4 Utbyttebegrensning – Krav om tilbakebetaling før utdeling

4.1 Gjeldende rett

4.1.1 Generelle begrensninger i foretakenes mulighet til å foreta utdelinger

For at et foretak skal kunne foreta utdelinger til sine aksjeeiere, deltakere eller medlemmer, stiller det relevante lovverket visse krav. Kravene er dels i form av objektive begrensninger og dels av mer skjønnsmessig karakter, der forventet fremtidig utvikling inngår i vurderingen.

I aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper stiller aksjeloven og allmennaksjeloven § 8-1 krav om at det er såkalt «fri egenkapital» i selskapet, nemlig slik at selskapet etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter loven. I tillegg skal det gjøres fradrag for visse andre disposisjoner som også krever «fri egenkapital». Etter lovenes § 3-4 er det i tillegg krav om at selskapet til enhver tid skal ha en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Flere bestemmelser viser til kravet i § 8-1, blant annet § 8-5 om konsernbidrag, og § 9-3 for kjøp av egne aksjer.

Samme krav til forsvarlig egenkapital og likviditet stilles til samvirkeforetak i samvirkelova § 25. Samvirkelova § 26 flg. inneholder regler for hvordan årsoverskudd kan benyttes. Bestemmelsen viser at det er krav om faktisk overskudd. Utdeling av årsoverskuddet er underlagt visse skranker. Utdeling i form av betaling, jf. § 27, eller konsernbidrag, jf. § 32, kan bare skje av den delen av årsoverskuddet som gjenstår etter at det er gjort fradrag for udekket underskudd, og eventuell andel av årsoverskudd som etter vedtektene skal avsettes i fond eller annet. Det stilles også krav om at det ikke utbetales mer enn det som vil være i samsvar med forsiktig og god forretningsskikk. Kravene fremgår av samvirkelova § 27 tredje ledd, jf. § 32 andre ledd.

Selskapsloven har en regel i § 2-26 tredje ledd om utbetaling av selskapets overskudd. Dette kan bare utbetales dersom midlene ikke trengs til betaling av selskapsforpliktelser eller til selskapets virksomhet. Utbetaling kan ikke kreves av deltaker med forfalt innskuddsforpliktelse overfor selskapet, så langt andel i overskudd går med til å dekke forpliktelsen. Det er verdt å merke seg at dette skiller seg fra godtgjørelse til deltaker som tar del i forvaltningen av selskapet, eller på annen måte yter en arbeidsinnsats i selskapets virksomhet etter bestemmelsens første ledd. Slik godtgjørelse skal beregnes som driftskostnad, og ikke som utdeling av overskudd.

4.1.2 Regulering i tilknytning til tilskuddsordningen

Det er i dag ingen regler om tilbakebetaling av tilskudd før eventuell utdeling fra foretaket.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet ble det foreslått en forskriftshjemmel til å kreve tilskudd tilbakebetalt før foretaket foretar utdelinger. Departementet foreslo også en forskriftsbestemmelse om slik tilbakebetaling, som gjaldt tilbakebetaling av tilskudd fra og med tilskuddsperioden november 2021. Forslaget i høringsnotatet gjaldt et vidt antall former for utdelinger. Forslaget gikk ut på at foretaket skal tilbakebetale tilskudd før det vedtar eller foretar slike utdelinger, og at dette gjelder for utdelinger som vedtas eller foretas til og med 31. desember 2023.

4.3 Høringsinnspill

Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter forslaget om at det legges utbyttebegrensning på de foretakene som mottar en andel av tilskuddet, frem til denne andelen er tilbakebetalt. Foreningen skriver at denne løsningen bidrar til å sikre og avgrense at tilskuddet tilbakebetales når overskudd eller utdelinger skriver seg fra tilskuddsbeløpet. Samtidig ber foreningen om at det vurderes på nytt om utbyttebegrensning skal gjelde så lenge som fram til 31. desember 2023.

Hovedorganisasjonen Virke (Virke) mener tilbakebetalingskravet før utdeling er problematisk, og kan ha uheldige og konkurransevridende virkninger. Virke skriver at loven må utformes slik at eiere av virksomheten som avlønnes gjennom utbytte, eller som må benytte utbytte til å betale formuesskatt, ikke må miste retten til å motta kompensasjonstilskudd. Virke nevner også muligheten for utsatt innbetaling av formuesskatt for personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet.

