6 Forslag til ny pleiepengeordning

Svært syke barn eller barn med store funksjonsnedsettelser har som regel omsorgs- og pleiebehov som overstiger det man med rimelighet kan forvente at foreldre skal ivareta. Det er ikke alltid gitt at det beste for barnet er at foreldrene står for all pleien eller pleie over veldig lang tid. Tilsvarende er det heller ikke nødvendigvis det beste for foreldrene selv å måtte stå for store, krevende og langvarige pleieoppgaver. Foreldre som pleier over lang tid risikerer slitasje og utbrenthet. Det medfører en fare for overgang til andre folketrygdytelser og at de faller ut av arbeidslivet for godt. Det er derfor viktig å ha offentlige ordninger som gir rom for at foreldre kan yte pleie og omsorg i sykdomsperioder, men at langvarige og store pleiebehov blir ivaretatt av det offentlige slik at foreldrene får mulighet til å delta i arbeidslivet. Det er også behov for mer fleksible ordninger for lettere å kunne kombinere omsorgsoppgaver og yrkesliv. Pleiepenger skal ikke være en varig betaling for å utføre langvarige pleieoppgaver, men en midlertidig ytelse for yrkesaktive som er midlertidig borte fra arbeidet for å pleie syke barn.

Departementet foreslår endringer i reglene som gjelder rett til pleiepenger i forbindelse med syke barn. Det foreslås ingen endringer i reglene om rett til pleiepenger for hjemmepleie av nærstående i livets sluttfase etter folketrygdloven § 9-12 og rett til opplæringspenger etter folketrygdloven § 9-13 utover enkelte lovtekniske justeringer. Rett til omsorgspenger (sykt-barn-dager) etter folketrygdloven § 9-5 til § 9-9 vil heller ikke berøres av lovendringsforslagene.

6.1 En ordning

Dagens pleiepengeordning i forbindelse med syke barn er tosporet ved at pleiepenger kan ytes til foreldre til syke barn etter to forskjellige regler, henholdsvis § 9-10 (barns behandling i helseinstitusjon) og § 9-11 (barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom). Pleiepenger etter § 9-10 gis i utgangspunktet fram til barnet er 12 år, mens § 9-11 har en aldersgrense på 18 år. Foreldre til barn over 12 år som er innlagt på sykehus vil i dag ikke få rett til pleiepenger etter § 9-10, med mindre barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet. I tillegg må syv dager med omsorgspenger brukes opp først, i motsetning til etter § 9-11 som gir rett til pleiepenger fra første dag. Pleiepenger ytes også bare til én forelder etter § 9-10, mens begge foreldre ved behov kan få pleiepenger etter § 9-11. I tilfeller med barn over 12 år kan det være ønskelig for foreldrene å få saken vurdert etter § 9-11. Denne bestemmelsen stiller til gjengjeld strenge krav til sykdomsvilkåret som kan være vanskelig å oppfylle.

Departementet foreslo i høringsnotatet å slå sammen dagens § 9-10 og § 9-11 til én bestemmelse. Høringsinstansene var gjennomgående positive til forenkling av regelverket, og flere påpekte at det vil sikre forutsigbarhet, likebehandling og fange opp tilfeller som i dag faller mellom to stoler.

Departementet ser at dagens tosporede system kan være vanskelig å forstå, og medføre vanskelige grenseganger for hvilke regler som skal brukes når. Dels på grunn av enkelte overlappende vilkår – begge gjelder for eksempel for både hjemmepleie og pleie og tilsyn på institusjon – og dels fordi enkelte vilkår kan føre til at det ikke gis rett til pleiepenger verken etter § 9-10 eller § 9-11 uten at det er enkelt å forstå. Departementet mener det av forenklingshensyn er grunn til å etablere én bestemmelse som skal gjelde for alle pleiepengetilfeller ved syke barn. Det vil gi et ryddigere regelverk, gi større grad av forutberegnelighet for brukerne og lette saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Departementet foreslår derfor å oppheve dagens § 9-10 og § 9-11, og innføre en felles bestemmelse i § 9-10.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10.

6.2 Vilkår knyttet til omsorgspersonene

Folketrygdloven kapittel 9 del I gir i dag enkelte generelle bestemmelser (§ 9-2 til § 9-4) som må være oppfylt for rett til stønad etter del II (omsorgspenger) og del III (pleiepenger og opplæringspenger).

6.2.1 Forutgående medlemskap, omsorg for barn og yrkesaktivitet

Rett til pleiepenger forutsetter i dag medlemskap i folketrygden. Reglene om medlemskap framgår av folketrygdloven kapittel 2. Hovedregelen er at personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer i folketrygden (folketrygdloven § 2-1). En person som ikke er pliktig medlem etter § 2-1 (det vil si ikke bosatt i Norge), er likevel pliktig medlem som arbeidstaker i Norge (folketrygdloven § 2-2).

Pleiepenger erstatter tap av arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) ved fravær fra arbeidet på grunn av sykt barn (folketrygdloven § 9-1 og § 9-3). Rett til pleiepenger forutsetter forutgående yrkesaktivitet (folketrygdloven § 9-2). I dag kreves at man må ha vært i arbeid i minst fire uker umiddelbart forut for fraværet fra arbeidet (opptjeningstid). Mottak av enkelte ytelser (sykepenger, dagpenger og foreldrepenger) likestilles med arbeid fordi disse ytelsene skal dekke midlertidig bortfall av arbeidsinntekt og er pensjonsgivende inntekt.

Det er i dag et vilkår at mottaker av pleiepenger har omsorg for barnet (folketrygdloven § 9-10 og § 9-11). Etter fast praksis i Arbeids- og velferdsetaten betyr det foreldre og fosterforeldre, men kan også inkludere steforeldre dersom disse har omsorgen for barnet sammen med forelderen. Dette gjelder også ved delt omsorg. Besteforeldre eller andre familiemedlemmer vil kunne få rett til pleiepenger dersom de har omsorgen for barnet. Det vil imidlertid ikke være tilstrekkelig at man deler samme bolig, for eksempel generasjonsbolig. Det avgjørende er at man har, eventuelt deler, den daglige omsorgen for barnet.

Departementet mener at pleiepenger fortsatt skal være en erstatning for mer midlertidig fravær fra arbeidslivet. Departementet foreslår derfor å videreføre dagens krav om at rett til pleiepenger forutsetter forutgående yrkesaktivitet og tap av arbeidsinntekt. Det innebærer at ikke-yrkesaktive foreldre ikke vil ha rett til pleiepenger. Departementet mener videre at dagens vilkår om medlemskap i folketrygden og omsorg for barn for rett til pleiepenger er nødvendige og hensiktsmessige, og foreslår at disse videreføres. Det foreslås således ingen endringer i disse bestemmelsene.

6.2.2 Opphold i Norge

6.2.2.1 Gjeldende rett

Det er i dag et krav om at den som mottar pleiepenger må oppholde seg i Norge. Det følger av folketrygdloven § 9-4 som henviser til folketrygdloven § 8-9 om krav til opphold i Norge for rett til sykepenger. Det kan likevel gis rett til pleiepenger for personer som er medlem etter § 2-5 og til et medlem med barn som er innlagt i helseinstitusjon for norsk offentlig regning eller som får oppholdet dekket etter en trygdeavtale med det aktuelle landet. Etter søknad kan det også ytes pleiepenger i begrenset periode under opphold i utlandet, dersom det er godgjort at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge sykdommen eller hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging.

6.2.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre dagens krav om opphold i Norge for rett til pleiepenger.

6.2.2.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har ikke hatt innspill til departementets forslag, med unntak av Arbeids- og velferdsdirektoratet som påpeker at det i dag ikke legges opp til oppfølgingspunkter fra Arbeids- og velferdsetaten i pleiepengesaker og at utbetaling under utenlandsopphold vanskelig kan avslås med bakgrunn i at det hindrer oppfølging fra etaten. Følgelig passer ikke bestemmelsen i § 8-9 fullt ut. Regelen om utenlandsopphold må derfor presiseres dersom det er ønskelig å legge begrensninger for de som mottar pleiepenger. Bergen kommune savner en vurdering av hvilken betydning trygdeavtaler med andre land kan ha for pleiepengeordningen.

6.2.2.4 Departementets vurdering og forslag

Etter folketrygdloven § 8-9 tredje ledd kan man etter søknad få rett til sykepenger under utenlandsopphold i en begrenset periode dersom visse vilkår er oppfylt. Det må godtgjøres at utenlandsoppholdet ikke vil forverre helsetilstanden, forlenge arbeidsuførheten eller hindre Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging. På pleiepengeområdet har man ikke samme krav til aktivitet og oppfølging som på sykepengeområdet. For pleiepenger vil man derfor vanskeligere kunne avslå søknad om utenlandsopphold med den begrunnelse at det er til hinder for Arbeids- og velferdsetatens kontroll og oppfølging.

Departementet foreslår å videreføre dagens krav om opphold i Norge for rett til pleiepenger. Departementet mener det er viktig å hindre at pleiepenger utbetales til utlandet over lengre perioder. Departementet vil derfor vektlegge Arbeids- og velferdsdirektoratets innspill om at folketrygdloven § 9-4 med henvisning til § 8-9, må justeres dersom utbetaling av pleiepenger til utlandet skal begrenses. Departementet vil her bemerke at det gjelder særlige regler for EØS-området ettersom EØS-avtalen har egne regler om eksport av ytelser uavhengig av bestemmelsene i folketrygdloven.

Det må søkes Arbeids- og velferdsetaten om få rett til ytelse under utenlandsopphold, og etter § 8-9 tredje ledd kan det gis rett til ytelse i en «begrenset periode». Departementet mener det fortsatt bør være mulig å få rett til pleiepenger under utenlandsopphold, men at denne perioden ikke bør være for lang, særlig med vekt på kontrollhensynet. Departementet foreslår derfor å definere hva begrenset periode skal være i tid. Det vil i tillegg være en fordel for både mottakerne og Arbeids- og velferdsetaten med en klarere tidsangivelse.

På sykepengeområdet er det praksis for å anse begrenset periode som inntil fire uker. Det mener departementet kan være noe kort i pleiepengesaker, siden det ikke er samme krav til oppfølging av en pleiepengemottaker fra Arbeids- og velferdsetatens side som i sykepengesaker. Departementet vurderer at inntil åtte uker i løpet av ett år (tolv måneders periode) vil kunne være en hensiktsmessig tidsperiode hvor pleiepenger kan mottas i utlandet. Departement viser videre til at det ved sammenhengende pleiepengeperiode etter åtte uker vil bli krevd en utvidet legeerklæring, se punkt 6.10.

Departementet foreslår at vilkåret i § 8-9 tredje ledd om at man etter søknad kan få rett til ytelse under utenlandsopphold i en begrenset periode, for pleiepengesaker presiseres i § 9-4 til å være maksimalt åtte uker i løpet av en tolv måneders periode.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-4.

6.3 Vilkår knyttet til barnet

6.3.1 Sykdomsvilkåret

6.3.1.1 Gjeldende rett

Etter dagens § 9-10 stilles det ikke krav til hvor alvorlig sykdommen må være. Det holder at barnet er sykt og pleietrengende (behov for kontinuerlig tilsyn og pleie). Rett til pleiepenger etter § 9-11 derimot forutsetter at barnet har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom (som ikke er varig).

6.3.1.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet et forenklet sykdomsvilkår som ikke forutsetter en skjønnsmessig vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad. Departementet var av den oppfatning at dagens sykdomsvilkår er vanskelig og gir avgrensningsproblemer, og at det ville være en betydelig forenkling om det er tilstrekkelig at barnet er sykt uten kvalifisert sykdomskrav.

6.3.1.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er delt i synet på å fjerne kravet om kvalifisert sykdom. De fleste støtter forslaget. FFO mener foreldre til kronisk syke og varig funksjonshemmede barn lettere vil kunne få pleiepenger. Norsk Epilepsiforbund, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Advokatforeningen, Norges Kvinne- og familieforbund, Cerebral Parese-foreningen og Norsk Psykologforening er positive til at kravet fjernes. Østbytunet behandlingssenter støtter forslaget fordi selv alvorlige psykiske diagnoser innen psykisk helse ikke gir rett til pleiepenger i dag. Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsavdeling (BURG Norge) mener det er behovet for tilsyn og pleie som skal danne grunnlaget. Derimot mener blant annet Foreningen for hjertesyke barn, Ups & Downs Østfold, Handikappede barns foreldreforening og Barneombudet at dette kan gå på bekostning av ytelsen til foreldre med alvorlig syke og pleietrengende barn, og at pleiepengerettigheter overføres fra de som trenger det mest til andre som trenger det i mindre grad.

