5 Endringer i permitteringsregelverket

5.1 Innledning

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiverperioden fra 15 til 2 dager, jf. omtale i Prop. 52 S (2019–2020). Formålet er å redusere arbeidsgiveres kostnader ved permittering slik at de bedre kan tilpasse seg markedssvikt. Det er vanskelig å forutse hvor omfattende konsekvensene av spredningen av koronaviruset vil bli. På bakgrunn av dette foreslås det en ny forskriftshjemmel som gir adgang til å fravike bestemmelsene om arbeidsgiverperioden i henhold til permitteringslønnsloven § 3 første ledd, i særlige tilfeller.

5.2 Gjeldende rett

Gjennom permitteringer løses arbeidstaker midlertidig fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver løses midlertidig fra lønnsplikten. Arbeidsforholdet består, og det er en forutsetning for å permittere at det dreier seg om en midlertidig arbeidsmangel. Det forutsettes at den permitterte har rett og plikt til å gå tilbake til arbeidet når det ikke lenger er grunnlag for permitteringen. Dermed unngår man oppsigelser i forbindelse med relativt kortvarig arbeidsmangel. Virksomhetene gis mulighet for å beholde kompetent arbeidskraft, og den enkelte permitterte sikres delvis kompensasjon for inntektstapet gjennom rett til dagpenger under permittering.

Selve permitteringsinstituttet og arbeidsgivers adgang til å permittere er ikke regulert i lov eller forskrift, men fremforhandlet mellom partene i arbeidslivet, og følger ellers av sedvanerett. Bestemmelsene om permittering i Hovedavtalen mellom LO og NHO har dannet mønster for praksis også utenfor avtalens område. Arbeidsgivers lønnsplikt under permittering er regulert i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering (permitteringslønnsloven), og arbeidstakers rett til dagpenger under permittering følger av folketrygdloven § 4-7 og forskrift 16. september 1998 nr. 890 om dagpenger under arbeidsløshet, kapittel 6.

Etter permitteringslønnsloven § 3 første ledd har arbeidsgiver lønnsplikt under permittering de første 15 dagene av permitteringsperioden. Arbeidsgiverperioden løper fra og med den første arbeidsdagen permitteringen omfatter.

Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager fritas arbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 uker innenfor en 18-månedersperiode. I denne perioden kan de permitterte motta dagpenger etter folketrygdloven § 4-7, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt, herunder vilkåret om minst 50 prosent reduksjon av arbeidstiden. Dagpengene utgjør 62,4 prosent av tidligere inntekt opp til seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Dagpenger under permittering gis i en periode på maksimalt 26 uker innenfor en 18-månedersperiode.

På denne måten blir kostnadene ved permittering delt mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerne og staten.

5.3 Vurderinger og forslag

I den særlige situasjonen vi ser nå, foreslås det at arbeidsgiverperioden reduseres til 2 dager, frem til og med 31. oktober 2020. Se for øvrig omtale i Prop. 52 S (2019–2020).

Det er vanskelig å forutse hvor omfattende konsekvensene av spredningen av koronaviruset vil bli på lengre sikt. Behovet for ytterligere endringer i permitteringsreglene vil løpende bli vurdert.

Dersom det oppstår behov for og ønske om flere regelverksendringer som raskt kan vedtas og iverksettes, er én mulighet å utvide gjeldende hjemmel til å gi forskrifter som fraviker hovedreglene etter permitteringslønnsloven § 3. Hjemmelen foreslås begrenset til å gjelde særlige omstendigheter, og det forutsettes at den bare skal kunne komme til anvendelse i situasjoner hvor det er påkrevd av hensyn til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, slik som usikkerheten om konsekvensene av smittespredningen nå.

Det vises til forslag til endring i permitteringslønnsloven § 3 første ledd første punktum og nytt åttende ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks.

Forslag til ny § 3 b gir regler om redusert varighet for arbeidsgivers lønnsplikt i starten av en permitteringsperiode (arbeidsgiverperiode I), jf. lovens § 3 første ledd, i en begrenset periode frem til og med 31. oktober 2020.

Ny § 3 b første ledd gjelder bare varigheten av arbeidsgiverperioden, som frem til og med 31. oktober 2020 endres fra 15 til 2 dager.

I annet ledd gis departementet forskriftshjemmel til å gi regler om arbeidsgiverperioden som fraviker fra bestemmelsene i § 3 første ledd, herunder også de bestemmelsene som gjelder beregning av arbeidsgiverperioden. Forskriftshjemmelen forutsettes bare å kunne benyttes når det foreligger særlige omstendigheter, og gjelder midlertidig frem til og med 31. oktober 2020. Det legges opp til at Arbeids- og sosialdepartementet på et senere tidspunkt vurderer en mer generell forskriftshjemmel for å kunne gjøre endringer i arbeidsgiverperioden.

5.4 Ikrafttredelse, administrative og økonomiske konsekvenser

Som det fremgår ovenfor, er det behov for tiltak som raskt kan iverksettes. Det legges derfor til grunn at lovendringen trer i kraft straks. Den gjøres gjeldende også for permitteringer som er iverksatt før ikrafttredelsen, slik at arbeidsgiverperioden «fryses» på det antallet dager som er avviklet ved ikrafttredelsen, og som utgjør minst to dager. Hvis arbeidsgiverperioden er avviklet med f.eks. 6 dager, vil den da anses som avsluttet. De permitteringene som nå varsles som følge av koronaviruset, antas i all hovedsak være omfattet av endringen.

Det foreslås at det i lovvedtaket gis hjemmel for å gi nærmere bestemmelser i forskrift om dette.

En reduksjon av antallet dager med lønnsplikt ved permittering fra 15 til 2 dager vil gi en økning i utgiftene til dagpenger under kap. 2541, post 70, jf. omtale i Prop. 52 S (2019–2020).

Innføring av forskriftshjemmelen vil i seg selv ikke ha økonomiske konsekvenser.