6 Bompengar og bompengeopplegg
Plassering av bomstasjonar
Plasseringa av bomstasjonane er resultat av ein omfattande lokal prosess der fleire alternativ er vurderte. Det er lagt opp til at bomstasjonane skal gi tette ringar rundt viktige reisemål på Nord-Jæren. Ringane skal plasserast i område/soner der det blir bygd eit godt alternativt transporttilbod til privatbilen. Vidare skal det vere bomstasjonar på vegar der det blir gjennomført vesentlege investeringar.
Lokale styresmakter har lagt opp til at det skal etablerast til saman 38 bomstasjonar med einvegs innkrevjing. Bomstasjonane skal plasserast i følgjande fem soner:
Stavanger sentrum
Sandnes sentrum
Forus
Risavika
Flyplassområdet Sola
I tillegg er det lagt til grunn eit ytre bomsnitt i Randaberg kommune.
Samferdselsdepartementet legg til grunn at opplegget for bomstasjonar kan endrast på eit seinere tidspunkt, under føresetnad av at det er lokal semje om dette og endringane ikkje svekkar økonomien i bypakka.
Sonene og snittet er vist i figur 6.1. Bomstasjonane er lista opp i tabell 6.1.
Tabell 6.1 Bypakke Nord-Jæren – bomstasjonar i ulike soner/snitt
Nr. | Bomstasjonsplassering | Sone/snitt |
---|---|---|
1 | Fv 435 Bybrua | Stavanger sentrum |
2 | Fv 411 Tastagata | Stavanger sentrum |
3 | Kv Chr. Bjellandsgate | Stavanger sentrum |
4 | Fv 466 Randabergveien | Stavanger sentrum |
5 | Fv 415 Nedre Stokkavei | Stavanger sentrum |
6 | Fv 416 Øvre Stokkavei | Stavanger sentrum |
7 | Rv 509 Madlaveien | Stavanger sentrum |
8 | E39 Mosvatnet | Stavanger sentrum |
9 | Fv 404 SUS | Stavanger sentrum |
10 | Fv 44 Lagårdsveien | Stavanger sentrum |
11 | Fv 428 Hillevåg | Stavanger sentrum |
12 | Fv 44 Gausel | Forus |
13 | Kv. Moseidsletta | Forus |
14 | Kv Norstonekrysset | Forus |
15 | Kv Åsenveien | Forus |
16 | Fv 433 Forusbeen | Forus |
17 | E39 Jåttå | Forus |
18 | E39 Håkull | Forus |
19 | Kv Stokkaveien | Forus |
20 | Fv 44 Forussletta | Forus |
21 | Fv 314 Gamleveien | Forus |
22 | Fv 44 Strandgata | Sandnes sentrum |
23 | Kv Vågen | Sandnes sentrum |
24 | Kv Dyre Vaas vei | Sandnes sentrum |
25 | Fv 509 Oalsgata | Sandnes sentrum |
26 | Fv 241 Heigreveien | Sandnes sentrum |
27 | Fv 325 Jærveien | Sandnes sentrum |
28 | Fv 330 Hoveveien | Sandnes sentrum |
29 | Fv 334 Ålgårdsveien | Sandnes sentrum |
30 | Fv 323 Austråttveien | Sandnes sentrum |
31 | Fv 332 Hanaveien | Sandnes sentrum |
32 | Fv 409 Kvernevikveien | Randaberg |
33 | E39 Randabergveien | Randaberg |
34 | Fv 413 Finnestadgeilen | Randaberg |
35 | Rv 509 Flyplassveien | Sola flyplass |
36 | Fv 374 Nordsjøveien | Sola flyplass |
37 | Rv 509 Jåsund | Risavika |
38 | Rv 509 Tjora | Risavika |
Takst- og rabattsystem
Som det går fram av kapittel 3, har Rogaland fylkeskommune gått inn for eit takstsystem med einvegs innkrevjing og tre takstgrupper; lette køyretøy med totalvekt under 3 500 kg, tunge køyretøy med totalvekt mellom 3 500 og 7 500 kg, og tunge køyretøy med totalvekt over 7 500 kg. Det er lagt til grunn 10 pst. rabatt for alle køyretøy med brikke og gyldig avtale. Takstopplegget som fylkeskommunen har vedteke, er venta å gi ei gjennomsnittleg inntekt per passering på om lag 20 kr.