6.3.1.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet ser at de fleste høringsinstansene støtter forslaget, selv om enkelte høringsinstanser mener at lempingen av sykdomskravet utvider ordningen for mye ved å inkludere mindre syke barn på bekostning av de aller sykeste barna.

Departementet vil opprettholde forslaget om å forenkle sykdomskravet. Skjønnsvilkåret «livstruende eller annen svært alvorlig sykdom» i folketrygdloven § 9-11 er vanskelig å praktisere og gir avgrensningsproblemer. Departementet vil bemerke at en sykdomsdiagnose i seg selv ikke gir rett til pleiepenger. Selv om Arbeids- og velferdsdirektoratet i sine retningslinjer har definert enkelte sykdomsgrupper som normalt vil gi rett til pleiepenger, skal det gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle ut i fra det konkrete barnets tilstand og funksjonsevne. Samme diagnose kan slå ulikt ut fra barn til barn. En diagnose kan for noen barn føre til stort pleiebehov, mens andre barn med samme diagnose ikke vil ha særlig behov for tilsyn og pleie. Sykdomsvilkåret i dag er svært utfordrende for etaten å saksbehandle. Departementet mener også at dagens sykdomskrav er for strengt og at flere syke barn bør omfattes av retten til pleiepenger. Etter departementets syn vil det være en betydelig forenkling om det er tilstrekkelig at barnet er sykt og ikke har en kvalifisert sykdom som forutsetter en skjønnsmessig konkret vurdering. En lemping av sykdomskravet vil også innebære en utvidelse av gruppen syke barn hvor foreldre kan få rett til pleiepenger.

Det skal være et vilkår at barnet har sykdom, skade eller lyte. Skade betyr her ulike former for personskade. Lyte er medfødte tilstander. Sykdom omfatter både psykiske og fysiske tilstander. Kategoriene sykdom, skade og lyte er likestilte. Departementet vil derfor stort sett bruke begrepet sykdom som samlebetegnelse på de tre kategoriene videre i proposisjonen her.

Departementet vil understreke at dersom barnet har sosiale problemer, vil det ikke være å anse som sykdom. Hvis barnet ikke vil gå i barnehage, skole osv. på grunn av sosiale problemer, vil foreldrene ikke ha rett til pleiepenger dersom de velger å være hjemme med barnet. I noen tilfeller kan imidlertid sosiale problemer føre til en sykdomstilstand hos barnet.

Helt kortvarige og bagatellmessige sykdomstilstander hos barn vil ikke gi rett til pleiepenger. Da er eventuelt omsorgspenger riktigere ytelse. Se også punkt 4.6.1 og 6.11.

Departementet foreslår at det skal være et vilkår at barnet lider av sykdom, skade eller lyte.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 første ledd.

6.3.2 Behov for kontinuerlig tilsyn og pleie

6.3.2.1 Gjeldende rett

Det er i dag et vilkår at barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, både i § 9-10 og § 9-11, samt i graderingsbestemmelsen i § 9-11 a.

6.3.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å framheve og videreføre dagens vilkår om behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Departementet mente det avgjørende vilkåret for rett til pleiepenger må være barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Departementet presiserte også at det må være årsakssammenheng mellom barnets sykdom og barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Videre må det foreligge et kontinuerlig behov, men det skal ikke være krav til døgnkontinuerlig tilsyn. Departementet påpekte også at behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie vil variere med alder og type sykdom, samt at kravet til kontinuerlig tilsyn og pleie indirekte innebærer at sykdommen må ha en viss alvorlighet.

6.3.2.3 Høringsinstansenes syn

FFO, Cerebral Parese-foreningen, Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsavdeling (BURG Norge), Personskadeforbundet LTN og Autismeforeningen med flere støtter forslaget. Norsk Epilepsiforbund mener et krav om kontinuerlig pleiebehov bedre dekker den reelle grunnen til at foreldrene har behov for pleiepenger. Ups & Downs Østfold mener det må være et klart og tydelig behov for kontinuerlig tilsyn og pleie dersom pleiepengeordningen skal brukes. OUS Kvinne- og barneklinikken mener begrepet kontinuerlig tilsyn og pleie er for vagt og upresist. Kreftforeningen mener det ikke må tolkes for strengt da barn med kreftdiagnose ofte får behandling over kortere eller lengre perioder med ulikt behov for tilsyn og pleie. Norsk Barnelegeforening mener det vil bli økt skjønn for å vurdere vilkåret og etterlyser nærmere presiseringer. Norsk Psykologforening mener det kan gjøre det vanskeligere for barn og unge med psykiske lidelser å falle inn under ordningen.

6.3.2.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener at pleiepenger skal kunne ytes når den som har omsorg for barnet (som regel foreldre) må pleie barnet. Det avgjørende vilkåret må være at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. At dette skal være et hovedvilkår, vil i større grad poengtere hva disse sakene i bunn og grunn dreier seg om, nemlig barns behov for pleie av foreldre i visse situasjoner. Vilkåret «kontinuerlig tilsyn og pleie» er nedfelt i regelverket i dag. Det er et skjønnsmessig vilkår, og selv om departementet har etterstrebet å ha færre skjønnsvilkår, er dette et så vesentlig vilkår at det er grunn til å framheve og videreføre det.

Departementet mener at det må foreligge en årsakssammenheng mellom barnets sykdom og barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det kan ikke være slik at et hvilket som helst pleiebehov hos barn skal gi rett til pleiepenger. Alle barn har behov for tilsyn og pleie, og det daglige pleie- og omsorgsbehovet ivaretas av foreldrene gjennom den generelle omsorgsplikten (se lov 8. april 1981 nr. 7 (barnelova) § 30). Pleiepenger skal kun ytes der sykdom er årsak til pleiebehovet. Det vil si at det stilles krav om et pleiebehov utover det friske barn har.

Det må videre foreligge et kontinuerlig behov i den perioden det ytes pleiepenger. Det innebærer at barnet i utgangspunktet ikke kan overlates til seg selv. Behovet for tilsyn og pleie kan heller ikke være periodevis og sporadisk i pleiepengeperioden. Det stilles likevel ikke krav til døgnkontinuerlig tilsyn. For eksempel vil vilkåret kunne være oppfylt selv om pleiebehovet bare er på dagtid og barnet og foreldrene sover om natten.

Behovet vil også variere med alder og type sykdom. Kravet til kontinuerlig behov vil lettere innfris hos små barn enn større barn.

Kravet til behov for kontinuerlig tilsyn og pleie innebærer indirekte at sykdommen må ha en viss alvorlighet.

Foreldre har i dag rett til pleiepenger i forbindelse med barnets innleggelse i helseinstitusjon (se punkt 4.2). Barnets behov for tilsyn og pleie vil da i hovedsak ivaretas av helsepersonell, og foreldrenes rolle vil være av mer psykologisk art. Departementet mener dette bør videreføres.

Departementet foreslår at det skal være et vilkår at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie for rett til pleiepenger.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 første ledd.

6.3.3 Varig sykdom

6.3.3.1 Gjeldende rett

I dag gir varig sykdom hos barn i utgangspunktet ikke rett til pleiepenger. Dette står ikke direkte i lovteksten, men framkommer av folketrygdloven § 9-11 andre ledd ved at retten til pleiepenger i varige tilfeller er begrenset til perioder hvor sykdommen er ustabil, er progredierende eller i startfasen. Det framkommer også av forarbeidene til loven, se Ot.prp. nr. 4 (1998–99) hvor det står at «Pleiepenger skal ikke ytes for å dekke inntektstap som følge av et varig pleiebehov hos barnet» og i Ot.prp. nr. 21 (2005–2006) hvor det står at «I utgangspunktet skal det ikke utbetales pleiepenger ved varig pleiebehov hos barnet».

Varighetskriteriet krever ikke livsvarig eller kronisk sykdom. Etter fast praksis i Arbeids- og velferdsetaten i dag må sykdommen anses å vare to til tre år eller mer for å være varig. Dette henger sammen med at varighetsvilkåret i hjelpestønaden regnes som to til tre år. Pleiepenger ytes i utgangspunktet når barnets sykdom ikke er varig (og foreldrene ikke kan arbeide), mens hjelpestønad ytes i varige tilfeller (uavhengig av om foreldrene jobber). Begge ytelsene gjelder stønad ved pleie av syke barn, og hensynet til sammenheng i regelverket begrunner blant annet en felles tolkning av varighetsvilkåret.

Pleiepenger kan imidlertid ytes når varig svært alvorlig sykdom er ustabil, progredierende eller i startfasen (folketrygdloven § 9-11 andre ledd), se nærmere om disse vilkårene i punkt 4.3.

6.3.3.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å inkludere varig syke barn i ordningen ved å oppheve dagens vilkår om at pleiepenger bare ytes i varige tilfeller når sykdommen er ustabil, er progredierende eller i startfasen. Departementet mente det var grunn til å inkludere varig sykdom i pleiepengeordningen. Departementet pekte på at mange foreldre opplever å gå inn og ut av ordningen alt ettersom de faller innunder unntaksvilkårene «ustabil», «startfasen» og «progredierende», og at dette oppleves som lite forutsigbart. I tillegg ville forslaget fjerne skjønnsmessige krevende begreper.

6.3.3.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er gjennomgående positive til å inkludere varig syke barn i pleiepengeordningen. Barneombudet mener dette vil fjerne et krevende skjønnsmessig begrep. FFO støtter forslaget og mener flere foreldre til kronisk syke og varig funksjonshemmede barn vil kunne få pleiepenger. Barnekreftforeningen mener det gjør at barn og ungdom med seneffekter etter kreftbehandling vil kunne omfattes. Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (OUS), Norsk Barnelegeforening, OUS Kvinne- og barneklinikken med flere støtter at varig sykdom innlemmes.

Virke støtter imidlertid ikke at ordningen skal omfatte varig syke, og mener muligheten for fem års sammenhengende fravær strider mot intensjonen om at pleiepenger skal være en midlertidig ordning. En privatperson støtter at varige inkluderes, men mener inngangsvilkåret må omfatte færre av dem med mindre alvorlig sykdom.

6.3.3.4 Departementets vurdering og forslag

Varighetsvilkåret innebærer ikke bare at sykdommer som fra sykdomsutbrudd eller diagnosetidspunkt anses som varig, i utgangspunktet er utelukket fra pleiepengeordningen. Det innebærer også at pleiepenger faller bort fra det tidspunktet en sykdomssituasjon anses å gå over fra å være forbigående til varig tilstand. Dette er til tider en vanskelig vurdering for Arbeids- og velferdsetaten. Ikke minst er dette en vurdering som foreldrene ikke så lett kan forutsi utfallet av. Departementet er kjent med at en del foreldre som har hatt pleiepenger en periode, og som ved ny søknad får avslag fordi barnets tilstand nå anses å være varig, opplever dette som urimelig. Dette kan for eksempel være når svært alvorlig sykdom hos barnet anses å være forbi startfasen og over i varig stabil tilstand. Eller det kan være når varig svært alvorlig sykdom hos barnet anses gå over fra ustabil periode til varig stabil tilstand. Foreldre med omsorg for varig svært alvorlig syke barn kan således oppleve å gå inn og ut av pleiepengeordningen alt ettersom tilfellet vurderes å falle innenfor unntaksvilkårene «startfase, «ustabil» eller «progredierende». Det gir lite rom for forutberegnelighet for foreldrene. I tillegg er dette krevende skjønnsvilkår for etaten å behandle, noe som kan resultere i forskjellsbehandling.

Departementet mener det er grunn til å inkludere varig syke barn i pleiepengeordningen. De aller fleste høringsinstansene har også støttet forslaget. Det skal således være irrelevant om barnet lider av varig sykdom eller ikke for rett til pleiepenger. Det avgjørende er om barnet er sykt og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, se punkt 6.3.1 og 6.3.2. Ved å fjerne dagens regel om at varig sykdom ikke gir rett til pleiepenger, inkluderes en større gruppe i ordningen som i dag i utgangspunktet faller utenfor, samtidig som man fjerner krevende skjønnsmessige vilkår.

Departementet vil bemerke at selv om varig sykdom ikke lenger skal være ekskluderingsgrunn for rett til pleiepenger, betyr ikke det at foreldre til varig syke barn skal ha rett til pleiepenger på varig basis, se punkt 6.5 om ytelsens lengde.

Departementet foreslår å oppheve dagens vilkår om at pleiepenger bare ytes i varige tilfeller når sykdommen er ustabil, er progredierende eller i startfasen.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10.

