3 Dagpenger og permittering

3.1 Bakgrunn

I forbindelse med pandemien ble det innført en rekke midlertidige særordninger som innebar unntak fra det ordinære dagpengeregelverket. Enkelte av de midlertidige ordningene ble avviklet i løpet av høsten 2020, mens andre ble avviklet 1. oktober 2021, og atter andre var planlagt å skulle avvikles fra og med 1. januar 2022.

Omfattende smitteverntiltak som følge av den tiltagende smitten i desember 2021, har ført til at en del virksomheter igjen har måttet redusere aktiviteten. En konsekvens av lavere aktivitet og mindre etterspørsel er at antallet permitteringer igjen øker. Smitteverntiltakene rammer særlig arbeidsgivere og arbeidstakere i bransjer hvor mange folk møtes, slik som kultursektoren og virksomheter innen hotell-, restaurant- og reiselivsnæringen. Selv om det fortsatt er relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft, er det nå større usikkerhet knyttet til utviklingen i deler av arbeidsmarkedet. Mange av dem som rammes nå, har også vært rammet av smitteverntiltak tidligere under pandemien. Det er derfor viktig å gi inntektssikring til dem som ikke kan gå på jobb på grunn av smitteverntiltakene.

Ved kongelig resolusjon 17. og 22. desember er det fattet vedtak om videreføring og gjeninnføring av særordningene som omtales nedenfor, og det er samtidig gitt samtykke til å pådra staten utgifter uten bevilgningsmessig dekning jf. bevilgningsreglementet § 11 annet ledd, til og med 31. januar 2022.

For at også permitterte fortsatt skal kunne være permittert med dagpenger ut over 31. desember 2021, ble det samtidig vedtatt å forlenge perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt under permittering til og med 31. januar 2022.

Etter folketrygdloven § 4-3 er det et vilkår for rett til dagpenger at arbeidstiden som stønadsmottaker hadde forut for arbeidsledigheten eller permitteringen (vanlig arbeidstid), er redusert med minst 50 prosent. Ved å midlertidig redusere kravet til arbeidstidsreduksjon vil arbeidsgivere lettere kunne fordele permitteringer og reduksjon av arbeidstid på flere arbeidstakere uten at de mister retten til dagpenger som følge av at den enkeltes reduksjon i arbeidstiden blir for lav. I perioden 20. mars 2020 til og med 31. oktober 2020 var kravet midlertidig redusert til 40 pst.

Det er et vilkår for å kunne få dagpenger at man har hatt en arbeidsinntekt på minst 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden de siste 12 kalendermånedene før søknad, eller en inntekt på minst 3 ganger grunnbeløpet de siste 36 kalendermånedene før søknad, jf. folketrygdloven § 4-4. Vilkåret gjelder også for rett til dagpenger under permittering.

Etter folketrygdloven § 4-13 kan det gis graderte dagpenger til medlemmer som har tapt minst 50 pst. av tidligere arbeidstid (vanlig arbeidstid). Dagpengene avkortes ved samtidig arbeid, men faller helt bort ved arbeid på mer enn 50 pst. av vanlig arbeidstid. Under pandemien er det gitt særregler om at kravet til arbeidstidsreduksjon er senket til 40 pst. av vanlig arbeidstid, slik at det har vært mulig å arbeide opp til 60 pst. av vanlig arbeidstid før dagpengene faller bort i en meldeperiode.

Dagsatsen for dagpenger under arbeidsløshet utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, jf. folketrygdloven § 4-12. Dette gir en kompensasjon på 62,4 pst. av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet (omregnet til årsinntekt). I forbindelse med pandemien er det gitt midlertidige regler om at dagpenger skal gis med 80 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er under tre ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av grunnlaget som er mellom tre og seks ganger grunnbeløpet. Dette gjelder for alle dagpengemottakere, dvs. både permitterte og ledige.

Etter folketrygdloven § 4-15 ytes det hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst to ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker. Inntekten må i alle tilfelle ha vært høyere enn kravene til minsteinntekt i folketrygdloven § 4-4. I tillegg kan det etter særregelen i folketrygdloven § 4-19 gis dagpenger i inntil 26 uker til arbeidssøkere som har avtjent verneplikt. Under pandemien er stønadsperioden forlenget i flere omganger. Dette gjelder også dagpenger under permittering.

I april 2020 ble det innført en særskilt inntektssikringsordning for lærlinger som mistet lærlingplassen eller ble permittert som følge av pandemien, og som fortsatte med utdanningen i stønadsperioden. Lærlinger kunne få innvilget dagpenger etter særlige regler til og med 30. september 2021. Permitterte eller ledige lærlinger som mottok dagpenger etter særreglene da ordningen ble avviklet 1. oktober 2021, kan gå ut maksimalperioden på 52 uker med dagpenger, men ikke lenger enn til og med 31. januar 2022.

3.2 Vurderinger og forslag

Beregninger gjort i desember viser at om lag 16 500 arbeidsledige vil kunne miste sine dagpengerettigheter i løpet av januar og februar. Selv om det er god etterspørsel etter arbeidskraft og mange ledige stillinger i store deler av arbeidsmarkedet, fører de omfattende smitteverntiltakene til dempet aktivitet i enkelte næringer og økt usikkerhet om utviklingen i arbeidsmarkedet framover. Regjeringen mener at situasjonen gir grunnlag for å videreføre gjeldende særregler i dagpengeordningen og å gjeninnføre midlertidige særordninger som kan sikre lavlønte og lærlinger dagpenger ut februar 2022.

