6 Finansierings- og bompengeopplegg
Finansieringen av fase 1 av Bypakke Nedre Glomma er basert på innkreving av bompenger, statlige og fylkeskommunale midler. Finansieringsplanen er vist i tabell 6.1.
Tabell 6.1 Finansieringsplan for fase 1 av Bypakke Nedre Glomma
Mill. 2014-kr | |||
---|---|---|---|
2015–2017 | 2018–2021 | Sum | |
Statlige midler | 331 | 205 | 536 |
Fylkeskommunale midler | 99 | 10 | 109 |
Bompenger | 428 | 127 | 555 |
Sum | 858 | 342 | 1 200 |
I tillegg kommer inngått avtale om belønningsmidler med Østfold fylkeskommune og Fredrikstad og Sarpsborg kommuner for perioden 2014–2017. Det er lagt til grunn et samlet statlig tilskudd på 215 mill. kr i fireårsperioden. Midlene skal benyttes til finansiering av tiltak som bidrar til at antall kollektivreiser samt gang- og sykkelreiser øker på bekostning av reiser med personbil. Dette innebærer at belønningsmidlene er tenkt benyttet til samme type tiltak som deler av den foreslåtte rammen til fase 1 av bypakken.
6.1 Statlige midler
Riksvegprosjektene i fase 1 av Bypakke Nedre Glomma er kostnadsberegnet til 931 mill. kr. Av dette er det lagt til grunn 400 mill. kr i statlige midler til rv 110 Ørebekk – Simo, 121 mill. kr til kollektivtrafikktiltak og tiltak for gående og syklende samt 15 mill. kr til planlegging av programområdetiltak i fase 1. I tråd med Statens vegvesens handlingsprogram 2014–2017 (2023) er de statlige midlene fordelt med 331 mill. kr i perioden 2015–2017 og 205 mill. kr etter 2017.
6.2 Fylkeskommunale midler
De fylkeskommunale prosjektene er kostnadsberegnet til 95 mill. kr. I tråd med revidert handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport for perioden 2015–2018 er det prioritert 59 mill. kr til tiltak for gående og syklende i Fredrikstad og 50 mill. kr til planlegging av prosjekter og tiltak i kommende faser av pakken.
6.3 Bompenger og bompengeopplegg
For finansiering av fase 1 er det lagt til grunn bompengeinnkreving hele døgnet i seks automatiske, ubemannede bomstasjoner rundt sentrum av Fredrikstad. Bomstasjonene vil være basert på AutoPASS-systemet, og vil ha tilsvarende tekniske løsninger som eksisterende bomstasjoner på bruene til Kråkerøy. Betaling av bompenger vil skje ved bruk av elektronisk brikke eller ved etterskuddsvis fakturering.
Det er forutsatt envegsinnkreving i retning mot Fredrikstad sentrum. Figur 6.1 viser plasseringen av bomstasjonene:
Rv 110 Seut
Rv 110 Fredrikstadbrua
Fv 409 Veumveien, Brønnerød
Fv 109 Råbekken
Dikeveien ved Evjebekkveien
Evjebekkveien øst for Tomteveien
Det er forutsatt å starte innkrevingen når rv 110 Ørebekk – Simo er åpnet for trafikk, etter planen i 2017.
I de lokalpolitiske vedtakene er det lagt til grunn tidsdifferensierte takster forutsatt belønningsmidler fra 2013, jf. kap. 3. Siden avtalen om belønningsmidler først gjelder fra 2014, har styringsgruppen forutsatt at det blir lagt til grunn følgende bompengetakster (2013-kr):
Lette kjøretøy (tillatt totalvekt t.o.m. 3500 kg): 25 kr
Tunge kjøretøy (tillatt totalvekt over 3500 kg): 63 kr
Bompengetakstene er forutsatt justert i samsvar med prisutviklingen.
I de lokalpolitiske vedtakene er det lagt til grunn 20 pst. rabatt for trafikanter som inngår abonnementsavtale med bompengeselskapet. I Meld. St. 26 (2012–2013) er det lagt opp til en flat rabattordning med 10 pst. rabatt for alle kjøretøy ved bruk av brikke. Samferdselsdepartementet legger derfor til grunn en rabatt på 10 pst. ved bruk av brikke både for lette og tunge kjøretøy. Videre er det lagt til grunn timesregel som innebærer at bilistene bare betaler for en passering per time. I tillegg er det lagt til grunn passeringstak slik at lette kjøretøy betaler for maksimum 70 passeringer per kalendermåned.
