3 Forslaget om endringer i fiskeeksportloven

3.1 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet foreslo departementet at fiskeeksportlovens virkeområde skulle gjøres gjeldende for sjømat til humant konsum, samt at det kun kreves inn eksportavgift for sjømat til humant konsum. En slik endring ville ført til endringer som ikke var departementets intensjon, se mer om dette under departementets vurderinger nedenfor. Departementet foreslo også å omgjøre fiskeeksportlovens definerte virkeområde til å omhandle «sjømat» i stedet for det i dag gjeldende «fisk og fiskevarer». Dette for å innlemme makroalger, som et ikke-animalsk produkt i den naturlige språklige forståelsen av lovens virkeområde. I høringsnotatet ble det også foreslått å endre navnet til fiskeeksportloven til «sjømatloven». Videre foreslo departementet å gjennomgående endre begrepet «fisk og fiskevarer» til «sjømat» i forskrifter, samt å ta inn eksportavgift for makroalger gjennom tolltariffens posisjon 12.12 i fiskeeksportforskriften, forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen.

3.2 Høringsinstansenes syn

Det er mottatt 20 høringsinnspill, hvorav to ikke hadde merknader. I hovedsak er høringsinnspillene positive til å innlemme makroalger i Sjømatrådets og FHFs arbeidsområder, men det har kommet flere innspill til den tekniske gjennomføringen av dette. En av høringsinstansene er negative til å bli ilagt eksportavgiften. 10 av høringsinstansene fraråder å begrense fiskeeksportlovens virkeområde til «sjømat til humant konsum», slik departementet har foreslått. Fire av høringsinstansene påpeker at fiskeeksportlovens vilkår om at varer kun innbefattes i lovens virkeområde dersom de opplistede artene er «det eneste eller en vesentlig del av råstoffet» i varen, ikke passer for makroalger.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) kommenterer at deres styre støtter forslaget om å inkludere makroalger i virksomhetsgrunnlaget for Sjømatrådet og FHF. De advarer mot å avgrense hjemmelsgrunnlaget til makroalger til humant konsum og at en slik avgrensning skal gjelde for alle arter som faller inn under lovens virkeområde. En avgrensning av anvendelsesområdet for forskningsavgiften til makroalger til humant konsum, vil innebære at anvendelsesområder som fôr, fôringrediens og deler av industriell helseproduksjon ikke dekkes av endringen. Dette er områder hvor det kan forventes betydelig industriell utvikling de nærmeste årene, og derfor vil bli et økt behov for forskning. Videre advarer FHF om at en begrensning av anvendelsesområdet for fiskeeksportloven til å gjelde humant konsum etter deres vurdering vil innebære at områder som i dag bidrar med midler gjennom forskningsavgiften, vil falle utenfor FHFs fremtidige virkeområde.

Norwegian Seaweed Association AS (NSA) innleder sine merknader med at de er fornøyde med forslaget om å inkludere makroalger i virkeområdet til fiskeeksportloven. Dette vil gi makroalgenæringen tilgang til Sjømatrådets kompetanse. Videre går de bort fra sitt tidligere forslag om å begrense virkeområdet til sjømat til humant konsum, og viser til at det er uheldig å utelukke råvarer med flere anvendelser fra forskningsavgiften. I tillegg påpekes det at lovens definerte virkeområde gjelder for varer der angitte arter er eneste eller en vesentlig del av råstoffet. For makroalger vil en vesentlig del kunne være fra 1 pst. og oppover, avhengig av hvordan produktet oppfattes og markedsføres. Makroalger har sterk smak, høyt mineralinnhold og innhold av jod, og dette vil kunne begrense innhold av makroalger i ferdige produkter. Makroalgers spesielle egenskaper sammenlignes med sitron i limonade eller trøffel i snacks.

