2 Bakgrunn for Bypakke Nedre Glomma

Det er i dag om lag 130 000 innbyggere i Fredrikstad og Sarpsborg. Med om lag 110 000 innbyggere innenfor tettstedsområdet utgjør dette landets femte største byområde. Dagens hovedvegnett i Nedre Glomma har betydelige framkommelighetsproblemer. Dette skaper trafikk- og miljøproblemer både på hovedvegnettet og sidevegnettet. Hovedvegene inn mot og gjennom byene er mer eller mindre overbelastet i rushperiodene, og rushperiodene varer en stadig større del av dagen. Avviklingsproblemene på hovedvegnettet har ført til overføring av gjennomgangstrafikk fra riksvegnettet til bygatenettet i rushtidsperiodene.

Hovedvegsystemet har flere kritiske lenker hvor det ikke finnes alternative vegruter. Bruene over Glomma og Seutelva er eksempler på dette. Sårbarheten i transportsystemet er derfor stor, også for busstrafikken og annen nyttetrafikk. Ved vedlikeholdsarbeid og uønskede hendelser som trafikkulykker eller motorhavari på slike kritiske lenker, påvirkes trafikkavviklingen i hele det sentrale byområdet.

Glomma utgjør en barriere for lokaltrafikken. Om lag 86 000 biler krysser daglig Glomma over de tre bruene Fredrikstadbrua, Sannesundsbrua og Sarpsbrua. Sannesundsbrua har funksjon som avlastningsveg og alternativ reiserute for trafikk som ellers ville gått over Sarpsbrua. Sannesundsbrua ble utvidet til fire felt i 2008. Dette har ikke bedret avviklingen nevneverdig, da det primært er kapasiteten på det tilknyttede sekundærnettet som er problemet. Rv 108 Ny Kråkerøyforbindelse ble åpnet for trafikk i 2011. Selv om dette har bedret fremkommeligheten og redusert sårbarheten for trafikken mellom Fredrikstad og Kråkerøy, er det fortsatt store kapasitetsutfordringer på hovedvegnettet gjennom Fredrikstad.

Sammenlignet med andre byområder i Norge er andelen reiser som foretas med bil høy i Nedre Glommaregionen, og utgjør 73 pst. Den høye bilandelen skyldes i stor grad spredt plassering av arbeidsplasser, boliger og servicetilbud, lett tilgjengelige parkeringsmuligheter og et kollektivtilbud som ikke er konkurransedyktig med bil.

Kartlegging av utendørs støynivå i 2012 viste at over 40 000 personer eller 32 pst. av befolkningen i Nedre Glommaregionen er utsatt for vegtrafikkstøy som overstiger anbefalt grenseverdi ved planlegging av nye boliger. I tillegg utsettes mange innbyggere i regionen for dårligere luftkvalitet enn det som er angitt i nasjonale mål. Problemomfanget er størst i bysentrene i Fredrikstad og Sarpsborg, og det er spesielt svevestøv som skaper problemer.

I perioden 2004–2014 er det registrert 39 drepte, 152 hardt skadde og om lag 2 800 lettere skadde i vegtrafikken i Fredrikstad og Sarpsborg. Det skjer om lag 175 registrerte ulykker hvert år. På vegnettet sentralt i Fredrikstad og Sarpsborg er det særlig kollisjoner i kryss og påkjørsler bakfra som fører til trafikkulykker med personskader, noe som skyldes et uoversiktlig trafikkbilde og ujevn trafikkavvikling. Om lag 1/3 av de drepte i trafikken er fotgjengere og syklister. Mange av ulykkene skjer i forbindelse med kryssing av veg i sentrale deler av byene.

Statistisk Sentralbyrås prognoser for befolkningsvekst viser at det vil være om lag 25 000 flere innbyggere i Fredrikstad og Sarpsborg i 2030 enn i dag. Dette vil føre til sterk vekst i transportetterspørselen, noe som vil øke presset på transportsystemet ytterligere. Antatt utvikling i økonomi og førekortinnehav tilsier samtidig at etterspørselen etter biltransport vil være sterkere enn befolkningsveksten. Hvis det ikke gjennomføres tiltak, vil befolkningen og næringslivet i regionen påføres ulemper og økte kostnader. Miljøbelastningen kan øke.

2.1 Faglig og politisk forankring

Fredrikstad bystyre gjorde i mai 2007 vedtak om en delvis bompengefinansiert Fredrikstadpakke. Stortinget hadde da gjort vedtak om delvis bompengefinansiering av fv 108 Ny Kråkerøyforbindelse, jf. St.prp. nr. 41 (2006–2007) og St.prp. nr. 45 (2007–2008). Kråkerøyforbindelsen ble åpnet for trafikk i 2011. Lokalpolitisk representerer Bypakke Nedre Glomma en videreføring av denne infrastrukturutviklingen.

