1 Convention between the Kingdom of Norway and the Republic of Ghana for the elimination of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income

The Government of the Kingdom of Norway and the Government of the Republic of Ghana,

Desiring to further develop their economic relationship and to enhance their co-operation in tax matters,

Intending to conclude a Convention for the elimination of double taxation with respect to taxes on income without creating opportunities for non-taxation or reduced taxation through tax evasion or avoidance (including through treaty-shopping arrangements aimed at obtaining reliefs provided in this Convention for the indirect benefit of residents of third States).

Have agreed as follows:

Article 1

Persons Covered

• 1. This Convention shall apply to persons who are residents of one or both of the Contracting States.

• 2. Notwithstanding this and the other provisions of this Convention, a benefit under this Convention shall not be granted in respect of an item of income if it is reasonable to conclude, having regard to all relevant facts and circumstances, that obtaining that benefit was one of the principal purposes of any arrangement or transaction that resulted directly or indirectly in that benefit, unless it is established that granting that benefit in these circumstances would be in accordance with the object and purpose of the relevant provisions of this Convention.

• 3. For the purposes of this Convention, income derived by or through an entity or arrangement that is treated as wholly or partly fiscally transparent under the tax law of either Contracting State shall be considered to be income of a resident of a Contracting State but only to the extent that the income is treated, for purposes of taxation by that State, as the income of a resident of that State.

• 4. This Convention shall not affect the taxation, by a Contracting State, of its residents except with respect to the benefits granted under paragraph 2 of Article 9 and Articles 20, 21, 24, 25, 26 and 29.

Article 2

Taxes Covered

• 1. This Convention shall apply to taxes on income imposed on behalf of a Contracting State or of its political subdivisions or local authorities, irrespective of the manner in which they are levied.

• 2. There shall be regarded as taxes on income all taxes imposed on total income or on elements of income, including taxes on gains from the alienation of movable or immovable property, taxes on the total amounts of wages or salaries paid by enterprises, as well as taxes on capital appreciation.

• 3. The existing taxes to which the Convention shall apply are in particular:

  • a) in Ghana

    • (1) the income tax;

    (hereinafter referred to as Ghana tax)

  • b) in the case of Norway:

    • (i) the national tax on income;

    • (ii) the county municipal tax on income;

    • (iii) the municipal tax on income;

    • (iv) the national tax relating to income from the exploration for and the exploitation of submarine petroleum resources and activities and work relating thereto, including pipeline transport of petroleum produced; and

    • (v) the national tax on remuneration to non-resident artistes;

    (hereinafter referred to as “Norwegian tax”);

• 4. The Convention shall apply also to identical or substantially similar taxes that are imposed after the date of signature of the Convention in addition to, or in place of, the existing taxes. The competent authorities of the Contracting States shall notify each other of any significant changes that have been made in their taxation laws.

Article 3

General Definitions

• 1. For the purposes of this Convention, unless the context otherwise requires:

  • a) the term “Ghana” means the Republic of Ghana including its air space, the territorial sea and any area outside the territorial sea within which, in accordance with international law, the Republic of Ghana exercises jurisdiction and has sovereign rights for the purpose of exploring and exploiting the natural resources of the seabed and its subsoil and the superjacent waters;

  • b) the term “Norway” means the Kingdom of Norway, and includes the land territory, internal waters, the territorial sea and the area beyond the territorial sea where the Kingdom of Norway, according to Norwegian legislation and in accordance with international law, may exercise her rights with respect to the seabed and subsoil and their natural resources; the term does not comprise Svalbard, Jan Mayen and the Norwegian dependencies;

  • c) the terms “a Contracting State” and “the other Contracting State” mean Ghana or Norway, as the context requires;

  • d) the term “person” includes an individual, a company and any other body of persons;

  • e) the term “company” means any body corporate or any entity which is treated as a body corporate for tax purposes;

  • f) the term “competent authority” means:

    • (i) in Ghana, the Commissioner General of the Ghana Revenue Authority or his authorised representative;

    • (ii) in Norway, the Minister of Finance or the Minister’s authorised representative;

  • g) the terms “enterprise of a Contracting State” and “enterprise of the other Contracting State” mean respectively an enterprise carried on by a resident of a Contracting State and an enterprise carried on by a resident of the other Contracting State;

  • h) the term “international traffic” means any transport by a ship or aircraft, except when the ship or aircraft is operated solely between places in a Contracting State;

  • i) the term “national”, in relation to a Contracting State, means:

    • (i) any individual possessing the nationality or citizenship of that Contracting State; and

    • (ii) any legal person, partnership or association deriving its status as such from the laws in force in that Contracting State.

• 2. As regards the application of the Convention at any time by a Contracting State, any term not defined therein shall, unless the context otherwise requires, have the meaning that it has at that time under the law of that State for the purposes of the taxes to which the Convention applies, any meaning under the applicable tax laws of that State prevailing over a meaning given to the term under other laws of that State.

Article 4

Resident

• 1. For the purposes of this Convention, the term “resident of a Contracting State” means any person who, under the laws of that State, is liable to tax therein by reason of his domicile, residence, place of management or any other criterion of a similar nature, and also includes that State and any political subdivision or local authority thereof. This term, however, does not include any person who is liable to tax in that State in respect only of income from sources in that State.

• 2. Where by reason of the provisions of paragraph 1 an individual is a resident of both Contracting States, then his status shall be determined as follows:

  • a) he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has a permanent home available to him; if he has a permanent home available to him in both States, he shall be deemed to be a resident only of the State with which his personal and economic relations are closer (centre of vital interests);

  • b) if the State in which he has his centre of vital interests cannot be determined, or if he has not a permanent home available to him in either State, he shall be deemed to be a resident only of the State in which he has an habitual abode;

  • c) if he has an habitual abode in both States or in neither of them, he shall be deemed to be a resident only of the State of which he is a national;

  • d) if he is a national of both States or of neither of them, the competent authorities of the Contracting States shall settle the question by mutual agreement.

• 3. Where by reason of the provisions of paragraph 1 a person other than an individual is a resident of both Contracting States, then the competent authorities of the Contracting States shall endeavour to determine by mutual agreement the Contracting State of which that person shall be deemed to be a resident for the purposes of this Convention, having regard to its place of effective management, the place where it is incorporated or otherwise constituted and any other relevant factors. In the absence of a mutual agreement by the competent authorities of the Contracting States, the person shall not be entitled to any exemption or relief from tax provided by the Convention, except to the extent and in such a manner as may be agreed upon by the competent authorities of the Contracting States.

Article 5

Permanent Establishment

• 1. For the purposes of this Convention, the term “permanent establishment” means a fixed place of business through which the business of an enterprise is wholly or partly carried on.

• 2. The term “permanent establishment” includes especially:

  • a) a place of management;

  • b) a branch;

  • c) an office;

  • d) a factory;

  • e) a workshop;

  • f) a warehouse, in relation to a person providing storage facilities for others; and

  • g) a mine, an oil or gas well, a quarry or any other place of extraction of natural resources.

