2 Forslag om endringer under det enkelte departement

2.1 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64

Det foreslås å øke bevilgningen til skjønnsmidler til kommunene med 250 mill. kroner i 2020 til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser som virusutbruddet. Fylkesmannen vil fordele midlene til kommunene.

Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Post 60 Innbyggertilskudd

Fylkeskommunene får gjennom regionreformen en sterkere kompetansepolitisk rolle. Fra og med i år har fylkeskommunene fått et nytt virkemiddel i sin portefølje, da 55 mill. kroner knyttet til arbeidsmarkedstiltaket Bedriftsintern opplæring (BIO) er overført til rammetilskuddet. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2019–2020) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og for Arbeids- og sosialdepartementet. Regjeringen ønsket med dette å underbygge og styrke fylkeskommunenes rolle i regional nærings- og kompetanseutvikling. Overføring av midlene til fylkeskommunenes rammetilskudd gir muligheter til å kunne tilpasse innsatsen til regionale forhold.

I lys av den krevende markedssituasjonen som har oppstått for mange bedrifter, er det behov for tiltak som kan motvirke permitteringer og oppsigelser og samtidig bidra til kompetanseheving. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 50 mill. kroner som et midlertidig tiltak i 2020. Midlene skal gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å tilpasse innsatsen overfor bedrifter som rammes av virusutbruddet. Det er ventet at bedrifter i alle fylker vil kunne oppleve utfordringer, og midlene vil derfor bli fordelt til fylkeskommunene etter de ordinære kriteriene i inntektssystemet.

2.2 Arbeids- og sosialdepartementet

Kap. 2541 Dagpenger

Post 70 Dagpenger, overslagsbevilgning

Bedrifter som opplever akutt bortfall av inntekter kan raskt få problemer med likviditeten. Gjennom permitteringer løses arbeidstaker midlertidig fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver løses midlertidig fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består, og det er en forutsetning for å permittere at det dreier seg om en midlertidig arbeidsmangel. Begrunnelsen for permitteringsordningen er at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt at bedriftene permitterer ansatte, fremfor at de går til oppsigelser, ved midlertidig svikt i etterspørselen eller andre produksjonsforstyrrelser. Permitteringsordningen gir bedriftene anledning til å beholde viktig kompetanse i perioder med produksjonsbortfall, slik at virksomheten er best mulig rustet når situasjonen igjen normaliseres. I tillegg gir ordningen de permitterte delvis kompensasjon for inntektstapet gjennom rett til dagpenger. Dagpengene utgjør 62,4 pst. av tidligere inntekt (dagpengegrunnlaget), som er basert på inntekt de siste 12 eller 36 avsluttede kalendermånedene før søknad.

Ved permittering tar staten en betydelig del av kostnadene ved at arbeidsgiverne blir fritatt for lønnsplikt i en periode der arbeidskontrakten fortsatt gjelder. Regelverket må stimulere til god bruk av arbeidskraft og må være utformet slik at misbruk av ordningen begrenses.

Adgangen til å permittere er ikke lovfestet, men er i mange tilfeller regulert i tariffavtaler mellom partene i arbeidslivet. Arbeidsgiver har vanligvis en varslingsplikt på 14 dager før permittering inntreffer.

Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd har arbeidsgiver etter dagens ordning lønnsplikt de første 15 dagene av permitteringsperioden. Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager, fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt, herunder vilkåret om minst 50 pst. reduksjon av arbeidstiden. Dagpengeutbetalingen starter når den arbeidsløse har vært uten arbeid og har stått tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker, i minst tre av de siste femten dager. Disse tre dagene utgjør ventetiden i dagpengeordningen. Etter dagpengeperioden skal arbeidstakeren i utgangspunktet tilbake i arbeid. Dersom arbeidsgiver vil permittere arbeidstakeren på ny, påløper en ny periode med varslingsplikt, lønnsplikt og ventedager.