6.3.4 Aldersgrense

6.3.4.1 Gjeldende rett

Rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 (barns behandling i helseinstitusjon) gjelder fram til barnet er 12 år. Hvis barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet, gjelder retten fram til barnet er 18 år.

Rett til pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 (barn som er livstruende eller svært alvorlig syke) gjelder fram til barnet er 18 år. Unntak fra 18 årsgrensen er gitt for psykisk utviklingshemmede som er livstruende eller svært alvorlig syke.

6.3.4.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en utvidet og absolutt øvre aldersgrense på 18 år. Departementet begrunnet dette i at dagens aldersgrense på 12 år i § 9-10 tilfellene er for streng, og at pleiepenger burde kunne ytes så lenge barnet er barn i folketrygdens forstand, det vil si fram til 18 år. Departementet foreslo dermed også å oppheve dagens unntaksbestemmelse for rett til pleiepenger til psykisk utviklingshemmede over 18 år som er svært alvorlig syke.

6.3.4.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er gjennomgående positive til en utvidet aldersgrense på 18 år for alle pleiepengesaker. Enkelte høringsinstanser som for eksempel Cerebral Parese-foreningen, Norsk Tourette Forening, Fellesorganisasjonen og FFO ønsker at aldersgrensen øker til 20 år for hjemmeboende barn, eventuelt til de er ferdige med videregående opplæring. Barneombudet støtter forslaget om en øvre aldersgrense på 18 år, men mener også at stønaden må kunne ytes til etter at barnet er myndig og helt til det har fylt 20 år. Dette vil øke sjansen for at barnet avslutter videregående skole og være i samsvar med barneloven hvor det er en del av foreldreansvaret å forsørge barnet til det har gjennomført videregående skolegang. FFO bemerker at foreldre kan ha behov for pleiepenger for utviklingshemmede mellom 18 og 20 år uten at den unge har rett til uføretrygd. Spekter er for en øvre aldersgrense på 18 år.

Mange høringsinstanser er imot forslaget om å oppheve dagens rett til pleiepenger i forbindelse med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom hos psykisk utviklingshemmede personer over 18 år. Norsk Spielmeyer-Vogt Forening, Ups & Downs Østfold påpeker at disse ungdommene har behov for trygghet og bistand fra noen som kjenner dem godt, blant annet fordi de ofte ikke er i stand til å kommunisere sine behov. Sosionomavdelingen ved St. Olavs hospital og Cerebral Pareseforeningen mener det er få som har behov for dette, men at det er en viktig ytelse for de det gjelder. Stavanger kommune mener en utvidelse av aldersgrensen til 18 år for normalt fungerende barn samtidig som det innføres en begrensning for de som er psykisk utviklingshemmede, kan innebære at rettigheter overføres fra de som trenger det mest, til andre med mindre behov. Oslo kommune, Byrådsavdelingen for eldre og sosiale tjenester støtter en utvidet øvre aldersgrense på 18 år, og mener at særordninger for utviklingshemmede ikke er ønskelig. De bør benytte seg av trygderettigheter for voksne.

6.3.4.4 Departementets vurdering og forslag

Foreldre til barn over 12 år som er innlagt eller blir behandlet i helseinstitusjon (folketrygdloven § 9-10) har i dag ikke rett til pleiepenger, med mindre unntaksbestemmelsen for kronisk syke eller funksjonshemmede barn kan anvendes. Departementet mener at en aldersgrense på 12 år er for strengt. Departementet mener at foreldre til barn som har sykdom og pleiebehov i en slik grad at vilkårene for rett til pleiepenger er oppfylt, bør få rett til det så lenge barnet anses som barn i folketrygdlovens forstand, det vil si fram til 18 år (folketrygdloven § 1-6). Departementet minner om at behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie vil være relativt, avhengig av alder og sykdom. Høringsinstansene støtter gjennomgående å utvide aldersgrensen fra 12 år, selv om enkelte ønsker lenger enn 18 år. Departementet vurderer at en generell aldersgrense på 18 år for alle pleiepengesaker vil være hensiktsmessig. Én generell aldersgrense vil også forenkle regelverket.

Det følger av lov 8. april 1981 nr. 7 (barnelova) § 30 og §§ 66 flg., at foreldre har plikt til å gi barnet en forsvarlig oppdragelse og forsørgelse fram til barnet er 18 år. Ingen er rettslig forpliktet til å påta seg omsorgsarbeid for voksne, herunder voksne familie- eller husstandsmedlemmer. Det offentlige bærer følgelig det fulle ansvaret for å dekke voksne personers behov for pleie, praktisk bistand og omsorgstjenester forutsatt at personen oppfyller vilkår for å motta slik bistand.

Ved fylte 18 år vil barnet anses som voksen i folketrygdens forstand og få selvstendige rettigheter til inntektssikring i lovverket. Så lenge barnet er under 18 år vil det følgelig ikke ha rett til egen inntektssikring fra folketrygden. Foreldrene har forsørgelsesplikt i henhold til barneloven. Da er det riktig at foreldre kan få dekket sitt inntektstap når de er borte fra arbeidet for å pleie barnet nå det er sykt.

Når barnet fyller 18 år, vil det kunne få egen livsoppholdsytelse fra staten. Disse ytelsene skal sikre at personen kan dekke sine nødvendige behov. Blant annet kan uføretrygd ytes til personer ved fylte 18 år som har inntektsevne varig nedsatt med minst halvparten på grunn av varig sykdom, skade eller lyte (folketrygdloven kapittel 12). Hjelpestønad ytes til personer som på grunn av varig sykdom, skade eller lyte har behov for særskilt tilsyn og pleie, og hvor det foreligger et privat pleieforhold (folketrygdloven § 6-4). Dette gjelder selv om personen bor hjemme hos foreldre etter fylte 18 år. Departementet vil også påpeke at det er et offentlig kommunalt ansvar å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til sine innbyggere.

Departementet mener derfor at unntaksregelen i § 9-11 tredje ledd, som gir rett til pleiepenger uavhengig av aldersgrense ved omsorg for psykisk utviklingshemmet person, bør oppheves.

Departementet foreslår en øvre generell aldersgrense på 18 år for alle pleiepengesaker.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 første ledd.

6.4 Utbetaling av pleiepenger – kompensasjonsnivå og lengde

Endringsforslagene nevnt over vil utvide pleiepengeordningen betraktelig. Inkludering av rett til pleiepenger ved varig sykdom hos barnet, innebærer at en potensielt stor gruppe kan komme med i ordningen. Det samme innebærer forslaget om lemping av sykdomskravet, forslaget om en generell aldersgrense på 18 år og forslaget om utvidet graderingsmulighet til 20 prosent, se nærmere om dette i punkt 6.7.1.

I 2015 var det om lag 8 500 personer som mottok pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 og § 9-11. De samlede utgiftene til pleiepenger var om lag 480 mill. kroner. Det er anslått at de foreslåtte utvidelsene potensielt vil kunne øke inngangen i ordningen med mellom 8 000 og 9 000 personer, noe som vil innebære en dobling av antall mottakere. Ut fra samfunnsøkonomiske hensyn, blant annet som følge av at utvidelsen fører til en reduksjon i antall yrkesaktive, er det derfor nødvendig å sette noen rammer på kompensasjonsnivå og lengde på ytelsen.

6.4.1 Kompensasjonsnivå

6.4.1.1 Gjeldende rett

I dag beregnes pleiepenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden (folketrygdloven § 9-16 og § 8-10 mv.). Pleiepenger ytes med 100 prosent kompensasjon av beregningsgrunnlaget opptil seks ganger grunnbeløpet. Fra 1. januar 2015 fikk også selvstendig næringsdrivende pleiepenger med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Det er i utgangspunktet ingen begrensning i tid på uttak av pleiepenger, men ytelsen gis ikke ved varig sykdom. Videre vil vilkåret om at barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, begrense rett til uttak.

Sykepenger gis med 100 prosent kompensasjon av sykepengegrunnlaget opptil seks ganger grunnbeløpet i ett år (260 dager). Selvstendig næringsdrivende har 65 prosent kompensasjon med mindre de har tegnet tilleggsforsikring. Dersom vedkommende fortsatt er arbeidsufør etter ett år, vil ofte arbeidsavklaringspenger være den aktuelle ytelsen. Arbeidsavklaringspenger ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget. Grunnlaget tilsvarer pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten eller gjennomsnittet av de tre siste årene før samme tidspunkt. Grunnlaget kan ikke overstige seks ganger grunnbeløpet. Arbeidsavklaringspengene kan ytes så lenge det er påkrevd for å kunne gjennomføre aktivitet med sikte på å komme i arbeid, men likevel ikke lenger enn fire år.

6.4.1.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet forslo i høringsnotatet at pleiepenger skal ytes med 100 prosent av grunnlaget i 260 dager (ett år) og med 66 prosent av grunnlaget i 1 040 dager (260 dager x 4, det vil si fire år). I folketrygdens system er det slik at kortvarige ytelser gis med 100 prosent kompensasjon, mens mer langvarige ytelser gis med lavere kompensasjonsgrad.

6.4.1.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene var gjennomgående negative til forslaget om nedgang i kompensasjon etter 260 dager. FFO mener kompensasjonsnivået bør være 100 prosent hele den perioden man har rett til pleiepenger. Norsk Tourette Forening synes ikke ordninger som styres av barnets helsetilstand bør sidestilles med ordninger som gjelder egen helsetilstand. Norsk Spielmeyer-Vogt Forening mener nedgang i ytelse er en uholdbar merbelastning for foreldre med alvorlig syke og døende barn.

LO påpeker at en redusert ytelse vil forsterke mønsteret av at flest kvinner tar ut pleiepenger. Juristforbundet i Arbeids- og velferdsetaten og Østbytunet behandlingssenter er bekymret for likestillingsperspektivet. Universitetet i Oslo bemerker at det kan bli store forskjeller mellom ulike arbeidstakere i forhold til hvilke rettigheter de har hos respektive arbeidsgivere. Spekter er uenig i nedgang i ytelse og mener det vil gi en byrdeforskyvning fra folketrygden til den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver.

Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsavdeling (BURG Norge) mener endringen generelt vil gjøre det lettere å kombinere yrkesliv med omsorg i hjemmet, men at denne innstrammingen vil tvinge foreldre ut i arbeidslivet.

Enkelte høringsinstanser viser forståelse for forslaget. Finans Norge er enig i at det er hensiktsmessig å gradere kompensasjonsgraden ut fra varigheten på pleiepengene. Norsk Epilepsiforbund og Virke mener det er fornuftig med regelverk hvor barns sykdom likestilles med egen sykdom.

6.4.1.4 Departementets vurdering og forslag

De fleste høringsinstansene har argumentert for 100 prosent kompensasjon i hele pleiepengeperioden, men departementet vil ut fra samfunnsøkonomiske hensyn fastholde høringsforslaget om nedgang i kompensasjonsgrad etter en viss periode.

Departementet minner om at sykepenger gis med 100 prosent kompensasjon av sykepengegrunnlaget opptil seks ganger grunnbeløpet i ett år (260 dager). Selvstendig næringsdrivende har 65 prosent kompensasjon med mindre de har tegnet tilleggsforsikring. Dersom vedkommende fortsatt er arbeidsufør etter ett år, vil ofte arbeidsavklaringspenger være den aktuelle ytelsen. Arbeidsavklaringspenger ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget. I folketrygdens system er det altså slik at helt kortvarige ytelser ved sykdom eller ved fødsel eller adopsjon gjerne gis med 100 prosent kompensasjonsgrad, mens mer langvarige ytelser ved sykdom (arbeidsavklaringspenger og uføretrygd) og andre ytelser som dagpenger, overgangsstønad og pensjoner gis med lavere kompensasjonsgrad. Departementet foreslår derfor at pleiepenger skal kompensere bortfalt inntekt på samme måte. I tillegg ville en ordning med 100 prosent ytelse i hele pleiepengeperioden blitt mye mer kostbar.

Departementet foreslår at pleiepenger med 100 prosent av grunnlaget skal kunne ytes i 260 dager, mens pleiepenger med 66 prosent av grunnlaget skal kunne ytes i 1 040 dager (260 dager x 4), se nærmere omtale av ytelsens lengde under punkt 6.5.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-12 først ledd.

6.4.2 Beregningsgrunnlag

6.4.2.1 Gjeldende rett

I dag beregnes pleiepenger etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden (folketrygdloven § 9-16). Beregningsgrunnlaget fastsettes således etter reglene i folketrygdloven kapittel 8. Etter hovedregelen settes sykepengegrunnlaget for arbeidstakere ut fra den aktuelle ukeinntekten på sykmeldingstidspunktet omregnet til årsinntekt. For frilansere og selvstendig næringsdrivende fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt de tre siste årene.