• 3. The term “permanent establishment” likewise encompasses:

  • a) a building site or construction, installation or assembly project, or supervisory activities in connection therewith only if the site, project or activity lasts more than 6 months;

  • b) the furnishing of services including consultancy services, by an enterprise through employees or other personnel engaged by the enterprise for such purpose, but only if activities of that nature continue (for the same or a connected project) within a Contracting State for a period or periods aggregating more than 183 days in any 12-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.

• 4. For the sole purpose of determining whether the six month period referred to in paragraph 3a) has been exceeded,

  • a) where an enterprise of a Contracting State carries on activities in the other Contracting State at a place that constitutes a building site or construction or installation project and these activities are carried on during periods of time that do not last more than six months, and

  • b) connected activities are carried on at the same building site or construction or installation project during different periods of time, each exceeding 30 days, by one or more enterprises closely related to the first-mentioned enterprise,

  these different periods of time shall be added to the period of time during which the first-mentioned enterprise has carried on activities at that building site or construction or installation project.

• 5. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, the term “permanent establishment” shall be deemed not to include:

  • a) the use of facilities solely for the purpose of storage or display of goods or merchandise belonging to the enterprise;

  • b) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of storage or display;

  • c) the maintenance of a stock of goods or merchandise belonging to the enterprise solely for the purpose of processing by another enterprise;

  • d) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of purchasing goods or merchandise, or of collecting information, for the enterprise;

  • e) the maintenance of a fixed place of business solely for the purpose of carrying on, for the enterprise, any other activity of a preparatory or auxiliary character;

  • f) the maintenance of a fixed place of business solely for any combination of activities mentioned in sub-paragraphs a) to e),

  provided that such activity or, in the case of subparagraph f), the overall activity of the fixed place of business, is of a preparatory or auxiliary character.

• 6. Paragraph 5 shall not apply to a fixed place of business that is used or maintained by an enterprise if the same enterprise or a closely related enterprise carries on business activities at the same place or at another place in the same Contracting State and

  • a) that place or other place constitutes a permanent establishment for the enterprise or the closely related enterprise under the provisions of this Article, or

  • b) the overall activity resulting from the combination of the activities carried on by the two enterprises at the same place, or by the same enterprise or closely related enterprises at the two places, is not of a preparatory or auxiliary character,

  provided that the business activities carried on by the two enterprises at the same place, or by the same enterprise or closely related enterprises at the two places, constitute complementary functions that are part of a cohesive business operation.

• 7. Notwithstanding the provisions of paragraphs 1 and 2, but subject to the provisions of paragraph 8, where a person is acting in a Contracting State on behalf of an enterprise and, in doing so, habitually concludes contracts, or habitually plays the principal role leading to the conclusion of contracts that are routinely concluded without material modification by the enterprise, and these contracts are

  • a) in the name of the enterprise, or

  • b) for the transfer of the ownership of, or for the granting of the right to use, property owned by that enterprise or that the enterprise has the right to use, or

  • c) for the provision of services by that enterprise,

  that enterprise shall be deemed to have a permanent establishment in that State in respect of any activities which that person undertakes for the enterprise, unless the activities of such person are limited to those mentioned in paragraph 5 which, if exercised through a fixed place of business, would not make this fixed place of business a permanent establishment under the provisions of that paragraph.

• 8.

  • a) Paragraph 7 shall not apply where the person acting in a Contracting State on behalf of an enterprise of the other Contracting State carries on business in the first-mentioned State as an independent agent and acts for the enterprise in the ordinary course of that business. Where, however, a person acts exclusively or almost exclusively on behalf of one or more enterprises to which it is closely related, that person shall not be considered to be an independent agent within the meaning of this paragraph with respect to any such enterprise.

  • b) For the purposes of this Article, a person is closely related to an enterprise if, based on all the relevant facts and circumstances, one has control of the other or both are under the control of the same persons or enterprises. In any case, a person shall be considered to be closely related to an enterprise if one possesses directly or indirectly more than 50 per cent of the beneficial interest in the other (or, in the case of a company, more than 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares or of the beneficial equity interest in the company) or if another person possesses directly or indirectly more than 50 per cent of the beneficial interest (or, in the case of a company, more than 50 per cent of the aggregate vote and value of the company’s shares or of the beneficial equity interest in the company) in the person and the enterprise.

• 9. The fact that a company which is a resident of a Contracting State controls or is controlled by a company which is a resident of the other Contracting State, or which carries on business in that other State (whether through a permanent establishment or otherwise), shall not of itself constitute either company a permanent establishment of the other.

Article 6

Income from Immovable Property

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State from immovable property (including income from agriculture or forestry) situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. The term “immovable property” shall have the meaning which it has under the law of the Contracting State in which the property in question is situated. The term shall in any case include property accessory to immovable property, livestock and equipment used in agriculture and forestry, rights to which the provisions of general law respecting landed property apply, usufruct of immovable property and rights to variable or fixed payments as consideration for the working of, or the right to work, mineral deposits, sources and other natural resources; ships and aircraft shall not be regarded as immovable property.

• 3. The provisions of paragraph 1 shall apply to income derived from the direct use, letting, or use in any other form of immovable property.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 3 shall also apply to the income from immovable property of an enterprise and to income from immovable property used for the performance of independent personal services.

Article 7

Business Profits

• 1. The profits of an enterprise of a Contracting State shall be taxable only in that State unless the enterprise carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein. If the enterprise carries on business as aforesaid, the profits of the enterprise may be taxed in the other State but only so much of them as is attributable to that permanent establishment.

• 2. Subject to the provisions of paragraph 3, where an enterprise of a Contracting State carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, there shall in each Contracting State be attributed to that permanent establishment the profits which it might be expected to make if it were a distinct and separate enterprise engaged in the same or similar activities under the same or similar conditions and dealing wholly independently with the enterprise of which it is a permanent establishment.

• 3. In determining the profits of a permanent establishment, there shall be allowed as deductions, expenses which are incurred for the purposes of the permanent establishment including executive and general administrative expenses so incurred, whether in the State in which the permanent establishment is situated or elsewhere which are allowed under the provisions of the domestic law of the Contracting State in which the permanent establishment is situated. However, no such deduction shall be allowed in respect of amounts, if any, paid (otherwise than towards reimbursement of actual expenses) by the permanent establishment to the head office of the enterprise or any of its other offices, by way of royalties, fees or other similar payments in return for the use of patents or other rights, or by way of commission, for specific services performed or for management, or, except in the case of a banking enterprise, by way of interest on moneys lent to the permanent establishment. Likewise, no account shall be taken, in determining the profits of a permanent establishment, of amounts charged (otherwise than towards reimbursement of actual expenses), by the permanent establishment to the head office of the enterprise or any of its other offices, by way of royalties, fees or other similar payments in return for the use of patents or other rights, or by way of commission for specific services performed or for management, or, except in the case of a banking enterprise, by way of interest on moneys lent to the head office of the enterprise or any of its other offices.