Permitteringsregelverket har vært endret flere ganger de siste 20 årene. Siden 2004 har antall dager med lønnsplikt for arbeidsgiver variert fra fem til 20 dager, mens perioden med rett til dagpenger har variert fra 26 til 52 uker. I forbindelse med finanskrisen ble perioden med lønnsplikt i 2009 redusert fra ti til fem dager. I forbindelse med oljeprisfallet ble antall dager med lønnsplikt i 2015 redusert fra 20 til ti dager. Med dagens system for varsling og lønnsplikt vil det ta opptil en måned fra en bedrift beslutter å permittere ansatte til bedriften får redusert lønnskostnadene.

Regjeringen foreslår nå å redusere perioden med lønnsplikt fra 15 til to dager. Kortere periode med lønnsplikt vil bidra til at bedriftene raskere kan tilpasse kostnadene i møte med fallende inntekter. Det er et målrettet og virkningsfullt tiltak for de bedriftene som er rammet. Som i andre forsikringsordninger, er det samtidig et viktig hensyn at arbeidsgiver finansierer noe av kostnadene ved permitteringer, slik at arbeidsgivere med normale svingninger i etterspørselen ikke gis insentiv til å skyve ordinære lønnskostnader over på staten.

Redusert antall dager med lønnsplikt innebærer også lavere inntekt for permitterte arbeidstakere, ettersom dagpengesatsen som oftest vil være vesentlig lavere enn lønnen (permitteringslønn). Redusert lønnsplikt gir dermed en overvelting av kostnader fra bedriftene til både staten og arbeidstakerne. I en situasjon med stort inntektsbortfall for bedriften, er det rimelig at belastningen deles. For å redusere belastningen på arbeidstakerne foreslås det å fjerne ventetiden for den permitterte. Det foreslås videre å redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst.

Redusert antall dager med lønnsplikt krever lovendring, som fremmes i egen proposisjon. Fjerning av ventedagene og endret krav til arbeidstidsreduksjon kan gjøres ved endring av forskrift med hjemmel i folketrygdloven § 4-7. Det foreslås at endringene trer i kraft så raskt som praktisk mulig.

Det er usikkert hvor lenge utbruddet av korona vil påvirke norsk økonomi. Endringene i antall lønnspliktdager, ventedager og endring i kravet til arbeidstidsreduksjon foreslås som midlertidige tiltak, og vil gjelde frem til 31. oktober 2020. Dersom den videre utviklingen tilsier det, vil regjeringen vurdere om tiltakene skal forlenges ut over dette.

Det er ventet at antall permitterte vil øke de neste månedene. Hvor stor økningen blir er svært usikkert. På usikkert grunnlag legger vi til grunn at antall permitterte øker til et gjennomsnittlig nivå på i overkant av 20 000 personer i perioden fra 1. april til 31. oktober, og at nivået deretter reduseres. Som gjennomsnitt i 2020 vil antall permitterte da ligge på om lag 14 000 personer, det samme nivået som gjennomsnittet i 2009 under finanskrisen.

Den midlertidig reduksjonen i antall lønnspliktdager i perioden frem til 31. oktober vil isolert sett øke dagpengeutbetalingene med om lag 590 mill. kroner i 2020. Den midlertidige fjerningen av ventedager før det utbetales dagpenger til de permitterte, vil isolert sett gi en økning i dagpengeutbetalingene på om lag 135 mill. kroner. Den midlertidige reduksjonen i kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 pst. til 40 pst. vil ha budsjettmessige konsekvenser som ikke er beregnet. Regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til Stortinget med forslag til håndtering av de budsjettmessige konsekvensene av tiltaket. Videre vil regjeringen komme tilbake til Stortinget ifb. revidert nasjonalbudsjett med et oppdatert anslag for den samlede bevilgningen til dagpenger. Det foreslås i denne omgang å øke bevilgningen på posten med 725 mill. kroner, som følge av forslagene om å redusere antall dager med lønnsplikt og fjerning av ventedager for dagpenger til permitterte.

Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for forslag til lovendringer.

Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven

Regjeringen foreslår å endre folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, slik at det gis hjemmel til å kunne fastsette forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom.

• Forslaget til endring i folketrygdloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet i forskrift kan gi unntak fra krav til legeerklæring, nærmere regler om rett til sykepenger for personer som har eller kan antas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgspenger og unntak fra pålagte plikter.

