1 Gjennomføring av budsjettpolitikken

Regjeringen legger med dette fram proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for 2016. Denne proposisjonen inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet og gjør rede for endringer som er vedtatt av Stortinget eller foreslått i proposisjoner fra Regjeringen hittil i år. I kapittel 1 gjøres det rede for hovedtall i budsjettet for 2016. Kapittel 2 gir en oversikt over forslag til endringer i bevilgninger som gjelder skatter og avgifter. Øvrige utgifts- og inntektsendringer som foreslås i denne proposisjonen omtales i kapittel 3. Kapittel 4 gir en oversikt over statsregnskapet per 30. september 2016.

1.1 Hovedtall i budsjettet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2016 anslås nå til 199,8 mrd. kroner. Det er noe høyere enn lagt opp til i saldert budsjett i fjor høst, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Nasjonalbudsjettet 2017, jf. tabell 1.1. Underskuddet svarer til 2,7 pst. av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året og utgjør 7,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av verdiskapingen i Fastlands-Norge er et enkelt mål på budsjettets virkning på økonomien. Budsjettet for 2016 anslås å gi en impuls mot innenlandsk etterspørsel svarende til 0,8 pst. av verdiskapingen i fastlandsøkonomien. Det er om lag det samme som anslått i fjor høst, men lavere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2016 og Nasjonalbudsjettet 2017.

Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter i 2016 anslås til 3,0 pst. målt fra regnskap for 2015. Dette er noe lavere enn i saldert budsjett.

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2016 anslås til 109,3 mrd. kroner, som er 95,4 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Nedjusteringen skyldes i stor grad at anslaget for statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er satt ned med drøyt 82 mrd. kroner, til 121,7 mrd. kroner i nysaldert budsjett.

Finansdepartementet vil komme tilbake med oppdaterte tall for det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2016 i stortingsmeldingen om statsregnskapet for 2016. Mer fullstendige beregninger av det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet basert på en gjennomgang av utviklingen i norsk økonomi, legges fram to ganger i året, i nasjonalbudsjettet og i revidert nasjonalbudsjett.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske overføringen av olje- og fondsinntekter til statsbudsjettet, som sørger for at statsbudsjettet går i balanse. For 2016 anslås dette underskuddet nå til 212,5 mrd. kroner.

Siden Stortinget vedtok statsbudsjettet for 2016 i fjor høst, er det oljekorrigerte underskuddet økt med 3,5 mrd. kroner. Anslaget for faktisk betalte skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge er redusert med 15,3 mrd. kroner. Nedjusteringen må først og fremst ses i sammenheng med noe lavere vekst i norsk økonomi. Deler av nedjusteringen skyldes forhold som også gir lavere utgifter på statsbudsjettet, herunder lavere lønnsvekst. Anslagene for overføringene fra Norges Bank til statsbudsjettet er satt opp med 11,8 mrd. kroner, noe som reflekterer høyere overskudd i Norges Bank som følge av svakere krone.

Utgiftene utenom renter og dagpenger mv. reduseres samlet sett med 7,0 mrd. kroner fra saldert budsjett til nysaldert budsjett. Anslaget for utgifter til dagpenger mv. ble satt opp med 0,7 mrd. kroner ifm. Revidert nasjonalbudsjett 2016, men anslaget reduseres med 0,6 mrd. kroner til nysalderingen. Anslåtte renteutgifter reduseres med 0,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet i 2016 anslås nå til 121,7 mrd. kroner, mot 204,1 mrd. kroner i Saldert budsjett 2016. Reduksjonen skyldes blant annet at anslaget for petroleumsskatter og -avgifter er nedjustert med til sammen 49,8 mrd. kroner. Videre er forventet netto inntekt fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE) 28,0 mrd. kroner lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett. I tillegg reduseres kontantutbyttet fra Statoil med 4,6 mrd. kroner.

Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten blir i sin helhet overført til Statens pensjonsfond utland. Det tilbakeføres deretter midler fra Statens pensjonsfond utland til statsbudsjettet til å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Siden anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2016 til -90,8 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 200,1 mrd. kroner, hvorav 193,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond til 109,3 mrd. kroner i 2016.

