4 Sykepenger og omsorgspenger

4.1 Bakgrunn

Særregler for sykepenger og omsorgspenger i forbindelse med pandemien er regulert i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien.

Smittesituasjonen høsten 2021 og usikkerheten om videre smitteutvikling talte for en forlengelse av rett til sykepenger ved fravær fra arbeidet på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom samt forlengelse av særregler for omsorgspenger, jf. omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) og Innst. 15 S (2021–2022). Særreglene ivaretar inntektssikring for den enkelte og for familier ved fravær fra arbeid som skyldes koronapandemien, og bidrar dermed også til etterlevelse av smitteverntiltak. Disse bestemmelsene er ved kgl.res. 17. desember 2021 videreført til og med 30. juni 2022.

Som følge av tiltakende smitte og økt usikkerhet knyttet til den nye mutasjonen omikron, ble det innført strengere smitteverntiltak i desember 2021.

For å kompensere for en del av de ulempene økt sykefravær og fravær som følge av smitteverntiltakene medfører for enkeltpersoner og arbeidsgivere, ble det ved kgl.res. 17. desember 2021 igjen fastsatt regler for redusert arbeidsgiverfinansiering og redusert egenfinansiering for selvstendig næringsdrivende og frilansere for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien. Reglene innebærer at trygden dekker utgifter til slikt fravær fra og med sjette dag i perioden 1. desember 2021–31. januar 2022. Det ble samtidig varslet at regjeringen ville foreslå videreføring av reglene ut første halvår 2022 i en egen proposisjon til Stortinget i januar 2022.

Det ble lagt opp til at utbetalingene som følger av disse særreglene for desember 2021 først kommer til utbetaling i 2022. Reglene vil derfor medføre økte utgifter i 2022 med tilhørende behov for bevilgning. Hensynet til forutsigbarhet for dem som berøres av særreglene, talte for at reglene måtte fastsettes raskt. I medhold av bevilgningsreglementet § 11 samtykket Kongen derfor ved kgl.res. 17. desember 2021 til å pådra staten forpliktelser for 2022 uten bevilgningsmessig dekning på kap. 2650, postene 70 og 71 på inntil hhv. 230 mill. kroner og 20 mill. kroner knyttet til merutgifter som følge av særregler for sykepenger for perioden 1. desember 2021–31. januar 2022. Det vises til bevilgningsforslag under kap. 2650, postene 70 og 71 nedenfor.

I Prop. 1 S Tillegg 1 (2021–2022) foreslo regjeringen å gi rett til omsorgspenger ved covid-19 eller mistanke om slik sykdom og dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med ut juni 2022. Det ble også foreslått å gi rett til omsorgspenger dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp ved fravær som skyldes særlige smittevernhensyn hos barnet eller familiemedlem barnet bor med.

Som følge av innstrammingene i smitteverntiltakene i desember 2021, ble det igjen mer aktuelt med bruk av karantene ved mistanke om smitte, samt noe økt fare for stengte skoler og barnehager. Da regler for omsorgspenger for første halvår 2022 ble fastsatt ved kgl.res. 17. desember, ble det derfor i bestemmelsen om rett til omsorgspenger presisert at det gis rett til stønadsdager når omsorgspersoner ikke kan arbeide fordi barnet er i karantene eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. I tillegg ble det samtidig gitt rett til omsorgspenger ut over kvoten dersom det maksimale antall dager med omsorgspenger er brukt opp og barnet må holdes hjemme fordi skole eller barnehage er stengt.

Justeringen av bestemmelsen om rett til omsorgspenger ved covid-19 eller mistanke om slik sykdom til å omfatte fravær fordi barnet er i karantene, er ikke antatt å endre personkretsen for mottak av ytelsen vesentlig. Merkostnadene av å videreføre særreglene som gir rett til omsorgspenger når skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien, antas også å bli begrenset. Større lokale smitteutbrudd blant barn er i hovedsak antatt å bli håndtert ved testing. Testing er det mest anbefalte tiltaket selv om trafikklysmodellen er gjeninnført nasjonalt, da det anses mer effektivt enn bruk av kontaktreduserende tiltak i skolene fordi det fanger opp smitte uavhengig av hvordan og når barna blir smittet. Dersom smittesituasjonen tilsier at skoler og barnehager igjen må stenge i større grad enn det som nå legges til grunn, vil utgiftene kunne bli betydelige.

4.2 Vurderinger og forslag

Smittesituasjonen har den senere tid vært krevende, særlig som følge av mutasjonen omikron. Både smitteutviklingen og omfattende smitteverntiltak som karantene, bidrar til økt sykefravær og fravær knyttet til omsorg for barn.

Utviklingen framover, både når det gjelder smitteutviklingen og behovet for smitteverntiltak, er svært usikker. Det er grunn til å tro at vi må leve med forholdsvis mye smitte og fravær en god stund framover. Etter regjeringens vurdering er det derfor fortsatt behov for tiltak som sørger for inntektssikring for den enkelte og som kompenserer for deler av den økonomiske belastningen som smitteverntiltakene medfører. Slike tiltak bidrar også til å støtte opp under smitteverntiltakene, og dermed til å redusere smittespredningen.

Regjeringen mener at folketrygdens utvidede ansvar for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien bør videreføres ut første halvår, og foreslår derfor å forlenge følgende særregler for sykepenger til og med 30. juni 2022:

• Redusert antall dager med arbeidsgiverfinansiering fra 16 til fem dager for fravær som skyldes covid-19-pandemien.

• Selvstendig næringsdrivende og frilansere har rett på sykepenger fra folketrygden fra sjette dag for sykefravær som skyldes covid-19-pandemien.

For barn under tolv år er ingen vaksiner godkjent eller anbefalt i Norge per i dag. Unntaket er en liten gruppe barn i alderen 5–11 år med en alvorlig grunnsykdom, som får tilbud om vaksine. Dette tilsier at det fortsatt må påregnes mye smitte blant barn, og det vil være viktig at barn holdes hjemme ved mistanke om smitte inntil nødvendig testing er gjennomført. Dette kan medføre at ordinær kvote med omsorgspengedager ikke er tilstrekkelig for en del familier. Regjeringen foreslår derfor dobbel kvote med omsorgspengedager for kalenderåret 2022. Det innebærer også at kvotene vil dobles for personer som av ulike grunner har utvidet kvote etter ordinære regler.

Det vises til bevilgningsforslag under kap. 2650, postene 70–72 nedenfor.