6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Overordnet om de økonomiske og administrative konsekvensene

Beregningene legger til grunn at Norge i dag har to trygdeavtaler som kommer til anvendelse i forhold til Storbritannia. For det første anvendes separasjonsavtalen for den personkretsen som har benyttet seg av den frie bevegeligheten før 31. desember 2020, og i tillegg kommer den bilaterale trygdeavtalen med sykehjelpsprotokoll til anvendelse for personer som beveger seg mellom statene etter 31. desember 2020. Det legges også til grunn at separasjonsavtalen gradvis vil fases ut.

Det er så langt som mulig tatt hensyn til likheter og ulikheter i dagens trygdeavtaler med Storbritannia sett i forhold til den nye konvensjonen. Dette gjelder både de materielle virkeområdene, de personelle virkeområdene og de geografiske virkeområdene, se punktene 2.2, 2.3 og 2.4.

Det er anslått en samlet økning på om lag 3 millioner kroner (helårsvirkning) på stønadsbudsjettet som følge av den nye konvensjonen. Helsetjenester er ikke inkludert i disse anslagene, jf. omtale under punkt 6.2.2. Anslagene er usikre, ettersom det er krevende å vurdere konkret hvilke tilfeller som kan bli berørt av endringene, og Arbeids- og velferdsdirektoratet har heller ikke et fullgodt tallgrunnlag å ta utgangspunkt i. For de fleste ytelsene vurderes det at den nye konvensjonen vil ha tilnærmet ingen konsekvenser sammenlignet med dagens regler. Økningen på 3 millioner kroner er i hovedsak anslått å komme på områdene sykepenger og foreldrepenger, se tabell 6.1. De økonomiske konsekvensene av forslaget dekkes innenfor de respektive departementenes gjeldende budsjettrammer.

Pleie-, opplærings- og omsorgspenger samt grunn- og hjelpestønad omfattes ikke av den nye konvensjonen, men er tatt med i tabell 6.1 fordi disse ordningene er omfattet av separasjonsavtalen. Den nye konvensjonen innebærer dermed en endring for disse ordningene.

En ny konvensjon vil medføre administrative konsekvenser i form av nye rundskriv, rutineendringer, opplæring, informasjon med videre. Det er ikke avklart i hvilken grad man kan bygge på gjeldende E-blanketter og elektroniske systemer (EESSI), som eies av EU-kommisjonen og som er tilpasset forordning 883/2004, men Arbeids- og velferdsdirektoratet har lagt til grunn for sine anslag at dette systemet kan benyttes. Dersom EESSI ikke kan benyttes, anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at det vil påløpe anslagsvis 1,5 til 2 millioner kroner i varige årlige ekstrakostnader i forbindelse med behandling av saker og utveksling av papirblanketter.

Det er videre behov for endringer i noen av Arbeids- og velferdsetatens IKT-systemer. Administrative konsekvenser knyttet til systemutvikling vil være nødvendig for uføretrygd og pensjoner, og er på svært usikkert grunnlag anslått til om lag 10 millioner kroner. I tillegg anslås om lag 2 millioner kroner i varige drifts- og forvaltningskostnader.

6.2 Ytelser ved sykdom, samt ytelser til mor ved svangerskap og fødsel og de tilsvarende ytelser til far

6.2.1 Kontantytelser (sykepenger, arbeidsavklaringspenger, foreldrepenger)

For sykepenger, arbeidsavklaringspenger og foreldrepenger får ikke konvensjonen administrative konsekvenser ut over det som er felles for alle ytelser, se 6.1.

For sykepenger anslås den nye konvensjonen vil gi en merutgift på om lag 2,6 millioner kroner (helårseffekt), se tabell 6.1.

For arbeidsavklaringspenger anslås de økonomiske kostnadene å være ubetydelige.

Foreldrepenger er bare i begrenset grad omfattet av den bilaterale avtalen, se punkt 2.4, og den nye konvensjonen antas å gi en merutgift på om lag 0,6 millioner kroner (helårseffekt), se tabell 6.1.

6.2.2 Naturalytelser (helsetjenester)

For hjelpemidler anslås de administrative og økonomiske konsekvensene å være ubetydelige, se tabell 6.1.

Når det gjelder rettigheter til helsetjenester, er det materielle virkeområdet for konvensjonen i hovedsak det samme som etter separasjonsavtalen, men en utvidelse i forhold til sykehjelpsprotokollen. Personkretsen for konvensjonen er videre enn personkretsen etter separasjonsavtalen og sykehjelpsprotokollen, siden den gjelder for personer som har trygdetilknytning til en av statene, uavhengig av statsborgerskap. Det kan dermed være flere medlemmer i folketrygden som vil få rettigheter til helsetjenester i Storbritannia, som ikke har slike rettigheter etter separasjonsavtalen eller sykehjelpsprotokollen. Det kan også være flere personer med bostedstilknytning til Storbritannia som ikke er britiske borgere, som vil få rettigheter til helsetjenester i Norge. Den grensekryssende aktiviteten mellom statene i form av antall personbevegelser per år, gir i seg selv ingen indikasjoner på hvor mange som får behov for helsehjelp1. Det er derfor ikke mulig å tallfeste hva en utvidet personkrets vil kunne innebære når det gjelder potensielle utgifter til helsetjenester.

Bakgrunnen for at det ikke lar seg gjøre å gi konkrete anslag over økonomiske konsekvenser av konvensjonen, har sammenheng med at det etter sykehjelpsprotokollen, separasjonsavtalen og EØS-avtalens trygdeforordning i hovedsak har vært praktisert refusjonsavkall mellom Norge og Storbritannia. Man har derfor ikke oversikt over faktiske kostnader til helsetjenester som påløper etter disse avtalene og estimater å beregne framtidige kostnader ut fra. Det antas imidlertid å være relativt små kostnader, som vi framover kan få mer kunnskap om når vi får et sammenligningsgrunnlag.