6.4.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre dagens regler om at pleiepenger skal beregnes som sykepenger. Videre ble det foreslått at beregningsgrunnlaget skal fastsettes ved hver søknad, men at dersom det har vært et kort opphold i stønaden (mindre enn fire uker), benyttes forrige beregningsgrunnlag.

6.4.2.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene har ikke uttalt seg om beregningsgrunnlaget. Forslaget er i tråd med gjeldende rett.

6.4.2.4 Departementets vurdering og forslag

Pleiepenger og sykepenger er begge ytelser som skal dekke inntektstap ved midlertidig fravær fra arbeidet på grunn av sykdom og som derfor så langt har vært beregnet ut fra samme regelsett.

En mulig løsning kunne være å beregne pleiepenger som arbeidsavklaringspenger. Denne ytelsen beregnes ut fra pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, eller ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten de tre siste kalenderårene, dersom dette gir et høyere grunnlag (se folketrygdloven § 11-15). Både sykepenger og pleiepenger skal imidlertid dekke det umiddelbare inntektstapet som inntrer. Da er det naturlig å beregne ytelsene så tidsnært som mulig. Arbeidsavklaringspenger skal ikke dekke det umiddelbare inntektstapet, men skal sikre inntekt framover. Departementet mener det er grunn til å videreføre dagens regler om at pleiepenger skal beregnes som sykepenger.

Departementet mener videre at beregningsgrunnlaget skal fastsettes ved hvert nye krav om ytelse. Hvis det er et sammenhengende tilfelle, skal det ikke fastsettes nytt beregningsgrunnlag. Ved direkte overgang fra ytelse etter kapittel 8, 9 eller 14 beholdes det samme beregningsgrunnlaget. Når beregningsgrunnlag skal fastsettes, må arbeidsgiver oppgi inntektsopplysninger. Hvis det er kort tid siden forrige stønadsperiode, anses det imidlertid lite hensiktsmessig å måtte innhente nye inntektsopplysninger. Departementet foreslår at dersom det har vært et opphold i stønaden kortere enn fire uker, benyttes det forrige beregningsgrunnlaget. Dersom det har vært endringer i inntekten siden forrige stønadsperiode (for eksempel på grunn av nedjustering av stillingsprosenten), skal Arbeids- og velferdsetaten få beskjed om dette slik at beregningsgrunnlaget tilsvarer det vedkommende faktisk har av tapt inntekt (siden trygden bare erstatter tapt inntekt, se § 9-3). Departementet foreslår derfor at beregningsgrunnlaget skal fastsettes på nytt etter bestemmelsene i kapittel 8 ved lengre opphold mellom stønadsperiodene enn fire uker eller dersom det har skjedd endringer som medfører at inntekten har endret seg.

Departementet foreslår at pleiepenger beregnes som sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-15.

6.5 Ytelsens varighet

Med ytelsens varighet menes hvor lenge en omsorgsperson kan motta pleiepenger, og må ikke forveksles med tidligere vilkår om (ikke-) varig sykdom, se punkt 6.3.3.

6.5.1 Gjeldende rett

Pleiepenger ytes i dag uten bestemt tidsavgrensning. Foreldre kan få pleiepenger så lenge det er behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og de øvrige vilkårene er oppfylt (for eksempel tapt arbeidsinntekt). Det foreligger imidlertid ikke rett til pleiepenger når sykdommen anses varig (barnet har varige pleiebehov), og dét i seg selv legger en begrensning på hvor lenge man kan motta pleiepenger. Det er enkelte unntak fra dette; ved svært alvorlig sykdom som er varig, kan det gis rett til pleiepenger i startfasen, i ustabile perioder eller ved progredierende svært alvorlig sykdom. Dette innebærer at pleiepenger med 100 prosent kompensasjon (opptil seks ganger grunnbeløpet) etter unntaksbestemmelsene, i prinsippet kan ytes over flere år.

6.5.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å tidsbegrense lengden på pleiepengeytelsen. Det ble foreslått at pleiepenger skal kunne ytes fra en dagkonto på inntil 1 300 dager. Det tilsvarer fem år hvis pleiepenger tas ut sammenhengende. Departementet pekte på at pleiepenger skal være midlertidig inntektskompensasjon for fravær fra arbeidet, og at perioden man kan motta ytelsen da må være tidsbegrenset. Det ble videre foreslått at dagkontoen skal følge barnet, fordi det er det syke barnet som utløser rett til pleiepenger. Har foreldrene flere syke barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, vil hvert barn ha sin dagkonto.

6.5.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansenes syn er delt på dette punktet. Flere støtter forslaget om tidsbegrensning, mens mange er imot. Særlig gjelder dette brukerorganisasjoner til varig syke barn. For eksempel støtter ikke Norsk Spielmeyer-Vogt Forening, ME-foreningen eller Norsk Tourette Forening tidsbegrensningen. Barnekreftforeningen er ikke enig i at dagkonto vil gi foreldrene fleksibilitet til å delta i yrkeslivet, fordi foreldre til barn og ungdom med kreft i lange perioder har liten mulighet til å planlegge yrkesaktivitet. Norsk Barnelegeforening mener tidskonto er en god løsning når det fungerer, men at det ikke er noen selvfølge at foreldre kan gå inn og ut av jobb slik det legges opp til.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Verdal og Bergen kommuner støtter forslaget. Norsk Revmatikerforbunds barne- og ungdomsavdeling (BURG Norge), Autismeforeningen og Barneombudet synes tidsordning er forutsigbart, men er bekymret for hva som skjer når kvoten er oppbrukt. Norsk Epilepsiforbund støtter at dagkontoen følger barnet og mener fem år er en fornuftig avgrensing, men etterlyser også gode ordninger etter pleiepengeperioden.

FFO ønsker unntak fra femårsregelen for svært alvorlig progredierende sykdom, og etterlyser mulighet for å kunne opparbeide seg ny rett til pleiepenger. Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen og Sosionomene ved seksjon for nevrohabilitering ved OUS ønsker unntak for barn som har alvorlig progredierende sykdom over lang tid.

Personskadeforbundet LTN, Ups & Downs Østfold, Foreningen for hjertesyke barn, Norsk Barnekirurgisk forening og Kreftforeningen mener det bør være mulighet til å opparbeide seg ny rett til pleiepenger. OUS Kvinne- og barneklinikken mener pleiepenger må ytes med 100 prosent så lenge det er nødvendig, eventuelt mulighet for å kunne opparbeide ny rett.

Kreftforeningen mener tidskontoen kan bli knapp da begge foreldre vil være tilstede den første tiden.

Spekter og Virke støtter forslaget om tidsbegrensning, men mener fem år bryter med ytelsens intensjonen om å være midlertidig. LO er ikke enig i en øvre grense for hvor lenge man kan motta pleiepenger. Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) støtter forslaget, men mener det ikke er omfattende nok for de sykeste barna.

Advokatforeningen og Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter (KA) mener antall dager kan bli for lite og at det erfaringsmessig vil være kvinner som vil miste tilknytningen til arbeidslivet når dagkontoen tar slutt.

6.5.4 Departementets vurdering og forslag

Da sykepenger for pleie av sykt barn ble innført i 1986, var maksimalperioden på ett år, og måtte tas av egen sykepengeperiode. Ordningen var ment som en kortvarig ytelse til yrkesaktive som pleiet alvorlig syke barn i begrensede, kritiske faser. Siden har ordningen stadig blitt utvidet med flere unntaksbestemmelser. Selv om den aldri var ment å være en langvarig ytelse, kan en i dag i teorien ved progredierende sykdom få full lønn i nesten 18 år (og enda lenger hvis barnet er psykisk funksjonshemmet).

Departementet mener at pleiepenger fortsatt skal være en midlertidig ytelse. Foreldre skal kompenseres for inntektsbortfall grunnet midlertidig fravær relatert til behov for kontinuerlig pleie og tilsyn av sykt barn. Målet bør være at foreldrene skal tilbake til arbeidslivet etter endt pleiepengeperiode. I denne sammenheng er valg av kompensasjonsnivå og lengde på ytelsen avgjørende. Kompensasjonsnivå er omtalt under punkt 6.4.1. I dette punktet skal ytelsens lengde drøftes.

Når departementet sier at pleiepenger skal være en midlertidig inntektskompensasjon og det samtidig åpnes for å inkludere barn med varige pleiebehov, må perioden man kan motta ytelsen nødvendigvis begrenses i tid. For at den reelle muligheten til å kunne returnere til arbeidslivet etter endt pleiepengeperiode ikke skal bli redusert, er det viktig at lengden på perioden foreldrene står utenfor arbeidslivet ikke blir for lang.

Departementet vil bemerke at yrkesaktive foreldre til kronisk syke og funksjonshemmede barn ofte vil ha utvidet rett til omsorgspenger fram til og med det året barnet fyller 18 år, det vil si ti ekstra omsorgspengedager hver (sykt-barn-dager), se punkt 4.6.1. Også oppfølging av syke barn hos helsepersonell kan dekkes med omsorgspenger. Dersom foreldre kan arbeide og det kronisk syke eller funksjonshemmede barnet får sitt pleiebehov dekket gjennom andre tiltak, skal omsorgspenger dekke inntektstapet de dagene foreldrene må følge barnet til lege eller annet helsepersonell mv. og ikke pleiepenger.

Det var om lag 8 500 personer som tok ut pleiepenger etter § 9-10 og § 9-11 sett under ett i 2015 (se tabell 6.1). I gjennomsnitt ble det tatt ut 36 dager etter folketrygdloven § 9-11 (barn som er livstruende eller svært alvorlig syke) og 22 dager etter folketrygdloven § 9-10 (barns behandling i helseinstitusjon). Videre var det for § 9-10 tilfellene fem personer som hadde mottatt pleiepenger i mer enn ett år (260 dager), og disse mottok i snitt 299 dager med pleiepenger (tabell 6.2). For § 9-11 tilfellene var det 427 personer som hadde mottatt pleiepenger i mer enn ett år (260 dager), og disse mottok i snitt 413 dager med pleiepenger (tabell 6.3).

Tallene viser at det er få som tar ut pleiepenger sammenhengende mer enn ett år, og veldig få som tar ut over mange år. Pleiepenger etter dagens regelverk tas således ut i bolker av kortere varighet for de aller fleste tilfeller. Når det søkes om pleiepenger, søkes det for en periode, og stønaden innvilges for den omsøkte perioden (gitt at vilkårene er oppfylt).

Departementet foreslår at perioden foreldre kan motta pleiepenger tidsbegrenses til et visst antall dager ut fra en dagkontomodell, hvor foreldre kan ta ut pleiepengedager ut fra behov fra en konto med dager. Dette likner på rett til pleiepenger i forbindelse med pleie i livets sluttfase hvor pleiepenger gis i inntil 60 dager, se punkt 4.5. Departementet foreslår at pleiepenger med 100 prosent av grunnlaget skal kunne ytes i 260 dager, mens pleiepenger med 66 prosent av grunnlaget skal kunne ytes i 1 040 dager (260 dager x 4). Til sammen vil barnet ha en konto på 1 300 pleiepengedager til disposisjon for foreldrene. Ved sammenhengende uttak vil det tilsvare fem år, noe som vil være tilstrekkelig tid for de aller fleste tilfellene. Departementet ser at kontoen i tilfeller med varig sykdom kan bli brukt opp i et sammenhengende uttak, men departementet antar likevel at dagene i de fleste tilfeller vil spres utover flere år da statistikken viser at periodene yrkesaktive foreldre er hjemme for å utøve nødvendig tilsyn og pleie av syke barn er av kortere varighet.

Med en dagkontomodell vil foreldrene få mulighet til og ansvar for å disponere dagene i forhold til barnets pleiebehov. Departementet antar at 1 300 dager vil dekke opp de fleste sykdomsperioder hos barn hvor foreldrene må være borte fra arbeidet for å utøve pleien, og samtidig gi foreldrene nok tid til å kunne områ seg, planlegge ulike avlastningstjenester og tiltak med kommunen samt planlegge tilsynsordninger med skole og barnehage m.v., i de saker hvor barnet har mer langvarig pleiebehov.

En dagkontoløsning vil være særlig hensiktsmessig når barnets pleiebehov varierer, også utover mange år. Departementet mener en slik løsning støtter opp under foreldres mulighet til å opprettholde arbeidstilknytning, siden uttaket av pleiepenger og dermed arbeidsfraværet ikke må tas ut i en sammenhengende lang periode. I tillegg vil modellen støtte opp under arbeidstilknytningen, ved at den gir insitament til foreldrene om å spare uttak av pleiepengedager til vanskelige perioder.

