4 Høringsbrevets forslag

Departementets vurdering av framtidig tilknytningsform for FHF har tatt utgangspunkt i departementets styringsbehov ut fra FHFs formål og virkemåte og dagens finansiering basert på innkreving av en avgift med hjemmel i lov. Tilknytningsformen skal være tilfredsstillende mht. myndighetenes behov for styring og kontroll og gi klare ansvarsforhold og rammer, samtidig som uavhengig, faglig forvaltning av avgiftsmidlene og forankring i næringen som finansierer virksomheten tillegges vekt.

Departementet har vurdert både tilpasninger for FHF som en del av staten og alternative tilknytningsformer som et selvstendig rettssubjekt. Målet har vært å komme fram til en egnet tilknytningsform gitt arten av virksomheten og avklare uklarheter mht. styring, ansvar og hvilke rammeverk som regulerer virksomheten.

Ot.prp. nr. 32 (1999–2000) Om lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen slår fast at avgiftsmidlene, fordi de innkreves med hjemmel i lov, formelt må betraktes som offentlige midler. Dagens finansieringsmodell innebærer at departementet har et styrings- og kontrollansvar knyttet til bruken av avgiften.

Tilknytningsformen må samtidig sikre næringen innflytelse på virksomhetens strategier og prioriteringer. Et vesentlig moment i den sammenheng er at næringen gjennom FoU-avgiften finansierer virksomheten, og gjennom dette opplever FHF som næringens FoU-organ.

Betydningen av god forankring i – og engasjement i næringen anses som særdeles viktig. Tett kopling til næringen anses som viktig for å sikre legitimitet for en avgiftsbasert fellesfinansiering av generisk FoU.

FHF finansierer forskning og utvikling med et praktisk siktemål. Dette taler også for en tett kopling til næringen som skal ta forskningen i bruk og at departementet holder «armlengdes» avstand. Vurderingene som gjøres i FHF vil primært være av faglig art.

FHFs formål og virkemåte og ønskeligheten av en tett kopling til næringen, som var en forutsetning ved opprettelsen, taler for en organisering utenfor staten.

Aksjeselskap er en kjent, ryddig og etablert organisasjonsform. Kjente premisser for god eierstyring og selskapsledelse og klare ansvarslinjer vil avklare styringsrelasjonen mellom departementet og FHF og ansvarliggjøre styret for virksomheten. Etablering av FHF som et aksjeselskap vil redusere uklarheter mht. styring, ansvar og hvilke rammeverk om regulerer virksomheten. Modellen gir et godt samsvar mellom formål og virkemåte, styringsbehov og ansvar og tilknytnings-/organisasjonsform.

På bakgrunn av ovennevnte vurderinger foreslår departementet at FHF omdannes til et statlig aksjeselskap, der alle aksjene eies av staten.

Aksjeselskapsmodellen gir etter departementets vurdering rom for å videreføre FHFs virksomhet på en god måte, og legger til rette for å opprettholde legitimitet i næringen. Sjømatrådet, som også finansieres av fiskeeksportavgiften, har tidligere blitt omdannet til et aksjeselskap.

Det er bare tilknytningsformen til staten og ikke det framtidige selskapets formål eller virkeområde som foreslås endret. Selskapets formål vil fortsatt være å bevilge midler til relevante FoU-prosjekter for fiskeri- og havbruksnæringen. Målet med statens eierskap i aksjeselskapet vil være å styrke finansieringen av marin forskning og utvikling (FoU), for å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

FHF fordeler midler innhentet gjennom en lovhjemlet avgift til næringsrelevant forskning og utvikling. Grunnleggende forvaltningsrettslige hensyn tilsier at forvaltningslovens regler fortsatt bør gjelde ved omdanning av FHF til aksjeselskap. Det vil imidlertid stride mot den faglige autonomien som legges til grunn ved etableringen av selskapet hvis departementet skal kunne overprøve vedtak fattet av selskapet, det legges derfor til grunn at vedtak selskapet treffer ikke kan påklages eller omgjøres.

Arkivverket har i tidligere uttalelser lagt til grunn at aksjeselskap faller utenfor arkivlovens definisjon av offentlig organ. FHFs virksomhet vil imidlertid falle inn under offentlighetsloven. Arkivmeldingen peker på det problematiske ved at virksomheter som er underlagt offentlighetsloven har journalføringsplikt uten å ha arkivplikt. Arkivverket mener på denne bakgrunn at det kan være hensiktsmessig om selskapet blir underlagt arkivlovens bestemmelser om offentlige arkiv. Departementet foreslår derfor at arkivlovas kapittel II om offentlige arkiver skal gjelde for selskapet.