Det er ellers forutsatt at rabatter/fritak for betaling skal være i samsvar med gjeldende takstretningslinjer. Alle rabatter- og fritaksordninger forutsetter bruk av brikke.
Med 6 pst. tunge kjøretøy er gjennomsnittlig inntekt per passering beregnet til om lag 17 kr i første året med bompengeinnkreving. I beregningene er det tatt hensyn til innføring av timesregel og passeringstak.
Følgende basisforutsetninger er lagt til grunn for vurdering av bompengepotensialet:
Trafikkgrunnlag: 32 500 kjøretøy per døgn i 2017
Ingen årlig trafikkvekst
Årlig prisstigning: 2,5 pst.
Lånerente: 6,5 pst.
Årlige innkrevings- og driftskostnader: 24 mill. kr
Med disse forutsetningene er det beregnet at fase 1 av Bypakke Nedre Glomma vil være finansiert i løpet av omlag 4 år. De totale bompengeinntektene i denne perioden er beregnet til 726 mill. kr i 2014-priser. Av dette er 555 mill. kr forutsatt brukt til prosjekter og tiltak innenfor Bypakke Nedre Glomma, 75 mill. kr til å dekke finansieringskostnader og 96 mill. kr til å dekke innkrevingskostnader og drift av bompengeselskapet.
Det er også regnet på et alternativ med følgende pessimistiske forutsetninger:
Kostnadsøkning opp til kostnadsrammen for rv 110 Ørebekk – Simo der bompengeselskapet dekker 40 pst., som forutsatt innenfor styringsrammen
Trafikkgrunnlaget reduseres med ytterligere 10 pst. ved start på bompengeinnkrevingen
Realtakstøkning på 20 pst. to år etter start på bompengeinnkrevingen.
Med disse forutsetningene er det beregnet at innkrevingsperioden vil øke med om lag et halvt år i forhold til i basisalternativet.
Det er også regnet på et alternativ med følgende optimistiske forutsetninger:
Lånerente 5 pst.
10 pst. høyere trafikkgrunnlag ved start på bompengeinnkrevingen.
Med disse forutsetningene er det beregnet at innkrevingsperioden vil bli redusert med omlag tre – fire måneder i forhold til i basisalternativet.
Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune har forskuttert 15 mill. kr til planlegging og prosjektering av rv 110 Ørebekk – Simo. Midlene forutsettes tilbakebetalt i 2015. I tillegg er det benyttet 28 mill. kr, i all hovedsak til grunnerverv. Disse midlene er stilt til rådighet gjennom midlertidig omdisponering av statlige midler innenfor Statens vegvesens fullmakter. I 2015 forventes et forbruk på om lag 150 mill. kr, fordelt med 130 mill. kr til prosjektet rv 110 Ørebekk – Simo og 20 mill. kr til planlegging. Det forutsettes derfor at bompengeselskapet stiller til disposisjon til sammen om lag 190 mill. kr i 2015.
6.4 Effekten av en omorganisering av bompengesektoren
Som omtalt i Prop. 97 S (2013–2014), legger regjeringen opp til en omorganisering av bompengesektoren fra dagens mange bompengeselskaper til et fåtall selskap. I tillegg vil regjeringen innføre en rentekompensasjonsordning for bompengelån. Det legges opp til at rentekompensasjonen skal komme bilistene til gode i form av lavere takstnivå eller kortere innkrevingsperiode. Det er en forutsetning for rentekompensasjonen at prosjektene legges inn i et av de nye bompengeselskapene så snart disse er etablert.