• 4. For the purpose of the preceding paragraphs, the profits to be attributed to the permanent establishment shall be determined by the same method year by year unless there is a good and sufficient reason to the contrary.

• 5. Where profits include items of income which are dealt with separately in other Articles of this Convention, then the provisions of those Articles shall not be affected by the provisions of this Article.

Article 8

Shipping and Air Transport

• 1. Profits of an enterprise of a Contracting State from the operation of ships or aircraft in international traffic and the use, rental, or maintenance of containers and related equipment which is incidental to the operation of ships or aircraft in international traffic shall be taxable only in that Contracting State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall also apply to profits derived from the participation in a pool, a joint business or in an international operating agency.

Article 9

Associated Enterprises

• 1. Where

  • a) an enterprise of a Contracting State participates directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of the other Contracting State, or

  • b) the same persons participate directly or indirectly in the management, control or capital of an enterprise of a Contracting State and an enterprise of the other Contracting State,

  and in either case conditions are made or imposed between the two enterprises in their commercial or financial relations which differ from those which would be made between independent enterprises, then any profits which would, but for those conditions, have accrued to one of the enterprises, but, by reason of those conditions, have not so accrued, may be included in the profits of that enterprise and taxed accordingly.

• 2. Where a Contracting State includes in the profits of an enterprise of that State – and taxes accordingly – profits on which an enterprise of the other Contracting State has been charged to tax in that other State and the profits so included are profits which would have accrued to the enterprise of the first-mentioned State if the conditions made between the two enterprises had been those which would have been made between independent enterprises, then that other State shall make an appropriate adjustment to the amount of the tax charged therein on those profits. In determining such adjustment, due regard shall be had to the other provisions of this Convention and the competent authorities of the Contracting States shall if necessary consult each other.

Article 10

Dividends

• 1. Dividends paid by a company which is a resident of a Contracting State to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such dividends may also be taxed in the Contracting State of which the company paying the dividends is a resident and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the dividends is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed:

  • a) 7 per cent of the gross amount of the dividends if the beneficial owner is a company (other than a partnership) which holds directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends throughout a 365 day period that includes the day of the payment of the dividend (for the purpose of computing that period, no account shall be taken of changes of ownership that would directly result from a corporate reorganisation, such as a merger or divisive reorganisation, of the company that holds the shares or that pays the dividend);

  • b) 15 per cent of the gross amount of the dividends in all other cases.

  This paragraph shall not affect the taxation of the company in respect of the profits out of which the dividends are paid.

• 3. Where dividends are derived and beneficially owned by the Government of a Contracting State, such dividends shall be taxable only in that State. For the purposes of this paragraph, the term “Government of a Contracting State” shall include:

  • a) In the case of Norway:

    • (i) the Central Bank of Norway;

    • (ii) the Government Pension Fund Global; and

    • (iii) a statutory body or any entity wholly or mainly owned by the Government of Norway as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States;

  • b) In the case of Ghana:

    • (i) the Bank of Ghana;

    • (ii) the Ghana Heritage Fund;

    • (iii) the Ghana Stabilization Fund;

    • (iv) the Ghana Infrastructure Investment Fund;

    • (v) a statutory body or any entity wholly or mainly owned by the Government of Ghana as may be agreed from time to time between the competent authorities of the Contracting States.

• 4. The term “dividends” as used in this Article means income from shares or other rights, not being debt-claims, participating in profits, as well as income from other corporate rights which is subjected to the same taxation treatment as income from shares by the laws of the State of which the company making the distribution is a resident, and income from arrangements carrying the right to participate in profits to the extent so characterized under the laws of the Contracting State in which the income arises.

• 5. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the dividends, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State of which the company paying the dividends is a resident, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 6. Where a company which is a resident of a Contracting State derives profits or income from the other Contracting State, that other State may not impose any tax on the dividends paid by the company, except insofar as such dividends are paid to a resident of that other State or insofar as the holding in respect of which the dividends are paid is effectively connected with a permanent establishment situated in that other State, nor subject the company's undistributed profits to a tax on the company's undistributed profits, even if the dividends paid or the undistributed profits consist wholly or partly of profits or income arising in such other State.

Article 11

Interest

• 1. Interest arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such interest may also be taxed in the Contracting State in which it arises and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the interest is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 7 per cent of the gross amount of the interest.

• 3. Notwithstanding the provisions of paragraph 2, interest referred to in paragraph 1 shall be exempt from tax in the Contracting State where the interest arises if the recipient of the interest is the beneficial owner and if:

  • a) the payer or the recipient of the interest is the Government of the Contracting State itself, a public body, a political subdivision or local authority thereof or the central bank of a Contracting State; or

  • b) the interest is paid in connection with a loan granted, approved, guaranteed or insured by the Government of a Contracting State, the central bank of a Contracting State, or any agency or instrumentality (including a financial institution) owned or controlled by the Government of a Contracting State.

• 4. The term “interest” as used in this Article means income from debt claims of every kind, whether or not secured by mortgage and whether or not carrying a right to participate in the debtor’s profit, and in particular, income from government securities and income from bonds or debentures, including premiums and prizes attaching to such securities, bonds or debentures. Penalty charges for late payment shall not be regarded as interest for the purpose of this Article.

• 5. The provisions of paragraph 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the interest, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the interest arises, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the debt-claim in respect of which the interest is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 15, shall apply.

• 6. Interest shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is that State itself, a political subdivision, a local authority or a resident of that State. Where, however, the person paying the interest, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the indebtedness on which the interest is paid was incurred, and such interest is borne by such permanent establishment or fixed base, then such interest shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

• 7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the interest, having regard to the debt claim for which it is paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 12

Royalties

• 1. Royalties arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, such royalties may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of that State, but if the beneficial owner of the royalties is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 10 per cent of the gross amount of the royalties.

• 3. The term “royalties” as used in this Article means payments of any kind received as a consideration for the use of, or the right to use, any copyright of literary, artistic or scientific work including cinematograph films or films or tapes for radio or television broadcasting, any patent, trade mark, design or model, plan, secret formula or process or for the use of or the right to use, industrial, commercial or scientific equipment or for information concerning industrial, commercial or scientific experience.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of the royalties, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the royalties arise, through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein, and the right or property in respect of which the royalties are paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case the provisions of Article 7 or Article 15, as may be the case, shall apply.

• 5. Royalties shall be deemed to arise in a Contracting State when the payer is that State itself, a political subdivision, a local authority or a resident of that State. Where, however, the person paying the royalties, whether he is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the liability to pay the royalties was incurred, and such royalties are borne by such permanent establishment or fixed base, then such royalties shall be deemed to arise in the State in which the permanent establishment or fixed base is situated.

