordningen foreslått redusert med 1,6 mrd. kroner med utgangspunktet i gjennomførte utbetalinger så langt i 2022 og oppdaterte prisanslag. Anslaget er usikkert.

• Utgiftene under Kommunal- og distriktsdepartementet øker med 7,3 mrd. kroner i kompensasjon til kommunesektoren for merutgifter og mindreinntekter som følge av koronapandemien, jf. Prop. 23 S (2022–2023).

• Bistandsbudsjettet er økt med 4 mrd. kroner til Ukraina gjennom behandlingen av Prop. 142 S (2021–2022), jf. Innst. 34 S (2022–2023).

• Utgiftene til militær støtte til Ukraina er økt med 3 mrd. kroner gjennom behandlingen av Prop. 142 S (2021–2022), jf. Innst. 34 S (2022–2023).

• Bevilgningene til helseforetakene øker med 2,9 mrd. kroner utenom økt driftskreditt, jf. Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 19 S (2022–2023).

• Utgiftene til integreringstilskudd under Arbeids- og inkluderingsdepartementet øker med 2,7 mrd. kroner, jf. Prop. 16 S (2022–2023).

• Utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet øker med 2,6 mrd. kroner som følge av overføringer til kommuner og fylkeskommuner for inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner, jf. Prop. 26 S (2022–2023).

• Utgiftene under Kunnskapsdepartementet øker med 1,6 mrd. kroner til Norges forskningsråd for å redusere negative avsetninger som følge av overforbruk i tidligere år, jf. Prop. 21 S (2022–2023).

• Opprettelse av en midlertidig energitilskuddsordning for strømintensive bedrifter øker utgiftene med 1,6 mrd. kroner, mens tapsavsetningen for en midlertidig lånegarantiordning for strømintensive bedrifter øker utgiftene med 0,2 mrd. kroner, jf. Prop. 142 S (2021–2022) og Innst. 34 S (2022–2023). Gjennom behandlingen av samme proposisjon ble også utgiftene til den midlertidige strømstøtteordningen for jordbruket økt med 0,4 mrd. kroner, studiestøtten økt med 0,2 mrd. kroner og utgiftene til bostøtte økt med 0,2 mrd. kroner.

• Bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen for industrien er økt med 0,9 mrd. kroner i forbindelse med utvidelse av ordningen til å omfatte industriens egenkraft, jf. Prop. 142 S (2021–2022) og Innst. 34 S (2022–2023).

• Utgiftene under Forsvarsdepartementet øker med 0,8 mrd. kroner knyttet til valutajustering av investeringskostnader i store investeringsprosjekter i forsvarssektoren, jf. Prop. 18 S (2022–2023).

• Tilskudd til private skoler øker med 0,3 mrd. kroner grunnet oppdaterte elevtall og kompensasjon for økte utgifter som følge av pandemien, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 21 S (2022–2023).

• Tilskuddet til Statens pensjonskasse øker med 0,3 mrd. kroner blant annet som følge av at folketrygdens grunnbeløp ble høyere enn lagt til grunn i premieprognosene og dermed innbetalt premie fra virksomhetene, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 16 S (2022–2023).

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om reduserte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende:

• Utgiftene til de volumstyrte postene på utlendingsområdet reduseres med 1,8 mrd. kroner, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 20 S (2022–2023).

• Utgiftene til refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge på bistandsbudsjettet reduseres med 1,7 mrd. kroner, jf. Utenriksdepartementets Prop. 29 S (2022–2023).

• Utgiftene under Kommunal- og distriktsdepartementet til toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester reduseres med 1,4 mrd. kroner, jf. Prop. 23 S (2022–2023).

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres samlet sett med i overkant av 1,0 mrd. kroner, jf. Arbeids- og inkluderingsdepartementets Prop. 16 S (2022–2023), Helse- og omsorgsdepartementets Prop. 19 S (2022–2023), Barne- og familiedepartementets Prop. 17 S (2022–2023) og Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 26 S (2022–2023). Se nærmere omtale av folketrygdens utgifter nedenfor og i tabell 1.6.