• Videre foreslås det hjemmel i folketrygdloven til at Kongen i statsråd i forskrift kan gi bestemmelser som utvider trygdens ansvar for å utbetale ytelser etter loven.

• Forslaget til endring i arbeidsmiljøloven vil innebære at Arbeids- og sosialdepartementet kan fastsette forskrifter om endrede rettigheter til permisjon så lenge smittefaren er til stede.

Bakgrunnen for forslagene er behovet for å kunne legge til rette for tiltak som kan forhindre smitte i befolkningen, og at det i den forbindelse kan være nødvendig med midlertidige tilpasninger i regelverket. Koronaviruset kan få store økonomiske konsekvenser for næringslivet. Vi vil se summen av ulike tiltak og kostnader for arbeidsgivere og arbeidstakere i sammenheng når vi vurderer om omfanget av statens bidrag fremover bør økes. Regjeringen vil ha tett kontakt med partene i arbeidslivet om dette.

Det vises til Prop. 53 LS (2019–2020) for nærmere omtale og forslag til lovendringer.

Tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell

Langt flere kan bli syke av koronavirus enn av ordinær sesonginfluensa. Selv om det er sannsynlig at dette kan håndteres med dagens personellressurser, kan det ikke utelukkes at det på kort varsel blir behov for økt bemanning i helsesektoren. Det kan da være aktuelt å mobilisere alderspensjonister som tidligere har jobbet i helsesektoren.

For å møte et slikt bemanningsbehov, legger regjeringen til rette for at det kan rekrutteres kvalifisert personell gjennom frivillig mobilisering. Dersom situasjonen tilsier det, kan det være aktuelt for myndighetene å beordre kvalifisert personell til tjeneste.

Etter dagens regler kan pensjonen på nærmere vilkår avkortes eller falle bort. Regjeringen foreslår at løpende alderspensjon likevel ikke avkortes eller faller bort på grunn av arbeidsinntekt for helsepersonell i forbindelse med utbruddet av koronavirus.

Se nærmere omtale og forslag til lovendringer i Prop. 53 LS (2019–2020).

2.3 Helse- og omsorgsdepartementet

Utbruddet av koronaviruset vil gi økte utgifter i helse- og omsorgssektoren. For å sikre at helsemyndighetene har tilstrekkelige virkemidler til å håndtere situasjonen har regjeringen utløst fullmaktsbestemmelsene i helseberedskapsloven.

Spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil få økte kostnader knyttet til bl.a. økt beredskap, analyse av prøver og pasientbehandling.

Beredskapsaktiviteten vil også kunne påvirke øvrig aktivitet og kunne gi økte kostnader. Ev. tiltak hjemlet i helseberedskapsloven, som for eksempel beordringsplikt for helsepersonell, vil kunne medføre økte kostnader. Det kan også tenkes at det er behov for å dekke andre utgifter og kostnader helsepersonell blir påført som følge av beredskapstiltak hjemlet i helseberedskapsloven. Virusutbruddet vil få konsekvenser og gi økte kostnader for flere etater, blant annet Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverk, de regionale helseforetakene og kommunene. Det er viktig at hele helse- og omsorgssektoren settes i stand til å håndtere de utfordringene viruset skaper.

Helse- og omsorgsdepartementet fremmer en kongelig resolusjon 13. mars der det samtykkes til at det kan pådras uforutsette og nødvendige utgifter for å bidra til at befolkningen får tilgang til nødvendige legemidler og medisinsk utstyr, samt trygge nødvendig kapasitet av laboratorieanalyser uten bevilgningsmessig dekning. I denne proposisjonen fremmes det forslag om at Stortinget samtykker i at det gis slik fullmakt, jf. forslag til romertallsvedtak.

Spredningen og konsekvensene av virusutbruddet vil utvikle seg over tid. Regjeringen vil sikre at helse- og omsorgssektoren gis mulighet til å iverksette de tiltak som er nødvendige gitt situasjonen. Det vil derfor bli aktuelt å pådra tilleggsutgifter på områder som ikke dekkes av fullmakten som følger av den kongelige resolusjonen nevnt ovenfor. I den første perioden vil helseforetak og andre virksomheter ha de nødvendige budsjettrammer, etter Stortingets budsjettvedtak fra før jul, til å gjennomføre alle nødvendige tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag til tilleggsbevilgninger på et senere tidspunkt, for å sikre at aktiviteten kan opprettholdes ut året.

