5 EØS-komiteens beslutning

Ved EØS-komiteens beslutning nr. 194/2016 av 23. september 2016 ble EØS-avtalens vedlegg XIX (Forbrukervern) endret.

EØS-komiteens beslutning inneholder en innledning og 4 artikler. I innledningen blir det vist til EØS-avtalen, og særlig artikkel 98, som gjør det mulig å endre vedleggene til avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen.

Artikkel 1 slår i nr. 1 fast at EØS-avtalens vedlegg XIX punkt 7d (europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) nr. 22/2009) skal få en tilføyelse om at direktivet er endret ved direktiv (EU) nr. 11/2013 og forordning (EU) nr. 524/2013.

I nr. 2 slås det fast at direktiv (EU) nr. 11/2013 og forordning (EU) nr. 524/2013 tilføyes som to nye ledd i EØS-avtalens vedlegg XIX punkt 7f (europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 2006/2004).

I nr. 3 slås det fast at europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 524/2013 skal tilføyes etter punkt 7i i EØS-avtalens vedlegg XIX, som punkt 7j.

Bestemmelsen i forordningen skal, for formålet med avtalen, leses med følgende tilpasning: Når det gjelder EØS EFTA-statene skal plattformen det er referert til i artikkel 5 være tilgjengelig innen 40 arbeidsdager fra ikrafttredelsen av EØS-komiteens vedtak. Det slås videre fast at den skal være tilgjengelig på alle språkene det refereres til i artikkel 129 (1) av EØS-avtalen.

Det slås også fast at som unntak fra artikkel 5.4 (e) skal plattformens oversettelsesfunksjoner til og fra islandsk språk kun gjøres tilgjengelig hva gjelder oversettelse av utfallet av klageorganets avgjørelse. Island skal sikre at brukere av plattformen kan få oversettelser av all annen informasjon gjennom det nasjonale kontaktpunktet, der slik oversettelse er nødvendig for behandling av saken. Dette skal det opplyses om på plattformens hjemmeside. Kommisjonen og Island skal søke å forbedre oversettelsesfunksjonene for islandsk språk med sikte på å oppnå en kvalitet som kan sammenlignes med den som foreligger for andre språk. Når kvaliteten oppnår en sammenlignbar kvalitet skal EØS-komiteen uten ugrunnet opphold treffe vedtak om at tiltakene i denne bestemmelsen skal opphøre.

I artikkel 3 slås det videre fast at kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/1051 av 1. juli 2015 om nærmere regler for gjennomføring av funksjonene på den nettbaserte plattformen, om nærmere regler for det elektroniske klageskjemaet og om samarbeidet mellom kontaktpunktene fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 524/2013 om nettbasert tvisteløsning i forbrukersaker skal tas inn som punkt 7ja.

Det slås også fast at europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) nr. 11/2013 om alternativ tvisteløsning i forbrukersaker skal tilføyes etter punkt 7j i EØS-avtalens vedlegg XIX, som punkt 7k. Bestemmelsene i direktivet skal, for avtalens formål, leses med følgende tilpasning: «Referanser i direktivet til andre rettsakter skal anses relevante i den utstrekning og på den måten disse rettsaktene er innlemmet i avtalen.»

Artikkel 11.2 i direktivet fastsetter at begrepet «vanlig oppholdssted» skal tolkes i samsvar med forordning (EU) nr. 593/2008 (Romforordningen) artikkel 19. Forordningen er ikke tatt inn i EØS-avtalen. For å sikre lik tolkning gjengis ordlyden i bestemmelsen i Romforordningen og det fastsettes i beslutningen at «vanlig oppholdssted» i artikkel 11.2 skal forstås på samme måte.

Det slås videre fast at det i artikkel 18 nr. 2 skal gjøres en tilføyelse om at kommisjonen skal inkludere EFTA-statenes meldte vedkommende myndigheter og felles kontaktpunkter på sin liste.

Videre slås det fast at det i artikkel 20 nr. 4 skal settes inn en ny annen setning om at kommisjonen skal inkludere alternative tvisteløsningsorganer som er etablert i EFTA-statene og meldt i henhold til nr. 2 på sin liste.

I artikkel 1 er det også tilpasningstekst som ivaretar det forhold at det i direktivet refereres til bestemmelser i en annen rettsakt, forordning (EU) nr. 593/2008, som ikke er innlemmet i EØS-avtalen.

Artikkel 2 slår fast at teksten til forordning (EU) nr. 524/2013, gjennomføringsforordning (EU) nr. 2015/1051 og direktiv 2013/11/EU på islandsk og norsk skal bli kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende og gis gyldighet.

Artikkel 3 slår fast at beslutningen trer i kraft 24. september 2016, forutsatt at EØS-komiteen har mottatt alle meddelelser etter avtalens artikkel 103 nr. 1.

Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Tilpasningsteksten til artikkel 1.3 gjelder særlig hvilke språk portalen for nettbasert tvisteløsning skal foreligge på. Etter forordningens ordlyd skal den bare foreligge på EUs offisielle språk. Tilpasningsteksten er tatt inn for å sikre at den også skal foreligge på norsk og islandsk. I praksis vil dette skje dels ved at Norge og Island oversetter tekst som så legges inn i portalen, og dels ved at norsk inngår i Kommisjonens system for automatisert oversettelse, MT@EC, som portalen bruker. Denne oversettelsesfunksjonen vil bli brukt i klageportalen blant annet for å oversette vedlegg og tekst som fylles ut i fritekstfelt.

Siden kvaliteten på oversettelse til og fra islandsk foreløpig ikke er tilfredsstillende gjøres det unntak for maskinoversettelse for islandsk. Samtidig pålegges Island å sikre oversettelse, gjennom det nasjonale kontaktpunktet for plattformen, av dokumenter som er nødvendig for å behandle saken.

Oversettelse av utfallet av klageorganets avgjørelse til og fra islandsk og norsk vil kommisjonen være ansvarlig for. Tilpasningsteksten medfører også at Island og kommisjonen skal arbeide for å forbedre kvaliteten på maskinoversettelse til og fra islandsk. Når den er kommet opp på et nivå som er sammenlignbart med andre språk, skal overgangstiltakene oppheves ved nytt vedtak i EØS-komiteen.

Tilpasningsteksten inneholder også en bestemmelse om at klageportalen skal være tilgjengelig senest 40 dager etter ikrafttredelsen av EØS-komiteens beslutning. Bakgrunnen for dette er at kommisjonen trenger tid for å oversette informasjon om innmeldte klageorganer og tilrettelegging av klageportalen.