8 Avgift i situasjoner som omfattes av konvensjonen

Folketrygdloven § 23-4 a inneholder regulering av plikten til å betale avgifter når personer er omfattet av norsk trygdelovgivning etter folkerettslige avtaler med betydning for trygdekoordinering. Det skal blant annet svares avgift når personer etter den aktuelle avtalens lovvalgsregler omfattes av norsk trygdelovgivning og er medlemmer i folketrygden. I tillegg skal det svares avgift når Norge er kompetent stat for utgifter til helsetjenester som ytes i en annen stat.

Konvensjonen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia forutsetter at en plikt til å betale avgifter må framgå av internretten i den statens lovgivning som kommer til anvendelse på det aktuelle forholdet. Det følger av artikkel 19 i konvensjonen at arbeidsgivere skal svare avgift til Norge når en person omfattes av norsk trygdelovgivning og er medlem i folketrygden. Det vises til omtalen av artiklene 13–18 foran om lovvalgsreglene. Videre følger det av artikkel 33 at den kompetente staten for utgifter til helsetjenester, som mottakere av pensjonsytelser etter konvensjonen har rett til å motta i en annen stat, alene har kompetanse til å fastsette og innkreve avgifter i samsvar med intern rett. Det vises til omtalen av artiklene 27–30 om når kompetent stat er ansvarlig for å dekke slike utgifter.

Gjennomføringen av konvensjonen i norsk rett innebærer at det er behov for å fastsette en internrettslig hjemmel for avgiftsplikt i situasjoner som omfattes av konvensjonen. Departementet mener dette mest hensiktsmessig kan gjøres ved at det i bestemmelsen i § 23-4 a tredje punktum også henvises til folketrygdloven § 1-3 b første ledd bokstav e. Se den nærmere omtalen under punkt 6 foran om gjennomføring av konvensjonen i norsk rett.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 23-4 a tredje punktum.