Landsforeningen i Norge er fornøyd med de nye vilkårene og krav om tilbakebetalinger. Foreningen ber om at det innføres tilsvarende vilkår i lederlønninger, bonuser og styrehonorarer, og at støtte ikke gis til bedrifter som har morsselskap utenfor EØS-området og heller ikke på Kypros, i Irland eller Luxembourg. Foreningen ønsker ikke at støtteordninger skal lede til økte lederlønninger eller åpne for kanalisering av overskudd til lavskatteland og skatteparadiser.

Norwegian Hospitality Group skriver at også denne tematikken burde overlates til foretakenes styrer i samråd med revisor. Gruppen mener det vil være uproblematisk å håndtere et krav av typen «utdelinger eller utbytte godkjennes bare dersom de benyttes til betaling av offentlige skatter og avgifter.» Gruppen skriver det er flere eksempler på at utbyttebegrensningen kommer feil ut, og trekker frem at klassiske norske hotell gjerne består av et driftsselskap og et eiendomsselskap, med samme eier. Gruppen skriver at det som skapes av midler pløyes tilbake i bedriften i form av investeringer og drift, og at det gjerne blir satt av midler på eiendomssiden til utbytte for å dekke offentlige krav, som formuesskatt. Dette er ikke mulig i det skisserte kompensasjonsregimet, og dermed blir en bærekraftig bedrift satt sjakkmatt, og arbeidsplasser havner i faresonen.

Norges Rederiforbund (Rederiforbundet) skriver at for mange norske, private eiere er det nødvendig å ta ut utbytte for å betale formuesskatt. Forbundet skriver at 1 av 3 rederier har oppgitt i en medlemsundersøkelse for 2021 at de for å betale formuesskatt tok ut mer utbytte fra selskapet enn de ellers hadde gjort. Rederiforbundet skriver at dersom norske private eiere er diskvalifisert for kompensasjonsordningen som følge av at eierne må ta utbytte for å betale formuesskatt, er det en vesentlig svekkelse av konkurransekraften til norskeide bedrifter. Forbundet sammenlikner da med utenlandskeide bedrifter. Forbundet skriver at tilbakebetalingskravet og utbyttebegrensningen, kombinert med formuesskatt for norske, private eiere, medfører i praksis at eiere i foretak som mottar tilskudd kommer dårligere ut.

Rederiforbundet mener tilbakebetalingskravet må utgå. Rederiforbundet kommenterer også lengden på perioden for utbyttebegrensning, og skriver at et vesentlig omsetningsfall og høye kostnader knyttet til myndighetspålagte restriksjoner svekker selskapets likviditet, og kan medføre driftsstans med påfølgende permitteringer eller oppsigelser. Samtidig kan et utbytteforbud over en så lang periode medføre at eierens personlige økonomi på sikt ikke har likviditet til å ivareta de økonomiske forpliktelsene som den vesentlig økte formuesskatten innebærer.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) går imot forslaget. Organisasjonen skriver om eiere som har innrettet seg slik at de tar ut lite lønn, og heller tar ut utbytte, og viser til det departementet har skrevet i høringsnotatet om iboende risiko ved slike ordninger, jf. punkt 4.4.1 under. NHO understreker at det er myndighetenes påbud og forbud som i stor grad har ført til omsetningssvikt. Organisasjonen mener tilbakebetalingskravet på en urimelig måte rammer dem som har valgt å tilpasse lønn og utbytte til bedriftens økonomi. NHO trekker også frem at utbytte benyttes til å betale formuesskatt, og at denne økes fra 2022. Organisasjonen mener det er svært uheldig og urimelig om bedrifter mister tilskuddet dersom eierne må ta ut utbytte for å betale formuesskatt.