1.2 Utviklingen fra regnskap 2015 til nysaldert budsjett 2016

Tabell 1.3 viser statsbudsjettets og Statens pensjonsfonds inntekter og utgifter utenom lånetransaksjoner i regnskapet for 2015 og nysaldert budsjett 2016. Tabell 1.4 gir en tilsvarende oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet øker med 27,2 mrd. kroner fra regnskapet for 2015. Dette skyldes dels at utgiftene utenom petroleumsvirksomhet øker med 55,7 mrd. kroner, hvorav økte utgifter under folketrygden medregnet dagpenger mv. utgjør 17,3 mrd. kroner. I motsatt retning trekker 28,5 mrd. kroner i økte inntekter utenom petroleumsvirksomhet. Av dette utgjør økte inntekter fra skatter og avgifter fra Fastlands-Norge 24,3 mrd. kroner. Utbytteinntektene reduseres med 4,9 mrd. kroner, mens renteinntektene reduseres med 1,6 mrd. kroner. Øvrige inntekter, herunder overføring fra Norges Bank, øker samlet sett med 10,8 mrd. kroner.

Det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond i 2016 anslås til 109,3 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 96,6 mrd. kroner lavere enn i regnskapet for 2015. Dette skyldes i hovedsak lavere inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter, men også lavere netto inntekt fra SDØE og lavere utbytteinntekter fra Statoil. Tilbakeføringen fra Statens pensjonsfond utland for å dekke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er 26,5 mrd. kroner høyere enn i regnskapet for 2015. Når det tas hensyn til at regnskapet for 2015 viser et overskudd etter overføringen fra Statens pensjonsfond utland på 0,7 mrd. kroner, og at renteinntekter og utbytte fra Statens pensjonsfond anslås 8,1 mrd. kroner høyere i 2016 enn i 2015, reduseres det samlede overskuddet i statsbudsjettet og Statens pensjonsfond med 115,7 mrd. kroner fra regnskapet for 2015 til anslag på regnskap for 2016.

Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov reduseres betydelig fra regnskap 2015 til nysaldert budsjett 2016. Reduksjonen må blant annet ses i sammenheng med at terminstrukturen for avdragene på statsgjelden påvirker finansieringsbehovet mellom år. Mens det ble regnskapsført gjeldsavdrag på 59,9 mrd. kroner i 2015, budsjetteres det med gjeldsavdrag på 14,8 mrd. kroner i 2016.

Statens faktiske lånebehov og behovet for lånefullmakter kan avvike fra finansieringsbehovet som framgår i tabell 1.4. Ved forslag om opptak av statlige lån og lånefullmakter korrigeres det for enkelte lånetransaksjoner som inngår i finansieringsbehovet, men ikke har likviditetseffekt. Dette gjelder blant annet opprettelse av og endringer i fond som er avsatt for framtidige tilskudd, for eksempel infrastrukturfondet. Samtidig påvirker enkelte poster i statsbudsjettet ikke likviditeten i pengemarkedet direkte, selv om de påvirker balansen på statsbudsjettet og størrelsen på statens kontantbeholdning. Det gjelder blant annet renter og overføringer fra Norges Bank.

Nærmere om veksten i statsbudsjettets utgifter

Utviklingen i statsbudsjettets utgifter fra et år til et annet kan beskrives ved den underliggende utgiftsveksten. For 2016 anslås den reelle, underliggende utgiftsveksten til 34,5 mrd. 2016-kroner, som svarer til 3,0 pst. I løpende kroner er veksten anslått til 5,5 pst., mens statsbudsjettets prisvekst er anslått til 2,5 pst.

Ved beregning av den underliggende utgiftsveksten holdes utgifter til statlig petroleumsvirksomhet, dagpenger og renter utenom. I tillegg korrigeres det for enkelte regnskapsmessige og tekniske forhold, og for enkelte endringer på utgiftssiden som har motposter på inntektssiden. For veksten fra 2015 til 2016 gjelder dette følgende forhold:

• Dekning av ODA-godkjente flyktningutgifter i Norge over bistandsbudsjettet. Midlene overføres fra Utenriksdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og utgiftsføres dermed to ganger på statsbudsjettet.