Utviklingen av transportsystemet i Nedre Glomma er forankret i konseptvalgutredningen (KVU) for Nedre Glomma som ble ferdigstilt i mars 2010, samt i rapport fra den eksterne kvalitetssikringen (KS1) som forelå i mai 2011. Rammer for den videre planlegging på bakgrunn av KVU/KS1 ble gitt i brev fra Samferdselsdepartementet datert 18. januar 2012, der det blant annet heter:

«Regjeringen har behandlet saken på bakgrunn av KVUen, høringsuttalelser til KVUen og rapport fra ekstern kvalitetssikrer. På bakgrunn av behandlingen i Regjeringen fastlegger SD følgende tre prinsipper for videre utvikling i saken:

• Videre planlegging i tråd med plan- og bygningsloven skal ta utgangspunkt i konsept 2 og konsept AB. En skal starte med tiltak som er felles i de to konseptene. Planlegging må ses i sammenheng med planene for utviklingen av togtilbudet på Østfoldbanen. Videre skal det tas hensyn til dyrka mark i den videre planleggingen av transportsystemet i regionen.

• Eventuell videre utvikling av en konkret tiltakspakke skal skje i en organisasjon for porteføljestyring som forankrer samarbeid og finansiering med en klar prioriterings-strategi. Dette skal en komme tilbake til i samband med et eventuelt fremlegg om saken til Stortinget.

• Prioritering av tiltak skal bli vurdert i arbeidet med NTP 2014–2023.

Konsept 2 samsvarer med vedtatt bypakke i Fredrikstad. Konsept AB er et kombinasjons-konsept som omfatter tiltak i Sarpsborg og Fredrikstad – konseptet innebærer satsing på miljøvennlig transport, og det er fokus på formålstjenlig håndtering av kollektivtrafikken.»

I 2011 ble det inngått en femårig samarbeidsavtale om felles areal- og transportutvikling i Nedre Glomma mellom Østfold fylkeskommune, Fredrikstad og Sarpsborg kommuner og Statens vegvesen Region øst. Samarbeidsavtalens hovedmål er å utvikle Nedre Glommaregionen som en attraktiv og konkurransedyktig region på en bærekraftig måte, basert på virkemidler innen areal- og transportsektoren. Inngått avtale om belønningsmidler til Nedre Glommaregionen for perioden 2014–2017 administreres på lokalt nivå av samarbeidsavtalens organer. Utviklingen av forslaget til Bypakke Nedre Glomma har foregått gjennom denne samarbeidsavtalen.

Bypakke Nedre Glomma er primært en transport- og infrastrukturpakke. For at målene med bypakken skal nås og ivaretas på lang sikt, må bypakken og arealstrategiene samordnes. Fylkesplanen Østfold mot 2050, godkjent ved kongelig resolusjon av 11. mars 2011, har en langsiktig arealstrategi for hver av regionene i fylket, herunder Nedre Glommaregionen. Arealstrategien for Nedre Glomma har redusert og samordnet arealforbruk, samt transporteffektivitet, som bærebjelke, og skal tilrettelegge for økt kollektivandel og økt andel gående og syklende. Fylkesplanen understreker at ny og forbedret infrastruktur for transport er en forutsetning for videreføring av denne arealstrategien. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har vedtatt å følge opp fylkesplanens arealstrategi for Nedre Glomma gjennom et felles arealregnskap. Gjennom arealregnskapet er det vedtatt en fordeling av framtidig utbyggingsareal fram til 2050. Dette legges til grunn for kommunenes arealplaner.

2.2 Overordnede mål for Bypakke Nedre Glomma

I Meld. St. 29 (2012–2013) Nasjonal transportplan 2014–2023 er det et mål at veksten i persontransport i de største byområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

I avtale om belønningsmidler til Nedre Glommaregionen for perioden 2014–2017 er det et mål at både framkommelighet, miljø og helse skal bli bedre i avtaleperioden. Personbiltrafikken skal ikke ha vekst, med utgangen av 2013 som referanseår. Antall reiser med kollektivtransport, sykkel og gange skal øke på bekostning av reiser med privatbil.

Målet i klimaforliket om at veksten i persontransporten skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange blir videreført i bypakken. I det lokale forslaget til bypakke ble det forutsatt at utbyggingen av et sammenhengende sykkelvegnett og tiltak som skal styrke kollektivtilbudet skal startes opp i en tidlig fase. Utover dette er bygging av kollektivfelt (eventuelt sambruksfelt) og etablering av kollektivknutepunkter høyt prioriterte tiltak. Videre er bygging av nye bruer over Glomma i både Fredrikstad og Sarpsborg viktige prosjekt for å redusere den trafikale barrieren som Glomma utgjør, samt å avlaste deler av det sentrale vegnettet i begge byene. Det kan i tillegg være nødvendig med andre type tiltak for at flere skal ønske å velge kollektivreiser, gange og sykkel fremfor bilkjøring.

For å følge opp dette målet er det etablert trafikkregistreringspunkter som grunnlag for utvikling av en trafikkindeks for byområdet. Trafikkindeksen og reisevaneundersøkelser vil bli benyttet som indikatorer i en løpende evaluering.

I tillegg er det i konseptvalgutredningen (KVU) for Nedre Glomma definert mål om å redusere reisetiden for persontransport, øke persontransportkapasiteten inn mot og mellom bysentrene i forhold til forventet befolkningsvekst og sikre bedre forutsigbarhet i transportsystemet for godstransport.