Organisasjonen mener det også er ulogisk at konsernbidrag skal anses som utbytte for det utdelende foretaket, og viser til at konsernbidrag er en mekanisme for utjevning av inntekter mellom konsernselskaper. NHO kommenterer også at tilbakebetalingsplikten innebærer at ordinære, forretningsmessige transaksjoner, som er ledd i et selskaps normale utvikling, rammes:

«For eksempel vil sikkerhetsstillelse til fordel for konsernselskaper være en del av finansieringen av konsernet. Vi mener det ikke representerer en slik ‘omgåelse’ som departementet beskriver. Det samme gjelder fusjoner og fisjoner, som etter omstendighetene kan være omfattet av begrensningene.»

NHO skriver videre at omstruktureringer kan hindres, og at bestemmelsen er unødvendig omfattende. Det vises også til forskriftsforslaget om omgåelsesbestemmelse, og at dette vil skape enda større uforutsigbarhet. Organisasjonen skriver at det ikke bør være krav om tilbakebetaling før man vedtar utbytte, og at det er utbetalingen som har betydning for foretakets økonomi.

Om tidsperioden for utbyttebegrensningen, skriver NHO at kravet kan virke mot sin hensikt, ved at tilskuddet ikke går til dem som trenger det mest. NHO skriver at det kun er eiere med god likviditet som har mulighet til å vente så lenge. Eiere med svak likviditet, og som kanskje også har behov for å flytte kapital fra ett selskap til et annet, for å sikre nødvendige investeringer og arbeidsplasser, vil ikke ha mulighet til det. Organisasjonen skriver også at begrunnelsen med at utbytte ofte utbetales året etter inntjening, ikke treffer for disposisjoner som ikke er utbytte. Slike disposisjoner bør derfor uansett ikke omfattes av den lange perioden.

NHO Mat og Drikke, NHO Reiseliv og NHO Transport støtter NHOs høringsinnspill på dette punkt.

NHO Reiseliv skriver også at ordningen forskjellsbehandler ellers like virksomheter. Foreningen mener det bør være anledning til å ta ut utbytte for skatter og avgifter, og skriver at reiselivsnæringen har store kostnader knyttet til formuesskatt på arbeidende kapital. Utfordringene norsk reiseliv har med formuesskatt ble anerkjent i reiselivsmeldingen avgitt av Nærings- og fiskeridepartementet i mars 2017. NHO Reiseliv skriver at det også er urovekkende at utbyttebegrensningene foreslås å gjelde til og med 2023, som etter foreningens oppfatning virker veldig hemmende. Først ilegger myndighetene en bransje strenge restriksjoner, så legger man begrensinger på utbytte i to år fremover dersom de skal få støtte i nedstengningsperioden. Foreningen stiller spørsmål ved om dette er en god måte å berede grunnen for gjenreisning av norsk reiseliv etter pandemien.

Regnskap Norge skriver at foreningen forstår det slik at foretak som vedtok utbytte før pandemiens seneste oppblomstring, og som utbetaler dette etter at forskriftsbestemmelsene trer i kraft, vil omfattes. Det anser foreningen som urimelig, blant annet fordi dette kan være bedrifter som lojalt har forholdt seg til å avvente med å utbetale utbytte til situasjonen ble mer avklart. Foreningen skriver at det å legge bånd på hvordan midler i foretak forvaltes ut 2023 innebærer en innlåsning som blant annet er til hinder for utvikling av nye arbeidsplasser. Foreningen mener det bør være tilstrekkelig at utdelinger ikke skal skje i løpet av 2022. Dette bidrar også til å begrense kostnaden ved ordningen vesentlig, slik at tilskuddsmyndigheten kan redusere sin innsats på et tidligere tidspunkt. I tillegg anbefaler foreningen at forskriftsbestemmelsen begrenses til beslutning om utbytte, noe som skaper forutsigbarhet for søker, er kontrollerbart gjennom aksjonærregisteroppgaven og bidrar til å unngå utfordringer ved at selskapet må velge mellom å søke om tilskudd og oppfylle sine lovpålagte forpliktelser overfor aksjonærer. Det demper dessuten, ifølge foreningen, faren for at noen urettmessig beskyldes for bedrageri.

Unio Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdanna (Unio) støtter at det innføres vilkår for å beholde tilskudd. Unio skriver at ordningen også har gitt betydelige tilskudd til bedrifter som både har gått med overskudd og som har delt ut utbytte til sine eiere. Organisasjonen mener det har vært en svært uheldig bruk av fellesskapets midler. Den støtter derfor forslaget om at tilskudd skal tilbakebetales før foretaket deler ut utbytte eller foretar liknende disposisjoner.