Som påpekt under punkt 6.3.3.4 innebærer inkludering av varig sykdom i pleiepengeordningen at varig sykdom ikke lenger skal være avslagsgrunnlag for pleiepenger (ekskluderingsvilkår), men det innebærer ikke at pleiepenger skal kunne ytes på varig basis. Pleiepenger skal være en midlertidig inntektserstatning ved midlertidig fravær fra arbeidet på grunn sykt barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Kommunen har ansvar for å sørge for nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven for de som oppholder seg i kommunen, se punkt 4.7.

Departementet vil videre vise til forslaget om ny tellemåte for graderte pleiepenger som etter departementets syn langt på vei imøtekommer kritikken fra høringsinstansene mot tidsbegrensning av ytelsen ved at perioden man kan ta ut pleiepenger utvides til inntil ti år (2 600 dager) ved uttak av graderte pleiepenger, se punkt 6.7.3.

Departementet mener en dagkonto bør knyttes opp til barnet, slik at det gis pleiepenger med 100 prosent kompensasjon inntil 260 dager og 66 prosent inntil 1 040 dager per barn. Dette vil gjelde inntil barnet fyller 18 år, se tidligere omtale av forslaget om en utvidet øvre aldersgrense på 18 år i punkt 6.3.4. Dagkontoen skal følge barnet fordi det er det syke barnet som utløser rett til pleiepenger. Har foreldrene flere syke barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, vil hvert barn ha sin dagkonto.

Det faktum at dagkontoen følger barnet innebærer at dersom barnet får nye omsorgspersoner, for eksempel flytter i fosterhjem, vil dagkontoen fortsatt være knyttet til barnet (eventuelt de resterende dagene dersom foreldrene tidligere har tatt ut pleiepengedager). Dersom fosterforeldre har behov for pleiepenger for å pleie fosterbarnet, må det sendes søknad om pleiepenger til Arbeids- og velferdsetaten (se også punkt 6.10). Det er andre vilkår som må være oppfylt utover å ha omsorgen for sykt og pleietrengende barn. Disse vilkårene er knyttet til omsorgspersonen selv, for eksempel forutgående yrkesaktivitet og tapt arbeidsinntekt. Se nærmere om vilkårene knyttet til omsorgspersonene i punkt 6.2.

Departementet foreslår at pleiepenger kan ytes i inntil 1 300 dager.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-12.

6.6 Ny opptjeningsrett eller unntak for særlige tilfeller

Departementet foreslo i høringsnotatet at ytelsen maksimalt kan ytes i 1 300 dager per barn uten unntak. Flere høringsinstanser som Personskadeforbundet LTN, Brukerrepresentanter referansegruppe pilotprosjekt NAV Sør-Trøndelag, Norsk Barnekirurgisk forening, Kreftforeningen med flere har tatt til ordet for at det bør være mulig å få pleiepenger lenger enn 1 300 dager, enten som ny opptjeningsrett eller som et unntak for særlige tilfeller.

6.6.1 Ny opptjeningsrett

En opptjeningsrett til ny dagkonto på 1 300 dager vil i praksis langt på vei oppheve pleiepengeordningens karakter av å kompensere for et midlertidig inntektsbortfall. Ut fra samfunnsøkonomiske hensyn må det i så fall settes snevre grenser for en eventuell rett til ny opptjening. Dersom det skal innføres ny opptjeningsrett, må det blant annet tas stilling til hvor lenge man må arbeide for å tjene opp ny rett. For sykepenger er opptjeningstiden 26 uker, det vil si et halvt år (se folketrygdloven § 8-12). I tillegg må det tas stilling til hva som skal skje med foreldre som har brukt opp dagene, men ikke har hatt mulighet til å arbeide opp nytt grunnlag, skal de utelukkes fra ny rett? Og videre hvor mange dager som skal ytes, full ny dagkonto eller færre dager? Skal ny rett forbeholdes helt ny sykdomstilstand eller tilbakefallsituasjoner? Skal det kun omfatte svært alvorlig sykdom, mindre alvorlig sykdom eller kanskje forbeholdes sykehusinnleggelser? Og skal det gjelde varige tilfeller eller kun midlertidig sykdom? Eller omfatte alle nevnte tilfeller? Videre skal ny opptjeningsrett medføre 100 prosent dekning eller 66 prosent? En eventuell ny opptjeningsrett vil kreve vanskelige prioriteringer mellom grupper av syke barn og deres foreldre.

Statistikken viser at med dagens strenge vilkår er det relativt få som mottar pleiepenger over veldig lang tid. I gjennomsnitt tas det ut henholdsvis 22 (§ 9-10) og 36 (§ 9-11) pleiepengedager. I forslaget til ny modell foreslås at hvert barn tilstås en dagkonto på 1 300 dager fram til barnet er 18 år. Det bør dekke behovet for de aller fleste. Nå utvides imidlertid målgruppen, blant annet innlemmes varig syke barn. Disse vil kunne ha vedvarende behov for pleie og tilsyn. Hvis det gis mulighet til ny opptjeningsrett, vil foreldre som nevnt over kunne gå på pleiepenger i veldig lang tid, særlig hvis det skal være samme relativt korte opptjeningsperiode som ved sykepenger (26 uker, det vil si et halvt år). Da vil ytelsen kunne gis for fem år av gangen gjennom hele livet avbrutt av 26 uker hvert femte år. Dette vil være lite hensiktsmessig for barnet, foreldrene og arbeidsgiver.

Det er videre viktig å unngå at ny opptjeningsrett gir innlåsingseffekter, ved at pleiepengeordningen i praksis fører til at noen på varig basis blir stående utenfor arbeidslivet som følge av omsorgsoppgaven. Det er ikke gitt at det er det beste for barnet at foreldrene forestår pleien over veldig lang tid, og tilsvarende for foreldrene. Det må heller ikke være slik at foreldre i praksis ser seg nødt til å påta seg omsorgsoppgaver de egentlig ikke ønsker eller føler seg rustet til, fordi de opplever at kommunens tilbud ikke er tilstrekkelig. Det vil også være uheldig for arbeidsgiver å ha arbeidstakere med mulighet til så langt fravær. En mulighet for ny opptjeningsrett kun ved ikke-varig sykdom derimot, vil innebære en urimelig forskjellsbehandling mellom foreldre til barn med varig og ikke-varig sykdom.

Etter nærmere vurdering har departementet kommet fram til at det ikke foreslås at det skal være mulig med ny opptjeningsrett.

6.6.2 Unntak for særlige tilfeller

Departementet har etterstrebet å forenkle pleiepengeordningen og fjerne krevende skjønnsvilkår. Noe av kritikken mot dagens pleiepengeordning har nettopp vært at ordningen er for komplisert med for mange vanskelige vurderingstemaer, og at den derfor er lite forutsigbar. Et unntak med ny rett i særlige tilfeller, slik enkelte av høringsinstansene ber om, vil nødvendigvis måtte bli skjønnsmessig og snever. Skal det kun gjelde for ny sykdom, eller også tilbakefallssituasjoner? For livstruende eller svært alvorlig sykdom? For varig syke eller kun midlertidig syke barn? Eller kun for barn innlagt på sykehus? Og hvor mange nye stønadsdager skal unntaket gi rett til? De samme spørsmålene reises her som under spørsmålet om ny opptjeningsrett til pleiepenger (punkt 6.6.1).

Skjønnsmessige unntaksregler er en utfordring for saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten. Det øker faren for forskjellbehandling og ikke minst kan det være vanskelig å forstå for foreldrene og gjøre situasjonen lite forutsigbar. Ved å innføre en unntaksregel for særlige tilfeller vil man få tilbake en pleiepengeordning med en potensielt streng og kompleks skjønnsmessig regel, med de samme utfordringer for etaten, fare for forskjellsbehandling og manglende forutsigbarhet for foreldrene som nevnt over. En snever unntaksregel vil også bli en rett for de få, som kan oppleves urettferdig for de mange som ikke får.

Som nevnt i punktene 6.5 og 6.6.1 mener departementet at en konto med pleiepengedager på 1 300 dager per barn, vil være tilstrekkelig i de aller fleste tilfeller. Departementet vil også bemerke at pleiepengeordningen ikke kan dekke alle situasjoner. Departementet viser til folketrygdens hjelpestønadsordning som ytes ved varig sykdom og som det ikke foreslås endringer i nå.

Etter nærmere vurdering har departementet kommet fram til at det ikke bør foreslås et unntak for særlige tilfeller.

6.7 Gradering

6.7.1 Graderingsprosent

6.7.1.1 Gjeldende rett

Foreldre kan motta pleiepenger når de har kontinuerlig tilsyn og pleie av det syke barnet. Når barnet mottar tilsyn og pleie fra andre enn foreldrene, for eksempel i skole, barnehage osv., foreligger det ikke rett til pleiepenger for den tiden pleieoppgavene utføres av andre. Dette følger av folketrygdloven § 9-11 a som sier at dersom det er etablert tilsyns- og avlastningsordning deler av dagen eller enkelte dager i uken, kan pleiepengene graderes. Etter denne bestemmelsen ytes pleiepenger fra 100 prosent ned til 50 prosent. Det innebærer at pleiepenger ikke kan gis med lavere prosentsats enn 50. Tilsyns- og avlastningsordninger (hvor barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie blir ivaretatt av andre) kan dermed bare være inntil 50 prosent. Hvis ordningene er på mer enn 50 prosent, faller foreldrenes rett til pleiepenger bort.

Sykepenger derimot kan utbetales ned til 20 prosent – altså en graderingsmulighet fra 100 til 20 prosent (folketrygdloven § 8-6 og § 8-13).

6.7.1.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å utvide graderingsmuligheten slik at pleiepenger kan graderes ned til 20 prosent. Departementet mente at en mer fleksibel ordning som gjør det lettere å kombinere arbeid og omsorgsoppgaver ville støtte opp om arbeidstilknytningsperspektivet, gjøre det enklere for etaten å praktisere graderingsreglene, og bidra til likebehandling og større grad av forutberegnelighet for brukerne.

6.7.1.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er positive til forslaget om en utvidet graderingsmulighet til 20 prosent og mener det vil gi økt fleksibilitet. Bergen kommune påpeker at utvidelsene og også økt mulighet for gradering vil føre til at flere får rett til pleiepenger og at dette vil kunne gi økte administrative kostnader for arbeidsgivere.

6.7.1.4 Departementets vurdering og forslag

De fleste foreldre ønsker at deres syke barn skal gå på skole og i barnehage så sant det er helsemessig forsvarlig (det påhviler opplæringsplikt for barn over seks år, se lov av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringslova) § 2-1). Det er best for barn at de får møte andre barn og voksne og motta flere impulser enn fra hjemmet så lenge de er friske nok. Barn har behov for en barndom som ikke bare inkluderer foreldre og søsken. Arbeids- og velferdsetatens inntrykk fra saker er at foreldre ikke holder barn hjemme bare for å kunne motta pleiepenger. Etaten ser imidlertid at foreldre i enkelte tilfeller tilpasser avlastningen eller skoletiden til 50 prosent slik at retten til 50 prosent pleiepenger opprettholdes.

Departementet mener det er viktig å ha fleksible ordninger som legger til rette for å kunne kombinere arbeid og omsorgsoppgaver. Bedre muligheter til å kombinere arbeid og pleiepenger kan bidra til at foreldre som periodevis må være hjemme for å pleie syke barn opprettholder en sterkere tilknytning til arbeidslivet. Departementet foreslår derfor at graderingsmuligheten utvides, slik at det er mulig å gradere pleiepenger ned til 20 prosent slik som ved sykepenger. Dette gjør at foreldre til barn med store pleiebehov kan få muligheten til å arbeide mer ved siden av, noe som vil gjøre det enklere, og øke motivasjonen for å returnere til full arbeidsdeltagelse etter endt pleiepengeperiode. Det er også en fordel å skape harmoni i regelverket ved at pleiepenger har samme graderingsmulighet som sykepenger. I tillegg vil man unngå situasjoner der foreldre tilpasser avlastningen til 50 prosent for å opprettholde retten til pleiepenger, selv om barnet kunne hatt mer tilsyn av andre.

Departementet vil understreke at det er en forutsetning for rett til pleiepenger at vilkårene for å tilstå full ytelse i utgangspunktet er oppfylt. Barnet er sykt og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men tilsyns- og pleiebehovet kan ivaretas av andre deler av dagen eller noen dager i uken.

Departementet foreslår å utvide graderingsmuligheten for rett til pleiepenger til 20 prosent.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-11 andre ledd.