Norges sjømatråd støtter forslaget om å inkludere makroalger i virksomhetsgrunnlaget for Sjømatrådet og FHF. Imidlertid påpekes det at forslaget om at alle arter og produkter skal være til humant konsum er en presisering som ikke vil endre noe vesentlig for Sjømatrådets virke, da de i dag i hovedsak jobber med sjømat til humant konsum. På den annen side kan dette føre til bortfall av inntekter for FHF. Videre kommenterer Sjømatrådet at endelig budsjett for deres virksomhet fastsettes av styret, samt at markedsprioriteringer og budsjetter for den enkelte bransje også blir vurdert i markedsgruppene. Det er derfor ikke et én-til-én-forhold i praksis mellom innbetalt markedsavgift og hvor mye midler som Sjømatrådet benytter for markedsføring av ulike produkter. Sjømatrådet påpeker at dersom føringene i høringsnotatet tolkes på strengeste måte, så vil dette gi svært begrensede midler til markedsføring av makroalgenæringens produkter i en startfase. Sjømatrådet anbefaler at de fortsetter med nåværende praksis knyttet til fastsettelse av budsjetter. Til slutt påpeker Sjømatrådet at hva som er en vesentlig del av råstoffet bør vurderes nærmere for tang og tare. Det kan i så måte bli nødvendig med en oppdatering av Sjømatrådets egne retningslinjer for hvilke produkter som kan benytte varemerket «Seafood from Norway» og som markedsføres som norsk sjømat. Tang og tare kan ha sterk smak, og et høyt innhold av mineraler og jod som vil kunne begrense innhold av tang og tare i enkelte produkter.

Tolletaten informerer i høringsinnspillet om at de i høringsperioden har fått informasjon om at det ikke er departementets intensjon å begrense avgiftsplikten for arter og produkter som i dag er avgiftspliktige, og at begrensningene til «humant konsum» derfor ikke vil bli foreslått tatt inn i fiskeeksportloven eller forskriftene. Tolletaten har ingen øvrige merknader til forslagene om utvidelse av fiskeeksportlovens virkeområde eller språklige endringer knyttet til sjømat-begrepet.

Sjømat Norge støtter forslaget om navneendring for fiskeeksportloven med tilhørende forskrifter. De støtter også departementets intensjon om å innlemme makroalger til humant konsum i Sjømatrådets virkeområde. De nevner at departementets forslag til ordlyd med et humankonsumkrav for alle arter og produkter kan ha utilsiktede konsekvenser. Sjømat Norge anbefaler å løse avgrensningen for makroalger på en annen måte. De stiller spørsmål ved om det er hensiktsmessig med samme avgrensning for hvilke makroalger som skal inngå i Sjømatrådets og FHFs portefølje. Sjømat Norge kommer med samme advarsel i forbindelse med foreslåtte endringer i fiskeeksportforskriften § 4 første ledd nr. 2, da det kan gi utilsiktede konsekvenser å innta generelle krav i ordlyden som ikke er knyttet til en spesifikk vare. Til slutt støtter de det foreslåtte nivået på samlet eksportavgift for makroalger.

Sjømatbedriftene støtter at det svares eksportavgift for eksport av tang og tare til humant konsum, mens det for andre sektorer er uendrede rammebetingelser. Sjømatbedriftene er enige med departementet i at sjømatnæringen er viktig for Norge, og at det som et ledd i dette legges til rette for mer kunnskap og næringsaktivitet knyttet til tang og tare og nye marine ressurser.

Bellona stiller seg positiv til forslaget om endringer i virkeområdet til fiskeeksportloven med tilhørende forskrifter. De mener at makroalgenæringen har potensial til å bidra med betydelig industriutvikling, verdiskaping og sysselsetting i Norge, som leverandør av produkter med lavt miljø- og klimafotavtrykk, uten bruk av matjord, gjødsel eller ferskvann i vekstfasen. Makroalger anses som en potensielt gradvis viktigere biomassekilde i den grønne omstillingen, som kan erstatte fossilbaserte materialer og drivstoff, eller teknologi til fjerning og permanent lagring av atmosfæriske klimagasser. Bellona støtter merknadene fra NSA og FHF og ber også om at formuleringene om makroalger til humant konsum og vesentlig del av råstoffet revurderes.

Norsk Villfisk (en sammenslutning av fiskesalgslagene) er positiv til de foreslåtte endringene. De mener at tang- og tarenæringen på sikt kan gi et større bidrag til den samlede verdiskapingen i marin sektor. Salgslagene er godt forberedt på å håndtere førstehåndsomsetningen også når flere aktører blir involvert og det blir snakk om større volum ettersom næringen utvikler seg.

Fiskeridirektoratet mener at det er positivt at tang- og tarenæringen får mulighet til å benytte seg av Sjømatrådets tjenester, og støtter de foreslåtte endringene i lov og forskrifter.