4.4 Departementets vurderinger

4.4.1 Forslag om forskriftshjemmel for tilbakebetalingskrav før utdeling

Som beskrevet ovenfor i punkt 3, er formålet med kompensasjonsordningen å sikre arbeidsplassene og unngå at ellers levedyktige og omstillingsdyktige bedrifter går konkurs som følge av virusutbruddet og myndighetenes smitteverntiltak. Kompensasjonsordningen er rettet mot foretaket som søker, og ikke dets eiere. Regjeringen ønsker å ilegge krav om tilbakebetaling av mottatt tilskudd før foretakene vedtar eller foretar utdelinger. Kravet om tilbakebetaling vil bare gjelde for tilskudd mottatt fra og med tilskuddsperioden november 2021. Departementet viser til punkt 3.4.1 for nærmere beskrivelse av særtrekk ved hvordan ordningen er utformet.

Noen aksjeeiere, deltakere eller medlemmer har innrettet seg slik at utdelinger fra eierposter utgjør en stor del av deres inntekt. Flere høringsinstanser har trukket frem at tilbakebetalingskravet her kan ha konsekvenser. Vi viser også til omtale av problemstillingene i tilknytning til overskudd i punkt 3.3 og 3.4.2. Kravet om tilbakebetaling før utdeling er ikke ment å gi anvisning på hvordan foretak eller eiere skal innrette seg generelt med hensyn til valg av inntektskilde.

Som beskrevet i høringsnotatet, vil valg av inntektskilde kunne ha konsekvenser. Blant annet vil det være risiko ved at utdelinger er en viktig del av eierens inntekt. Lovverket setter begrensninger på når foretakene kan utdele utbytte eller andre utdelinger til sine eiere. Økonomiske svingninger, markedsendringer eller ekstraordinære hendelser kan derfor gjøre at foretaket ikke kan foreta slike utdelinger. Forslag til endrede regler i ordningen er utformet slik at aksjeeiere, deltakere eller medlemmer i foretak som mottar tilskudd, ikke skal stå i en bedre stilling enn aksjeeiere eller deltakere i foretak som ikke mottar tilskudd. Departementet anerkjenner at det for mange i stor grad er myndighetenes pålegg og forbud som er det direkte eller indirekte grunnlaget for foretakets omsetningssvikt. Men disse påleggene og forbudene er gitt som en direkte følge av koronapandemien.

NHO har i sitt høringsinnspill skrevet at utdelingsforbudet vil ramme eiere som har tilpasset lønnen til bedriftens økonomi, ved å heller belage seg på utbytteutbetalinger. Departementet bemerker at en slik strukturering også kan påvirke eiernes pensjons- og trydgerettigheter. Det er flere måter å tilpasse seg til en hardt presset periode når man er arbeidende eier i et selskap. For eksempel er det en viss adgang til å avtale utsatt lønnsutbetaling, eller omgjøre deler av fastlønnen til en resultatbasert bonus. Alle løsningene kan ha uheldige eller utilsiktede konsekvenser.

Da kompensasjonsordningen ble etablert, og ved senere forlengelser, ble det oppfordret til moderasjon i utdelinger fra foretak som hadde mottatt tilskudd. For mange foretak utviklet 2020 seg slik at året under ett ga mulighet for utdelinger fra foretaket. Mange selskaper forholdt seg til oppfordringen, og en del tilbakebetalte også overskudd som var mottatt. Dette gjaldt imidlertid langt fra alle. Per 10. januar 2022 har tilskuddsmyndigheten Brønnøysundregistrene mottatt søknad om tilbakebetaling fra 96 virksomheter, med en totalsum på tilbakebetaling på 20 835 269,23 kr. Departementet har ikke fullstendig oversikt over grunnlaget for søknad om tilbakebetaling, men er kjent med at en stor andel av tilbakebetalingene skyldes at foretakene selv i ettertid har oppdaget feil i søknadsgrunnlaget. Totalt har 13 797 virksomheter fått innvilget tilskudd, og det er bevilget tilskudd til dekning av faste uungåelige kostnader på totalt 7 623 878 685 kr. Disse tallene er oppdatert per 6. januar 2022. Statistikk for ordningen kan finnes her: https://data.brreg.no/kompensasjonsordning/innsyn/ med videre lenker.