• Det korrigeres for virkningen på rammeoverføringene til kommunesektoren av at de kommunale skattørene ble økt for å holde den kommunale skatteandelen på 40 pst.

• Det korrigeres for avviket mellom pensjonskostnader som inngår i basisbevilgningene til helseforetakene og anslåtte normalnivåer for pensjonspremier i helseforetakene.

• Merutgifter som motsvares av merinntekter i henhold til merinntektsfullmakter. Slike utgifter budsjetteres ikke, men framkommer først når regnskapet foreligger. I regnskapstallene for 2015 er det korrigert for slike merutgifter.

1.3 Utviklingen i hovedtall gjennom budsjettåret 2016

Tabell 1.6 viser utviklingen i hovedtall på statsbudsjettet for 2016 etter at budsjettet ble vedtatt i Stortinget høsten 2015. Tabell 1.7 gir oversikt over statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Det oljekorrigerte underskuddet i 2016 anslås nå 3,5 mrd. kroner høyere enn i Saldert budsjett 2016.

Medregnet forslag i denne proposisjonen er det foreslått eller vedtatt endringer som samlet sett reduserer inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 10,7 mrd. kroner. Anslagene for skatter og avgifter er redusert med 15,3 mrd. kroner, mens renteinntektene er redusert med 0,8 mrd. kroner. Øvrige inntekter øker med til sammen 5,4 mrd. kroner.

Samtidig er det etter Saldert budsjett 2016 vedtatt eller foreslått reduserte utgifter utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner på til sammen 7,2 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet at utgiftene under folketrygden og på innvandrings- og integreringsområdet ble lavere enn lagt til grunn i saldert budsjett.

Samlet sett reduseres anslåtte utgifter under folketrygden med 1,8 mrd. kroner fra Saldert budsjett 2016, medregnet 0,1 mrd. kroner i økte utgifter til dagpenger og merutgift på 0,3 mrd. kroner som følge av takstoppgjøret for 2016. Utgiftene til sykepenger reduseres med 1,4 mrd. kroner, utgiftene til alderspensjon reduseres med 0,7 mrd. kroner, utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,6 mrd. kroner og utgifter til stønad til enslig forsørger reduseres med 0,5 mrd. kroner, mens utgiftene til uførhet økes med 1,2 mrd. kroner. I tillegg kommer andre mindre anslagsendringer under folketrygden som til sammen utgjør knappe 0,2 mrd. kroner. Under følger en nærmere forklaring av endringene på de største utgiftsområdene i løpet av 2016:

• Utgiftene til alderspensjon ble redusert med 0,6 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016, hovedsakelig grunnet lavere lønnsvekstanslag enn lagt til grunn i saldert budsjett. I forbindelse med nysalderingen nedjusteres utgiftene med ytterligere 0,1 mrd. kroner, hovedsakelig grunnet redusert anslag for gjennomsnittlig antall alderspensjonister. Samlet sett reduseres utgiftene til alderspensjon med 0,7 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til uførhet ble oppjustert med 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016 og ytterligere 0,5 mrd. kroner i nysalderingen. Anslaget for antall uføre i 2016 ble oppjustert både i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og i forbindelse med nysalderingen. Økningen i antall mottakere forklares i all hovedsak av økt overgang fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Samlet sett økes utgiftene til uførhet med 1,2 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til sykepenger ble nedjustert med 0,3 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, hovedsakelig som følge av lavere lønns- og sysselsettingsvekst enn lagt til grunn i saldert. Videre ble sykepengeanslaget ytterligere redusert med 1,1 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen grunnet lavere anslått sykefraværstilbøyelighet enn tidligere lagt til grunn. Det forventes nå negativ vekst i det trygdefinansierte sykefraværet per sysselsatt for 2016. Samlet sett reduseres utgiftene til sykepenger med 1,4 mrd. kroner fra saldert budsjett.

