8 Informasjonsplikt

8.1 Bakgrunn og gjeldende rett

I forvaltningsområdet for samisk språk gjelder en rett til svar på samisk i møte med offentlig forvaltning. Det er likevel ingen plikt for forvaltningen til å opplyse de som henvender seg om at de har rett til svar på samisk. Forvaltningsloven § 11 regulerer forvaltningens alminnelige veiledningsplikt. Etter tredje ledd har forvaltningsorganet plikt til å gi veiledning til den som spør om deres rettigheter og plikter i et konkret forhold. Men veiledningsplikten betyr ikke at forvaltningsorganet på eget initiativ har plikt til å opplyse om retten til å henvende seg på samisk.

I arbeidet med å vurdere språkutvalgets forslag til endringer i sameloven har Kommunal- og distriktsdepartementet sett at det er behov for mer informasjon om hvilke rettigheter samiske språkbrukere har i møte med offentlige organer. Utvalget har pekt på manglende kunnskap, både i forvaltningen og blant brukerne, om dagens språkrettigheter, men har ikke vurdert eller foreslått noen regelendringer.

8.2 Svensk og finsk rett

I Sverige gjelder en opplysningsplikt om språklige rettigheter etter den svenske Lag (2009:724) om nationella minoriteter och minoritetsspråk. I § 3 i denne loven går det fram at:

«Kommuner och landsting ska informera de nationella minoriteterna om deras rättigheter och det allmännas ansvar enligt denna lag och de föreskrifter som denna lag hänvisar till. Detsamma gäller statliga förvaltningsmyndigheter vars verksamhet är av betydelse för de nationella minoriteterna eller minoritetsspråken.»

Hensikten med opplysningsplikten er å gi språkbrukerne informasjon om deres rettigheter på en slik måte at de kan dra nytte av dem.

I Finland er det stadfestet i den samiske språkloven at myndighetene i sitt virke skal sørge for at språkrettighetene gjennomføres i praksis. Myndighetene skal etter dette vise for publikum at de kan betjene befolkningen på samisk, når den samiske språkloven pålegger dem å bruke samisk i sin virksomhet.

8.3 Høringsforslaget

Departementet foreslo en ny bestemmelse i sameloven om at offentlige organer aktivt skal opplyse dem som henvender seg om muligheten til å benytte samisk overfor organet. Etter forslaget skulle plikten gjelde for de offentlige organene som er omfattet av bestemmelsene i sameloven §§ 3-3, 3-4, 3-4a, 3-4b og 3-5.

8.4 Høringsinstansenes syn på høringsforslaget

Kautokeino kommune, Diskrimineringsnemnda, Sametinget, Utdanningsforbundet, Språkrådet, Knut Hamsuns vgs., Statsforvalteren i Trøndelag, Norsk Målungdom, Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, UiT Norges arktiske universitet, Hamarøy kommune, Nesseby kommune, Samisk høgskole, Røyrvik kommune, Karasjok kommune og Tjeldsund kommune støtter forslaget.

Diskrimineringsnemnda mener at departementet må utrede hvilket økt ressursbehov informasjonsplikten fører til, og sørge for eventuelle økte bevilgninger slik at forslaget får ønsket effekt.

Sametinget og Karasjok kommune mener at det er svært viktig at det ikke er opp til den enkelte språkbruker å informere om sitt ønske eller behov for bruk av samisk i møte med forvaltningen.

Utdanningsforbundet, Hamarøy kommune og Røyrvik kommune mener informasjon om retten til bruk av samisk i kontakten med myndighetene, kan bidra til at flere føler seg trygge på, og ønsker, å bruke samisk i slike sammenhenger. Språkrådet tror også en slik regel vil senke terskelen for å bruke de samiske språkene, og peker på at regelen vil sørge for verdifull veiledning når samiske språkrettigheter varierer fra kommune til kommune.

Knut Hamsuns vgs. peker på et det er viktig at kompetansen på samiske rettigheter heves blant offentlige ansatte, og at den praktiske håndteringen av disse rettighetene gjennomgås rutinemessig i offentlige institusjoner.

Statsforvalteren i Trøndelag uttaler at en styrking av informasjonsplikten er viktig for at rettigheter skal kunne oppfylles. Nasjonalt senter for samisk i opplæringa uttaler at informasjonsplikten er spesielt viktig når barn og unge er i kontakt med politi, påtalemyndighet og rettsvesen.

8.5 Departementets vurdering

På bakgrunn av høringssvarene fastholder departementet forslaget om å innføre en informasjonsplikt om rett til å bruke samisk. Departementet viser til at det er en klar målsetting at flere skal være kjent med sine rettigheter og bruke samisk i kontakt med myndighetene.