• Utgiftene under Helse- og omsorgsdepartementet til selvtester for covid-19 reduseres med 1,0 mrd. kroner, mens utgiftene til innkjøp av vaksiner mot covid-19 reduseres med 0,3 mrd. kroner, jf. Prop. 19 S (2022–2023).

• Utgiftene under Kommunal- og distriktsdepartementet reduseres med 0,7 mrd. kroner som følge av lavere likviditetsbehov i Statsbyggs byggeprosjekter, jf. Prop. 23 S (2022–2023).

• Tilskudd til de fire største byområdene under Samferdselsdepartementet reduseres med 0,5 mrd. kroner grunnet mindreforbruk, jf. Prop. 28 S (2022–2023).

• Utgiftene til tilskudd til bygging av studentboliger reduseres med 0,5 mrd. kroner som følge av nye prognoser, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 21 S (2022–2023).

• Oppdaterte anslag for utbetalinger under Innovasjon Norge reduserer utgiftene under Nærings- og fiskeridepartementet med 0,5 mrd. kroner, jf. Prop. 26 S (2022–2023).

• Utgiftene under Olje- og energidepartementet reduseres med 0,4 mrd. kroner som følge av forskyvninger i utbetalinger til demonstrasjonsprosjektet for CO₂-håndtering – Langskip, jf. Prop. 27 S (2022–2023).

• Utgiftene til kontingenter og utbetalinger av internasjonale forpliktelser under Justis- og beredskapsdepartementet reduseres med 0,4 mrd. kroner, jf. Prop. 20 S (2022–2023).

• Utgiftene til kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, frivillighet og idrett knyttet til covid-19 reduseres med 0,4 mrd. kroner, jf. Kultur- og likestillingsdepartementets Prop. 24 S (2022–2023).

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,4 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 1 038,1 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2022. Siden anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er høyere enn anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2022 til 1 006,1 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 252,8 mrd. kroner, hvorav 240,4 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet i Statens pensjonsfond til 1 258,9 mrd. kroner i 2022. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede underskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2022.

Månedsbalansen for kapitalen i Statens pensjonsfond utland for oktober 2022 publisert av Norges Bank var på 12 205 mrd. kroner. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2022 vil bli presentert i statsregnskapet for 2022.

Nysaldert budsjett 2022 viser en økning i statsbudsjettets brutto finansieringsbehov på 8,2 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022, jf. tabell 1.6. Økningen fra saldert budsjett skyldes blant annet at avdragene på statsgjelden i 2022 er høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Videre øker utgiftene til utlån mv. blant annet til utlån under Innovasjon Norge og for å dekke likviditetsbehovet i Eksfins alminnelige garantiordning. I motsatt retning trekker økte tilbakebetalinger, blant annet gjennom økte avdrag på utestående fordringer under Innovasjon Norge og Eksportkredittordningen og gjennom salg av aksjer.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som fremgår av tabell 1.5. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Det gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for fremtidige tilskudd. Samtidig påvirker enkelte poster på statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Utviklingen i folketrygdens utgifter gjennom budsjettåret 2022

Samlet er utgiftene under folketrygden økt med 9,9 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2022, medregnet 1,5 mrd. kroner i reduserte utgifter til dagpenger og merutgifter på 0,3 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2022. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene under folketrygden i løpet av 2022, jf. også tabell 1.6:

