6 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 4

Til nr.1

Den sentrale handlingen i begrepet «posttjeneste» er «formidling» av postsending mot vederlag. Leddene i handlingskjeden («innsamling, sortering, transport eller utdeling») er beskrivende for tjenestene som inngår i denne formidlingen. Tilføyelsen av ordlyden «formidling» er ment som en presisering av gjeldende rett.

Enkelthandlingene «innsamling, sortering, transport eller utdeling» er ment som en oppstilling av typiske handlinger som kan inngå når det gjennomføres formidling av postsending. Hvorvidt alle handlingene foreligger, og i hvilken grad de foreligger, vil variere med typen virksomhet. Det kan være tilstrekkelig at ett eller flere ledd i handlingskjeden utføres. Dette presiseres med ordlyden «eller».

Formålet med tilføyelsen «transport er kun posttjeneste når den utføres i forbindelse med innsamling, sortering eller utdeling av postsending», er å presisere gjeldende rett etter tredje postdirektiv og pakkepostforordningen. Av tredje postdirektivs fortale (17) følger det at «transport alene bør ikke anses for at være en posttjeneste». Det følger også uttrykkelig av pakkepostforordningens fortale (17), hvor det presiseres at «transport alene, der ikke foretages i forbindelse med én af disse etaper, bør falde uden for anvendelsesområdet for pakkeleveringstjenester, herunder når den udføres af underleverandører (..).»

Til nr. 3

Vektgrensen er økt til 31,5 kg for å sikre et enhetlig lovverk i tråd med pakkepostforordningen. Dette innebærer ikke endringer i vektgrensen knyttet til leveringsplikten etter postloven § 7.

Til nr. 7

Vilkårene «regelmessig» og «til allmennheten» er flyttet fra § 4 nr. 1 om posttjeneste til § 4 nr. 7 om tilbyder. Ved å flytte disse vilkårene fra nr. 1 får man presisert hva som tilbys i nr. 1, mens nr. 7 presiserer hvem som tilbyr dette og på hvilken måte. Flyttingen innebærer ingen materielle endringer.

Tilføyelsen av «enten alene eller ved bruk av underleverandører» fjerner tvil om en aktør vil være en tilbyder av posttjeneste også der det benyttes underleverandører til å oppfylle en eller flere av tjenestene i handlingskjeden («innsamling, sortering, transport eller utdeling»).

Tilføyelse av ordlyden «og som overfor avsender er ansvarlig for å formidle postsending til mottaker» er en presisering av det helt grunnleggende for tilbyderbegrepet i § 4 nr. 7, nemlig at tilbyder etter postloven er den som overfor avsender er ansvarlig for å formidle postsendingen til mottaker. I dette ligger det at tilbyder er den som kan holdes rettslig ansvarlig for mangler og forsinkelser ved leveransen.

Til § 5 a

Bestemmelsen utgjør hjemmel for å innta § 26 a i postforskriften, som angir at departementet kan gi forskrift om regler etter EØS-avtalen om pakkeleveringstjenester over landegrensene. Eksempler er regler om regelverksbasert tilsyn, oversikt over og vurdering av takster for pakkeleveringstjenester og opplysninger til kunder fra næringsdrivende som tilbyr pakkeleveringstjenester.

Til § 31

Bestemmelsens første ledd presiserer at tilbyderen «kan» kreve politiattest, dersom tilbyderen selv vurderer at dette er hensiktsmessig. Bakgrunnen er at tilbyder kan ha behov eller ønske om fremlagt politiattest på grunnlag av den ansattes arbeidsoppgaver og ansvarsområde.

Til § 35

Bestemmelsens første ledd presiserer hva som menes med postnummersystemet. Omlegging i postnummersystemet vil typisk være endringer i antall siffer eller den grunnleggende strukturen for postnummersystemet.

Bestemmelsens annet ledd viser til at tilbyder med leveringsplikt skal drifte det offentlige postnummersystemet. Posten har som nåværende leveringspliktige tilbyder driftsansvaret, men er ikke underlagt offentleglova eller forvaltningsloven.