• Utgiftene til arbeidsavklaringspenger økes med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Anslag for antall mottakere ble oppjustert både i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett og nysalderingen som følge av økt tilgang til arbeidsavklaringspenger og redusert avgang til annet enn uføretrygd. Anslått gjennomsnittlig stønad er nedjustert siden saldert budsjett.

• Utgiftene til helsestønader øker med 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett. Dersom merutgiftene som følger av takstoppgjørene holdes utenom, reduseres utgiftene med 0,1 mrd. kroner. Det er først og fremst nedjustering av anslaget for refusjon av tannbehandlinger, legemidler og medisinsk forbruksmateriell som bidrar til reduksjonen.

• Utgiftene til foreldrepenger reduseres med 0,6 mrd. kroner fra saldert budsjett. Utgiftene ble nedjustert med 0,3 mrd. kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, grunnet lavere utgifter i 2015 enn forventet. Videre ble utgiftene nedjustert med 0,3 mrd. kroner i forbindelse med nysalderingen, hovedsakelig grunnet forsinket utbetaling til nye stønadsmottakere som medfører en forskyving av utgifter fra 2016 til 2017.

• Utgiftene til dagpenger ble økt med snaut 0,7 mrd. kroner i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2016, samt 43 mill. kroner i egen proposisjon om endringer i dagpengeregelverket. I forbindelse med nysalderingen reduseres utgiftene med vel 0,6 mrd. kroner. Oppjusteringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett kom både som følge av vekst i tallet på dagpengemottakere og høyere gjennomsnittlig ytelse per mottaker enn tidligere anslått. Om lag 0,1 mrd. kroner av økningen var knyttet til utvidelser i permitteringsregelverket og regelendringer som gjør det lettere å kombinere dagpenger med utdanning. Nedjusteringen i nysalderingen skyldes nedjusterte ledighetsanslag og en nedjustering av andelen av ledige som har rett til dagpenger. I motsatt retning trekker en høyere vekst i gjennomsnittlig ytelse enn tidligere antatt. Samlet sett øker utgiftene til dagpenger med snaut 0,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.

Etter Stortingets behandling av bevilgningsendringer i første halvår er det vedtatt eller fremmet forslag, medregnet denne proposisjonen, som innebærer reduserte utgifter med til sammen 8,7 mrd. kroner utenom renter, dagpenger mv., petroleumsvirksomheten og lånetransaksjoner.

Utgiftsreduksjonene i andre halvår gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene til regelstyrte ordninger under folketrygden reduseres sammenlignet med anslagene til Revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. tabell 1.8.

• Nye anslag på innvandrings- og integreringsområdet reduserer utgiftene under Justis- og beredskapsdepartementet med 1,5 mrd. kroner, jf. Prop. 30 S (2016–2017).

• Utgiftene til tilskudd til ressurskrevende tjenester i kommunene reduseres med 627 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 29 S (2016–2017).

• Utgiftene til refusjon av kommunale barnevernsutgifter for enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger reduseres med 559 mill. kroner, mens utgiftene til Barnevernets omsorgssenter for enslige, mindreårige asylsøkere reduseres med 359 mill. kroner, jf. Barne- og likestillingsdepartementets Prop. 24 S (2016–2017).

• Utgiftene til anskaffelse av nye redningshelikoptre reduseres med 358 mill. kroner, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Prop. 30 S (2016–2017).

• Utgiftene til kommunenes andel av vederlag for oppdrettstillatelser reduseres med 253 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 25 S (2016–2017).

• Utgiftene til videreføring av ordinære byggeprosjekter under Statsbygg reduseres med 250 mill. kroner, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets Prop. 29 S (2016–2017).

• Utgiftene under Innovasjon Norge til Miljøteknologiordningen reduseres med 250 mill. kroner, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 25 S (2016–2017).

• Utgiftene til kjøp av persontransport med tog reduseres med 227 mill. kroner, jf. Samferdselsdepartementets Prop. 31 S (2016–2017).

