4 Ettergivelse av utdanningsgjeld

4.1 Gjeldende rett

Utdanningsstøtteloven § 10 gir regler om ettergivelse av utdanningsgjeld, og omgjøring av vedtaket om ettergivelse av gjeld (reaktivering). Loven benytter begrepet «ettergivelse», mens forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån bruker begrepet «sletting» av gjeld. De ulike begrepene betyr imidlertid det samme.

Bestemmelsen gir i første ledd en ubetinget regel om at utdanningsgjeld ettergis ved låntakerens død. Av andre ledd går det fram at gjelden kan ettergis helt eller delvis når det finnes rimelig på grunn av uførhet eller langvarig sykdom. Videre bestemmer tredje ledd at gjelden helt eller delvis kan ettergis etter rammer fastsatt av Stortinget, når låntaker er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark eller andre bestemte deler av landet.

Bortsett fra ettergivelse ved låntakers død, er de ulike ettergivelsesordningene nærmere regulert i forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån.

I 2009 ble det innført en ordning med ettergivelse av gjeld for låntakere som har fullført visse lærerutdanninger innenfor realfag eller fremmedspråk, eller som hadde samisk som del av eller i tillegg til visse lærerutdanninger. I 2019 ble ordningen utvidet til også å gjelde låntakere med kvensk som en del av eller i tillegg til visse lærerutdanninger.

I 2017–2018 ble det innført en ordning med ettergivelse av gjeld for låntakere som hadde fullført grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning. Ordningen gjelder studenter som startet utdanningen fra og med studieåret 2017–2018, som fullfører på normert tid (med visse unntak) og som jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter fullført utdanning. Den som jobber som lærer i Nordland, Troms eller Finnmark i treårsperioden, har rett til å få slettet et høyere beløp. De første ettergivelsene etter ordningen vil bli innvilget i 2025.

De gjeldende ordningene med ettergivelse av utdanningslån for låntakere som har fullført visse lærerutdanninger mv., er ikke omtalt i loven. Disse ettergivelsesordningene er vedtatt av Stortinget, men det kan ikke leses ut av utdanningsstøtteloven § 10 at det kan eksistere andre ettergivelsesordninger enn de som er nevnt i bestemmelsen.

4.2 Forslaget som ble sendt på høring

I forslaget til endringer i utdanningsstøtteloven som ble sendt på høring, ble det foreslått at det i utdanningsstøtteloven § 10 åpnes for at det i forskrift kan fastsettes regler om andre ettergivelsesordninger enn de som framgår i dag, dersom slike vedtas av Stortinget. I høringsnotatet ble det vist til at ettergivelse av utdanningsgjeld ved ulike anledninger blir vurdert som et virkemiddel for å oppnå ulike samfunnsmessige formål, og at det bør gå fram av lovbestemmelsen at Stortinget gjennom budsjettbehandlingen kan benytte utdanningsstøtteordningene på denne måten.

Høringsnotatet gjorde rede for departementets vurdering av om § 10 tredje ledd, som gjelder ettergivelse av utdanningslån for låntakere som bor og arbeider i Finnmark eller andre bestemte deler av landet, bør endres slik at den blir mer generelt utformet. Ettergivelse er en del av virkemidlene i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms, som omfatter alle kommuner i Finnmark samt sju kommuner i Nord-Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Karlsøy, Lyngen og Storfjord).

Departementets vurdering var at det er hensiktsmessig at den langvarige og viktige ordningen med ettergivelse for låntakere som bor og arbeider i de nordligste delene av landet, er konkret angitt i lovteksten. Begrepet «tiltakssonen» ble først brukt da området ordningen gjelder for ble etablert som en egen sone, og med en lang historikk er det innarbeidede begrepet for området blitt «tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms». Det foreslås at dette begrepet tas inn i bestemmelsen.

Departementet foreslo en endring i ordlyden i § 10 tredje ledd, slik at den gir uttrykk for at utdanningsgjeld kan ettergis blant annet når låntaker er bosatt i og utøver et yrke i tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms eller andre bestemte deler av landet. Denne formuleringen åpner for at det også kan fastsettes andre ettergivelsesordninger. Det er Stortinget som vedtar slike ettergivelsesordninger gjennom behandlingen av statsbudsjettet.

4.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har hatt innspill til forslagene til endringer i utdanningsstøtteloven § 10.

4.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet foreslår at utdanningsstøtteloven § 10 tredje ledd endres slik at betegnelsen tiltakssonen i Finnmark og Nord-Troms tas inn i bestemmelsen, og slik at det går fram av loven at det kan fastsettes ettergivelsesordninger også med andre formål enn for arbeidstakere som bor og arbeider i bestemte deler av landet.

Departementet har vurdert å endre begrepet «ettergivelse» til «sletting» av gjeld slik at det er samsvar i språkbruk mellom loven og forskriftene som regulerer dette. Departementet har også vurdert om det i § 10 bør gå tydeligere fram hvem som fatter vedtak om ettergivelse. Siden begrepet «ettergivelse» brukes i flere andre lovbestemmelser som ikke har vært berørt i denne høringen, og det ellers i § 10 og i øvrige bestemmelser ikke er angitt at det er Lånekassen som fatter vedtak, har departementet kommet til at det ikke foreslås slike endringer nå. Departementet vil vurdere dette ved en senere gjennomgang.

Forslaget tilsvarer forslaget som ble sendt på høring.