• 6. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner or between both of them and some other person, the amount of the royalties, having regard to the use, right or information for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the payments shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 13

Fees for Technical Services

• 1. Fees for technical services arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. However, notwithstanding the provisions of Article 15 and subject to the provisions of Articles 8, 17 and 18, fees for technical services arising in a Contracting State may also be taxed in the Contracting State in which they arise and according to the laws of the State, but if the beneficial owner of the fees is a resident of the other Contracting State, the tax so charged shall not exceed 12 percent of the gross amount of the fees.

• 3. The term “fees for technical services” as used in this Article means any payment in consideration for any services of a managerial, technical or consultancy nature, unless the payment is made:

  • a) to an employee of the person making the payment;

  • b) for teaching in an educational institution or for teaching by an educational institution; or

  • c) by an individual for services for the personal use of an individual.

• 4. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply if the beneficial owner of fees for technical services, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State in which the fees for technical services arise through a permanent establishment situated in that other State, or performs in the other Contracting State independent personal services from a fixed base situated in that other State, and the fees for technical services are effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such cases the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 5. For the purposes of this Article, subject to paragraph 6, fees for technical services shall be deemed to arise in a Contracting State if the payer is a resident of that State or if the person paying the fees, whether that person is a resident of a Contracting State or not, has in a Contracting State a permanent establishment or a fixed base in connection with which the obligation to pay the fees was incurred, and such fees are borne by the permanent establishment of fixed base.

• 6. For the purposes of this Article, fees for technical services shall be deemed not to arise in a Contracting State if the payer is a resident of that State and carries on business in the other Contracting State or a third State through a permanent establishment situated in that other State or the third State, or performs independent personal services through a fixed base situated in that other State or the third State and such fees are borne by that permanent establishment or fixed base.

• 7. Where, by reason of a special relationship between the payer and the beneficial owner of the fees for technical services or between both of them and some other person, the amount of the fees, having regard to the services for which they are paid, exceeds the amount which would have been agreed upon by the payer and the beneficial owner in the absence of such relationship, the provisions of this Article shall apply only to the last-mentioned amount. In such case, the excess part of the fees shall remain taxable according to the laws of each Contracting State, due regard being had to the other provisions of this Convention.

Article 14

Capital Gains

• 1. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of immovable property referred to in Article 6 and situated in the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. Gains from the alienation of movable property forming part of the business property of a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State or of movable property pertaining to a fixed base available to a resident of a Contracting State in the other Contracting State for the purpose of performing independent personal services, including such gains from the alienation of such a permanent establishment (alone or with the whole enterprise) or of such fixed base, may be taxed in that other State.

• 3. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of ships or aircraft operated in international traffic, or movable property pertaining to the operation of such ships or aircraft shall be taxable only in that State.

• 4. Gains derived by an enterprise of a Contracting State from the alienation of containers (including trailers and related equipment for the transport of containers) used for the transport of goods or merchandise in international traffic shall be taxable only in that State.

• 5. Gains from the alienation of any property situated in a Contracting State derived by an individual who has been a resident of a Contracting State and who has become a resident of the other Contracting State, may be taxed in the first-mentioned State if the alienation of the property occurs within any period of one year next following the date on which the individual ceased to be a resident of the first mentioned State.

• 6. Gains from the alienation of any property, other than that referred to in the preceding paragraphs, shall be taxable only in the Contracting State of which the alienator is a resident.

Article 15

Independent Personal Services

• 1. Income derived by a resident of a Contracting State in respect of professional services or other activities of an independent character shall be taxable only in that State, unless:

  • a) he has a fixed base regularly available to him in the other Contracting State for the purpose of performing his activities; in that case, only so much of the income as is attributable to that fixed base may be taxed in that other Contracting State; or

  • b) his stay in the other Contracting State is for a period or periods amounting to or exceeding in the aggregate 183 days in any twelve month period commencing or ending in the fiscal year concerned; in that case, only so much of the income as is derived from his activities performed in that other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. The term “professional services” includes especially independent scientific, literary, artistic, educational or teaching activities as well as the independent activities of physicians, lawyers, engineers, architects, dentists and accountants.

Article 16

Dependent Personal Services

• 1. Subject to the provisions of Articles 17, 19 and 20 salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment shall be taxable only in that State unless the employment is exercised in the other Contracting State. If the employment is so exercised, such remuneration as is derived therefrom may be taxed in that other State.

• 2. Notwithstanding the provisions of paragraph 1, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised in the other Contracting State shall be taxable only in the first-mentioned State if:

  • a) the recipient is present in the other State for a period or periods not exceeding in the aggregate 183 days in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned, and

  • b) the remuneration is paid by, or on behalf of an employer who is not a resident of the other State, and

  • c) the remuneration is not borne by a permanent establishment or fixed base which the employer has in that other State, and

  • d) the employment is not a case of hiring out of labour.

• 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft operated in international traffic shall be taxable only in that State.

Article 17

Directors' Fees

• 1. Directors' fees and other similar payments derived by a resident of a Contracting State in his capacity as a member of the board of directors or of a similar organ of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

• 2. Salaries, wages and other similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in his capacity as an official in a top-level managerial position of a company which is a resident of the other Contracting State may be taxed in that other State.

Article 18

Entertainers and Sportspersons

• 1. Notwithstanding the provisions of Articles 15 and 16 income derived by a resident of a Contracting State as an entertainer, such as a theatre, motion picture, radio or television artiste, or a musician, or as a sportsperson, from his personal activities as such exercised in the other Contracting State, may be taxed in that other State.

• 2. Where income in respect of personal activities exercised by an entertainer or a sportsperson in his capacity as such accrues not to the entertainer or sportsperson himself but to another person, that income may, notwithstanding the provisions of Articles 7, 15 and 16, be taxed in the Contracting State in which the activities of the entertainer or sportsperson are exercised.

• 3. The provisions of paragraphs 1 and 2 shall not apply to income derived from activities performed in a Contracting State by entertainers or sportspersons if the visit to that State is wholly or mainly supported by public funds of one or both of the Contracting States or political subdivisions or local authorities thereof. In such a case, the income is taxable only in the Contracting State in which the entertainer or the sportsperson is a resident.

Article 19

Pensions, Annuities and other similar Payments and Payments under a Social Security System

• 1. Pensions, annuities and other similar payments, including payments under a social security system, arising in a Contracting State and paid to a resident of the other Contracting State, shall be taxable only in the first mentioned State.

• 2. The term “annuity” means a stated sum payable to an individual periodically at stated times during his life or during a specified or ascertainable period of time under an obligation to make the payments in return for adequate and full consideration in money or money's worth.

Article 20

Government Service

• 1.

  • a) Salaries, wages and other similar remuneration paid by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof to an individual in respect of services rendered to that State or subdivision or authority shall be taxable only in that State.

  • b) However, such salaries, wages and other similar remuneration shall be taxable only in the other Contracting State if the services are rendered in that State and the individual is a resident of that State who:

    • (i) is a national of that State; or

    • (ii) did not become a resident of that State solely for the purpose of rendering the services.

