4 Særlig om næringseiendom

4.1 Gjeldende rett

I punkt 3.1 er det redegjort kort for dekningsområdet til naturskadeforsikringen. Næringsbygg dekkes etter de samme reglene som bolig- og fritidshus. Dekningen for skade på hage og hageanlegg mv. gjelder imidlertid ikke for næringseiendom.

Den statlige naturskadeerstatningen kan på nærmere vilkår dekke naturskader som det ikke er adgang til å forsikre seg mot, jf. naturskadeloven § 1. Dette er også omtalt i punkt 3.1. På grunn av at naturskadeforsikringen for bolig- og fritidseiendommer også dekker skade på hage og hageanlegg mv., er det ofte skader på næringstomter som dekkes etter den statlige ordningen.

Den statlige naturskadeerstatningen skal normalt brukes til gjenoppretting av skaden på skadestedet, men fondsstyret kan tillate at erstatningen utbetales til fri rådighet når særlige grunner taler for det, jf. naturskadeloven § 14 første ledd. Er tomten særlig truet av naturskade, kan fondsstyret sette som vilkår at et skadet byggverk flyttes til et mindre truet sted, jf. § 14 annet ledd annet punktum. Etter § 14 annet ledd tredje punktum kan fondsstyret også sette vilkår om at erstatningen skal brukes til erverv av en annen eiendom, utenfor det truede området. I forskrift 2. juni 1995 nr. 515 om taksering og erstatning av naturskader § 5 annet og tredje ledd er det gitt egne takseringsregler for eiendommer som ikke lenger kan bebos og drives som selvstendige enheter på grunn av naturskade eller fare for naturskade, og byggverk som ikke lenger kan brukes på grunn av fare for naturskade. Bestemmelsene i naturskadeloven § 14 annet ledd annet og tredje punktum og forskriften § 5 annet og tredje ledd videreføres imidlertid ikke når naturskadeerstatningsloven fra 2014 trer i kraft 1. januar 2017. Etter den nye naturskadeerstatningsloven § 5 første og annet ledd er det gjenopprettingskostnadene, eventuelt verdiforringelse i form av tapt bruksverdi, som skal dekkes.

Når det gjelder bygg som brukes både til bolig- og næringsformål, synes det noe uklart etter gjeldende rett hvordan disse behandles i forsikringssammenheng. I utredningen legges det til grunn at disse regnes som næringsbygg i forsikringssammenheng, slik at de ikke omfattes av naturskadeforsikringslovens regler om dekning for skade på hage og hageanlegg mv.

4.2 Forslaget i utredningen

Etter utrederens syn bør vurderingen av hvilke eiendommer som skal være omfattet av en ordning med tomteerstatning, ta utgangspunkt i at naturskadeforsikringsloven er generell og gjelder både privatkunder og næringskunder. Utrederen peker på at de økonomiske konsekvensene ved en relokalisering vil være vel så byrdefulle for næringsdrivende som for private, og at behovet for forutberegnelighet vil gjøre seg gjeldende for begge grupper. Samtidig viser utrederen til at en ordning med tomteerstatning for næringseiendommer vil føre til at forsikringsselskapenes risiko blir mindre oversiktlig og forutberegnelig, ettersom næringseiendommer kan omfatte store areal og utgjøre store verdier. En forutsetning for fortsatt å kunne legge brannforsikringssummen til grunn for kundenes premier, er at omfanget av tomteerstatninger begrenses. Dessuten har forslaget om tomteerstatning ved behov for relokalisering vært begrunnet i forbrukerhensyn.

Med bakgrunn i de motstridende hensynene som gjør seg gjeldende, går utrederen inn for en mellomløsning. Det foreslås at den utvidete ordningen skal gjelde for alle typer eiendom som i dag omfattes av naturskadeforsikringsordningen, men at innholdet i ordningen skal være forskjellig for bolig- og fritidshus på den ene siden og nærings- og landbrukseiendommer på den andre siden. For nærings- og landbrukseiendommer foreslås det at naturskadeforsikringen bare skal dekke grunnen under bygningene ved relokalisering, mens tomten utenfor bygningene skal være omfattet av den statlige naturskadeerstatningen, som i dag. I utredningen legges det til grunn at denne løsningen vil gi den sikrede full dekning for tapet av tomten, samtidig som det ikke vil være behov for å endre premiefastsettelsen. Utrederen foreslår at den statlige naturskadeerstatningens regler legges til grunn ved verdsettelsen av hele tomten, også grunnen under bygningene.

Ved avgrensningen av næringseiendom mot bolig- og fritidseiendommer foreslår utrederen at bolighus på landbrukseiendommer skal anses som bolighus. Bygg brukt både til næringsvirksomhet og som bolig- eller fritidshus, foreslås ansett som bolig-/fritidshus, med mindre den vesentligste delen, anslått til mer enn 70–80 prosent, brukes til næringsvirksomhet.