Gjeninnføring av redusert krav til arbeidstidsreduksjon

For at de som permitteres eller nå midlertidig får redusert sin arbeidstid som følge av de nye smittevernreglene ikke skal bære en urimelig høy kostnad, foreslås det at kravet til arbeidstidsreduksjon i folketrygdloven § 4-3 reduseres fra 50 til 40 prosent. Endringen vil gjelde både permitterte og arbeidsledige, og foreslås å gis virkning for dagpengesaker som innvilges med virkning fra og med 15. desember 2021.

Gjeninnføring av redusert krav til minsteinntekt

Mange av de som nå rammes, har også vært rammet av tidligere smitteverntiltak og har hatt lavere lønnsinntekt enn vanlig, f.eks. som følge av hel eller delvis permittering eller ledighet. Ved å redusere kravet til minsteinntekt midlertidig vil flere kunne gis rett til dagpenger. Det foreslås at minsteinntektskravet igjen reduseres midlertidig til 0,75 ganger grunnbeløpet for inntekt de siste 12 månedene og til 2,25 ganger grunnbeløpet for gjennomsnittlig inntekt de siste 36 månedene. Endringen vil gjelde både permitterte og arbeidsledige, og gis virkning for dagpengesaker som innvilges med virkning fra og med 15. desember 2021.

Videreføring av særlige bestemmelser om graderte dagpenger

For å sikre inntekt til de som på nytt rammes av smitteverntiltakene, foreslås særreglene om graderte dagpenger videreført til og med 28. februar 2022, slik at det fortsatt vil være mulig å arbeide opp til 60 pst. av vanlig arbeidstid før dagpengene faller bort i en meldeperiode.

Videreføring av forhøyet sats

En høyere kompensasjonsgrad svekker insentivene til å søke arbeid og medfører økte utgifter for staten. På den annen side gir det bedre inntektssikring til arbeidsledige og permitterte som ufrivillig har mistet sin inntekt. For å sikre inntekt til de som på nytt rammes av smitteverntiltakene, foreslås særreglene om forhøyet dagpengesats videreført til og med 28. februar 2022. Dermed vil dagpenger fortsatt beregnes med 80 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er under tre ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av grunnlaget som er mellom tre og seks ganger grunnbeløpet.

Forlenget dagpengeperiode

For å sikre inntekt til de som på nytt rammes av smitteverntiltakene, foreslås dagpengeperioden forlenget til og med 28. februar 2022, uten hensyn til om maksimal dagpengeperiode etter reglene i folketrygdloven kap. 4 er brukt opp.

For å sikre at permitterte fortsatt kan være permittert med rett til dagpenger, foreslås tilsvarende forlengelse av perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering.

Gjeninnføring av midlertidig inntektssikringsordning for lærlinger

De nye og omfattende smitteverntiltakene kan igjen føre til at lærlinger i berørte bransjer permitteres eller mister lærlingplassen. Det foreslås derfor at inntektssikringsordningen utvides igjen til å gjelde nye permitterte og ledige lærlinger.

Ordningen gjeninnføres med tilsvarende vilkår som gjaldt før 1. oktober 2021. Det innebærer at reglene i folketrygdloven kapittel 4 gjelder for ordningen, med de unntak og særregler som følger av den midlertidige forskriften. Dagpengene utbetales for fem dager per uke og gis med 100 prosent av den delen av lærlinglønnen som er under 1,5 ganger grunnbeløpet, og med 62,4 prosent av den delen av lærlinglønnen som er mellom 1,5 og 6 ganger grunnbeløpet. Med lærlinglønn menes den lønnen lærlingen hadde på tidspunktet for permittering eller bortfall av lærlingplassen. Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med i beregningsgrunnlaget.

For å hindre dobbelkompensasjon, reduseres dagpengene forholdsmessig når lærlingen er delvis permittert. I tillegg graderes stønaden etter reglene i folketrygdloven § 4-13 ved arbeid i stønadsperioden hos andre enn permitterende arbeidsgiver og ved arbeid for permitterende arbeidsgiver utover det som fremgår av permitteringsvarselet. Etter reglene i § 1-4 i den midlertidige forskriften, faller dagpengene bort hvis lærlingen i samme tidsrom mottar andre ytelser etter folketrygdloven som gir dekning for det samme inntektstapet.

Utvidelsen innebærer at det kan gis dagpenger til lærlinger som mister lærlingplassen eller blir permittert fra og med 15. desember 2021, og som fortsetter med utdanningen i dagpengeperioden.

Permitterte eller ledige lærlinger som mottok dagpenger etter særreglene da ordningen ble avviklet 1. oktober 2021, kan gå ut maksimalperioden på 52 uker med dagpenger, men ikke lenger enn til og med 31. januar 2022. Denne overgangsperioden bør også forlenges ut februar 2022, som følge av den økte usikkerheten om utviklingen i arbeidsmarkedet.

Videreføring av særordningene i dagpengeregelverket til og med 28. februar 2022, gjennomføres ved endring av midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, som fastsettes av Kongen i statsråd, med hjemmel i folketrygdloven § 25-16. Endringene i perioden med fritak fra lønnsplikt og den korresponderende retten til dagpenger under permittering gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Arbeids- og inkluderingsdepartementet med hjemmel i hhv. lov om lønnsplikt under permittering § 3 femte ledd og folketrygdloven § 4-7 annet og tredje ledd.

Det forutsettes at endringene gjøres gjeldende for nye og løpende tilfeller og at de avvikles for alle f.o.m. 1. mars 2022.

Det vises til bevilgningsforslaget under kap. 2541, post 70 og kap. 2543, post 71 nedenfor.