• 2. The provisions of Articles 16, 17, 18 and 19 shall apply to salaries, wages, pensions and other similar remuneration in respect of services rendered in connection with a business carried on by a Contracting State or a political subdivision or a local authority thereof.

Article 21

Students

Payments which a student or business apprentice who is or was immediately before visiting a Contracting State a resident of the other Contracting State and who is present in the first-mentioned State solely for the purpose of his education or training receives for the purpose of his maintenance, education or training shall not be taxed in that State, provided that such payments arise from sources outside that State.

Article 22

Offshore Activities

• 1. The provisions of this Article shall apply notwithstanding any other provision of this Convention.

• 2. A person who is a resident of a Contracting State and carries on activities offshore in the other Contracting State in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State shall, subject to paragraphs 3 and 4 of this Article, be deemed in relation to those activities to be carrying on business in that other State through a permanent establishment situated therein.

• 3. The provisions of paragraph 2 and sub-paragraph b) of paragraph 6 shall not apply where the activities are carried on for a period not exceeding 30 days in the aggregate in any twelve months period commencing or ending in the fiscal year concerned. However, for the purposes of this paragraph:

  • a) activities carried on by an enterprise associated with another enterprise shall be regarded as carried on by the enterprise with which it is associated if the activities in question are substantially the same as those carried on by the last-mentioned enterprise;

  • b) an enterprise shall be regarded as associated with another enterprise if one is controlled directly or indirectly by the other, or both are controlled directly or indirectly by the same persons, regardless of whether or not these persons are residents of one of the Contracting States.

• 4. Profits derived by an enterprise of a Contracting State from the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in a Contracting State, or from the operation of tugboats and other vessels auxiliary to such activities, shall be taxable only in the Contracting State of which the enterprise is a resident.

• 5.

  • a) Subject to sub-paragraph b) of this paragraph, salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in the other Contracting State may, to the extent that the duties are performed offshore in that other State, be taxed in that other State. However, such remuneration shall be taxable only in the first-mentioned State if the employment is carried on offshore for an employer who is not a resident of the other State and provided that the employment is carried on for a period or periods not exceeding in the aggregate 30 days in any twelve-month period commencing or ending in the fiscal year concerned.

  • b) Salaries, wages and similar remuneration derived by a resident of a Contracting State in respect of an employment exercised aboard a ship or aircraft engaged in the transportation of supplies or personnel to a location, or between locations, where activities connected with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources are being carried on in the other Contracting State, or in respect of an employment exercised aboard tugboats or other vessels operated auxiliary to such activities, shall be taxable only in the State of which the recipient is a resident.

• 6. Gains derived by a resident of a Contracting State from the alienation of:

  • a) exploration or exploitation rights; or

  • b) property situated in the other Contracting State and used in connection with the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources situated in that other State; or

  • c) shares deriving their value or the greater part of their value directly or indirectly from such rights or such property or from such rights and such property taken together,

  may be taxed in that other State.

In this paragraph “exploration or exploitation rights” means rights to assets to be produced by the exploration or exploitation of the seabed or subsoil or their natural resources in the other Contracting State, including rights to interests in or to the benefit of such assets.

Article 23

Other Income

• 1. Items of income of a resident of a Contracting State, wherever arising, not dealt with in the foregoing Articles of this Convention shall be taxable only in that State.

• 2. The provisions of paragraph 1 shall not apply to income, other than income from immovable property as defined in paragraph 2 of Article 6, if the recipient of such income, being a resident of a Contracting State, carries on business in the other Contracting State through a permanent establishment situated therein, or performs in that other State independent personal services from a fixed base situated therein and the right or property in respect of which the income is paid is effectively connected with such permanent establishment or fixed base. In such case, the provisions of Article 7 or Article 15, as the case may be, shall apply.

• 3. Notwithstanding the preceding provisions of this Article, items of income of a resident of a Contracting State not dealt with in the foregoing Articles of this Convention and arising in the other Contracting State may also be taxed in that other State.

Article 24

Elimination of Double Taxation

Double taxation shall be eliminated as follows:

• 1. In the case of Ghana;

  • a) Norwegian tax payable under the laws of Norway and in accordance with the provisions of the Convention, whether directly (by assessment) or by deduction (withholding), on profits, income or capital gains from sources within Norway (excluding, in the case of dividends, tax payable in respect of the profits out of which the dividends are paid) shall be allowed as a credit against any Ghana tax computed by reference to the same profits, income or capital gains by reference to which Norwegian tax is computed.

  • b) In the case of dividends paid by a company which is a resident of Norway to a company which is resident in Ghana and which controls directly at least 10 per cent of the capital of the company paying the dividends, the credit shall take into account (in addition to any Norwegian tax for which credit may be allowed under the provisions of subparagraph (a) the Norwegian tax payable by the company in respect of the profits out of which such dividends are paid;

  provided that any credit allowed under subparagraphs (a) and (b) of this paragraph shall not exceed the proportion of the Ghana tax which such profits, income or capital gains bear to the entire profits, income or capital gains chargeable to Ghana tax.

• 2. In the case of Norway; subject to the provisions of the laws of Norway regarding the allowance as a credit against Norwegian tax of tax payable in a territory outside Norway (which shall not affect the general principle of this Article) -

  • a) Where a resident of Norway derives income which, in accordance with the provisions of this Convention, may be taxed in Ghana, Norway shall allow as a deduction from the tax on the income of that resident, an amount equal to the income tax paid in Ghana on that income.

    Such deduction shall not, however, exceed that part of the income tax, as computed before the deduction is given, which is attributable to the income which may be taxed in Ghana.

  • b) Where in accordance with any provision of the Convention income derived by a resident of Norway is exempt from tax in Norway, Norway may nevertheless include such income in the tax base, but shall allow as a deduction from the Norwegian tax on income that part of the income tax which is attributable to the income derived from Ghana.

Article 25

Non-Discrimination

• 1. Nationals of a Contracting State shall not be subjected in the other Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of that other State in the same circumstances in particular with respect to residence, are or may be subjected. This provision shall, notwithstanding the provisions of Article 1, also apply to persons who are not residents of one or both of the Contracting States.

• 2. Stateless persons who are residents of a Contracting State shall not be subjected in either Contracting State to any taxation or any requirement connected therewith, which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which nationals of the State concerned in the same circumstances, in particular with respect to residence, are or may be subjected.

• 3. The taxation on a permanent establishment which an enterprise of a Contracting State has in the other Contracting State shall not be less favourably levied in that other State than the taxation levied on enterprises of that other State carrying on the same activities. This provision shall not be construed as obliging a Contracting State to grant to residents of the other Contracting State any personal allowances, reliefs and reductions for taxation purposes on account of civil status or family responsibilities which it grants to its own residents.

