8 Andre tiltak

8.1 Tiltak fra Sjøfartsdirektoratet

Sjøfartsdirektoratet har en viktig rolle i arbeidet med å øke sikkerheten til sjøs. Det er bred enighet om at det holdningsskapende arbeidet er viktig og at forskjellige kampanjer og informasjon når frem til mange. Midler til prosjekter som fremmer sikkerhet og holdninger på sjøen tildeles grupper etter søknad til Sjøfartsdirektoratet. For 2014 mottok Sjøfartsdirektoratet rundt 170 søknader, hvorav 70 fikk støtte til sine prosjekter. Prosjektene som har fått støtte etter denne ordningen har forskjellige målgrupper og geografisk tilknytning, og har således et bredt nedslagsfelt. I tillegg har Sjøfartsdirektoratet selv kjørt holdningskampanjer i media som har nådd ut til mange de siste årene.

Sjøfartsdirektoratet har sammen med andre aktører også utarbeidet en sikkerhetsfilm til fisketurister. Filmen er produsert på seks språk. Målrettede opplysningskampanjer om sikkerhetsaspekter ved fiske og båtbruk i Norge for turister har hatt god innvirkning på forståelsen av naturkrefter og værforhold langs norskekysten. Det antas å ha hatt positiv effekt for reduksjon av dødsulykker blant utenlandske statsborgere i fritidsbåt.

Det antas at store deler av fritidsbåtflåten har et høyt fartspotensiale. Det vil være delte meninger om hva som skal defineres som høy fart. Mange av fritidsbåtene som i dag selges kan gjøre fart over 30 knop. Selv hastigheter under dette vil i mange situasjoner fremstå som høy fart.

I arbeidsgrupperapporten ble det foreslått en teoretisk påbygning til båtførerprøven som vektlegger risikomomentene som oppstår for fører, passasjerer og omgivelsene ved høy hastighet. Sjøfartsdirektoratet har revidert båtførerprøvepensumet slik at alle båtførere som har bestått båtførerprøven skal få kompetanse om slik kjøring. Revisjonen av pensumet ble gjennomført sommeren 2014, og ny lærerplan, nye spørsmål og mer konkret vekting av relevante deler av prøven vil foreligge i løpet av første halvdel 2015. Det er gitt en egen forskrift som regulerer passasjertrafikk med mindre enn 12 passasjerer (forskrift 24. november 2009 nr. 1400 om drift av fartøy som fører 12 eller færre passasjerer mv.) Denne regulerer typisk de som opererer RIB og andre hurtiggående båter i havrafting.

8.2 Politiets kontrollvirksomhet

8.2.1 Politiets sjøtjeneste – dagens ordning

Politiets sjøtjeneste er et politimesteransvar i det enkelte politidistrikt, og utgiftene til materiell og personell dekkes innenfor distriktets ordinære budsjett. Frem til 2001 skjedde innkjøp og tildeling av fartøy fra sentralt hold. Politidirektoratet gir i årlige rundskriv til politidistriktene føringer for generelle satsingsområder som bør tillegges vekt. Ut over dette er det opp til den enkelte politimester å tilpasse oppgaveutførelsen og prioriteringer til det enkelte distrikts lokale behov.

Politiet disponerer i dag om lag 35 fartøyer som inngår i Politiets sjøtjeneste. I tillegg kan politiet disponere fartøyer som eies av Statens naturoppsyn, eller leases av det enkelte politidistrikt for kortere eller lengre perioder. Fartøyenes fordeling på politidistriktene speiler distriktenes ulike behov og prioritering lokalt. De siste årene er antallet kontrollerte fritidsbåter ca. 8 500.

Politiets sjøtjeneste er lagt opp som en allsidig tjeneste hvor man patruljerer over store strekninger for å få størst mulig forebyggende effekt av politiets nærvær. Videre prioriteres kontrollvirksomhet mot problemområder som uvettig kjøring, høyhastighetskjøring og promillekjøring. Det er også etablert et utstrakt samarbeid med andre offentlig etater og private organisasjoner på sjøen som Kystvakten, Toll- og fiskerimyndighet, Redningsselskapet, kommunenes skjærgårdstjeneste og frivillige organisasjoner. Sjøtjenesten deltar i så vel kampanjer som aksjoner med sine samarbeidspartnere for å bedre sjøsikkerheten.

8.2.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen mener at det er behov for økt kontrollvirksomhet og et mer synlig politi på sjøen. Den mener dette vil være med på å regulere atferd og øke respekten for gjeldende regelverk, noe som også vil danne holdninger over tid. Arbeidsgruppen mener at en god løsning kan være å gi Utrykningspolitiet (UP) ansvar for økt kontrollaktivitet på sjøen. Etter arbeidsgruppens syn vil UP på sjøen kunne styrke sjøsikkerheten for fritidsbåter gjennom tilføring av ressurser for å øke politiets antall kontroller fra om lag 8500 kontroller per år til 50 000 kontroller per år.