2.4 Nærings- og fiskeridepartementet

I virkemiddelapparatet, og særlig i Innovasjon Norge, er det flere ordninger som tilbyr lån, garantier og kapital til bedrifter. Innovasjon Norge har bred kontakt med næringslivet, kontorer i hele landet og et nært samarbeid med banksektoren. Innovasjon Norge kan også henvise bedrifter til andre deler av virkemiddelapparatet, dersom det er mer aktuelt for å kunne dekke deres behov.

Det er det private kapitalmarkedet som er, og bør være, den viktigste kilden for finansiering av norske bedrifter. Innovasjon Norge er imidlertid et supplement og samarbeider ofte med lokale banker. Innovasjon Norges lavrisikolåneordning, innovasjonslåneordning og garantiordninger vurderes å være de mest aktuelle i en situasjon der bedriftene skulle få midlertidige utfordringer med likviditet.

Tidlig på året, slik situasjonen er nå, er midlene til låneordningene i liten grad bundet opp, og tilgjengelige rammer vil være store. Lavrisikolåneordningen har en ramme på 2,5 mrd. kroner, mens innovasjonslåneordningen har en ramme på 1,4 mrd. kroner. Vekstgarantiordningen vil, gjennom samarbeid med private banker, kunne gi utlån på opp til om lag 1 mrd. kroner i 2020. Målgruppen er i hovedsak små og mellomstore bedrifter over hele landet og i alle næringer og bransjer, men tilbudet er også tilgjengelig for store bedrifter.

Regjeringen vil følge utviklingen i forbruket av Innovasjon Norges låne- og garantiordninger. Regjeringen vil be Innovasjon Norge utnytte sitt handlingsrom og sine rammer til å håndtere situasjonen, slik den måtte utvikle seg. Dersom det vurderes å være behov for å justere rammene, vil regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om dette.

Etter finanskrisen i 2009 ble det gjort en evaluering av Innovasjon Norges rolle i kapitalmarkedet. Denne evalueringen viste at særlig lavrisikolån og innovasjonslåneordningen var godt egnede virkemidler i en kredittkrise.

2.5 Samferdselsdepartementet

Regjeringen er opptatt av å ha en velfungerende luftfartssektor i Norge med aktører som tilbyr et tilstrekkelig transporttilbud. Kort tid etter virusutbruddet i Norge er etterspørselen etter flyreiser falt betydelig både innenriks og, ikke minst, utenriks. Fallet i etterspørselen har de siste ukene tiltatt daglig og har ikke vært mulig å forutse. USA har innført restriksjoner for reisende fra Europa. Bortfallet av bestillinger bidrar til en likviditetsmessig krevende situasjon for flyselskapene. Inntektsbortfallet utvikler seg raskere enn selskapene har muligheter til å håndtere ved å tilpasse kostnadene. Vesentlige deler av flyselskapenes kostnader er faste.

Det er krevende å gi gode prognoser for luftfartssektoren den kommende tiden. Gitt situasjonen er det likevel grunn til å anta at etterspørselen for en periode vil være så lav at flyselskapene som opererer i det norske markedet, vil rammes meget hardt økonomisk, både likviditetsmessig og resultatmessig.

Regjeringen ønsker å bidra til at markedet også tilbyr tilstrekkelig kapasitet til tilfredsstillende vilkår når etterspørselen etter hvert tar seg opp. Regjeringen har derfor vurdert ulike tiltak som kan iverksettes med rask virkning.

Flypassasjeravgiften foreslås opphevet for reiser fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Forslaget er nærmere omtalt i Prop. 53 LS (2019–2020).