Til høringsinnspillet fra Norwegian Hospitality Group, vil departementet påpeke at det er foretaket selv som skal beslutte hvorvidt det skal foreta utdelinger. Sett ut fra det enkelte foretaks perspektiv, kan det være i selskapets interesse å ikke tilbakebetale tilskudd. Det kan gjelde selv om foretaket har god mulighet til å foreta tilbakebetaling. Basert på erfaringen med ordningen, finner departementet derfor at det er hensiktsmessig å forskriftsfeste et slikt tilbakebetalingskrav, i stedet for at det kun er en oppfordring det enkelte foretak selv må vurdere.

Det er positive sider ved at foretakene klarer å snu en utfordrende situasjon eller opplever en positiv utvikling gjennom perioden. Departementet vil understreke at forslaget om utdelingsbegrensning ikke er ment å nedvurdere innsatsen til foretak som har klart å snu en negativ resultatutvikling. Som nevnt ovenfor, skal ikke tilskuddet være en erstatning for tapt omsetning, men bidra til å dekke faste, uunngåelige kostnader. Tilskuddsordningen er en offentlig finansiert ordning, og etter departementets vurdering kan det virke uheldig om fellesskapets midler går til å finansiere utdelinger fra foretak. Dette kan også påvirke ordningens legitimitet i befolkningen. Det legges særlig vekt på at det er foretaket som er vurdert for utdelingen av tilskudd, ikke eventuelle eiere. Et unntak er der konsernforetak kan sende inn samlet søknad, der kan også eierforetak inngå i samme søknad. Departementet vil gi nærmere regler for foretak i konsern som har søkt tilskudd samlet.

Departementet er kjent med at utbyttebegrensninger kan gi tilfeldige skiller mellom foretak som har oppspart egenkapital, og foretak som løpende utdeler så langt det har mulighet. Begge disse vil pålegges utbyttebegrensning med samme effekt, selv om det første foretaket kan ha valgt å la midler bli stående i foretaket for eksempel i påvente av fremtidige investeringer.

En forskriftsregel om tilbakebetalingskravet før utdeling er ikke ment å dempe foretakenes insentiver til å skaffe midler til utdeling. Formålet med tilbakebetalingskravet vil være å unngå at foretakene foretar utdelinger som skriver seg fra tilskuddet. Etter at tilskuddet er tilbakebetalt, stiller ikke ordningen krav til begrensninger i utdelinger.

En innvending som har kommet mot krav om tilbakebetaling før utdeling, er at eiere fortsatt bør ha mulighet til å ta ut utbytte fra ett foretak for å reinvestere i andre foretak som har større behov for kapital. Til dette vil departementet bemerke at foretak har anledning til å søke som konsern, eller søke uavhengig av hverandre selv om de har samme eier. Dersom ett foretak har søkt og mottatt tilskudd, er tilskuddet rettet mot dette foretaket. Dersom konsernet har søkt samlet, er det opp til konsernet selv å fordele tilskuddet mellom foretakene. Hvis et foretak enten ikke søker, ikke får fordelt tilskudd i en fellessøknad, eller av andre grunner ikke har mottatt tilskudd, er det ikke innenfor ordningens formål at foretaket i stedet mottar utdeling fra et foretak som faktisk har fått tilskudd.

Flere høringsinstanser har pekt på at noen eiere kan ha behov for å benytte utdelinger til å dekke sin egen formuesskatt. Til dette vil departementet påpeke at et tilbakebetalingskrav som skissert også her vil bidra til at aksjeeiere, deltakere eller medlemmer i foretak som mottar tilskudd, ikke skal stå i en bedre stilling enn aksjeeiere eller deltakere i foretak som ikke mottar tilskudd. Også de private norske eierne som har eierskap i selskap som ikke mottar tilskudd, må forholde seg til reglene om formuesskatt. Departementet kan derved ikke se at det konkurransevridende elementet i ordningen blir vesentlig endret ved en slik regel.