• Bevilgningen til tilfeldige utgifter på kap. 2309 settes ned med 2,5 mrd. kroner utover det som motsvares av økte utgifter til lønnsoppgjør mv.

Samtidig er det på enkelte områder fremmet forslag om økte utgifter. Dette gjelder blant annet følgende saker:

• Utgiftene under Finansdepartementet øker med 820 mill. kroner til merverdiavgiftskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner samt private og ideelle virksomheter.

• Utgiftene øker med 300 mill. kroner til kjøp av eiendommen Austre Adventfjord på Svalbard, jf. Nærings- og fiskeridepartementets Prop. 25 S (2016–2017).

• Utgiftene til pristilskudd over jordbruksavtalen øker med 191 mill. kroner, jf. Landbruks- og matdepartementets Prop. 19 S (2016–2017).

• Utgiftene til tilskudd til Statens pensjonskasse øker med 183 mill. kroner, jf. Arbeids- og sosialdepartementets Prop. 22 S (2016–2017).

• Utgiftene til tilskudd til frittstående grunnskoler øker med 180 mill. kroner, jf. Kunnskapsdepartementets Prop. 20 S (2016–2017).

Det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2016 anslås til 109,3 mrd. kroner. Anslaget for statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er nå 82,4 mrd. kroner lavere enn i Saldert budsjett 2016. Siden anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet overstiger anslaget for netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås nettoavsetningen i Statens pensjonsfond utland for 2016 til -90,8 mrd. kroner. Medregnet rente- og utbytteinntekter mv. i Statens pensjonsfond på 200,1 mrd. kroner, hvorav 193,0 mrd. kroner fra utenlandsdelen av fondet, anslås det samlede overskuddet i Statens pensjonsfond til 109,3 mrd. kroner i 2016. Ettersom overføringen fra fondet fastsettes slik at statsbudsjettet er i balanse ved nysalderingen, er dette også anslaget for det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond i 2016.

Regnskapstall fra Norges Bank viser at kapitalen i Statens pensjonsfond utland var 7 175 mrd. kroner ved utgangen av oktober 2016. Endelige tall for kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved utgangen av 2016 vil bli presentert i statsregnskapet for 2016.

Nysaldert budsjett 2016 viser et brutto finansieringsbehov på 56,7 mrd. kroner, mot 54,4 mrd. kroner i Saldert budsjett 2016. I saldert budsjett var det ikke budsjettert med avdrag på statsgjeld i 2016, mens det nå budsjetteres med avdrag på 14,8 mrd. kroner. Isolert sett øker dette finansieringsbehovet i 2016, men økte netto tilbakebetalinger medfører at finansieringbehovet samlet sett er om lag som anslått i saldert budsjett.

Fra Saldert budsjett 2016 til nysaldert budsjett er folketrygdens samlede utgifter redusert med 1,8 mrd. kroner, mens folketrygdens inntekter er redusert med 4,8 mrd. kroner. Folketrygdens finansieringsbehov er dermed økt med 3,0 mrd. kroner i nysaldert budsjett. Det er tidligere forutsatt at folketrygdens finansieringsbehov skal dekkes ved statstilskudd, jf. Prop. 1 S (2015–2016). Det er imidlertid fortsatt usikkert hvor stort det endelige regnskapsresultatet vil bli. I denne proposisjonen foreslås det derfor at folketrygdens finansieringsbehov for 2016 dekkes ved statstilskudd uten angivelse av beløp, jf. forslag til romertallsvedtak. Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. De ulike departementers bevilgningsforslag under folketrygden er innarbeidet i departementenes respektive omgrupperingsposisjoner. I tabell 1.8 følger en summarisk oversikt over bevilgningsendringer under folketrygden som er vedtatt av eller foreslått for Stortinget hittil i år.

I Saldert budsjett 2016 ble det bevilget 439 556,4 mill. kroner på folketrygdens utgiftsside medregnet dagpenger mv. Senere er det vedtatt eller foreslått endringer i bevilgningene som samlet reduserer utgiftene med 1 802,2 mill. kroner:

• Bevilgningen til dagpenger ble økt med 43 mill. kroner ved behandlingen av Prop. 64 S (2015–2016) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Arbeids- og sosialdepartementet (tilleggsbevilgning som følge av endringer i dagpengeregelverket).