8.2.3 Høringsuttalelser til rapporten

Flere av høringsinstansene støtter forslaget om å styrke kontrollapparatet, men ikke alle er enig i at ansvaret skal legges til Utrykningspolitiet (UP).

Politidirektoratet påpeker at det er behov for økte ressurser for politiet dersom kontrollaktiviteten skal økes markert i forhold til dagens situasjon. De viser til Prop. 85 L (2009–2010) Endringer i fritids- og småbåtloven kapittel 7, hvor det står følgende: «Dersom kontrollnivået økes fra 12 000 kontrollerte til for eksempel 50 000 kontrollerte båtførere per år, vil dette innebære økte kostnader på ca. 20 millioner per år».

I tillegg legger direktoratet til grunn at det er nødvendig med investeringskostnader til 3–5 moderne uttrykningsfartøyer. Politidirektoratet viser ellers til utredningsarbeid initiert av Justisdepartementet om organisering av politiets sjøtjeneste, hvor også UPs operative ansvar er gjenstand for vurdering. Arbeidet var på høringstidspunktet ikke ferdigstilt.

Agder-, Østfold og Oslo politidistrikt går imot å gi Utrykningspolitiet et ansvar for økt kontrollaktivitet på sjøen. Dette begrunnes med at det er lite hensiktsmessig å opprette nye enheter som vil kreve investeringer i materiell og mannskap med spesialkompetanse, i stedet for å bygge på eksisterende beredskap med politibåter, lokalkunnskap og kompetanse hos båtførerne. Politidistriktene påpeker at dette i så fall vil medføre mindre fleksibilitet i den daglige oppgaveløsningen og en dårlig ressursutnyttelse. Oslo og Østfold politidistrikt viser til at politiets sjøtjeneste i tillegg har en rekke andre oppgaver, eksempelvis miljøoppsyn, ordensoppdrag og forebyggende politiarbeid, som til daglig ikke blir utført av UP.

Finansnæringens Fellesorganisasjon er enig i behovet for økt kontroll. Samtidig påpeker de at dette blir et prioriteringsspørsmål for kontrollmyndigheten. Redningsselskapet påpeker at det må settes inn ressurser på å øke kontrollen med at regelverket overholdes. Folkehelseinstituttet mener styrking av kontrollapparatet er viktig og er positiv til UP på sjøen.

8.2.4 Departementets vurderinger

Justisdepartementet initierte i tildelingsbrev til Politidirektoratet i 2012 en gjennomgang av organisering av politiets sjøtjeneste, hvor også UPs ansvar skulle vurderes. Politidirektoratet leverte sin anbefaling 1. september 2012 i «Rapport om organisering av politiets sjøtjeneste».

Når det gjelder spørsmålet om Utrykningspolitiets ansvar, skriver Politidirektoratet i rapporten:

«Etter Politidirektoratets vurdering er det ikke riktig å organisere politiets sjøtjeneste på noen annen måte enn i dag. Ansvaret for politiets sjøtjeneste bør fortsatt ligge som en del av politimestrenes totalansvar i de enkelte politidistriktene. Som følge av det må det være den lokale politimesters ansvar å vurdere bruken av de ressursene som stilles til rådighet og prioritere mellom oppgavene med utgangspunkt i de sentrale føringene og de lokale behovene».

Når det gjelder økt ressursbruk til sjøtjenesten, anbefaler Politidirektoratet følgende:

«Ut fra dagens situasjon foreslår Politidirektoratet at de økte ressursene som eventuelt blir tilført etaten blir prioritert brukt på andre områder enn sjøtjenesten.»

Departementet har i lys av arbeidsgruppens rapport om sjøsikkerhet, og etter Politidirektoratets rapport om sjøtjenesten, vurdert organiseringen av politiets sjøtjeneste. I likhet med Politidirektoratets anbefalinger i rapporten, og de politidistrikter som har uttalt seg i høringsrunden til arbeidsgruppens rapport, finner departementet det lite hensiktsmessig å opprette nye enheter fremfor å bygge på dagens struktur. Dagens struktur er hensiktsmessig da sjøtjenesten inngår i det enkelte politidistrikts totale beredskap som en av flere viktige oppgaver ved siden av distriktets ordensoppdrag, forebyggende politiarbeid og miljøoppsyn.

Når det gjelder arbeidsgruppens anbefalinger om økt kontrollnivå fra 8500 båter til 50 000 båter, så vises det til høringsinnspill fra Politidirektoratet om de økonomiske konsekvensene, samt direktoratets rapport om sjøtjenesten. Departementet ser det ikke som hensiktsmessig å øremerke betydelige midler til sjøtjenesten for å seksdoble deres kontrollkapasitet på bekostning av politiets øvrige oppgaver. De økonomiske ressursene som stilles til disposisjon for politiet bør prioriteres på en slik måte at det gir mest mulig effektiv kriminalitetsbekjempelse samt best resultat på alle områder politiet har ansvaret for.