5 Økonomiske og administrative konsekvenser

ADQ-forordningen får økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet, Avinor AS og frittstående flyplasser som Moss lufthavn Rygge og Torp Sandefjord lufthavn, m.fl. Likeså medfører den økonomiske og administrative konsekvenser for Statens kartverk, som har ansvaret for landsdekkende datasett for kart og digital terrengmodell, samt Norges Luftfartshinderregister (NRL), Forsvarets Militærgeografiske Tjeneste i den grad de leverer data til sivil luftfart, samt private oppmålingsfirmaer der disse blir engasjert. Militære instanser blir primært berørt som eier av lufthavner med sivil flytrafikk.

Luftfartstilsynet vil ha ansvar for å påse at kravene i forordningen oppfylles av alle aktører i Norge. Luftfartstilsynet vil ha behov for flere stillinger for å øke kompetansen innenfor kartografi, oppmåling, data osv. Alternativt må Luftfartstilsynet leie inn kompetanse for å kunne godkjenne prosesser og systemer som legges frem av yter av luftfartsdata og luftfartsinformasjon. Nye myndighetsoppgaver for Luftfartstilsynet som følger av ADQ-forordningen, må sees i sammenheng med det totale ressursbehovet i Luftfartstilsynet. Eventuelle økte utgifter for Luftfartstilsynet vil dekkes innenfor Samferdselsdepartementets gjeldende budsjettrammer

Konsernet Avinor AS vil som ansvarlig for 46 lufthavner i Norge samt flysikrings- og kunngjøringstjenesten få om lag 180–200 mill. kr. i samlede investerings- og gjennomføringskostnader, samt 20 mill. kr. i økte årlige driftskostnader. Dette dreier seg bl.a. om investeringer i nye tekniske systemer og forvaltningskostnader, samt kostnader for å fornye kartgrunnlaget for lufthavnene slik at det oppfyller de formelle kravene i rettsaktene. Kostnadene dekkes av selskapet ved økte avgifter.

Lufthavner utenom Avinor-systemet (p.t. Moss lufthavn Rygge, Notodden lufthavn, Stord lufthamn, Sandefjord lufthavn Torp, og Ørland lufthavn) vil også få økte kostnader knyttet til investeringer i kartdata, forvaltning mv. Kostnadene samlet for disse fem lufthavnene er anslått til inntil 12 mill. kr. i prosjektkostnader og inntil 6 mill. kr. i årlige driftskostnader. Imidlertid er dette svært usikre anslag. Kostnadene må i utgangspunktet bæres av lufthavnene selv.

Men ICAOs regelverk og ADQ-forordningen stiller også krav til kartgrunnlaget (kartdata) for hele landet – ikke bare for selve lufthavnen og området rundt. Pga. kravene til sporbarhet, integritet og nøyaktighet må dette kartgrunnlaget fornyes.

Regjeringen legger til grunn at det nødvendige kartgrunnlaget fremskaffes ved at programmet for etablering av «ny nasjonal digital høydemodell» gjennomføres som planlagt. Tilsvarende satsing gjennomføres bl.a. i Danmark, Sverige og Finland. Kostnadene er anslått til om lag 300 mill. kr. som må dekkes over budsjettene til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statens kartverk og andre berørte departementer og etater.

På Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett for 2016 er det satt av 36 mill. kroner som en startbevilgning for å etablere en sammenhengende og detaljert nasjonal digital høyde- og terrengmodell; dvs. en måling av hele landet ved hjelp av flybåren laserskanning. Dette vil gi bedre grunnlag for planlegging og prosjektering av infrastruktur og boliger, beredskap og klimatilpasning. Etableringen skjer i samfinansiering med fagetater tilhørende flere departementer over en periode på fire–fem år.

I 2015 gjennomførte Kartverket og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med flere fagetater en pilot i fem utvalgte områder som grunnlag for å klargjøre spesifikasjoner, kostnader og framdrift for det videre arbeidet med en slik digital høyde- og terrengmodell. Arbeidet med piloten er i rute.

Data fra ny nasjonal høydemodell vil i tillegg til å oppfylle kravene i ICAO vedlegg 15 og ADQ-forordningen kunne gi en verdifull nøyaktighet for andre fremtidige anvendelsesmåter innenfor luftfarten, f.eks. innenfor navigasjon, som har betydning for flysikkerhet og effektiv avvikling av flytrafikken.

Overordnet vil data fra den nye digitale høyde- og terrengmodellen legge til rette for en reduksjon av risiko forbundet med krevende bakkenære flyoperasjoner som utføres av Redningstjeneste, Politi, Luftambulanse, Luftforsvaret og sivile helikopteroperatører.