• Bevilgningene ble økt med 58,9 mill. kroner i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2016, jf. Prop. 122 S (2015–2016) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2016.

• I tillegg er det foreslått bevilgningsendringer som samlet reduserer utgiftene med 1 904,1 mill. kroner i forbindelse med nysalderingen høsten 2016, jf. Prop. 22 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Arbeids- og sosialdepartementet, Prop. 24 S (2016–2017) Endringar i statsbudsjettet 2016 under Barne- og likestillingsdepartementet og Prop. 26 S (2016–2017) Endringer i statsbudsjettet 2016 under Helse- og omsorgsdepartementet.

1.4 Utviklingen siden Gul bok 2017

Tabell 1.9 viser utviklingen i hovedtallene for 2016 fra anslaget i Gul bok 2017 til nysaldert budsjett for 2016. Tabell 1.10 gir en tilsvarende oversikt for statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov.

Nysaldert budsjett 2016 viser at det oljekorrigerte underskuddet i 2016 er 7,7 mrd. kroner lavere enn anslått i Gul bok 2017. Dette skyldes dels at inntektene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner øker med 3,2 mrd. kroner. Ny informasjon om skatte- og avgiftsinntekter fra Fastlands-Norge øker inntektene med 3,7 mrd. kroner fra anslaget for 2016 i Gul bok 2017. I motsatt retning trekker reduserte renteinntekter på 0,4 mrd. kroner. Øvrige inntekter reduseres med 0,1 mrd. kroner.

Sammenlignet med anslaget for 2016 i Gul bok 2017 reduseres utgiftene utenom petroleumsvirksomhet og lånetransaksjoner med 4,5 mrd. kroner. Dette skyldes blant annet lavere utgifter under folketrygden og på innvandrings- og integreringsområdet enn tidligere lagt til grunn.

Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2016 anslås nå 2,9 mrd. kroner lavere enn i Gul bok 2017. Reduksjonen i kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten skyldes hovedsakelig at anslaget for inntekter fra petroleumsskatter og -avgifter er lavere enn tidligere lagt til grunn, mens økte inntekter fra SDØE trekker i motsatt retning.

Siden anslaget på regnskap for 2016 i Gul bok 2017 er statsbudsjettets brutto finansieringsbehov økt med 6,2 mrd. kroner. Økningen skyldes hovedsakelig at det nå budsjetteres med avdrag på statsgjeld i 2016. Dette motsvares delvis av blant annet økte tilbakebetalinger og reduserte utlån under Husbanken og i boliglånsordningen i Statens pensjonskasse, samt inntekter fra salg av aksjer i Entra ASA og SAS AB.

1.5 Anslag på regnskap

Anslagene på regnskap i nysaldert budsjett vil kunne avvike fra det endelige regnskapet. Avvik kan blant annet skyldes usikkerhet om regelstyrte utgiftsordninger, skatte- og avgiftsinntekter og nivået på overførte bevilgninger fra ett år til det neste. Nedenfor sammenstilles anslag på regnskap med endelige regnskapstall for overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond for hvert av årene 2006–2015.

Det er fra og med 1995 overført midler til Statens pensjonsfond utland. Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland ut fra regnskapsførte inntekter og utgifter. Tilbakeføringen fra fondet for å dekke statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd fastlegges imidlertid endelig ved nysalderingen ut fra anslag på regnskap for budsjettåret. Et lavere oljekorrigert underskudd i regnskapet enn forutsatt ved nysalderingen vil dermed medføre at statsregnskapet gjøres opp med et overskudd. Tilsvarende vil et høyere oljekorrigert underskudd enn forutsatt ved nysalderingen medføre at statsregnskapet gjøres opp med et underskudd. Det vises til St.prp. nr. 66 (2005–2006) for en nærmere redegjørelse for denne budsjetteringspraksisen.