Bompengeopplegget i denne proposisjonen er basert på en forutsetning om 6,5 pst. lånerente, i tråd med de lokalpolitiske vedtakene. Gjennom Prop. 119 S (2013–2014) er det åpnet for at den beregningstekniske renten i en overgangsperiode kan settes lavere, i intervallet mellom 6,5 pst. og renten på 10-års statsobligasjonslån. Det er en forutsetning at det er lokal tilslutning til dette og at den fylkeskommunale garantien opprettholdes. Det er videre en forutsetning at lokale myndigheter forplikter seg til å legge prosjektet inn i et av de nye bompengeselskapene når disse er etablert. Departementet ber Stortinget om fullmakt til at det kan fastsettes takster i tråd med ovennevnte forutsatt lokalpolitisk tilslutning.
Når rentekompensasjonsordningen er på plass, vil det bli gjort en ny finansieringsanalyse og en ny vurdering av beregningsteknisk rente.
Tabell 6.2 viser kalkulerte bompengetakster, finansieringskostnader og innkrevingskostnader ved 6,5 pst. lånerente sammenlignet med en lånerente på 2,8 pst. Den alternative rentesatsen er satt ut fra gjeldende 10-års statsobligasjonsrente. Bompengebidraget til investeringer er forutsatt uendret.
Tabell 6.2 Takstnivå ved ulike renteforutsetninger
2014-kr | ||
---|---|---|
Lånerente | 6,5 pst. | 2,8 pst. |
Takst – lette kjøretøy | 25,60 kr | 23,30 kr |
Finansieringskostnader | 75 mill. kr | 27 mill. kr |
Innkrevings- og driftskostnader | 96 mill. kr | 96 mill. kr |
Dersom effekten av rentekompensasjonsordningen i stedet benyttes til å redusere innkrevingsperioden, er det beregnet at denne kan reduseres med om lag et halvt år.
6.5 Forholdet til bompengeprosjektet fv 108 Ny Kråkerøyforbindelse
Bomstasjonene på bruene mellom Fredrikstad og Kråkerøy ble satt i drift i juni 2011. Formålet med bomstasjonene er delfinansiering av ny Kråkerøyforbindelse, inkl. ny Kråkerøybru på fv 108.
I følge bomselskapets årsregnskap for 2013 var restgjelden per 31. desember 2013 på 677 mill. kr. Gjelden ble nedbetalt med 14 mill. kr i løpet av 2013. De første årene vil nedbetalingstakten ligge på dette nivået, noe som innebærer at restgjelden til Kråkerøyprosjektet vil være på om lag 620–630 mill. kr i 2017, når innkrevingen i bomstasjonene rundt sentrum av Fredrikstad antas startet opp. Innkrevingen på Kråkerøybruene var opprinnelig forutsatt avsluttet medio 2026. I bompengeselskapets årsregnskap for 2013 er det ventet at prosjektet vil være nedbetalt i løpet av 2028.
Takstene er i dag 22 kr for lette biler og 44 kr for tunge biler. For trafikanter med abonnementsavtale med bompengeselskapet gis 30–50 pst. rabatt avhengig av antall forskuddsbetalte passeringer.
Som det går fram av de lokalpolitiske vedtakene, jf. kap. 3, går Østfold fylkeskommune og Sarpsborg og Fredrikstad kommuner inn for at bompengeinnkrevingen til ny Kråkerøyforbindelse skal samordnes med innkrevingen til Bypakke Nedre Glomma ved at det innføres samme takst- og rabattsystem. Det er videre lagt til grunn at timesregelen og passeringstaket skal gjelde på tvers av prosjektene. Nye takster og rabatter for Kråkerøyprosjektet forutsettes å gjelde fra samme tidspunkt som bomstasjonene rundt sentrum av Fredrikstad settes i drift. Økonomien til fv 108 Ny Kråkerøyforbindelse forutsettes imidlertid holdt adskilt fra Bypakke Nedre Glomma.
Ved innføring av bompengereformen og rentekompensasjonsordningen vil det som nevnt åpnes for muligheter til å redusere takster eller nedbetale gjelden raskere. Det er også mulig å sanere enkelte innkrevingspunkt i et prosjekt, slik at man reduserer totale driftskostnader i prosjektet. Det vil spare bilistene/innbyggerne i regionen for kostnader. Det er derfor naturlig at Samferdselsdepartementet og lokale myndigheter drøfter hva det kan bety for innkrevingspunkt for Kråkerøyprosjektet. Det vises også til omtale under departementets vurdering.