• 4. Except where the provisions of paragraph 1 of Article 9, paragraph 7 of Article 11, paragraph 6 of Article 12, or paragraph 7 of Article 13, apply, interest, royalties, fees for technical services and other disbursements paid by an enterprise of a Contracting State to a resident of the other Contracting State shall, for the purpose of determining the taxable profits of such enterprise, be deductible under the same conditions as if they had been paid to a resident of the first-mentioned State.

• 5. Enterprises of a Contracting State, the capital of which is wholly or partly owned or controlled, directly or indirectly, by one or more residents of the other Contracting State, shall not be subjected in the first-mentioned State to any taxation or any requirement connected therewith which is other or more burdensome than the taxation and connected requirements to which other similar enterprises of the first-mentioned State are or may be subjected.

• 6. The provisions of this Article shall, notwithstanding the provisions of Article 2, apply to taxes of every kind and description.

Article 26

Mutual Agreement Procedure

• 1. Where a person considers that the actions of one or both of the Contracting States result or will result for him in taxation not in accordance with the provisions of this Convention, he may, irrespective of the remedies provided by the domestic law of those States, present his case to the competent authority of the Contracting State of which he is a resident or, if his case comes under paragraph 1 of Article 25, to that of the Contracting State of which he is a national. The case must be presented within three years from the first notification of the action resulting in taxation not in accordance with the provisions of the Convention.

• 2. The competent authority shall endeavour, if the objection appears to it to be justified and if it is not itself able to arrive at a satisfactory solution, to resolve the case by mutual agreement with the competent authority of the other Contracting State, with a view to the avoidance of taxation which is not in accordance with the Convention. Any agreement reached shall be implemented notwithstanding any time limits in the domestic law of the Contracting States.

• 3. The competent authorities of the Contracting States shall endeavour to resolve by mutual agreement any difficulties or doubts arising as to the interpretation or application of the Convention. They may also consult together for the elimination of double taxation in cases not provided for in the Convention.

• 4. The competent authorities of the Contracting States may communicate with each other directly, including through a joint commission consisting of themselves or their representatives, for the purpose of reaching an agreement in the sense of the preceding paragraphs.

Article 27

Exchange of Information

• 1. The competent authorities of the Contracting States shall exchange such information as is foreseeably relevant for carrying out the provisions of this Convention or to the administration or enforcement of the domestic laws concerning taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to the Convention. The exchange of information is not restricted by Articles 1 and 2.

• 2. Any information received under paragraph 1 by a Contracting State shall be treated as secret in the same manner as information obtained under the domestic laws of that State and shall be disclosed only to persons or authorities (including courts and administrative bodies) concerned with the assessment or collection of, the enforcement or prosecution in respect of, the determination of appeals in relation to the taxes referred to in paragraph 1, or the oversight of the above. Such persons or authorities shall use the information only for such purposes. They may disclose the information in public court proceedings or in judicial decisions. Notwithstanding the foregoing, information received by a Contracting State may be used for other purposes when such information may be used for such other purposes under the laws of both States and the competent authority of the supplying State authorises such use.

• 3. In no case shall the provisions of paragraphs 1 and 2 be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to supply information which is not obtainable under the laws or in the normal course of the administration of that or of the other Contracting State;

  • c) to supply information which would disclose any trade, business, industrial, commercial or professional secret or trade process, or information, the disclosure of which would be contrary to public policy (ordre public).

• 4. If information is requested by a Contracting State in accordance with this Article, the other Contracting State shall use its information gathering measures to obtain the requested information even though that other State may not need such information for its own tax purposes. The obligation contained in the preceding sentence is subject to the limitations of paragraph 3 but in no case shall such limitations be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because it has no domestic interest in such information.

• 5. In no case shall the provisions of paragraph 3 be construed to permit a Contracting State to decline to supply information solely because the information is held by a bank, other financial institution, nominee or person acting in an agency or a fiduciary capacity or because it relates to ownership interests in a person.

Article 28

Assistance in the Collection of Taxes

• 1. The Contracting States shall lend assistance to each other in the collection of revenue claims. This assistance is not restricted by Articles 1 and 2. The competent authorities of the Contracting States may by mutual agreement settle the mode of application of this Article.

• 2. The term “revenue claim” as used in this Article means an amount owed in respect of taxes of every kind and description imposed on behalf of the Contracting States, or of their political subdivisions or local authorities, insofar as the taxation thereunder is not contrary to this Convention or any other instrument to which the Contracting States are parties, as well as interest, administrative penalties and costs of collection or conservancy related to such amount.

• 3. When a revenue claim of a Contracting State is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of collection by the competent authority of the other Contracting State. That revenue claim shall be collected by that other State in accordance with the provisions of its laws applicable to the enforcement and collection of its own taxes as if the revenue claim were a revenue claim of that other State that met the conditions allowing that other State to make a request under this paragraph.

• 4. When a revenue claim of a Contracting State is a claim in respect of which that State may, under its law, take measures of conservancy with a view to ensure its collection, that revenue claim shall, at the request of the competent authority of that State, be accepted for purposes of taking measures of conservancy by the competent authority of the other Contracting State. That other State shall take measures of conservancy in respect of that revenue claim in accordance with the provisions of its laws as if the revenue claim were a revenue claim of that other State even if, at the time when such measures are applied, the revenue claim is not enforceable in the first-mentioned State or is owed by a person who has a right to prevent its collection.

• 5. Notwithstanding the provisions of paragraphs 3 and 4, a revenue claim accepted by a Contracting State for purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, be subject to the time limits or accorded any priority applicable to a revenue claim under the laws of that State by reason of its nature as such. In addition, a revenue claim accepted by a Contracting State for the purposes of paragraph 3 or 4 shall not, in that State, have any priority applicable to that revenue claim under the laws of the other Contracting State.

• 6. Proceedings with respect to the existence, validity or the amount of a revenue claim of a Contracting State shall not be brought before the courts or administrative bodies of the other Contracting State.

• 7. Where, at any time after a request has been made by a Contracting State under paragraph 3 or 4 and before the other Contracting State has collected and remitted the relevant revenue claim to the first-mentioned State, the relevant revenue claim ceases to be:

  • a) in the case of a request under paragraph 3, a revenue claim of the first-mentioned State that is enforceable under the laws of that State and is owed by a person who, at that time, cannot, under the laws of that State, prevent its collection, or

  • b) in the case of a request under paragraph 4, a revenue claim of the first-mentioned State in respect of which that State may, under its laws, take measures of conservancy with a view to ensure its collection,

  the competent authority of the first-mentioned State shall promptly notify the competent authority of the other State of that fact and, at the option of the other State, the first-mentioned State shall either suspend or withdraw its request.

• 8. In no case shall the provisions of this Article be construed so as to impose on a Contracting State the obligation:

  • a) to carry out administrative measures at variance with the laws and administrative practice of that or of the other Contracting State;

  • b) to carry out measures which would be contrary to public policy (ordre public);

  • c) to provide assistance if the other Contracting State has not pursued all reasonable measures of collection or conservancy, as the case may be, available under its laws or administrative practice;

  • d) to provide assistance in those cases where the administrative burden for that State is clearly disproportionate to the benefit to be derived by the other Contracting State.