I forbindelse med pandemiens utbrudd ble det innført en midlertidig ordning som åpnet for utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020, for personlige skattytere som eide regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat i 2020. En tilnærmet lik ordning gjaldt også for inntektsårene 2016 og 2017. Erfaringen er likevel at disse ordningene blir svært lite brukt. Det tyder på at eventuelle likviditetsutfordringer kan håndteres tilfredsstillende i markedet. Rederiforbundet har kommentert at ordningen med utsatt formuesskatt ble gitt på et tidspunkt der selskap kunne motta tilskudd selv om de delte ut utbytte. Departementet merker seg innspillet. Departementet vil også bemerke at Rederiforbundets kommentar kan antyde at tilskuddet bidro til å finansiere eiernes formuesskatteregning, og dermed bidro til å dekke noe annet enn faste, uungåelige kostnader. Departementet legger likevel liten vekt på dette, ettersom det hverken er klart ut fra kommentaren, eller følger med informasjon som viser at utdelt utbytte tilsvarte tilskuddsbeløpet.

I tillegg til at ordningen ble lite brukt, er det et hovedformål med et tilbakebetalingskrav som skissert at eiere i foretak som mottar tilskudd, ikke skal stå i en bedre stilling enn eiere i foretak som ikke mottar tilskudd. Dette formålet kan utfordres dersom noen personlige eiere gis adgang til skatteutsettelser som ikke er tilgjengelige for andre. På denne bakgrunn mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å innføre og håndtere en særskilt ordning med utsatt formuesskatt.

4.4.2 Omfanget av tilbakebetalingskravet

Den foreslåtte forskriftshjemmelen legger ikke føringer på hvilken form for utdeling som kan gi grunnlag for tilbakebetalingskrav. I høringsnotatets forskriftsforslag foreslo departementet at tilbakebetalingskravet skal gjelde før utbytte eller andre utdelinger som krever «fri egenkapital» i aksje- og allmennaksjeselskaper, inkludert konsernbidrag. I samvirkeforetak og selskaper under selskapsloven ble det foreslått begrensninger i disponeringen av overskudd. Også disposisjoner som etter skatteloven § 10-11 skal regnes som utbytte, samt likvidasjonsutbytte er foreslått omfattet. Dette vil være mulig under den foreslåtte forskriftshjemmelen.

NHO har kommentert omfanget av disposisjoner som gir krav om tilbakebetaling, og skriver at dette vil ramme ordinære forretningsmessige transaksjoner, blant annet kan det omfatte fusjoner og fisjoner. Til dette vil departementet påpeke at også utdelinger til aksjeeiere kan være forretningsmessig begrunnet fra det utdelende selskapets perspektiv. Utdelingsbegrensningen er ikke utslag av en vurdering av om utdelingen for øvrig er berettiget, hensiktsmessig, forretningsmessig eller liknende. Der verdier tas ut av foretaket, er departementets vurdering at tilskuddet til dekning av faste, uungåelige konstnader først bør tilbakebetales.

Som nevnt i punkt 3.2 foreslås vide forskriftshjemler. Slike vide forskriftshjemler vil innebære at departementet ved eventuelle ytterligere forlengelser av ordningen kan foreslå nye tilbakebetalingskrav. Dette gjelder for eksempel begrensninger i bonusutbetalinger eller liknende. Slike begrensninger er ikke foreslått i høringsnotatet. Det kan være legitime grunner til å ha bonusavtaler med nøkkelansatte, også i krevende perioder. I tillegg kan det være flere foretak som allerede har inngått bonusavtaler med sine nøkkelansatte. Slike nøkkelansatte kan også ha eierandeler i foretaket. En regulering med begrensning av bonusavtaler vil kreve detaljert utforming, slik at ikke begrensningen kommer i veien for foretakets mulighet til å få og beholde viktig personell.

4.4.3 Perioden som omfattes

Hjemmelen til å stille krav om tilbakebetaling knytter seg til tilskudd som et foretak «får» utbetalt, og vil dermed være aktuelt for tilskudd f.o.m. tilskuddsperioden november 2021. For å sikre at tilskuddet går til å dekke utgifter foretaket ikke ellers kunne dekket, tar departementet sikte på et forskriftskrav om tilbakebetaling for utbytte som vedtas eller utbetales i 2022. Foretak som har avsatt midler til utbyttebetaling i 2022, vil derfor måtte betale tilbake tilskudd før det kan gjennomføre utdelingen.