I høringsnotatet la departementet til grunn at i hvilken grad utstedelse av rettighetsdokumenter, håndtering av refusjonsoppgjør mv. vil føre til manuelt merarbeid for Helfo, avhenger av hvordan utveksling av informasjon kan skje i praksis. Som nevnt under punkt 6.1, er det ikke avklart i hvilken grad man kan bygge på gjeldende E-blanketter og elektroniske systemer (EESSI). Anvendelsen av konvensjonen forutsetter i praksis at det må foretas enkelte tilpasninger i Helfos saksbehandlingsløsninger. De økonomiske og administrative konsekvensene knyttet til dette, vil være avhengige av hvor store tilpasninger som må gjøres. Dersom EUs systemer ikke lenger kan benyttes, vil det kunne påløpe ekstrautgifter i forbindelse med manuell saksbehandling. Disse antas å være små hvis de skulle påløpe, og vil bli fulgt opp i de ordinære budsjettprosesser ved behov.

Helsedirektoratet peker i sitt høringssvar på at de økonomiske og administrative konsekvensene av den nye konvensjonen fortsatt er uklare. Direktoratet viser til usikkerheten rundt muligheten for å anvende etablerte elektroniske systemer for utveksling av informasjon mellom avtalestatene (EESSI) og usikkerheten rundt øvrige systemtekniske tilpasningsbehov, herunder rettighetsdokumenter. Direktoratet uttaler videre:

«I likhet med hva departementet legger til grunn i sitt høringsnotat, så antar vi at de forvaltningsmessige tilpasningene som må gjøres, vil være håndterbare, men det må legges til grunn at tilpasningene også vil kreve ressurser (særlig mtp. systemutvikling/tilpasning) og ikke minst tid (systemutvikling/tilpasning, utarbeidelse av rundskriv, rutinebeskrivelser, opplæring og informasjon). Det vises til at arbeidet med enkelte av disse tilpasningene ikke like lett kan påbegynnes før utvalgte usikkerheter er løst, for eksempel gjelder dette de tekniske kravspesifikasjonene til rettighetsdokumentene som i henhold til avtalen skal avtales av den blandede administrative komiteen. Det vil videre ha betydning for arbeidet med tilpasningene om det skal inngås ytterligere avtaler som følge av ny konvensjonsavtale, for eksempel i henhold til art. 36 nr. 3 som gir anvisning på at statene og deres kompetente myndigheter kan avtale andre refusjonsmetoder knyttet til oppgjør av naturalytelser. Implementeringstidspunktet vil derfor kunne ha betydning for forvaltningens forutsetninger for effektivt å oppfylle de forpliktelser som følger av konvensjonen.»

Departementet understreker at spørsmålet om bruk av blanketter for utveksling av informasjon og rettighetsdokumenter er en felles utfordring for avtalestatene til den nye konvensjonen. Spørsmålet må forelegges den blandende administrative komiteen for beslutning. Inntil en slik beslutning foreligger, må avtalestatene finne pragmatiske løsninger som fungerer i praksis. Som det framgår av punkt 6.1, har Arbeids- og velferdsdirektoratet lagt til grunn at EESSI og blanketter tilpasset dette systemet fortsatt kan anvendes. Det vises for øvrig til at Norge og Storbritannia har kommet til enighet om en bilateral avtale om avkall på refusjon av utgifter til helsetjenester, som må tre i kraft fra samme tidspunkt som konvensjonen. Avtalen innebærer at det i større grad vil bli foretatt refusjonsoppgjør mellom landene, enn hva som er tilfellet i dag. Det legges til grunn at EESSI og tilhørende oppgjørsblanketter fortsatt kan anvendes mellom Norge og Storbritannia til dette formålet. Helse- og omsorgsdepartementet vil ha løpende dialog med Helsedirektoratet om disse spørsmålene i tiden frem mot ikrafttredelsen av konvensjonen og den bilaterale avtalen om refusjonsavkall.

6.2.3 Ytelser ved yrkesskade og yrkessykdom

For yrkesskadeområdet anslås de økonomiske og administrative kostnadene å være ubetydelige. Det anslås at det årlig behandles mellom sju og femten saker etter trygdeavtalene med Storbritannia.

6.3 Gravferdshjelp

For gravferdshjelp anslås de administrative og økonomiske konsekvensene å være ubetydelige, se 6.1.

6.4 Ytelser ved uførhet

For ytelser ved uførhet anslås konvensjonen ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning, se tabell 6.1. For administrative konsekvenser, se punkt 6.1.

6.5 Alderspensjon og ytelser til etterlatte

Konvensjonen vil medføre behov for endringer i systemløsningene, herunder brevløsningene. Kostnadene knyttet til systemutvikling er på svært usikkert grunnlag estimert til om lag 10 millioner kroner. Disse utgiftene omfatter også nødvendige endringer i systemløsningen for uføretrygd. I tillegg estimeres varige drifts- og forvaltningskostnader til om lag 2 millioner kroner per år.

For alderspensjon og etterlatteytelsene anslås konvensjonen ikke å ha økonomiske konsekvenser av betydning, se tabell 6.1.

6.6 Ytelser ved arbeidsløshet

For ytelser ved arbeidsløshet anslås de administrative og økonomiske konsekvensene å være ubetydelige, se tabell 6.1.