• Utgiftene til sykepenger mv. ble oppjustert med om lag 3,5 mrd. kroner i første halvår. I forbindelse med behandlingen av Prop. 48 LS (2021–2022) ble utgiftene til sykepenger mv. økt med om lag 0,5 mrd. kroner til forlengelse av enkelte særregler knyttet til pandemien. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2022, jf. Innst. 450 S (2021–2022), ble utgiftene til sykepenger mv. oppjustert med om lag 2,9 mrd. kroner. Dette er i hovedsak som følge av en økning i det trygdefinansierte sykefraværet. Utgiftene til sykepenger mv. oppjusteres med om lag 1,3 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, i hovedsak som følge av høyere sykefraværstilbøyelighet enn ventet. Samlet er utgiftene til sykepenger mv. oppjustert med 4,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger ble økt med om lag 1,5 mrd. kroner i første halvår, herunder i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2020, jf. Innst. 450 S (2021–2022). Dette skyldes i hovedsak økt anslag på antall mottakere. Utgiftene oppjusteres med om lag 0,8 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Samlet oppjusteres utgiftene til arbeidsavklaringspenger med 2,3 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til uførhet ble redusert med 0,6 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 450 S (2021–2022), i hovedsak som følge av et lavere anslag for antall mottakere. Økt anslag for grunnbeløpet (G) trakk i motsatt retning. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med om lag 0,7 mrd. kroner, i hovedsak som følge av færre mottakere grunnet redusert overgang fra arbeidsavklaringspenger. Samlet reduseres utgiftene til uførhet med 1,3 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til alderspensjon ble økt med 4,1 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 450 S (2021–2022) og vedtak 816 (2021–2022). Hovedårsaken er høyere lønns- og prisvekst enn ventet. Se Meld. St. 15 (2021–2022) for en nærmere redegjørelse for reguleringen av grunnbeløpet og pensjoner i 2022. I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med om lag 1,0 mrd. kroner. Det skyldes i hovedsak lavere anslag for antall alderspensjonister over 67 år. Samlet øker utgiftene til alderspensjon med om lag 3,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til helsestønader ble økt med om lag 1,4 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 450 S (2021–2022), i hovedsak som følge av et høyere anslag for utgifter til allmennlegehjelp. Utgiftene reduseres med om lag 150 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen. Takstforhandlingene for privatpraktiserende leger, psykologer og fysioterapeuter øker isolert sett utgiftene med om lag 320 mill. kroner. Samlet økes utgiftene til helsetjenester med om lag 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til foreldrepenger ble oppjustert med om lag 1,6 mrd. kroner i første halvår, jf. Innst. 450 S (2021–2022). Disse justeringene skyldtes primært endringer i anslagene for antall mottakere og gjennomsnittlig ytelse. Utgiftene nedjusteres med 0,1 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen. Reduserte utgifter skyldes i hovedsak lavere fødselstall enn ventet i 2022. Samlet øker utgiftene til foreldrepenger med 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til dagpenger ble redusert med 0,8 mrd. kroner i første halvår. I forbindelse med behandlingen av Prop. 48 LS (2021–2022) ble utgiftene økt med 1,5 mrd. kroner grunnet forlengelse av flere midlertidige regelverksutvidelser ut februar 2022. I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett, jf. Innst. 450 S (2021–2022), ble utgiftene nedjustert, primært som følge av lavere ledighet og lavere anslag for effekter av de midlertidige regelendringene enn ventet. I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene ytterligere med 0,7 mrd. kroner, hovedsakelig som følge av at det anslås færre mottakere enn tidligere. Samlet reduseres utgiftene til dagpenger med 1,5 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Departementenes bevilgningsforslag under folketrygden i forbindelse med nysalderingen er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.6 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

1.3 Utviklingen siden Gul bok 2023

Tabell 1.7 viser utviklingen i hovedtallene for 2022 fra anslaget i Gul bok 2023 til nysaldert budsjett for 2022. Tabell 1.8 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2022 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2022 er 5,0 mrd. kroner høyere enn anslått i Gul bok 2023. Inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner øker med 6,0 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker inntektene med 1,0 mrd. kroner fra anslaget for 2022 i Gul bok 2023. Videre øker anslaget for utbytteinntekter ekskl. Equinor med 1,9 mrd. kroner, og renteinntektene med 0,6 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med 2,5 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2022 i Gul bok 2023 øker utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 11,1 mrd. kroner. Se omtale av større utgiftsendringer i andre halvår i avsnitt 1.2.

