2 Generelt om ADQ-forordningen

For å kunne effektivisere luftfarten i Europa, slik det er forutsatt i EUs lovgivningspakke «Et felles europeisk luftrom», må luftfartsdata og luftfartsinformasjon som benyttes under flygninger, være tilstrekkelig kvalitetssikret og harmonisert på tvers av landegrensene. Slike data blir benyttet i navigasjonsutstyr om bord i fly og av flysikringstjenesten. Data av egnet kvalitet er nødvendig for å opprettholde sikkerheten og støtte nye operative konsepter i europeisk lufttrafikkstyring.

Krav til kvalitet mv. er i utgangspunktet definert av FNs internasjonale organisasjonen for sivil luftfart, International Civil Aviation Organisation – ICAO, men det varierer i hvilken grad disse er oppfylt i Europa. Avvik fra kvalitetskravene skyldes bl.a. omfattende papirbasert og manuell aktivitet i behandlingskjeden av luftfartsdata, noe som innebærer betydelig risiko for feil og svekking av datakvaliteten. Dataene har heller ikke full sporbarhet. Endelig er det ikke noe krav i ICAOs regelverk om sertifisering av medarbeiderne, systemene og prosessene.

ADQ-forordningen stiller krav til luftfartsdata og luftfartsinformasjon i alle ledd av behandlingskjeden – fra innsamling av grunnlagsdata, via utstedere av data (f.eks. Kartverket, andre kartleverandører, flyplasser m.fl.), via kunngjøringstjenesten for digital publisering for luftfarten (Avinor). Rettsaktene omfatter all informasjon og alle kartdata som publiseres offisielt for luftfarten. Det gjelder bl.a. luftromsdata, navigasjonsinformasjon, elektroniske terrengdata (terrengets form og høyde), hinderdata (objekter i områder som er ment for manøvrering av luftfartøy nær bakken) og kartdata for lufthavner. Også eventuell annen informasjon som måtte være nødvendig for å gjennomføre flyginger på en trygg måte, omfattes.

Luftfartsinformasjon og luftfartsdata publiseres i den offisielle nasjonale luftfartspublikasjonen «AIP» (Aeronautical Information Publication) iht. ICAOs regelverk.