Det er uheldig at språkrettighetene som følger av sameloven ikke blir oppfylt i praksis. Manglende oppfyllelse av rett til å få svar på samisk fra offentlige organer, kan delvis skyldes manglende kunnskap hos forvaltningen om hvilke rettigheter og plikter som følger av loven. Men også de som henvender seg til offentlige organer kan være ukjent med sine rettigheter. For å stimulere til at samiske språkbrukere i større grad bruker samisk i møte med forvaltningen, er det en forutsetning at samiske språkbrukere kjenner til muligheten. Etter departementets vurdering er forslaget et virkemiddel for å fremme bruken av samisk språk. En informasjonsplikt vil være i tråd med samelovens formål om «å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe i Norge kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv», jf. § 1-1. Plikten vil også bidra til å tydeliggjøre forpliktelsene staten har etter Den europeiske pakten om regions- eller minoritetsspråk (minoritetsspråkpakten) artikkel 6 om informasjon om rettigheter og plikter.

Det kan også være andre årsaker til at samiske språkbrukere ikke bruker samisk i kontakt med det offentlige. De som ønsker å bruke samisk språk kan oppleve at det tar lengre tid å få svar dersom det skal skaffes tolk, eller de opplever at manglende fagtermer på samisk gjør kommunikasjonen mer krevende på samisk enn på norsk. Andre ønsker å unngå å være til bry. Da er det særlig viktig at forvaltningen informerer om muligheten til å bruke samisk. Departementet slutter seg til høringsinstansene som mener det er viktig at det ikke er opp til den enkelte språkbruker å informere om sitt ønske eller behov for bruk av samisk i møte med offentlig forvaltning.

Departementet mener at informasjon om rett til bruk av samisk i kontakt med myndighetene, kan bidra til at flere føler seg trygge på, og ønsker, å bruke samisk i flere sammenhenger. Videre kan informasjonsplikten bidra til større bevissthet om samiske språkrettigheter både hos ledelsen og de ansatte i det offentlige organet. Virksomhetene må planlegge hvordan de skal oppfylle kravet, og gi sine ansatte informasjon og opplæring i hvordan plikten skal ivaretas. På den måten kan tiltaket bidra til bedre etterlevelse av regelverket.

Plikten til å informere om rett til svar på samisk vil omfatte alle språkutviklings- og språkvitaliseringskommuner, alle fylkeskommuner i forvaltningsområdet, statlige organ med tjenestekrets som omfatter språkutviklings- og språkvitaliseringskommuner, og alle virksomheter som følger av forskrift til samelovens språkregler § 3 andre ledd. Statlige organer som har hele landet som tjenestekrets, er i utgangspunktet ikke omfattet av reglene om rett til svar på samisk og informasjonsplikten. Det enkelte organet må tilpasse informasjonen til hvilke rettigheter den som henvender seg har overfor akkurat dette organet. For eksempel må det klart framgå om den som henvender seg har rett til skriftlig svar på samisk, eller rett til både muntlig og skriftlig svar på samisk.

Domstolene, Husleietvistutvalget, politi- og påtalemyndighet, kriminalomsorgen, samt helse- og omsorgsinstitusjoner, må gi informasjon om hvilken rett den enkelte har til å bruke samisk.

Organet må sørge for at informasjonen er relevant og lett tilgjengelig. Forslaget til ny bestemmelse stiller krav til at organet skal informere aktivt. Dette innebærer at det ikke er tilstrekkelig at organet kun på forespørsel informerer om muligheten til å bruke samisk. Siden organet ikke kan vite hvem som vil ønske å bruke samisk, må informasjonen gis på en slik måte at den er tilgjengelig for alle. Videre, for at språkrettighetene skal være reelle for språkbrukerne, er det viktig at informasjonen er tilgjengelig så tidlig i kontakten at den som henvender seg kan dra nytte av muligheten til å bruke samisk i den videre kontakten. Organet kan for eksempel opplyse om retten til å bruke samisk i tilknytning til kontaktinformasjon på en nettside, i et automatisk generert svar ved skriftlig kontakt og ved telefonkontakt.

Hva som skal til for å oppfylle regelen i det enkelte tilfellet vil bero på skjønn. Offentlige organer som er kjent med at de kommuniserer med samiske språkbrukere, eller som jobber på et fagfelt hvor det gjelder særlige samiske interesser, kan ha en særlig oppfordring til å også opplyse om rettighetene i den direkte kontakten med publikum. For eksempel kan det være aktuelt å informere i tilknytning til et møte eller dersom noen skal sende skriftlig materiale til organet i etterkant av møtet. På den annen side, for organer hvor det ikke gjelder rett til muntlig svar på samisk, vil det ikke være naturlig å informere i tilknytning til hver enkelt telefonhenvendelse. Det vil være en nedre terskel for hva som er riktig oppfyllelse av kravet. Informasjon må være lett tilgjengelig og forståelig for å være i samsvar med kravet.

Hvordan informasjonen best kan nå fram til aktuelle brukergrupper, kan være ulik avhengig av type organ og geografisk plassering. Departementet legger derfor til grunn at det enkelte organ selv er nærmest til å vurdere hvordan informasjonen best skal gis. Departementet viser likevel til at det er viktig å legge til rette for bruk av informasjonsteknologi og nye informasjonskanaler.