7 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Departementet viser til at det i forbindelse med koronapandemien, fram til og med 30. juni 2023, er åpnet for at sykmelding kan gis uten personlig oppmøte hos lege, jf. midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven. Det er dermed en fordel om endringene kan tre i kraft fra 1. juli 2023.

Økt bruk av e-konsultasjon generelt antas å kunne gi noen tidsbesparinger og en bedre mulighet for effektiv tidsutnyttelse, og dermed avlaste helsetjenestene. Åpning for rett til å sykmelde på grunnlag av e-konsultasjon vil på samme måte kunne gi tidsbesparinger knyttet til disse konsultasjonene, særlig for fastlegene, som skriver ut den største andelen sykmeldinger. Fastlegene skrev i 2021 ut om lag 4,2 mill. sykmeldinger. Selv om tidsbesparingen knyttet til hver enkelt sykmelding antagelig vil være liten, vil den samlede tidsbesparingen kunne bety noe. Også for pasientene vil sykmelding ved e-konsultasjon kunne være tidsbesparende, særlig for pasienter med lang reisevei.

En åpning for rett til å sykmelde ved e-konsultasjon vil kunne senke terskelen for å be om sykmelding, også i situasjoner der egenmelding kunne vært aktuelt. Det vil også kunne bidra til å utfordre sykmelders portvokterrolle. Omfanget av sykmeldinger vil kunne øke, og slik lede til økt sykefravær og høyere utgifter til sykepenger. Det er imidlertid grunn til å tro at slike virkninger i liten grad vil gjøre seg gjeldende med de rammene for sykmelding etter e-konsultasjon som foreslås i denne proposisjonen. Dessuten er det andre mulige virkninger som trekker i motsatt retning. F.eks. viser erfaringer fra bruk av e-konsultasjon under koronapandemien at noen fastleger opplever det som enklere å avvise krav de mener ikke er berettigede når disse fremmes i en e-konsultasjon. Departementet legger til grunn at den samlede effekten på omfanget av sykmeldinger, og dermed på sykefravær og utgifter til sykepenger, vil være begrenset. Det legges dermed til grunn at forslaget verken vil påvirke arbeidsgivers utgifter til sykepenger eller folketrygdens utgifter på stønadsbudsjettet i nevneverdig grad.

Det er ikke ventet at gjennomføring av lovendringen vil ha administrative konsekvenser av betydning for Arbeids- og velferdsetaten.