6.7.2 Hvordan graderingsprosenten skal fastsettes

6.7.2.1 Gjeldende rett

Det følger av dagens regler at pleiepenger ytes når barnet blir pleiet av omsorgspersonene, oftest foreldre. Pleiepenger skal graderes når barnet mottar etablert tilsyn eller avlastning av andre. Lenge var praksis i Arbeids- og velferdsetaten at graderingen ble bestemt kun ut fra størrelsen på det etablerte tilsynet av andre målt opp mot en normal arbeidsdag/arbeidsuke. Hvis for eksempel barnet var 18 timer og 45 minutter (2,5 dager) i barnehage eller skole hver uke, tilsvarer det 50 prosent deltagelse i forhold til normalarbeidsuke på 37,5 timer og pleiepengene ble gradert til 50 prosent. Tilsyn på mer enn dette, for eksempel 22 timer og 30 minutter i uken (3 dager), vil innebære mer enn 50 prosent tilsyn og pleiepengeretten falt helt bort. Videre medførte regelen at tilsyn på for eksempel 15 timer (2 dager) tilsvarte 40 prosent, det vil si foreldrene kunne få 60 prosent pleiepenger. Denne praksisen var enkel, og ga en håndterbar regel for etaten som ble lik for alle brukere.

Arbeids- og velferdsetaten fikk kritikk av Sivilombudsmannen for denne praksisen. Sivilombudsmannen mente pleiepengene måtte graderes ut fra reduksjon i arbeidstid og/eller inntektstap som følge av barnets pleiebehov, og ikke hvor mye tilsyn barnet får av andre ut fra normalarbeidstid. Sivilombudsmannen mente videre det måtte vurderes hvor mye det er mulig å arbeide innenfor den aktuelle avlastningsordningen, og at blant annet reisetid til og fra jobb måtte tas hensyn til. Sivilombudsmannen begrunnet sin lovforståelse ut fra sammenhengen mellom reglene i folketrygdloven kapittel 9 og folketrygdloven § 8-13. Folketrygdloven § 9-16 sier at trygden yter pleiepenger etter de samme reglene som for sykepenger etter kapittel 8. I henhold til § 8-13 skal sykepenger beregnes på grunnlag av reduksjon i arbeidstiden og/eller inntektstap. Retningslinjene for Arbeids- og velferdsetaten sa følgende: «Når det gjelder beregning av stønadens størrelse, vises det til § 9-16, som igjen viser til bestemmelsene i kapittel 8, se § 8-13 om graderte sykepenger.» På bakgrunn av dette valgte Arbeids- og velferdsetaten i samråd med departementet å endre retningslinjene. Dersom det er et avvik mellom omfanget av tilsynet barnet får av andre og hvor mye foreldrene har i tapt arbeidsinntekt, må det foretas en konkret vurdering av hva som er årsaken til avviket, og om dette er et forhold som det kan tas hensyn til ved gradering av pleiepengene. Slike forhold kan for eksempel være foreldrenes reisevei til og fra avlastningsordning, reisevei til og fra jobb, behov for at foreldre er tilgjengelige mens barnet er i avlastning, foreldres behov for hvile osv.

6.7.2.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at graderingen skal måles ut fra graden av tilsyn barnet får av andre målt opp mot normalarbeidstid (37,5 timer per uke). Departementet foreslo dermed å lovfeste Arbeids- og velferdsetatens tidligere praksis slik den var før Sivilombudsmannens kritikk. Departementet begrunnet forslaget med at ny praksis var blitt mer tidkrevende å praktisere med enda flere vanskelige vurderinger som gir fare for forskjellsbehandling.

6.7.2.3 Høringsinstansenes syn

Enkelte høringsinstanser, som for eksempel Cerebral Parese-foreningen og Foreningen for hjertesyke barn er skeptiske til at gradering skal vurderes ut fra størrelsen på tilsynet barnet får av andre målt opp mot normalarbeidstid. Sivilombudsmannen har forståelse for vektleggingen av etatens behov for effektive og håndterbare regler, og har ingen merknader til forslaget om å lovfeste tidligere praksis. FFO og Norsk Epilepsiforbund er enig i at størrelsen på tilsynet barnet får av andre skal være hovedregelen, men at det unntaksvis ut fra skjønn må kunne gjøres individuelle vurderinger.

6.7.2.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet vil innledningsvis understreke at pleiepenger skal ytes når foreldrene yter pleie overfor sitt syke barn. For tiden barnet mottar pleie av andre skal det ikke ytes pleiepenger, og ytelsen må graderes eller eventuelt falle bort.

Departementet har forståelse for høringsinstansenes innspill om at gradering av pleiepenger må ta hensyn til flere forhold enn kun hvor mye tilsyn barnet har av andre målt opp mot en normalarbeidstid. Departementet vil imidlertid vektlegge tilbakemeldingen fra Arbeids- og velferdsdirektoratet etter at de nye retningslinjene har vært i bruk en periode, som viser at sakene nå er blitt mye mer tidkrevende å behandle med enda flere vanskelige vurderinger som igjen øker faren for forskjellsbehandling. Departementet foreslår derfor at graderingsspørsmålet skal avgjøres ut fra ut fra størrelsen på tilsynet barnet får av andre målt opp mot normalarbeidstid på 37,5 timer per uke. Videre skal ikke pleiepengene graderes ned mer enn en normalarbeidsdag selv om tilsynet utgjør mer enn en normalarbeidsdag. Dersom barnet er i barnehagen 8,5 timer en dag, mens normalarbeidsdag for vedkommende er 7,5 timer, graderes pleiepengene ned kun for tilsyn 7,5 timer den dagen. Det kan videre være at personer har en normalarbeidstid per uke som fraviker fra 37,5 timer. Departementet vil vurdere om dette bør reguleres nærmere i forskrift, se punkt 6.7.3 om ny forskriftshjemmel.

Når departementet nå foreslår lovedringer i tråd med tidligere praksis, betyr det at det ikke skal tas hensyn til andre forhold for å kunne få høyere prosentsats og dermed økt ytelse. Dette vil være en enkel og mer håndterbar regel for etaten. Det vil også være mer forutsigbart for brukerne da vurderingen i etaten vil knytte seg til ett vurderingstema som det er lettere å forutse utfallet av, og ikke flere ulike og krevende vurderingstemaer som kan slå forskjellig ut.

Departementet vil påpeke at når graderingsmuligheten nå foreslås senket til 20 prosent, medfører det at pleiepengeretten først faller bort hvis pleieoppgavene som utføres av foreldrene er mindre 20 prosent (over 80 prosent av tilsynet eller pleien utføres av andre). Det en del har opplevd som et problem i dag, er at pleiepengene faller helt bort dersom det etablerte tilsynet og pleien (skole, barnehage osv.) er mer enn 50 prosent (og tilsvarende at pleien foreldrene utfører er på mindre enn 50 prosent). Det har derfor vært viktig for enkelte foreldre at det etablerte tilsynet og pleien ikke er høyere enn 50 prosent, for da vil de tape 50 prosent pleiepenger. Med nye regler vil retten til pleiepenger først falle helt bort hvis det etablerte tilsynet og pleien barnet mottar av andre målt opp mot en normalarbeidstid, er på mer enn 80 prosent og foreldrene selv pleier barnet mindre enn 20 prosent (og har et inntektstap på mindre enn 20 prosent). Dette er også i tråd med hvordan det er blant annet ved egen sykdom, der sykepenger graderes ned til 20 prosent.

Det følger av lov av 17. juli 1998 nr. 61 (opplæringslova) at kommunen (eventuelt fylkeskommunen) har plikt til å sørge for skyss, herunder reisefølge, og til å dekke eventuelle behov for et barns tilsyn før eller etter undervisning for funksjonshemmede og midlertidig syke eller skadde barn.

Departementet minner om at man må ha tapt pensjonsgivende inntekt for å få rett til pleiepenger (folketrygdloven § 9-3). Dersom barnet har tilsyn av andre 50 prosent av dagen, og dette tilsier at forelderen har krav på 50 prosent pleiepenger, men tapt inntekt for vedkommende bare er 30 prosent fordi forelderen likevel klarer å jobbe 70 prosent, vil vedkommende bare ha rett til 30 prosent pleiepenger.

Departementet foreslår at ytelsen skal graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre målt mot en normalarbeidsuke. Videre må man vurdere inntektstapet til vedkommende og eventuelt redusere graden ut fra dette, siden man aldri kan få erstattet mer enn det man har tapt av inntekt. Departementet viser videre til forslaget om en forskriftshjemmel for gradering av pleiepenger, se punkt 6.7.3.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-11 andre ledd og § 9-12 siste ledd.

6.7.3 Telling av graderte dager

6.7.3.1 Gjeldende rett

I dag ytes pleiepenger uten bestemt tidsavgrensning. Dermed er det ikke behov for å telle dager det ytes pleiepenger for.

Sykepenger ytes i dag inntil 260 dager eller ett år hvis det er sammenhengende sykefravær (folketrygdloven § 8-12). Dager med delvis sykmelding teller som én hel dag, det vil si at dager med graderte sykepenger telles likt som dager med fulle sykepenger. Graderingen beregnes på ukenivå. Det vil si at i en uke med sykepenger telles fem dager uansett om det er full eller gradert ytelse. For eksempel vil en sykmeldt person som mottar 20 prosent sykepenger og arbeider 80 prosent i løpet av uken, anses å motta graderte sykepenger for alle fem dagene i uken, uavhengig av om vedkommende arbeider hver dag 80 prosent gjennom hele uken eller jobber 100 prosent i fire dager og er sykmeldt én dag (folketrygdloven § 8-11 og § 8-13).

6.7.3.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at pleiepengedagene på 1 300 dager skulle telles slik det gjøres for sykepenger i dag. Departementet foreslo derfor at en dag med gradert ytelse skulle telles som en dag med full ytelse, det vil si som én dag av dagkontoen. Uavhengig av valg av gradering ville foreldre ha rett til pleiepenger i inntil 1 300 dager, enten oppdelt i perioder eller tilsvarende inntil fem år ved sammenhengende uttak. Graderingen skulle beregnes på ukenivå, slik at en person som mottok 20 prosent pleiepenger og arbeidet 80 prosent i løpet av uken, ville anses å ha mottatt graderte pleiepenger for alle fem dagene i uken uavhengig av om vedkommende arbeidet hver dag 80 prosent gjennom hele uken eller valgte å jobbe 100 prosent i fire dager og ha en dag «fri» til pleie. Departementet påpekte at dette har vært en enkel og langvarig etablert praksis i Arbeids- og velferdsetaten, som også systemstøtten i etaten er bygget rundt. Departementet mente videre at forslaget vil støtte opp om arbeidstilknytningsperspektivet, og gjøre det enklere for etaten å praktisere graderingen av pleiepenger.

6.7.3.3 Høringsinstansenes syn

Flere høringsinstanser mener det ikke bør være slik at dager med gradert ytelse skal telles likt som dager med full ytelse. FFO mener at gradert uttak og fullt uttak ikke bør trekkes likt fra dagkontoen. Hel dag bør først trekkes ved mer enn 70 prosent pleiepenger. Autismeforeningen mener det er problematisk at gradert ytelse teller én dag. De mener det må regnes på timer basert på arbeidslivets timeregning. Dersom pleiepenger gis under fem timer, skal det ikke trekkes en hel dag. Ups & Downs Østfold mener det er ugunstig at man bruker en dag fra dagkontoen selv om pleiepengene er redusert. Advokatforeningen er negative til at det trekkes like mange dager fra dagkontoen uavhengig av om det er 100 prosent eller 20 prosent pleiepenger per dag.

6.7.3.4 Departements vurdering og forslag

Etter en nærmere vurdering og med vekt på høringsinstansenes innspill har departementet kommet fram til at tellemåten for graderte pleiepenger som foreslått i høringen, ikke ønskes gjennomført.

Departementet mener det er viktig å støtte opp om foreldres mulighet til å være i arbeid og anser det lite hensiktsmessig at dager med graderte pleiepenger skal telle likt som om man har hatt fulle pleiepenger. Departementet foreslår derfor at dager i uken hvor det ikke tas ut graderte pleiepenger, men jobbes full dag, ikke skal trekkes fra dagkontoen. Videre foreslår departementet å summere dager med graderte pleiepenger inntil det regnes som en full dag. Uttak av pleiepenger må til sammen utgjøre minst 20 prosent per uke, siden man ikke kan gradere pleiepenger under 20 prosent, se punkt 6.7.1.

Den som søker om pleiepenger må oppgi hvor mye etablert tilsyn barnet har i barnehage eller skole m.v. den aktuelle perioden det søkes om pleiepenger for.