Article 29

Members of Diplomatic Missions and Consular Posts

• 1. Nothing in this Convention shall affect the fiscal privileges of members of diplomatic missions or consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special agreements.

• 2. Insofar as, due to fiscal privileges granted to members of diplomatic missions and consular posts under the general rules of international law or under the provisions of special international agreements, income is not subject to tax in the receiving State, the right to tax shall be reserved to the sending State.

Article 30

Entry into Force

• 1. Each of the Contracting States shall notify the other through diplomatic channels the completion of the procedures required by its law for the bringing into force of this Convention. The Convention shall enter into force on the date of the later of these notifications.

• 2. The provisions of this Convention shall apply:

  • a) in Ghana, on income for any income year beginning on or after the first day of January next following the date upon which this Convention enters into force; and

  • b) in Norway; in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in any such year) next following that in which the Convention enters into force and subsequent years.

Article 31

Termination

• 1. This Convention shall remain in force indefinitely, but either of the Contracting States may terminate the Convention through diplomatic channels, by giving to the other Contracting State written notice of termination not later than 30 June of any calendar year starting five years after the year in which the Convention entered into force. In such event the Convention shall cease to have effect

  • a) in Ghana: in respect of income for the year of assessment beginning on or after 1st January in the calendar year next following that in which the notice of termination has been given.

  • b) in Norway: in respect of taxes on income relating to the calendar year (including accounting periods beginning in such year) next following that in which the notice is given;

• 2. The Contracting States shall remain bound by the confidentiality provisions as outlined in paragraph 2 of Article 27 with respect to any information obtained under this Convention.

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, by their respective Governments, have signed this Convention.

Done in duplicate at Accra this 20^th day of November 2020, in the Norwegian and English languages both texts being equally authentic.

Protocol

At the moment of signing the Convention for the elimination of double taxation and the prevention of fiscal evasion with respect to taxes on income, this day concluded between the Republic of Ghana and the Kingdom of the Norway, the undersigned have agreed that the following provision shall form an integral part of the Convention.

With reference to article 11

It is understood in Paragraph 3 that:

In the case of Norway, Government of a Contracting State includes:

• the Government Pension Fund Global

In the case of Ghana, Government of a Contracting State includes:

• the Ghana Heritage Fund;

• the Ghana Stabilization Fund; and

• the Ghana Infrastructure Investment Fund;

IN WITNESS WHEREOF the undersigned, being duly authorised thereto, by their respective Governments, have signed this Protocol.

Done in duplicate at Accra this 20^th day of November 2020, in the Norwegian and English languages both texts being equally authentic.

Overenskomst mellom Kongeriket Norge og Republikken Ghana for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt

Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Republikken Ghana,

som ønsker å videreutvikle sine økonomiske relasjoner og styrke sitt samarbeid i skattesaker,

som ønsker å inngå en overenskomst for å unngå dobbeltbeskatning med hensyn til skatter av inntekt, uten å skape muligheter for ikke-beskatning eller redusert beskatning gjennom skatteunndragelse eller omgåelse (herunder gjennom arrangement for utnyttelse av skatteavtalen (treaty shopping) som innebærer at personer som er bosatt i en stat som ikke er part i denne overenskomsten, indirekte oppnår fordeler etter denne overenskomsten)

har blitt enige om følgende:

Artikkel 1

Personer som omfattes av overenskomsten

• 1. Denne overenskomsten gjelder for personer som er bosatt i en av eller i begge avtalestatene.

• 2. Uansett denne og de andre bestemmelsene i denne overenskomsten, skal en fordel etter denne overenskomsten ikke innrømmes med hensyn til en inntekt hvis, med hensyn til alle relevante fakta og omstendigheter, det er rimelig å anta at å oppnå fordelen var et av hovedformålene med ethvert arrangement eller transaksjon som direkte eller indirekte resulterte i denne fordelen. Dette gjelder likevel ikke dersom det fastslås at å innrømme fordelen under disse omstendighetene er i overenstemmelse med overenskomstens innhold og formål.

• 3. Ved anvendelsen av denne overenskomsten skal inntekt opptjent av eller gjennom en enhet eller arrangement som behandles helt eller delvis skattemessig transparent etter skattelovgivningen i en av avtalestatene, anses som inntekten til en person bosatt i en avtalestat, men bare i den utstrekning inntekten for skatteformål behandles av denne staten som inntekten til en person bosatt i denne staten.

• 4. Denne overenskomsten skal ikke berøre en avtalestats skattlegging av dens bosatte personer, unntatt med hensyn de fordeler som innrømmes etter punkt 2 i artikkel 9 og artiklene 20, 21, 24, 25, 26 og 29.

Artikkel 2

Skatter som omfattes av overenskomsten

• 1. Denne overenskomsten gjelder for skatter av inntekt som pålegges på vegne av en avtalestat eller dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, uten hensyn til på hvilken måte de oppkreves.

• 2. Som skatter av inntekt anses alle skatter som utskrives av den samlede inntekt eller av deler av inntekten, herunder skatter av gevinst ved avhendelse av løsøre eller fast eiendom, skatter av den samlede lønn betalt av foretak, så vel som skatter av verdistigning.

• 3. De eksisterende skattene som denne overenskomsten skal gjelde for er:

  • a) i Ghana:

    • i) inntektsskatten;

    (i det følgende kalt «ghanesisk skatt»)

  • b) i Norge:

    • i) inntektsskatten til staten;

    • ii) inntektsskatten til fylkeskommunen;

    • iii) inntektsskatten til kommunen;

    • iv) skatt til staten vedrørende inntekt i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av undersjøiske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid, herunder rørledningstransport av utvunnet petroleum; og

    • v) skatten til staten på honorar til utenlandske artister;

    (i det følgende kalt «norsk skatt»).

• 4. Denne overenskomsten skal også gjelde for skatter av samme eller vesentlig lignende art, som i tillegg til eller i stedet for de eksisterende skattene blir utskrevet etter tidspunktet for undertegningen av denne overenskomsten. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal underrette hverandre om enhver viktig endring som er foretatt i deres skattelovgivning.

