2 Departementets vurderinger og forslag
Regjeringen viser til at det er bred enighet om hovedtrekkene i endringene som er gjennomført fra 1. januar 2019, herunder avklaringen av at arbeidsgiver har ansvar for rapportering mv. av alle skattepliktige naturalytelser i arbeidsforholdet, og at omsetningsverdi i større grad skal ligge til grunn for verdsettelsen av naturalytelser. Disse endringene er godt begrunnet og ligger fast. Det samme gjelder endringene som innebærer at de skjønnsmessige vilkårene for skattefrie personalrabatter er erstattet av klare vilkår, blant annet en øvre beløpsgrense, som også bidrar til større grad av likebehandling på tvers av ulike næringer.
Hovedtrekkene i forslagene ble lagt frem i Revidert nasjonalbudsjett 2018 for å gi partene i arbeidslivet tid til å gjennomføre forberedelsene som måtte være nødvendig for å kunne etterleve de nye reglene når de trådte i kraft ved nyttår. Før forslagene til endringer ble lagt frem for Stortinget, hadde de vært på bred høring. Det ble avgitt mange høringsuttalelser, og på flere punkter er innspillene imøtekommet i de vedtatte reglene.
Slik regjeringen har gjort rede for i Prop. 86 LS (2017–2018), vil endringene kunne føre til at for eksempel ansatte som mottar store personalrabatter vil kunne få en økt skattebelastning dersom ytelsen ble videreført uendret også etter 1. januar 2019. Opplysninger fremkommet i ettertid tyder på at omfanget av naturalytelser, og særlig personalrabatter, har vært større enn det som tidligere er lagt til grunn. I noen tilfeller synes det også å ha blitt praktisert ordninger som går utover det som følger av en rimelig fortolkning av de skattefritakene som hittil har vært gjeldende. I realiteten har de vedtatte endringene samlet sett vært en provenymessig innstramming, sammenlignet med det som tidligere har vært praktisert.
For visse grupper kan det også se ut til at konsekvensene av de nye reglene ikke ble fanget opp i tide til at innretningen av ordningene ble endret i tiden fra vedtagelsen av Revidert nasjonalbudsjett 2018 til reglene trådte i kraft 1. januar 2019. Samtidig synes disse ordningene å ha vært utformet på en måte som kan gi uforholdsmessig høy skattebelastning sammenlignet med den faktiske private nytten. Dette gjelder spesielt innenfor virksomheter som omsetter persontransporttjenester, der fribilletter med stort geografisk virkeområde har vært utbredt. På dette området bør nye billettsystemer mv. kunne legge godt til rette for andre og mer individuelt tilpassede rabattordninger enn generelle frikort o.l., slik at faktisk nytte samsvarer bedre med skattemessig verdi.
Videre har den økte bevisstheten om rapporterings- og skatteplikt for naturalytelser ført til at det blant annet fra kultursektoren har blitt reist spørsmål om skatteplikt for ytelser til frivillige som ikke mottar kontant lønn, men naturalytelser i form av fribilletter mv.
Finansministeren har gjennomført møter med LO, NHO og Virke i februar 2019 for å få innspill til de vurderingene som ligger til grunn for de endringene som varsles i denne proposisjonen.
I lys av de opplysningene som har kommet frem etter høringen og Stortingets vedtak, har regjeringen kommet til at reglene for skattefrie personalrabatter og gaver i arbeidsforhold bør justeres for å tilpasses bedre til noen av de ordningene som eksisterer i arbeidslivet.
For personalrabatter gjøres det to endringer. For det første oppheves vilkåret om maksimal rabattsats. Dette innebærer at også personalrabatter mellom 50 og 100 pst. rabatt kan gis skattefritt, mens maksimal rabattsats tidligere var 50 pst. For det andre forslås det å øke den øvre beløpsgrensen for samlet rabattfordel i arbeidsforholdet fra 7 000 kroner per år til 8 000 kroner per år. De øvrige vilkårene, herunder at skattefritaket bare gjelder varer og tjenester som omsettes i arbeidsgivers virksomhet, videreføres uendret. Med denne endringen vil for eksempel festivalpass kunne gis til frivillige innenfor reglene for skattefri personalrabatt.
I lys av de spesielle forholdene som gjør seg gjeldende for personalrabatter på persontransporttjenester, vil ikrafttredelse av reglene som ble vedtatt i 2018 for disse rabattene bli utsatt seks måneder. Formålet er å gi arbeidsgivere og arbeidstagere i disse virksomhetene tid frem til 1. juli 2019 med å gjennomføre eventuelle endringer i ordningene med personalrabatt/frikort på persontransporttjenester. Dette vil bli gjennomført som en overgangsbestemmelse der personalrabatt på kort/billetter som kan benyttes til persontransporttjenester til og med 30. juni 2019, ikke skal anses som en skattepliktig fordel. Eventuelle personalrabatter i 2019 på andre varer eller tjenester enn persontransport, samt personalrabatt på persontransporttjenester som kan benyttes etter 30. juni 2019, skal behandles i samsvar med de nye reglene for personalrabatter.
Regjeringen vil i tillegg heve den øvre beløpsgrensen for skattefrie gaver fra 1 000 kroner til 2 000 kroner. Denne grensen har stått uendret siden 2009. Det er gjennom de vedtatte regelendringene avklart at beløpsgrensen gjelder for alle gaver en ansatt mottar i et arbeidsforhold i løpet av et inntektsår, utover gaver som mottas som oppmerksomhetsgaver av bagatellmessig verdi og gaver i forbindelse med jubileer, lang tjenestetid mv. For gaveregelen er det ikke et vilkår at gaven som skal gis, skal omsettes i virksomheten. Denne endringen kommer altså alle deler av arbeidslivet til gode. Gavegrensen kommer i tillegg til hva som kan gis som skattefrie personalrabatter, slik at ansatte i bransjer som kan utnytte de nye reglene fullt ut, kan motta verdier inntil 10 000 kroner skattefritt fra arbeidsgiver i løpet av året.
Endringene vil bli gjennomført i forskrift, med hjemmel i skatteloven § 5-15 annet ledd første punktum, som lyder:
«Departementet kan bestemme at mindre naturalytelser og andre mindre fordeler skal være skattefrie innenfor fastsatte rammer, og kan herunder fastsette beløpsgrenser.»
Endringene innebærer at det vil være en større grad av fleksibilitet og frihet til å innrette rabatt- og gaveordninger på en måte som passer for den enkelte virksomhet. Samtidig ivaretas hensynet til klare avgrensninger av skattefritakene, slik det kreves etter hjemmelen i skatteloven.
Forutsatt at Stortinget gir sin tilslutning til bevilgningsendringene, vil Finansdepartementet gjennomføre forskriftsendringene umiddelbart etter at Stortingets vedtak foreligger.