4.3 Høringsinstansenes syn

Landbruks- og matdepartementet, Finans Norge og Næringslivets Hovedorganisasjon har uttalt seg om spørsmålet om en ordning for tomteerstatning for næringseiendom. Høringsinstansene støtter utrederens forslag, men med enkelte forbehold. Norsk Naturskadepool slutter seg til uttalelsen fra Finans Norge.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener at en utvidelse av naturskadeforsikringsordningen må gjelde både bolig- og fritidseiendommer og næringsbygg. Organisasjonen viser til at forslaget om at naturskadeforsikringen skal dekke grunnen under næringsbygget mens tomten utenfor bygget fortsatt skal være omfattet av den offentlige naturskadeerstatningen, vil dekke et hull i dagens regelverk. Dersom ulike verdsettelsesprinsipper for privat eiendom og næringseiendom vil gi lavere erstatningsutbetalinger for næringseiendom, gir imidlertid dette etter organisasjonens syn en uheldig skjevhet.

Landbruks- og matdepartementet uttaler at det er et overordnet mål at den statlige naturskadeerstatningen og naturskadeforsikringen samlet skal gi en tilstrekkelig god dekning for naturskade, og at det fremgår tydelig av regelverket hvilke skadeobjekter som dekkes under de respektive ordningene. For å få en mer enhetlig løsning mener Landbruks- og matdepartementet at det er naturlig å vurdere om naturskadeforsikringen, i tillegg til grunnen under bygget, bør dekke tomteareal rundt, for eksempel adkomstveier, parkeringsplasser og kaianlegg.

Finans Norge peker på at det opprinnelige og primære behovet for en utvidelse av naturskadeforsikringsordningen gjaldt bolig- og fritidseiendommer, men høringsinstansen støtter utrederens forslag til utvidelse for næringseiendom. Finans Norge støtter forslaget om at verdiberegningen for næringstomter skal følge den statlige ordningen, og viser til at det vil gi ett gjennomgående verdivurderingsprinsipp for både grunnen under bygningen og den øvrige delen av tomten. Når det gjelder bygg brukt til både næring og bolig- eller fritidsformål, mener Finans Norge at det er hensiktsmessig og konsistent å la skillet gå ved 50 prosent, slik at det er næringsregelverket som gjelder dersom næringsandelen er over 50 prosent, og boligregelverket som gjelder dersom boligandelen er over 50 prosent.

4.4 Departementets vurderinger

Departementet deler utrederens utgangspunkter om at næringskunder betaler naturskadeforsikringspremie på lik linje med privatkunder, og at næringsdrivende også vil kunne ha behov for å få dekket tap ved relokalisering. Departementet går likevel ikke inn for å følge opp forslaget i utredningen om at næringsdrivende skal få dekket tomt og bygninger ved relokalisering. Departementet viser til at de foreslåtte løsningene synes å være lite egnet til å avgrense næringsdrivendes behov for relokalisering og eventuelle lidte tap. Samtidig er det grunn til å tro at kostnadene for forsikringskundene – som for en stor del også er næringsdrivende – vil kunne bli utilsiktet høye med en slik utvidelse. Skal forsikringsordningen dekke tap ved relokalisering av en næringseiendom i større utstrekning enn i dag, er det etter departementets syn nødvendig først å utrede dette nærmere.

Når det gjelder tomten som må fraflyttes, vil den skadelidte uansett verken få dekket omsetningsverdien eller gjenanskaffelsesverdien med den foreslåtte løsningen, siden den statlige naturskadeerstatningen bare vil dekke kostnadene til gjenopprettelse av skaden på skadestedet (eller på nærmere vilkår verdiforringelsen skaden har forårsaket), jf. § 5 første og annet ledd i naturskadeerstatningsloven 2014, som vil tre i kraft 1. januar 2017. En annen sak er at tomten fortsatt vil kunne ha verdi etter relokaliseringen.

Videre antar departementet at totalskadeerstatninger for næringsbygg vil kunne bli svært høye. Det synes også vanskelig å utforme klare og treffende vilkår for når den skadelidte skal anses å ha behov for relokalisering. Departementet viser her særlig til at næringsbygg kan være av forskjellig art og dimensjoner, og at det ofte vil være flere næringsbygg på en tomt. I utredningen er det ikke foreslått noe krav om bygningsskade. Departementet antar det ville vært behov for vilkår om bygningsskade, men det synes vanskelig å stille generelle krav til skade på næringsbygg.

Departementet viser også til at det reelle behovet for å la en utvidet ordning omfatte næringseiendom er uklart. Bakgrunnen for at spørsmålet om en utvidelse av naturskadeforsikringsordningen ble utredet, var flomskader på bolighus i Kvam, og i utrederens gjennomgåelse av kjente tilfeller der det har vært behov for relokalisering, er ingen næringseiendommer nevnt.

Departementet foreslår etter dette at næringseiendommer ikke blir omfattet av en utvidet forsikringsordning som dekker tap av tomt og bygninger i forbindelse med relokalisering. Departementet foreslår for næringsbygg å videreføre regelen i forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool § 3 annet ledd tredje punktum, se punkt 3.1. Departementet nevner i den sammenheng at det kan være grunn til å vurdere om vilkåret i forskriftsbestemmelsen om tinglyst erklæring etter naturskadeloven § 22 endres til at eieren av bygget ikke får tillatelse til reparasjon eller gjenoppbygging (se også punkt 5.4).

Departementet foreslår at hva som skal regnes som næringseiendom, og hva som skal regnes som bolig- og fritidseiendom, reguleres nærmere i forskrift, jf. forskriftshjemmelen i forslaget til nytt femte ledd i naturskadeforsikringsloven § 1.