Pleiepengene graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre målt mot en normalarbeidsuke (eksempel: 7,5 timer x 5 = 37,5 timer), se punkt 6.7.2. Man får ikke fratrekk for tilsyn flere timer enn en normalarbeidsdag utgjør (maksimalt fratrekk per dag i eksempelet er 7,5 timer).

Eksempel: Barnet er på skole 15 timer i uken. Det tilsier en grad på 22,5 timer (foreldrenes pleie) / 37,5 timer (normalarbeidsuke) = 60 prosent pleiepenger som skal utbetales – dersom vedkommende har tapt inntekt tilsvarende dette. Hvis hver uke regnes som 100 prosent, utgjør 60 prosent pleiepenger 3 dager.

Med en slik tellemåte vil foreldrene kunne fordele og forlenge de 1 300 dagene de har til disposisjon etter behov. Fordi pleiepenger kan graderes ned til 20 prosent, vil pleiepenger i teorien kunne ytes over veldig mange år. Gradering til 20 prosent ville kunne gitt rett til pleiepenger sammenhengende fra barnet er født til det fyller 18 år. Dette ville være svært krevende for arbeidsgiver å håndtere, og det ville undergrave at pleiepenger skal være en midlertidig ytelse. Det foreslås derfor at det ikke kan ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.

For at pleiepengeperioden skal forlenges på grunn av graderte pleiepenger, må den som søker om pleiepenger jobbe mindre enn det normalarbeidstid for vedkommende tilsier. En som jobber redusert til vanlig, får ikke rett til flere dager med pleiepenger enn en som jobber full tid.

Departementet foreslår at dager med graderte pleiepenger skal telles tilsvarende den graden man tar ut pleiepenger per uke, men maksimalt i til sammen inntil ti år. Departementet foreslår videre at gradering av pleiepenger bør reguleres nærmere i forskrift, og foreslår derfor en forskriftshjemmel.

Departementet viser til lovforslaget, folketrygdloven § 9-12 andre, tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

6.7.4 Besøk i tilsyns- og avlastningsordninger på gode dager

I dag er det et vilkår for graderte pleiepenger at barnet er i etablert tilsyns- og avlastningsordning. Videre må tilsyns- og avlastningsordningen etter dagens praksis være av fast og regelmessige art. I slike tilfeller vil det være rimelig å forvente at mor eller far delvis kan beholde eller gjenoppta arbeidstilknytning. Når syke barn enkelte ganger besøker avlastningsordning på gode dager, og disse besøkene er sporadiske, uregelmessige og av kort varighet, skal etaten ikke foreta reduksjon tilsvarende besøkstiden. Utvikler besøkene seg etter hvert til mer forutsigbare og regelmessige opphold, skal pleiepengene igjen avkortes.

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre dagens praktisering av bestemmelsen. Ingen av høringsinstansene har hatt synspunkter til dette spørsmålet.

Departementet har forståelse for at syke barn som trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, av og til klarer å besøke avlastningsordninger som skole og barnehage på gode dager. Departementet mener at pleiepengene i disse tilfellene ikke skal avkortes, slik Arbeids- og velferdsetatens praksis er i dag. Det foreslås derfor ingen endringer.

6.7.5 Hvem avgjør graderingsspørsmålet

I dag søker foreldrene om gradert ytelse, men det er Arbeids- og velferdsetaten som avgjør om ytelsen skal graderes ut fra opplysningene i saken. Det må ofte hentes inn tilleggsopplysninger før graderingsspørsmålet avgjøres.

Departementet foreslo i høringsnotatet å videreføre dagens ordning med at Arbeids- og velferdsetaten avgjør graderingsspørsmålet ut fra sakens opplysninger.

Flere høringsinstanser, som for eksempel ME-foreningen, Personskadeforbundet LTN og Norsk Tourette Forening er imot at Arbeids- og velferdsetaten skal avgjøre graderingsspørsmålet og mener det skal avgjøres av barnets lege i samarbeid med pårørende. En privatperson mener det ikke vil øke fleksibiliteten at Arbeids- og velferdsetaten skal avgjøre graderingen, en annen mener at legene som er tett på barnet bør vurdere gradering. Norsk Barnekirurgisk forening mener det kan være uheldig at det er Arbeids- og velferdsetaten som etter noen måneders saksbehandling skal avgjøre graden av graderte pleiepenger, og ikke behandlende lege. Finans Norge mener det er viktig at Arbeids- og velferdsetaten fortsatt avgjør graderingen.

Det er Arbeids- og velferdsetaten som har tilgang til alle nødvendige opplysninger i saken og som vurderer disse opp mot regelverket, og som beregner og utbetaler ytelsen når det er fattet vedtak om innvilgelse. Departementet mener det ut fra de vurderinger som skal gjøres ikke er mulig å overføre graderingsspørsmålet i pleiepengesaker til for eksempel helsevesenet (lege), pårørende selv eller arbeidsgiver slik enkelte høringsinstanser ber om. Disse aktørene er viktig leverandører av opplysninger til saken, som medisinsk dokumentasjon, størrelsen på pleiebehov, inntektsopplysninger m.v. Men de vil ikke sitte med alle opplysningene i saken, og heller ikke nødvendigvis ha god nok kjennskap til regelverket. Etter departementets mening bør derfor Arbeids- og velferdsetaten ha beslutningsmyndigheten i graderingsspørsmålet slik som i dag.

Departementet opprettholder forslaget om at Arbeids- og velferdsetaten skal avgjøre graderingsspørsmålet ut fra sakens opplysninger, og foreslår derfor ingen endringer.

6.8 Pleiepenger til begge foreldrene samtidig

6.8.1 Gjeldende rett

I dag kan pleiepenger ytes til begge foreldre samtidig hvis det er behov for det etter folketrygdloven § 9-11, men ikke etter folketrygdloven § 9-10. I § 9-11 tilfellene er barnet livstruende eller svært alvorlig sykt med kontinuerlig tilsyns- og pleiebehov. I disse tilfellene kan det, for eksempel ved ekstraordinære pleiebehov, være behov for begge foreldrene. I § 9-10 tilfellene stilles det ikke krav til grad av sykdom, men forutsetningen er at barnet er eller har vært innlagt i helseinstitusjon og trenger kontinuerlig tilsyn og pleie. I disse tilfellene vil én forelder kunne ivareta barnets behov (Ot.prp. nr. 26 (1996–97)).

6.8.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at pleiepenger i ny ordning skal kunne gis til begge foreldre (to omsorgspersoner) samtidig. Når begge foreldre vil kunne ta ut pleiepenger, foreslo departementet at to dager skulle telles fra barnets konto siden dagkontoen er knyttet opp til barnet og ikke foreldrene, men likevel slik at dager hvor det samlede uttaket er 100 prosent eller lavere skulle telle kun én dag.

6.8.3 Høringsinstansenes syn

Blant mange mener Foreningen for hjertesyke barn, OUS Kvinne- og barneklinikken, flere foreldre med kreftsyke barn, sosionomavdelingen ved St. Olavs hospital at når det er ønskelig og anbefalt at begge foreldre er tilstede blir perioden med full lønnskompensasjon et halvt år. Barnekreftforeningen påpeker at barn med kreft er svært tidkrevende og det stilles store krav til begge foreldrene i perioder. Norsk Barnelegeforening mener dette innebærer en urimelig innstramming i økonomisk ytelse for de sykeste, og at det er uheldig at det ikke skilles mellom alvorlighetsgrad når begge foreldre tar ut pleiepenger. Noen høringsinstanser, som for eksempel Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Bergen kommune, er positive til forslaget til dagkonto, men kommenterer ikke spesielt problemstillingen når to foreldre tar ut samtidig. Norsk Epilepsiforbund påpeker at mottakerne må få kontinuerlig informasjon angående resterende dager og kompensasjonsgrad. Cerebral Parese-foreningen foreslår at foreldres samtidige uttak må være minst 150 prosent før det belastes som to dager. FFO foreslår at det først skal telles to dager når foreldrenes samlet er borte fra arbeid 140 prosent. Rådet for funksjonshemmede i Oslo kommune, Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Handikappede barns foreldreforening støtter ikke at antall dager forbrukes dobbelt.

6.8.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener det er hensiktsmessig at begge foreldre skal få rett til pleiepenger samtidig dersom det er behov for det. Det vil være i tilfeller der barnet er svært pleietrengende. Departementet mener videre at dette behovet må dokumenteres.

Når begge foreldre tar ut pleiepenger samtidig vil begge foreldre bruke dager av dagkontoen siden kontoen er knyttet opp mot barnet. I høringsforslaget foreslo departementet at dager hvor foreldrenes samlede uttak er 100 prosent eller lavere likevel skulle telle kun én dag (og ikke to dager). Flere høringsinstanser som FFO og Cerebral Parese-foreningen, var imot at samlet uttak over 100 prosent skulle telle to dager. Som en konsekvens av forslaget om ny tellemåte for graderte pleiepenger, se punkt 6.7.3, vil departementet nå foreslå at foreldrenes samtidige uttak av pleiepenger skal trekke stønadsdager fra dagkontoen på en annen måte enn i høringsforslaget. Departementet foreslår at dersom foreldrene til sammen tar ut mer enn 100 prosent pleiepenger, for eksempel at begge tar ut 60 prosent pleiepenger og jobber 40 prosent, vil foreldrenes samlede uttak av pleiepenger bli 120 prosent, og det er denne prosenten omgjort til dager som dermed skal trekkes av dagkontoen. Hvis begge foreldre er hjemme på full tid og pleier barnet, telles imidlertid to dager. Se nærmere omtale om summering av pleiepengeprosenten i løpet av arbeidsuken under punkt 6.7.3.

Departementet foreslår at to omsorgspersoner kan ta ut pleiepenger samtidig ved dokumentert behov, og at antall stønadsdager telles slik graderte pleiepengedager skal telles.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10 andre ledd, § 9-12 femte ledd og § 9-16 andre ledd.

6.9 Karensdager

6.9.1 Gjeldende rett

I dag gis pleiepenger etter folketrygdloven § 9-10 fra åttende dag. Foreldrene kan de første syv dagene ta ut omsorgspenger så langt de har rett til det. Pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11 gis derimot fra første dag.

6.9.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at pleiepenger i ny ordning skal gis fra første dag for å unngå at tilfeller der det er flere gjentagende, men korte pleiebehov i løpet av et år, kommer urimelig ut. Forslaget innebar dermed en utvidelse i forhold til § 9-10 tilfellene, men en videreføring av § 9-11 tilfellene.

6.9.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene er gjennomgående positive til forslaget, blant annet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (OUS),ME-foreningen, Foreningen for hjertesyke barn, OUS Kvinne- og Barneklinikken og Kreftforeningen støtter forslaget om pleiepenger fra første dag. FFO og Norsk Barnekirurgisk forening mener dette vil hjelpe for barn som har hyppige sykehusbesøk. På den annen side uttrykker Norsk Barnelegeforening at foreldre til barn med forventet god prognose og kort varighet vil få rett til pleiepenger, noe som vil gi økt merarbeid i form av skriving av pleiepengeattester. De foreslår derfor tre til fire karensdager. Handikappede barns foreldreforening mener dette vil omfatte unødvendig mange foreldre og foreslår at det bør omfatte kun foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede barn.

6.9.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet har forståelse for Norsk Barnelegeforenings bekymring om pleiepenger fra første dag, og deres forslag til karensdager på tre til fire dager, samtidig som departementet ser at det er overvekt av støtte blant høringsinstansene til høringsforslaget. Departementet legger vekt på det siste, og vil derfor fastholde forslaget om at pleiepenger gis fra første dag. Departementet viser til ønsket om en enklere pleiepengeordning. Når bestemmelsene i § 9-10 og § 9-11 nå foreslås slått sammen i en bestemmelse, se punkt 6.1, er det mest hensiktsmessig at pleiepenger gis fra første dag. En ordning med karensdager ville medføre betydelig mer administrasjon. Videre mener departementet at det er viktig å unngå tilfeller som kan komme urimelig ut der det er flere gjentagende, men korte pleiebehov i løpet av et år (hvor det ville bli karensdager ved hver pleieperiode).

Departementet foreslår at pleiepenger skal kunne ytes fra første dag.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 9-10.

6.10 Saksbehandling av pleiepengesaker i Arbeids- og velferdsetaten

6.10.1 Gjeldende rett

For å få rett til pleiepenger må foreldre sette fram krav om pleiepenger overfor Arbeids- og velferdsetaten. I tillegg må den helseinstitusjonen som har ansvaret for behandlingen av barnet legge fram legeerklæring om at medlemmet må være borte fra arbeidet. Erklæringen må redegjøre for barnets situasjon og behovet for foreldrenes pleie. I tillegg til medisinsk dokumentasjon, må det innhentes inntektsopplysningsskjema fra arbeidsgiver. Skjemaet er nødvendig for å kunne vurdere de øvrige vilkårene for rett til pleiepenger, samt fastsette et beregningsgrunnlag.

