10 Administrative og økonomiske konsekvenser
10.1 Kostnader ved utvidelse av dagens ordning
I 2015 fikk om lag 8 500 personer pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 og § 9-11, og de samlede utgiftene for 2015 var om lag 480 mill. kroner. Departementet forslår en betydelig utvidelse av målgruppen for pleiepenger i forhold til dagens regelverk. Departementet antar forslagene potensielt vil innebære en økning av antall mottakere på 8 000–9 000 personer, noe som vil være en dobling av antall mottakere av pleiepenger. Det vil isolert sett medføre merutgifter. Departementet vil understreke at de anslåtte merutgiftene for ny pleiepengemodell er svært usikre. I anslagene er det ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer blant foreldre som kan gi større eller mindre utgifter enn det anslagene viser. Lemping av sykdomskravet og inkludering av varig sykdom medfører at flere får rett til pleiepenger. Likeså økt aldersgrense. Økt mulighet for gradering av ytelsen samt innføring av rett til en dagkonto på 1 300 dager for alle som fyller vilkårene, kan også føre til andre tilpasninger enn i dag og medføre økte utgifter. Ny tellemåte for graderte pleiepenger vil også gi merutgifter.
Departementet antar at en utvidelse av målgruppene vil gi merutgifter på om lag 635 mill. kroner. Det antas at innføring av redusert kompensasjonsgrad etter 260 dager og en dagkonto på 1 300 dager på usikkert grunnlag vil medføre mindreutgifter på om lag 75 mill. kroner.
De samlede merutgifter i forhold til dagens ordning er anslått til om lag 560 mill. kroner, justert for dobbelteffekter. Alle beregninger er i helårseffekter. Dette er mer enn en dobling av folketrygdens utgifter til pleiepenger.
Ny pleiepengeordning foreslås iverksatt 1. oktober 2017. Det er derfor bevilget 140 mill. kroner til ny pleiepengeordning i statsbudsjettet for 2017, se Prop. 1 S (2016–2017) for Arbeids- og sosialdepartementet, Innstilling 15 S (2016–2017) og vedtak 278 av 16. desember 2016.
10.2 Administrative konsekvenser
Det antas at det samlede endringsforslaget potensielt vil kunne gi en økning av antall mottakere på 8 000–9 000 mottakere. Samtidig er det faktorer ved forslaget som har til hensikt å gi et regelverk som er enklere å praktisere. Blant annet vil et enklere regelverk med mindre bruk av skjønnsmessige vurderinger redusere ressursbruken i behandling av pleiepengesaker. Samtidig antas ny tellemåte og økt inngang av søknader om pleiepenger å medføre noe mer saksbehandlingstid, noe som igjen vil gi økt ressursbruk.
Forslagene vil medføre omstillingskostnader, som i hovedsak vil være knyttet til kostnader med å utvikle nye IKT-løsninger i saksbehandlingssystem og brukerflater (anslått til om lag 2 mill. kroner). Det vil også være andre omstillingskostnader, herunder knyttet til innføring, opplæring og tilrettelegging av rutiner, endring av rundskriv, samt tilpassing av kanaler for informasjonsutveksling.
Departementet antar at forslaget samlet sett kan medføre noe økt ressursbruk i etaten.
10.3 Konsekvenser for arbeidsgivere
Som det fremgår under punkt 8.4, innebærer departementets forslag til ny og utvidet pleiepengeordning at permisjonsrettighetene utvides tilsvarende. Selv om flere vil bli omfattet av pleiepengeordningen, er det likevel ikke sikkert at bruken av permisjon vil øke tilsvarende. Det finnes i dag andre lov- eller avtalegrunnlag for permisjon eller redusert arbeidstid ved nødvendig fravær grunnet barns sykdom, og det er derfor vanskelig å anslå hvor mange nye permisjonstilfeller den nye pleiepengeordningen reelt sett vil føre til. Ettersom arbeidsgiver ikke er pålagt noen lønnsforpliktelser i forbindelse med denne typen permisjon, vil uansett ikke permisjonsretten i seg selv innebære noen direkte kostnader for arbeidsgiver. Berørte arbeidsgivere vil imidlertid kunne ha kostnader i forbindelse med eventuell ansettelse og opplæring av vikar.