Kelpinor stiller seg positiv til forslaget om endring i virkeområdet til fiskeeksportloven og eksportavgiften. De viser imidlertid til høringssvar fra NSA, Bellona og FHF og deres merknader om revurdering av formuleringene under § 1 om «makroalger til humant konsum» og «vesentlig del av råstoffet».

Akvaplan-niva AS støtter forslagene i høringen, men advarer mot å avgrense fiskeeksportloven til å omhandle sjømat til humant konsum. I tillegg kommenterer de at vilkåret om at et produkt må inneha «det eneste eller vesentlig del av råstoffet» er lite egnet for tang og tare. Det bes om at tang og tare ikke inkluderes i dette vilkåret, samt at det klargjøres hva som menes med en vesentlig del av råstoffet for alger. Denne andelen bør settes lavt. Til sist oppfordrer de regjeringen til å sette av økte midler til forskning innen makroalgenæringen.

NOAH – for dyrs rettigheter oppfordrer til at den norske havbruksnæringen må satse på marin planteproduksjon av tang og tare, som har et enormt, lite utforsket markedspotensial, heller enn oppdrett. Tang og tare er mer bærekraftig og forurenser ikke, og næringen bør få hjelp til å vokse. Det er nødvendig for videre vekst at næringen inkluderes i Sjømatrådets markedsarbeid. NOAH stiller i tillegg spørsmål ved fiskevelferd og oppdrett. De synes derfor å være positive til de foreslåtte endringene.

To av høringsinstansene ber om avgrensninger i hvilke produkter og mengder av produkter som innbefattes i eksportavgiften for tang og tare:

Norsk Fjordsalat AS foreslår at det legges et fritak for eksportavgiften og årsgebyret til Sjømatrådet dersom en virksomhet ikke eksporterer mer enn 1 tonn makroalger i våtvekt per år. De uttaler at de ikke har behov for hjelp fra Sjømatrådet og sannsynligvis vil flytte produksjonen ut av Norge dersom de blir tvunget til å betale eksportavgift.

DuPont Nutrition Norge (IFF) uttaler at det er positivt at tang og tare inkluderes i fiskeeksportlovens virkeområde. De ber likevel om at lovens virkeområde kun skal omfatte eksport av tang og tare knyttet til humant konsum i rå eller tilberedt form, ikke alle bi- og prosesserte produkter (slik som alginat – brukes i 600 produkter til mat, farmasi og industri) fremstilt av sjøorganismer som ikke havner under tolltariffens posisjoner nevnt i høringsnotatet. Dette gjelder både for avgifter og Sjømatrådets arbeid.

To av høringsinstansene ønsker et utvidet virkeområde for fiskeeksportloven til å omfatte mer enn loven innbefatter og departementet foreslår i sitt høringsnotat:

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) er positiv til lovendringen, og påpeker at primærproduksjon er lite utviklet innen akvakultur i Norge. Imidlertid uttales at det er uheldig å ekskludere eksport av marine bioressurser som ikke omsettes direkte til humankonsum. NIBIO mener at alle marine bioressurser er like viktige å inkludere, da produksjon betinger lønnsomme verdikjeder og at et fokus på humant konsum kan virke konkurransevridende og ekskludere gryende næringer. Videre kommenterer de at det ikke er relevant å vurdere andelen av marint råstoff i produkter som eksporteres. Biprodukter bør falle innunder samme ordning. NIBIO foreslår at alle biomarine ressurser omfattes av fiskeeksportloven.

Havforskningsinstituttet advarer mot å definere sjømat som kun arter og produkter til humant konsum. De mener at en slik definisjon vil avgrense betydningen av sjømat og kan utelukke andre organismer som kan brukes til humant konsum. Havforskningsinstituttet foreslår å bruke definisjonen marine ressurser fra havressursloven § 3, som omfatter alle levende organismer i sjøen, på eller under havbunnen. De mener videre at det må forskes mer på mattrygghet rundt konsum av tang og tare, jf. Mattilsynets anbefalinger om et moderat inntak.