I Prop. 1 S Tillegg 2 (2015–2016) er det lagt opp til ei omlegging av takst- og rabattstrukturen med ny inndeling av takstgrupper. Køyretøy med totalvekt til og med 3 500 kg og alle køyretøy i kategori M1 utgjer takstgruppe 1. Køyretøy som ikkje fell inn under dette, utgjer takstgruppe 2. Ved bruk av elektronisk brikke får køyretøy i takstgruppe 1 ein rabatt på 20 pst. Rabatten kan kombinerast med passeringstak og timesregel. Det vil ikkje bli gitt rabatt til køyretøy i takstgruppe 2. Det er lagt til grunn at den samla omlegginga ikkje skal innebere endringar i gjennomsnittleg inntekt per passering eller overføring av kostnader frå lette til tunge køyretøy. Samferdselsdepartementet føreset at takst- og rabattsystemet for Bypakke Nord-Jæren skal vere i samsvar med dette. Det er elles lagt til grunn at rabattar og fritak for betaling skal følgje fastsette takstretningslinjer og vedtak i Stortinget utan særskilt kompensasjon frå staten si side. Dette gjeld også for dei reglane som til ei kvar tid måtte gjelde for køyring med elbilar i bomringar.
I tråd med dei lokalpolitiske vedtaka er det lagt til grunn tidsdifferensierte takstar med dobbel takst i rushperiodane på kvardagar. Vidare er det lagt til grunn timesregel som omfattar alle bomstasjonane som inngår i Bypakke Nord-Jæren. Timesregelen skal også omfatte bomstasjonen ved Hundvågtunnelen som er ein del av prosjektet rv 13 Ryfastsambandet. For køyretøy i takstgruppe 1 er det også føresett eit passeringstak på 75 passeringar per månad.
Med utgangspunkt i den nye takst- og rabattstrukturen og ei gjennomsnittsinntekt per passering på 20 kr, er følgjande grunntakstar utan rabatt lagt til grunn (i 2016-prisnivå):
Utanfor rushperiodane | Innafor rushperiodane1 | |
---|---|---|
Takstgruppe 1 | 22 kr | 44 kr |
Takstgruppe 2 | 55 kr | 110 kr |
1 Kvardagar kl. 07.00–09.00 og 15.00–17.00
Bompengetakstane skal evaluerast og eventuelt justerast etter eit års drift, slik at føresett gjennomsnittstakst vert oppretthalden. Elles skal takstane justerast i samsvar med prisutviklinga.
Andre føresetnader
Følgjande føresetnader er elles lagt til grunn for vurdering av bompengepotensialet:
Innkrevjingsperiode: 15 år frå 2018
Lånerente: 5,5 pst. dei første 10 åra, deretter 6,5 pst.
Innskotsrente: 2,5 pst.
Årlege innkrevjingskostnader: 160 mill. kr
Basert på føresetnadene i denne proposisjonen er brutto bompengeinntekter rekna til om lag 25,2 mrd. kr. Av dette er om lag 21 mrd. kr føresett nytta til gjennomføring av prosjekt og tiltak innafor Bypakke Nord-Jæren, om lag 1,8 mrd. kr til å dekke finansieringskostnader og om lag 2,4 mrd. kr til å dekke innkrevjingskostnader og kostnader til drift av bompengeselskapet.
Det er lagt til grunn at bompengeselskapet vil stille til disposisjon inntil 650 mill. kr i 2017, til finansiering av vidare planlegging/prosjektering, grunnerverv og andre førebuande arbeid samt anleggsstart på første etappe av sykkelekspressvegen.
Som omtalt i Prop. 1 S (2015–2016), legg regjeringa opp til ei ny organisering av bompengesektoren med fem regionale bompengeselskap. Samferdselsdepartementet legg til grunn at Bypakke Nord-Jæren vert lagt inn i eit av dei nye regionale bompengeselskapa, som er etablert som ein del av bompengereformen. Frå å ha over 60 bompengeselskap vil ein framover ha fem regionale bompengeselskap som skal stå for innkrevjinga. Hovudformålet med reformen er ei meir kostnadseffektiv og kundevennleg innkrevjing, i tillegg til å gje styresmaktene betre moglegheit for kontroll.