6.10.2 Departementets forslag i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en todelt og forenklet saksbehandlingsprosedyre noe liknende dagens prosedyre ved søknad om sykepenger. Saksgangen skulle være slik:

1. Forenklet søknad og saksbehandling ved pleiebehov på inntil åtte uker (hel eller gradert ytelse). Foreldre søker. Søknadsskjema må gjenspeile grunnvilkårene for rett til pleiepenger. Legeerklæringen må beskrive (dokumentere) sykdom eller tilstanden hos barnet, at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og hvilke perioder pleiebehovet gjelder, samt om barnet forventes å kunne gå på skole, i barnehage, avlastningstiltak osv. Foreldre beskriver eventuelle avlastningstiltak. Legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten.

2. Ved behov for pleiepenger utover åtte uker må det fremmes ny søknad med en utvidet legeerklæring. Det må kreves at sykdommens utvikling og det videre behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie dokumenteres grundig. Legeerklæringen må komme fra lege i spesialisthelsetjenesten. Det stilles følgelig ikke krav til at legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten på samme måte som ved den første legeerklæringen.

6.10.3 Høringsinstansenes syn

Norsk Barnekirurgisk forening, Barneombudet og Norsk Epilepsiforbund med flere støtter en forenkling av saksgangen.

ME-foreningen mener at barnets oppfølgende lege skal skrive alle legeerklæringer. Foreningen for hjertesyke barn Vestfold mener det er tungvint og unødvendig for familier med kronisk syke barn, å skulle dokumentere samme behov to ganger. Norsk Tourette Forening mener at dersom kravet til spesialisterklæring opprettholdes vil mange måtte henvises til Barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker på nytt. Østbytunet behandlingssenter foreslår at dersom den første uttalelsen kommer fra spesialist i psykisk helsevern utvides tiden fram til neste uttalelse til fire måneder.

Bergen kommune og Spekter viser til samhandlingsreformen og påpeker at noen av barna vil kunne få et fullgodt tilbud i kommunehelsetjenesten.

6.10.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet har tidligere mottatt tilbakemeldinger på at saksbehandlingen i pleiepengesaker kan oppleves som for byråkratisk. Det har blant annet vært kritikk for at saksbehandlingstiden har vært for lang og omfattende, og gjentagende krav til dokumentasjon. Departementet ønsker å innrette ny pleiepengeordning slik at saksbehandlingen av pleiepengesaker i Arbeids- og velferdsetaten blir mest mulig effektiv og at foreldre som søker om pleiepenger får så rask avklaring som mulig.

Departementet vil bemerke at gjennomsnittlig saksbehandlingstid fra søknad om pleiepenger er innkommet Arbeids- og velferdsetaten til den er ferdig behandlet er 19 dager (2015).

Muligheten for at Arbeids- og velferdsetaten kan fatte en rask avgjørelse forutsetter at etaten får søknad med all nødvendig dokumentasjon med en gang. Det gjelder nødvendig medisinsk dokumentasjon, opplysninger om barnets eventuelle tilsyns- og avlastningsforhold og inntektsopplysninger. Når det gjelder arbeidstakere, vil ofte arbeidsgiver forskuttere lønnen for så å kreve refusjon fra trygden i etterkant. Arbeidsgiver har inntil tre måneder på å fremme sitt refusjonskrav (se folketrygdloven § 22-3 og § 22-13). Hvis arbeidsgiver venter med å sende inn nødvendig opplysninger til Arbeids- og velferdsetaten, som inntektsopplysningsskjema og eventuelt refusjonskrav, kan Arbeids- og velferdsetaten først behandle søknaden når dette foreligger. Etaten må ha informasjon fra arbeidsgiver for å kunne vurdere om vilkårene for rett til pleiepenger utover de medisinske er oppfylt, samt for å kunne fastsette et beregningsgrunnlag for ytelsen. I disse sakene er det derfor viktig at arbeidsgiver opplyser om arbeidsinntekt og arbeidsforhold så raskt som mulig, og helst samtidig med søknaden fra foreldrene slik at Arbeids- og velferdsetaten kan starte behandlingen av saken.

Departementet foreslår å innføre en totrinns saksbehandling:

• 1. Ved pleiebehov på inntil åtte uker søker foreldrene om pleiepenger. Søknaden må gjenspeile vilkårene for rett til pleiepenger. Legeerklæringen må beskrive (dokumentere) sykdommen og tilstanden hos barnet, at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie og hvilke perioder pleiebehovet gjelder, samt om barnet forventes å kunne gå på skole, i barnehage, avlastningstiltak osv. Legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Foreldrene beskriver eventuelle avlastningstiltak og lengden på disse. Arbeidsgiver opplyser om arbeidsinntekt og arbeidsforhold. Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak på bakgrunn av sakens opplysninger (hel eller gradert ytelse).

Når det gjelder på hvilket nivå i helsetjenesten legeerklæringen skal komme fra, vil departementet påpeke at målgruppen pleiepengene er ment å dekke – syke barn med kontinuerlig behov for tilsyn og pleie – har nødvendigvis såpass alvorlig sykdom at det bør være kontakt med sykehus eller helseinstitusjon. Valget på åtte uker er tatt med henblikk på dagens regler for oppfølging av sykmeldte. Fram til åtte uker vil det som regel være tilstrekkelig med sykmeldingsattest fra lege for rett til sykepenger. Etter åtte uker kreves utvidet legeerklæring. I tillegg er åtte uker begrunnet ut fra statistikken om dagens pleiepengeuttak, som viser at gjennomsnittlig uttak er henholdsvis 22 (§ 9-10) og 36 dager (§ 9-11). De fleste pleiepengeperioder er av kortere varighet og således innenfor en periode på åtte uker.

• 2. Ved behov for pleiepenger utover åtte uker må det fremmes ny søknad med en utvidet legeerklæring. Departementet mener at det må ytterligere dokumentasjon til dersom det foreligger pleiebehov utover åtte uker. Det må kreves at sykdommens utvikling og det videre behovet for kontinuerlig tilsyn og pleie dokumenteres grundig. Foreldrene må videre beskrive eventuelle avlastningstiltak og lengden på disse. Arbeids- og velferdsetaten fatter vedtak på bakgrunn av sakens opplysninger (hel eller gradert ytelse).

Ny søknad og legeerklæring etter åtte uker likner oppfølgingsløpet ved sykefravær. Departementet foreslår videre at legeerklæringen må komme fra lege i spesialisthelsetjenesten. Det stilles følgelig ikke krav til at legeerklæringen må komme fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten som ved den første legeerklæringen. Departementet ser at den etterfølgende medisinske oppfølgingen av syke barn oftest skjer i spesialisthelsetjenesten utenfor sykehus (for eksempel hos spesialister i barnesykdommer), og departementet mener derfor at det er hensiktsmessig at den utvidete legeerklæringen også kan komme derfra.

Departementet mener at de forenklede inngangskriteriene i ny pleiepengeordning med mindre innslag av skjønnsvurderinger, vil gjøre det lettere for etaten å vurdere pleiepengesaker. Samtidig ser departementet at forslaget til ny tellemåte for graderte pleiepenger vil kunne øke kompleksiteten og saksbehandlingstid noe i sakene.

Departementet vil påpeke at saksbehandlingen i Arbeids- og velferdsetaten inntil videre vil være manuell i den forstand at vurdering av retten til pleiepenger må gjøres av saksbehandler. På sikt skal imidlertid dette området overføres til en mer elektronisk saksbehandlingsløsning som en del av moderniseringsarbeidet for IKT-løsninger i Arbeids- og velferdsetaten. Det er grunn til å tro at dette, i tillegg til bruk av A-ordningen (ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. til Skatteetaten, Arbeids- og velferdsetaten og Statistisk sentralbyrå (SSB)) i saksbehandlingen, ytterligere vil bidra til raskere saksbehandling av pleiepengesaker.

Departementet har vurdert om det skal etableres rutine for dialogmøter mellom Arbeids- og velferdsetaten og pleiepengemottaker i forkant av at åtteukersperioden utløper. I et slikt møte vil det kunne diskuteres videre behov for pleie, barnets avlastning, behov for dokumentasjon osv. Hvordan dette videre skal organiseres og hvem som eventuelt skal delta må imidlertid utredes nærmere.

Departementet viser også til at det fra mars 2015 er etablert en landsdekkende ordning med fast team med ti til tolv kontaktpersoner for foreldre som mottar pleiepenger. Dette faste teamet av kontaktpersoner holder til ved NAV Kontaktsenter (NKS). Teamet består av kvalifiserte medarbeidere som kan gi informasjon, råd og veiledning til aktuelle familier. Teamet skal ha god kjennskap til de aktuelle familiene gjennom opplysninger fra eventuell tidligere kontakt med etaten. Brukerne får et eget innvalgsnummer som gir direkte kontakt med teamet (Pleiepengetelefonen). Det er også etablert et fast forhåndsdefinert telefonnummer som brukere kan ringe. Opplegget innebærer et nært samarbeid mellom NAV Kontaktsenter og NAV Forvaltning, hvor NAV Kontaktsenter således er bindeleddet til NAV Forvaltning. Ved NAV Forvaltning er det også etablert et team som vil være tilgjengelig når det oppstår spørsmål om saksbehandling, beregninger eller utbetalinger som NAV Kontaktsenteret ikke umiddelbart kan svare på. Det er imidlertid teamet ved NAV Kontaktsenter som sørger for å få nødvendige avklaringer, og som skal ha dialogen med de aktuelle familiene. I NAV Forvaltning er det lagt opp til rask behandling av saker som særskilt defineres som hastesaker knyttet til folketrygdloven kapittel 9. Det er også fra tidligere slik at pleiepengesakene prioriteres før omsorgspenger og opplæringspenger i de forvaltningsenhetene som i dag behandler saker etter kapittel 9.

SINTEF har nylig evaluert ordningen i en rapport fra februar 2016. Evalueringen viser at erfaringene med pleiepengetelefonen er svært gode. Tjenesten oppleves som et godt tilbud av brukerne, og det er høy avslutningsgrad på samtalene, det vil si at brukerne får svar på sine spørsmål i løpet av telefonsamtalen. Direkte tastevalg «pleiepenger» har medført at brukerne slipper å måtte vente lenge i telefonkø. Videre viser evalueringen at samarbeidet mellom NAV Kontaktsenter og NAV Forvaltning har fungert godt og at dette samarbeidet ble vurdert som en forutsetning for en god tjeneste. NAV Kontaktsenter har rutiner som fanger opp saker med behov for rask behandling i NAV Forvaltning. Det opplyses at det er god samhandling mellom NAV kontaktsenter og NAV Forvaltning ved håndtering av slike saker

Departementet foreslår en totrinns saksbehandling, hvor det ved pleiebehov utover åtte uker må fremmes ny søknad med ytterliggere dokumentasjon for rett til pleiepenger.

Det vises til lovforslaget, se folketrygdloven § 9-16.

6.11 Grensen mot omsorgspenger

Departementet har vurdert om forslaget om ikke lenger å ha et kvalitativt sykdomskrav, vil gjøre grensen mot omsorgspenger (sykt-barn-dager) uklar.

Når foreldre ikke kan være på jobb på grunn av forbigående og mindre alvorlig sykdomsrelatert tilsyns- eller pleiebehov hos barn, vil omsorgspenger (sykt-barn-dager) være riktig ytelse. I disse tilfellene godgjøres fraværet med egenmelding (de første tre dagene), og det er tilstrekkelig at barnet er sykt med tilsyns- og pleiebehov (ikke krav om kontinuerlig behov), se punkt 4.6.1. Det er således ikke veldig strenge krav for rett til omsorgspenger.

I ny pleiepengeordning foreslås det at det må foreligge et kontinuerlig tilsyns- og pleiebehov hos barnet for rett til pleiepenger og at søknad må dokumenteres med legeerklæring fra helseinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Departementet mener at dette vil avgrense mot de mer bagatellmessige og kortvarige sykdomssituasjoner hos barnet hvor omsorgspenger er den naturlige ytelsen. Vannkopper, forkjølelse, influensa og andre mindre virusinfeksjoner osv. kan gi perioder med arbeidsfravær for foreldrene, men disse tilstandene vil neppe fylle kravet til behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og barn er sjelden innom helseinstitusjon eller sykehus for behandling og oppfølging av slike sykdomstilstander.