Samlet er anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten økt med 146,8 mrd. kroner fra anslaget for 2022 i Gul bok 2023. Av dette utgjør økte petroleumsinntekter 148,1 mrd. kroner. Petroleumsskatter og -avgifter anslås 140,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn for 2022 i Gul bok 2023. I tillegg er utbyttet fra Equinor 8,0 mrd. kroner høyere, mens netto inntekter fra SDØE er redusert med 0,8 mrd. kroner. Utgiftene til petroleumsvirksomheten øker med 1,3 mrd. kroner, som følge av økt anslag for investeringer i SDØE.

Siden anslaget på regnskap for 2022 i Gul bok 2023 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 4,1 mrd. kroner. Utlån mv. øker med 9,6 mrd. kroner. I tillegg budsjetteres det med økte gjeldsavdrag på 5,5 mrd. kroner. I motsatt retning økte trekker tilbakebetalinger mv. på 11,0 mrd. kroner.

1.4 Utviklingen fra regnskap 2021 til nysaldert budsjett 2022

Tabell 1.9 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2021 og nysaldert budsjett 2022. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet reduseres med 59,5 mrd. kroner fra regnskapet for 2021. Utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 81,7 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 14,9 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 141,2 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker med 121,3 mrd. kroner, utbytteinntektene øker med 9,7 mrd. kroner og renteinntektene øker med 5,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker samlet sett med 4,8 mrd. kroner, hvorav 4,2 mrd. kroner er økte inntekter fra salg av havbrukstillatelser og 4,2 mrd. kroner er refusjon av ODA-godkjente flyktningutgifter. I motsatt retning trekker lavere overføring fra Norges Bank med knapt 4,1 mrd. kroner.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2022 anslås til 1 258,9 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 1 028,1 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2021. Av dette skyldes 629,3 mrd. kroner høyere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter og 374,6 mrd. kroner høyere netto inntekt fra SDØE. Videre har utbyttet fra Equinor økt med 24,2 mrd. kroner. Overføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2022 ligger an til å bli 80,6 mrd. kroner lavere enn den regnskapsførte overføringen for 2021. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2021 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 21,1 mrd. kroner, og at rente- og utbytteinntekter mv. fra Statens pensjonsfond anslås 29,1 mrd. kroner høyere i 2022 enn i 2021, øker det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond med 1 116,7 mrd. kroner fra regnskapet for 2021 til nysaldert budsjett for 2022.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov øker med 41,6 mrd. kroner fra regnskapet for 2021 til nysaldert budsjett for 2022. Utlån mv. øker med 80,3 mrd. kroner, mens tilbakebetalingen reduseres med 8,7 mrd. kroner. Videre medførte det regnskapsførte overskuddet for 2021 etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 21,1 mrd. kroner isolert sett lavere finansieringsbehov i 2021. I tillegg reduseres utgiftene til gjeldsavdrag med 68,5 mrd. kroner, som må ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år.

Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten utgjør 13,5 mrd. kroner i 2022 som følge av at Equinor gjennomførte tilbakekjøp av aksjer fra aksjonærene, herunder staten. Inntektene fra selskapets tilbakekjøp blir overført til Statens pensjonsfond utland. Det ble ikke budsjettert med finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten i 2021.

1.5 Anslag på regnskap og endelige regnskapstall

Det endelige regnskapet vil kunne avvike fra anslaget på regnskap i nysaldert budsjett. Et avvik vil for eksempel kunne skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og Statens pensjonsfond for hvert av årene 2011–2021.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Overføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.

1.6 Økonomiske tiltak i møte med koronapandemien

Tabell 1.13 oppsummerer de økonomiske krisetiltakene i møte med koronapandemien i 2022, medregnet forslag til endringer lagt frem for Stortinget tidligere i høst og regjeringens forslag i nysalderingen. Samlet anslås tiltakene nå å utgjøre 28,6 mrd. kroner i 2022.