Videre ønsker to av høringsinstansene at hval skal innbefattes i fiskeeksportlovens virkeområde:

Fiskebåt har ingen innvendinger mot departementets forslag, men forutsetter at en ny sjømateksportlov skal omfatte all sjømat. De mener at sjøpattedyromsetningen har potensial til å vokse, og viser til at under halvparten av kvoten tas årlig. Norske fartøy eksporterte hvalkjøtt i 2021 for 13 mill. kroner. Hvalnæringen har store problemer på markedssiden, og kompetansen til Sjømatrådet vil kunne bidra positivt for næringen. Eksporten av norsk hval går utelukkende til Japan, som også selv fanger hval, og det er derfor liten grunn til å tro at det vil komme ytterligere reaksjoner mot norsk hvalfangst, eller at andre norske fiskerier vil få problemer dersom Sjømatrådet også får ansvar for sjøpattedyr.

Lofothval AS mener at en endring av virkeområdet til fiskeeksportloven må inkludere hvalprodukter. Dersom hval ikke inkluderes i loven, mener Lofothval at navnet på loven må forbli fiskeeksportloven og ikke endres til sjømatloven. Dette fordi hval er sjømat, og at å endre navnet uten å inkludere hval, vil innebære å lovfeste ekskludering og diskriminering av hvalnæringen. De uttaler at de samme argumentene som fremsettes for å innlemme tang og tare, i det alt vesentligste også gjelder for hvalprodukter. Hvalnæringen trenger kompetansen og kunnskapen som Norges sjømatråd besitter, og er ikke i stand til å bygge opp tilsvarende kunnskapsgrunnlag på egenhånd. Eksportverdien av hval er moderat, men større enn for tang og tare. Sjømatrådet utfører et omfattende arbeid på det norske markedet, og dette vil kunne være viktig for hvalnæringen, da det meste av hvalproduktene omsettes innenlands.

3.3 Departementets vurderinger

3.3.1 Innledende merknader

Høringsrunden har vist at det er grunnlag for å innlemme makroalger i fiskeeksportlovens virkeområde. Det er likevel behov for visse justeringer i forslaget om lovendring når det gjelder begrensningene i lovens virkeområde, samt tittelen på loven.

Departementet understreker at det ikke foreligger noen intensjon om å endre gjeldende rett for de artene som allerede er regulert i fiskeeksportloven med tilhørende forskrifter. Det som drøftes i det følgende, er derfor kun de lovtekniske og praktiske detaljene i forbindelse med innlemmelse av tang og tare i fiskeeksportlovens virkeområde. Nødvendige endringer i fiskeeksportforskriften, forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport og forskrift om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen omtales bare overordnet, da disse ikke skal fremlegges for Stortinget.

3.3.2 Makroalger til humant konsum

I departementets endringsforslag til fiskeeksportloven ble det foreslått å sette inn en avgrensning til at «alle arter og produkter skal være til humant konsum» i lovens § 1 annet ledd. Flere høringsinnspill har fremsatt motforestillinger mot en slik avgrensning. FHF har i sitt høringsinnspill gjort departementet oppmerksom på at en generell avgrensning til humant konsum vil redusere avgiftsinngangen til forskningsfinansiering sammenlignet med dagens ordning. Forslaget om å innføre en generell avgrensning til humant konsum i fiskeeksportlovens virkeområde forfølges ikke av grunnene angitt i flere av høringsinnspillene. I så måte har departementet også sett hen Ot.prp. nr. 32 (1999–2000) punkt 4, hvor det stadfestes at ordningen med FoU-avgift skal «omfatte næringsrettet FoU, herunder også tiltak for å forbedre næringens miljøtilpasning, med hovedvekt på forskning», samt at «styret skal ha størst mulig frihetsgrad til å definere bruksområdet for midlene innenfor den foreslåtte formålsparagraf». Under gjeldende rett innkreves FoU-avgift for flere produkter enn det kreves markedsavgift for, jf. forskrift om samordnet innkreving av avgift på fiskeeksport § 2 første ledd bokstav d. Videreføring av gjeldende rett er dermed i overensstemmelse med det allerede etablerte skillet mellom avgiftsinngang til FHF og Sjømatrådet som angis i fiskeeksportloven med tilhørende forskrifter.

På den annen side, vurderer departementet det slik at det for Sjømatrådets vedkommende er makroalger til humant konsum det skal innkreves markedsavgift for. Dette er i henhold til Sjømatrådets generelle retningslinjer og gjeldende praksis. I Sjømatrådets høringsinnspill uttales at «…for Sjømatrådet, som i all hovedsak har jobbet med sjømat til humant konsum er dette en presisering som ikke vil endre noe vesentlig for Sjømatrådets virke i dag». Hvorvidt fiskeeksportlovens virkeområde avgrenses til humant konsum har dermed ikke innvirkning på hvilke produkter som vil markedsføres av Sjømatrådet. Det faller naturlig innenfor forskriftsverket og vedtektene for Sjømatrådet at det er sjømat til humant konsum som skal markedsføres.