Bestemmelsens tredje ledd angir hensyn ved forvaltning og drift av postnummersystemet.

Bestemmelsens fjerde ledd presiserer at heller ikke tilbyder med leveringsplikt er erstatningansvarlig som følge av omlegginger eller endringer i postnummersystemet.

Til § 35 a

Bestemmelsens tredje ledd omhandler endring som er «vesentlig.» Vesentlige endringer er endringer som for eksempel innebærer omlegging av postnummergrenser, opprettelse av nye postnummer, gjenopprettelse av et tidligere postnummer, fininndeling av et postnummer, opphør av et postnummer og endringer som ellers innebærer at postmottakerens poststed bytter navn. Opplistingen er ikke uttømmende. Hvorvidt en endring er vesentlig, vil innebære en viss skjønnsmessig vurdering. Fristen for å gjennomføre vesentlige endringer reguleres av postforskriften § 22, og er kortet ned fra seks til tre måneder.

Bestemmelsens fjerde ledd omhandler myndighetens adgang til å gi forskrift og fatte enkeltvedtak om behandling av endringer i postnummersystemet. Typiske tilfeller vil for eksempel kunne være regler om kunngjøring av endringer og krav til tidspunkt for gjennomføring.

Til § 35 b

Det presiseres i første ledd tredje punktum at avgjørelser som er påklaget ikke kan gjennomføres før klagen er behandlet. Dette for å sikre at andre ikke innretter seg etter en løsning som eventuelt kan bli reversert når endelig avgjørelse foreligger.

Til § 36

I vurderingen etter bestemmelsens første ledd må det foretas en avveining av tilgjengelighet, der nåværende og fremtidig knapphet i postnummersystemet veies mot tilbyders behov. Gjeldende postnummersystem er basert på fire sifre, slik at det i enkelte situasjoner kan oppstå knapphet på ledige nummer dersom den geografiske tilhørigheten til de ulike nummerseriene opprettholdes. Tilbyder som har fått avslag på sin anmodning kan påklage avslaget etter alminnelige forvaltningsrettslige regler.

Til § 39

Bestemmelsens fjerde ledd viser til endret § 41 om klage til myndigheten.

Til § 41

Etter første ledd nr. 1 er forbrukermyndigheten Forbrukertilsynet. Med forbruker menes en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet.

Nkom skal etter bestemmelsen behandle klager fra alle næringsdrivende, inkludert små bedrifter. En slik oppdeling av saker mellom Nkom og forbrukermyndigheten samsvarer med EUs krav til klageordning for postområdet. En klage fra forbruker vil i første omgang kunne bli meklet hos Forbrukertilsynet. Dersom forbruker ikke er fornøyd med resultatet av meklingen, kan saken tas til Forbrukerklageutvalget. Hensynet til små, mellomstore og store bedrifter blir ivaretatt gjennom klagemulighet til Nkom. Nkom vil kunne fatte enkeltvedtak som kan påklages til departementet.

I bestemmelsens første ledd nr.4 inntas klageadgangen som følger av ny § 35 a om endringer i postnummersystemet.

Bestemmelsens første ledd nr.5 viser til at klager fra gårdeiere og postkasseeiere i første omgang skal behandles i samsvar med § 39 annet ledd, det vil si av klageorganet tilbyderne i fellesskap skal opprette som del av opprettelsen av sonenøkkelsystemet.

I bestemmelsens annet ledd presiseres at bruker i første omgang skal ta kontakt med og anvende tilbyders egen klageordning.

Til § 49 første ledd nr. 2

Bestemmelsen viser til ny § 5 a, som er lovhjemmel for å innta felleseuropeisk regelverk om pakkeleveringstjenester over landegrensene. Bestemmelsene i § 49 om overtredelsesgebyr gis derved tilsvarende anvendelse for dette regelverket.

Til § 51 nr. 2

Bestemmelsen viser til ny § 5 a, som er lovhjemmel for å innta felleseuropeisk regelverk om pakkeleveringstjenester over landegrensene. Bestemmelsene i § 51 om straff gis derved tilsvarende anvendelse for dette regelverket.