7 Erstatningsberegningen

7.1 Gjeldende rett

Naturskadeforsikringsloven og tilhørende forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool etablerer ordningen med obligatorisk forsikringsdekning av naturskade, men regulerer ikke prinsippene for beregning av erstatningen. Det følger av forskrift om instruks for Norsk Naturskadepool § 4 første ledd at hvert selskap regulerer de naturskadene som blir meldt. Etter § 4 annet ledd kan styret i Norsk Naturskadepool likevel, i samråd med Statens naturskadefond, gi nærmere regler om saksbehandlingen ved selskapenes erstatningsfastsetting, herunder regler om takst.

Tidligere ga «Fellesvilkår for alle vilkår som omfatter naturskade» forsikringstakerne selvstendige rettigheter overfor forsikringsselskapene. Fellesvilkårene ble lagt til grunn ved naturskadeoppgjøret i tillegg til vedkommende forsikringsselskaps egne vilkår. Fellesvilkårene ble 1. januar 2016 avløst av «Vilkår for avregning mot Norsk Naturskadepool». Avregningsvilkårene angir hvilke utbetalinger forsikringsselskapene kan kreve avregnet overfor poolen, men gir ikke forsikringstakerne selvstendige rettigheter.

Nærmere bestemmelser om erstatningsberegningen og om bygningenes forsikringsverdi vil være gitt i forsikringsavtalene. I utredningen legges det til grunn at de aller fleste bolighus er fullverdiforsikret, slik at forsikringen dekker reparasjon eller gjenoppbygging fullt ut.

Det nevnes for øvrig at forsikringsavtaleloven § 6-1 angir enkelte utgangspunkter for erstatningsberegningen. Reglene er fravikelige. Etter første ledd har den sikrede krav på full erstatning for sitt økonomiske tap. Etter annet ledd kan den sikrede kreve erstatning for reparasjons- eller gjenanskaffelseskostnader selv om reparasjon eller gjenanskaffelse ikke blir foretatt, dersom erstatningen skal utmåles etter reparasjons- eller gjenanskaffelseskostnader. Etter tredje ledd kan den sikrede kreve erstatningen utbetalt i penger.

7.2 Forslaget i utredningen

For bolig- og fritidseiendommer foreslår utrederen at det er omsetningsverdien av tomten som må fraflyttes, som skal dekkes, ettersom denne løsningen er best i tråd med forsikringsrettslige prinsipper. Et alternativ utrederen drøfter, men ikke anbefaler, er dekning av anskaffelseskostnadene for en erstatningstomt. I utredningen punkt 3.5.1.1 gjøres det nærmere rede for beregningen av omsetningsverdien:

«Når det gjelder selve verdsettelsen, må utgangspunktet etter min mening tas i verdien på tomten før den aktuelle naturskadehendelsen som utløser relokaliseringsbehovet oppsto. At denne verdien legges til grunn, innebærer at en eventuell verdiforringelse på tomten som følge av tidligere naturskadehendelser ikke skal erstattes. Løsningen er ikke opplagt, særlig ikke hvor eiendommen er pålagt bygge- og deleforbud i forbindelse med en tidligere naturskadehendelse som ikke har ført til skade på eiendommen. Et slikt bygge- og deleforbud vil åpenbart kunne påvirke verdsettelsen av tomten og medføre at den mister mye av sin verdi. Når jeg likevel har valgt å se bort fra slike forhold i mitt forslag, er det fordi jeg er redd for at det kan medføre komplikasjoner og usikkerhet om man velger også å trekke inn tidligere forhold som kan tenkes å påvirke verdsettelsen.»

Det foreslås at maksimalt fem dekar av tomtene skal dekkes, tilsvarende maksimalområdet for dekningen for hage og hageanlegg mv. etter naturskadeforsikringsloven § 1 første ledd tredje punktum. Det skal ikke være noe krav at tomten er opparbeidet.

For bygningene foreslås det at det skal utbetales totaltapserstatning dersom vilkårene for dekning av tomt er oppfylt. Dette er nærmere begrunnet i punkt 3.5.2.2:

«Er vilkårene for relokalisering først til stede, må den forsikrede bygningsmassen, uavhengig av om og eventuelt hvor omfattende den er skadet, prinsipielt anses totalskadet. Sikrede må altså i et slikt tilfelle ha rett til å få erstattet både bygningen og tomten fullt ut. En annen løsning ville svekke formålet med tomteerstatning, nemlig å bedre skadelidtes økonomiske forutsetninger for relokalisering.»

7.3 Høringsinstansenes syn

Huseiernes Landsforbund er positive til forslaget om at tomteerstatningen skal utgjøre omsetningsverdien av tomten som fraflyttes, slik den var før naturulykken rammet. Finans Norge støtter forslaget om å anvende den samme arealbegrensningen som loven har for dekning av hage og hageanlegg mv. (fem dekar). Norsk Naturskadepool har uttalt at den slutter seg til høringsuttalelsen fra Finans Norge.

Målselv kommune viser til at omsetningsverdien på tomtene i kommunen varierer sterkt, og at det er sannsynlig at en naturulykke vil kunne skje i områder hvor omsetningsverdien er lav. Det vil kunne være påkrevd at relokalisering skjer til arealer med høyere omsetningsverdi. Skal den skadelidte ha best mulig dekning, bør derfor gjenanskaffelsesverdien legges til grunn.

7.4 Departementets vurderinger

Departementet følger opp forslaget om at tomteerstatningen for bolig- og fritidseiendommer beregnes ut fra den skadede tomtens omsetningsverdi før skaden inntraff, begrenset til fem dekar. Dekning av omsetningsverdien vil riktignok medføre at den skadelidte ikke får dekket sitt fulle tap etter naturskaden dersom han eller hun må etablere seg i et bolig- eller fritidshus i et område med høyere tomtepriser. En ordning med dekning av gjenanskaffelsesverdi ville imidlertid bli vanskelig å avgrense og praktisere.

Departementet foreslår videre at bygninger skal dekkes som om de var totalskadet, ut fra bestemmelsene om totalskade i forsikringsavtalene. Etter departementets syn bør forsikrede uthus på tomten dekkes på lik linje med det skadede beboelseshuset, selv om uthuset ikke skulle være skadet. Slik departementet ser det, vil et uthus inngå i den skadelidtes tap når det er behov for å relokalisere.

Utgangspunktene for erstatningsberegningen fremgår av forslaget til nytt tredje ledd i naturskadeforsikringsloven § 1. Departementet antar at eventuelle presiseringer bør gis i forskrift, og foreslår en forskriftshjemmel i naturskadeforsikringsloven § 1 femte ledd.