Den nærmere reguleringen av hvilke varer som det skal kreves henholdsvis markedsavgift og FoU-avgift for, vil foretas av departementet i forskrifts form ved å vise til tolltariffens posisjoner eller varenummer.

3.3.3 Endret tittel og virkeområde for fiskeeksportloven

Departementet foreslo i høringsnotatet å endre lovens tittel fra «lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer» til «lov om regulering av eksporten av sjømat», med tilsvarende navneendringer for lovens tilhørende forskrifter. Sjømat Norge og flere andre høringsinnspill har støttet en slik navneendring, som fra departementets side var ment å finne et bedre tilpasset begrep som etter naturlig språklig forståelse vil kunne innbefatte makroalger. Etter en nøye vurdering går departementet likevel bort fra forslaget om å endre loven og tilhørende forskrifter til å inkludere begrepet «sjømat» i lovens tittel. Det er fortsatt departementets oppfatning at det eksisterende begrepet «fisk og fiskevarer» ikke omfatter makroalger, som er en vannlevende plante, og dermed et ikke-animalsk produkt. Departementet har derfor vurdert alternative måter å utvide ordlyden i fiskeeksportlovens virkeområde i lovens § 1 første ledd første punktum. Departementet har i sin vurdering av alternativ begrepsbruk sett hen til § 2 første ledd første punktum i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen av 7. juli 2000 nr. 68, som refererer til «fisk og fiskevarer eller andre marine ressurser». I forarbeidene til denne loven, Ot.prp. nr. 32 (1999–2000) punkt 6, stadfestes det at «i første omgang tar departementet sikte på at avgiften skal omfatte de samme produktområder som dekkes av fiskeeksportloven». De to lovene er således knyttet sammen. Imidlertid er definisjonen av «marine ressurser» videre enn det som favnes av «fisk og fiskevarer», da marine ressurser i samme punkt defineres som «fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, sjøpattedyr, marine planter og industriprodukter basert på marint råstoff». Departementet har derfor valgt en mellomløsning og foreslår å utvide fiskeeksportlovens § 1 til å gjelde for «fisk, fiskevarer og marine produkter».

Det er altså valgt å ikke benytte samme begrep som i lov om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen, selv om det er hentet inspirasjon fra denne. Fiskeeksportlovens § 1 annet ledd tredje punktum vil etter forslaget lyde «departementet avgjør i tvilstilfeller hva som skal anses som fisk, fiskevarer og marine produkter etter loven». Departementet har derfor myndighet til å avgjøre hva som skal innbefattes i kategorien «marine produkter». Det vil i en slik vurdering måtte ses hen til opplistingen av arter i fiskeeksportlovens § 1 annet ledd første punktum og vurderes hvilke produkter som faller inn under de ulike opplistede artene. Departementet foreslår derfor å tilføye «marine produkter» til lovens navn og angitte virkeområde.

3.3.4 Vilkåret om at varer faller innunder fiskeeksportlovens virkeområde dersom de opplistede artene er «eneste eller en vesentlig del av råstoffet»

Norwegian Seaweed Association AS, Akvaplan-niva AS og Kelpinor kom med innvendinger mot det eksisterende vilkåret om at de artene som er listet opp i fiskeeksportlovens § 1 annet ledd annet punktum må være «eneste eller en vesentlig del av råstoffet» i en vare for at de skal falle inn under fiskeeksportlovens virkeområde, og mente at vilkåret ikke egner seg for makroalger. Departementet har vurdert disse innspillene, men har konkludert med at det ikke er behov for å endre denne formuleringen i fiskeeksportlovens virkeområde.