Flyselskapene betaler avgifter til Avinor AS for bruk av selskapets tjenester og infrastruktur. Tre av disse avgiftene går til finansiering av lufthavnene, og to av dem går til finansiering av flysikringstjenestene. Alvoret i krisen gjør at regjeringen mener det er nødvendig å gjøre midlertidige endringer i lufthavnavgiftene. I dag betaler flyselskapene følgende lufthavnavgifter: startavgiften, passasjeravgiften og sikkerhetsavgiften. Disse utgjorde i 2019 om lag 3,8 milliarder kroner i inntekter for Avinor. Siden disse avgiftene betales fortløpende, legger Samferdselsdepartementet til grunn at endringer bare kan virke fremover i tid. Plikten til å betale lufthavnavgifter er regulert i en forskrift fastsatt av Samferdselsdepartementet. Departementet vil i forskrift, som blir fastsatt fredag 13. mars 2020 med virkning fra samme dato, frita flyselskapene fra plikt til å betale lufthavnavgifter til Avinor. Formålet med dette er å hjelpe flyselskapene i en krevende økonomisk situasjon. Avgiftsfritaket vil virke frem til og med 30. juni 2020. Avinors økonomiske situasjon må vurderes fortløpende. Regjeringen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget om dette.

Regjeringen innleder en dialog med ESA om de statsstøtterettslige sidene ved slike tiltak.

Regjeringen følger situasjonen i luftfartssektoren nøye og vurderer løpende behovet for ytterligere tiltak eller endringer i de tiltakene som nå iverksettes.

2.6 Finansdepartementet

Regjeringen fremmer forslag til målrettede skatteendringer for å bedre situasjonen for næringslivet. Det legges også vekt på at skattetiltakene ikke skal bryte med grunnleggende prinsipper for utforming av skattesystemet. Tiltakene rettet mot å dempe effekten av virusutbruddet, bør ikke hindre nødvendig omstilling. Tiltakene bør være målrettede og godt tilpasset den situasjonen vi nå står overfor. Det innebærer at tiltak ideelt sett bare bør treffe bedrifter som under normale markedsforhold er lønnsomme.

Kap. 5501 Skatter på formue og inntekt

Post 70 Trinnskatt, formuesskatt mv. fra personlige skattytere

Utsatt betaling av formuesskatt

Regjeringen foreslår en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Den foreslåtte ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020, når den forfaller til betaling i 2021. Eiere som kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gå med underskudd i 2020, kan søke om fritak for forskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhetsformue for de gjenstående betalingsterminene i 2020. Det vil gi likviditetshjelp til eiere av slike bedrifter allerede i 2020, gjennom redusert innbetaling av forskuddsskatt.

På usikkert grunnlag anslås provenytapet i 2020 til om lag 400 mill. kroner bokført. Provenytapet er midlertidig og vil motsvares av økte skatteinntekter i senere år. Skatteinntektene anslås å øke med om lag 380 mill. kroner bokført i 2021 og med 20 mill. kroner bokført i 2022.

Post 74 Selskapsskatter mv. fra upersonlige skattytere utenom petroleum

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021. Med sikker refusjon av underskuddenes skatteverdi, kan det være lettere for selskapene å få kortsiktige lån i en overgangsperiode, og tiltaket vil således kunne ha umiddelbar virkning på selskapenes likviditet. Tiltaket er næringsnøytralt, men vil særlig komme de mest utsatte bedriftene til gode. Den relativt høye beløpsgrensen gjør at de fleste lønnsomme små og mellomstore bedriftene med underskudd i 2020, kan få full nytte av ordningen.

På usikkert grunnlag er det anslått et påløpt provenytap på i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner i 2020 som blir bokført i 2021. Over tid vil det kortsiktige provenytapet bli motsvart av høyere skatteinntekter senere år.

Kap. 5561 Flypassasjeravgift

Post 70 Flypassasjeravgift

De økonomiske konsekvensene av virusutbruddet er store for luftfarten. Som en midlertidig økonomisk stimulans til flyselskapene foreslår regjeringen å oppheve flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020. Fra 1. november 2020 vil flyginger være avgiftslagt. Provenytapet ved forslaget anslås til 1 560 mill. kroner påløpt og bokført i 2020 sammenlignet med saldert budsjett.

Det vises til nærmere omtale av forslagene til skatte- og avgiftsendringer i Prop. 53 LS (2019–2020).