Departementet har vurdert hvor lenge utbyttebegrensningen bør vare, og merker seg innspill fra høringsinstansene. Et viktig forhold er at kravet innebærer en innlåsingseffekt, blant annet ved at aksjeeiere ikke kan benytte utbytte til å investere i annen virksomhet med nye arbeidsplasser, eller til å betale formuesskatt eller andre skattekostnader. Effekten av innlåsningen vil være større jo lengre perioden er. Det samme kan gjelde utfordringer for private eiere som må betale formuesskatt.

Det kan også argumenteres med at utbyttebegrensningen blir mindre treffsikker jo lenger unna tilskuddsperioden man kommer. Jo lenger tid som går fra tidspunktet for utbetalingen av tilskuddet, desto svakere indikasjon er det på at utdelingen «skriver seg fra» tilskuddet. Departementet har likevel vurdert om det bør ilegges utbyttebegrensning også frem til 31. desember 2023. Regelen vil da også omfatte foretak som ikke har grunnlag for utdeling basert på 2022, men som i 2023 har et godt år. Dette kan gi uheldige utslag, særlig sett i sammenheng med innlåsningseffekten beskrevet ovenfor. Arbeidsgiverforeningen Spekter har kommentert dette i sitt høringsinnspill:

«Desto lenger regelen om utbyttebegrensing gjøres gjeldene, desto større vil konsekvensene bli for de foretak som har avsatt egenkapital til fremtidige investeringer. Det kan hemme foretakenes framtidige produktivitet og konkurransedyktighet.»

Flere høringsinstanser har kommentert de uheldige effektene.

Departementet påpeker at en stor andel foretak vedtar utdeling én gang i året. Midler som er opptjent i løpet av 2022, vil ofte deles ut året etter. For å få en praktisk effekt av en utbyttebegrensning for tilskudd som utbetales i 2022, er det derfor hensiktsmessig at utbyttebegrensningen også gjelder i 2023.

Departementet legger avgjørende vekt på at utdelinger fra foretaket innebærer at verdier flyttes ut av foretaket. Dette er et viktig skille mot overskudd i foretak, som også kan beholdes i foretaket. Der det er forsvarlig å gjøre utdelinger fra foretaket, kan det argumenteres med at foretaket først burde tilbakebetale det ekstraordinære tilskuddet. Dette gjelder også når utdelingen skyldes foretakets utvikling året etter at tilskuddet ble mottatt. Departementet viser til kapittelet ovenfor, og at tilskuddsordningen er rettet mot den eller de foretak som mottar tilskudd.

Departementet har vurdert om det skal gjøres unntak for andre disposisjoner enn utbytteutdeling. Departementet anerkjenner at det kan være et skille mellom rene utbyttebetalinger, og for eksempel lån til en aksjeeier, eller innløsning av en aksjeeier ved konflikt. Samtidig kan det, som departementet har påpekt, på samme måte være legitime og forretningsmessige grunner til å utbetale utbytte fra et foretak. Der aksjeloven eller allmennaksjeloven stiller krav om «fri egenkapital», vil det ofte være snakk om en verdioverføring ut av foretaket. I slike tilfeller kan det argumenteres med at foretaket først burde tilbakebetale ekstraordinære midler det har mottatt fra fellesskapet. Departementet vurderer derfor at det ikke bør skilles mellom de ulike disposisjonene.

I lys av at utbyttebegrensningen bare gjelder så langt tilskuddet ikke er tilbakebetalt, vurderer departementet derfor at perioden bør gjelde ut 2023, og foreslår en forskriftshjemmel som legger til rette for en slik periode, se forslag til lovens § 6a.

Tilbakebetalingskrav før utdelinger i 2023 innebærer etterarbeid hos Brønnøysundregistrene. Siste kontroll vil gå mot skattemeldingen for 2023, som leveres inn i 2024. Etterarbeidet kan da strekke seg inn i 2025. Kontroll av utdelinger fra foretak med avvikende regnskapsår kan strekke seg inn i 2026.