Det vurderes at nevnte bestemmelse er hensiktsmessig å opprettholde fordi det i det alt vesentlige er fisk og fiskeprodukter som utgjør eksportverdien av fisk, fiskevarer og marine produkter. Produksjon og eksport av makroalger er i dag begrenset, men vil likevel med sannsynlighet øke i fremtiden. Avgrensningen som er gjort av hensyn til fiskeeksporten, bidrar til almen forståelse av at produktene som kan markedsføres av Sjømatrådet, ikke skal inneholde for store andeler av andre ingredienser enn fisk. Begrepet «vesentlig» anses å gi rom for skjønnsmessige avveininger i lys av utvikling i sjømatsektoren. Departementet mener at det er behov for fleksibilitet i lovverket på dette punktet, slik at Sjømatrådet og departementet kan foreta avveininger om hva som innbefattes i begrepet «vesentlig». Det vurderes som nødvendig at det i hovedsak er produkter som møter en viss innholdsmessig standard som inkluderes i lovens virkeområde. Imidlertid vil innholdet av makroalger i produktene som skal kunne markedsføres av Sjømatrådet kunne være lavere enn det som anses naturlig for fisk og fiskevarer. Det vurderes derfor at begrepet «vesentlig del av råstoffet» kan være lavere for slike produkter enn for fisk og fiskevarer for å tilfredsstille lovens krav. Dette fordi en lavere innholdsmessig andel makroalger vil kunne dominere produktet mer enn en lav andel fisk og fiskevarer i sjømatprodukter.

Selv om en overordnet avgrensning opprettholdes i loven, vil forskriftsverket gjennom listing av varenummer i tolltariffen angi konkret hvilke varer av makroalger det skal innkreves hhv. markedsavgift og FoU-avgift for. Det vurderes ikke som hensiktsmessig å regulere grenser for innhold av makroalger (tang og tare) i lovs form, da det sannsynligvis vil være behov for justeringer av grensene ettersom produkter utvikles.

Etter dagens praksis utarbeider Sjømatrådet egne retningslinjer for hvilke varer som kan benytte varemerket «Seafood from Norway», basert på lovens avgrensning om vesentlighet. Sjømatrådet har her en viss grad av frihet til å avgjøre hva som er en vesentlig del av råstoffet for ulike varer. Sjømatrådet har opplyst at det vil legges vekt på hvilke produkter som oppfattes som tang og tare av forbrukere. Departementet mener at slike vurderinger er relevante for hvordan vilkåret om vesentlighet skal forstås. I tvilstilfeller vil departementet fremdeles være avgjørelsesmyndighet, jf. fiskeeksportloven § 1 annet ledd tredje punktum.

Tittelen «fiskeeksportloven» er en kjent og mye brukt korttittel på loven, men er ikke offisiell. Departementet foreslår at «fiskeeksportloven» blir gjort til offisiell korttittel.

3.3.5 Unntak fra registreringsplikten for makroalger

Norsk Fjordsalat AS kom med forslag om at det bør innføres unntak fra registreringsplikten for bedrifter som eksporterer mindre enn 1 tonn makroalger i våtvekt per år. Det finnes hjemmel for unntak fra registreringsplikten i fiskeeksportforskriften § 1 første ledd tredje punktum. Etter departementets syn gir dette tilstrekkelig hjemmel for at Sjømatrådet kan innvilge eventuelle unntak fra registreringsplikten.

3.3.6 Departementets endringsforslag

Departementet foreslår å endre fiskeeksportloven § 1 til å lyde (endringer er markert i kursiv):

§ 1 Lovens virkeområde

Loven gjelder eksport av fisk, fiskevarer og marine produkter, herunder reeksport og direkte levering til utlandet eller til utenlandsk fartøy fra norsk fiskefartøy.

Med fisk, fiskevarer og marine produkter menes alle arter fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder og makroalger, samt varer der disse artene er det eneste eller en vesentlig del av råstoffet. Loven gjelder også fisk, fiskevarer og marine produkter av utenlandsk opprinnelse. Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som skal anses som fisk, fiskevarer og marine produkter etter loven.

Fiskeeksportlovens virkeområde foreslås utvidet ved å inkludere makroalger i opplistingen av arter som faller innunder loven. I tillegg foreslås at den overordnede beskrivelsen av fiskeeksportlovens virkeområde utvides med begrepet «marine produkter», slik at makroalger som et ikke-animalsk produkt inkluderes i denne overordnede beskrivelsen. Videre foreslår departementet å endre fiskeeksportlovens tittel til «lov om regulering av eksporten av fisk, fiskevarer og marine produkter», samt å gjøre «fiskeeksportloven» til offisiell korttittel. Der uttrykket «fisk og fiskevarer» benyttes i loven for øvrig, forslås dette gjennomgående endret til «fisk, fiskevarer og marine produkter». Det samme vil bli foreslått der uttrykket er brukt i forskrifter til loven.