Artikkel 3

Alminnelige definisjoner

• 1. Hvis ikke annet framgår av sammenhengen har følgende uttrykk i overenskomsten denne betydning:

  • a) «Ghana» betyr Republikken Ghana, og omfatter dets luftrom, sjøterritorium og ethvert område utenfor sjøterritoriet hvor Republikken Ghana, i overenstemmelse med folkeretten, utøver jurisdiksjon og har suverene rettigheter til å undersøke og utnytte naturforekomstene på havbunnen og dets undergrunn og underliggende farvann;

  • b) «Norge» betyr Kongeriket Norge, og omfatter landterritoriet, indre farvann, sjøterritoriet og områdene utenfor sjøterritoriet hvor Kongeriket Norge, i overensstemmelse med norsk lovgivning og med folkeretten, kan utøve sine rettigheter med hensyn til havbunnen og undergrunnen samt deres naturforekomster; uttrykket omfatter ikke Svalbard, Jan Mayen og de norske biland;

  • c) «en avtalestat» og «den annen avtalestat» betyr Ghana eller Norge slik det framgår av sammenhengen;

  • d) «person» omfatter en fysisk person, et selskap og enhver annen sammenslutning av personer;

  • e) «selskap» betyr enhver juridisk person eller enhver enhet som for skatteformål behandles som en juridisk person;

  • f) «kompetent myndighet» betyr:

    • i) Ghana, the Commissioner General of the Ghana Revenue Authority eller den som har fullmakt fra ham;

    • ii) i Norge, finansministeren eller den som har fullmakt fra ministeren;

  • g) «foretak i en avtalestat» og «foretak i den annen avtalestat» betyr henholdsvis et foretak som drives av en person bosatt i en avtalestat og et foretak som drives av en person bosatt i den annen avtalestat;

  • h) «internasjonal fart» betyr enhver transport med skip eller luftfartøy, unntatt når skipet eller luftfartøyet går i fart bare mellom steder i en avtalestat;

  • i) «statsborger» i en avtalestat betyr:

    • i) enhver fysisk person som er statsborger av en avtalestat; og

    • ii) enhver juridisk person, interessentskap eller sammenslutning som får sin status som sådan i henhold til gjeldende lovgivning i denne avtalestat.

• 2. Når en avtalestat på et hvilket som helst tidspunkt anvender bestemmelsene i denne overenskomsten, skal ethvert uttrykk som ikke er definert i overenskomsten, når ikke annet framgår av sammenhengen, ha den betydning som uttrykket på dette tidspunkt har i henhold til lovgivningen i denne stat med hensyn til de skatter som overenskomsten gjelder for, og den betydning som uttrykket har i henhold til skattelovgivningen i denne stat gjelder framfor den betydningen som uttrykket gis i annen lovgivning i denne stat.

Artikkel 4

Bosatt

• 1. I denne overenskomst betyr uttrykket «person bosatt i en avtalestat» enhver person som i henhold til lovgivningen i denne stat er skattepliktig der på grunnlag av domisil, bopel, sted for ledelse eller ethvert annet lignende kriterium, og omfatter også denne stat og dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Uttrykket omfatter imidlertid ikke personer som er skattepliktig i denne stat bare på grunnlag av inntekt fra kilder i denne stat.

• 2. Når en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 er bosatt i begge avtalestater, skal hans status avgjøres etter følgende regler:

  • a) han skal anses for bosatt bare i den stat hvor han disponerer fast bolig. Hvis han disponerer fast bolig i begge stater, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har de sterkeste personlige og økonomiske forbindelser (sentrum for livsinteressene);

  • b) hvis det ikke kan bringes på det rene i hvilken stat han har sentrum for livsinteressene eller hvis han ikke har fast bolig i noen av statene, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han har vanlig opphold;

  • c) hvis han har vanlig opphold i begge stater eller ikke i noen av dem, skal han anses for bosatt bare i den stat hvor han er statsborger;

  • d) hvis han er statsborger av begge stater eller ikke av noen av dem, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene avgjøre spørsmålet ved minnelig avtale.

• 3. Når en annen person enn en fysisk person ifølge bestemmelsene i punkt 1 anses hjemmehørende i begge avtalestatene, skal de kompetente myndigheter i avtalestatene ved minnelig avtale søke å avgjøre i hvilken avtalestat personen skal anses hjemmehørende for denne overenskomstens formål. Ved avgjørelsen skal det tas hensyn til stedet for effektive ledelse, registreringssted eller på annen måte opprettet og ethvert annet lignende kriterium. I mangel av en slik avtale mellom avtalestatenes kompetente myndigheter skal personen ikke ha krav på noen fritak fra eller nedsettelse av skatt som følger av denne overenskomsten, bortsett fra i den utstrekning og på en slik måte som de kompetente myndigheter i avtalestatene blir enige om.

Artikkel 5

Fast driftssted

• 1. Uttrykket «fast driftssted» betyr i denne overenskomsten et fast forretningssted som foretakets virksomhet helt eller delvis utøves gjennom.

• 2. Uttrykket «fast driftssted» omfatter særlig:

  • a) et sted hvor foretaket har sin ledelse;

  • b) en filial;

  • c) et kontor;

  • d) en fabrikk;

  • e) et verksted;

  • f) et lagerhus der en person yter lagringstjenester for andre; og

  • g) et bergverk, en olje- eller gasskilde, et steinbrudd eller ethvert annet sted for utvinning av naturforekomster.

• 3. Uttrykket «fast driftssted» omfatter også:

  • a) stedet for et bygningsarbeid eller et anleggs-, -installasjons eller monteringsprosjekt, eller kontrollvirksomhet tilknyttet et slikt sted, men bare hvor stedet, prosjektet eller virksomheten varer i mer enn 6 måneder;

  • b) yting av tjenester, herunder konsulenttjenester, av et foretak gjennom ansatte eller annet personell engasjert av foretaket for slikt formål, men bare hvis virksomhet av denne art finner sted i en avtalestat (for det samme eller et tilknyttet prosjekt) i ett eller flere tidsrom som til sammen overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsåret.

• 4. Utelukkende for det formål å avgjøre om perioden på 6 måneder som angitt i punkt 3 a) er overskredet,

  • a) når et foretak i en avtalestat utøver virksomhet i den annen avtalestat på stedet for bygningsarbeid eller et anleggs- eller installasjonsprosjekt, og denne virksomheten utøves i tidsperioder som ikke varer lenger enn 6 måneder, og

  • b) tilknyttede aktiviteter drives på det samme stedet for bygningsarbeid eller et anleggs eller installasjonsprosjekt under forskjellige tidsrom, som hver overstiger 30 dager, av en eller flere virksomheter som er nært beslektet med den førstnevnte virksomheten,

  skal disse ulike tidsperiodene legges til den tidsperioden som det førstnevnte foretaket har utøvet virksomhet på det stedet for bygningsarbeidet eller anleggs- eller installasjonsprosjektet.

• 5. Uansett de foranstående punkter i denne artikkel, skal uttrykket «fast driftssted» ikke anses å omfatte:

  • a) bruken av innretninger utelukkende til lagring eller utstilling av varer som tilhører foretaket;

  • b) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for lagring eller utstilling;

  • c) opprettholdelsen av et varelager som tilhører foretaket utelukkende for bearbeidelse ved et annet foretak;

  • d) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for innkjøp av varer eller til innsamling av opplysninger for foretaket;

  • e) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for å drive noen annen aktivitet for foretaket som er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet;

  • f) opprettholdelsen av et fast forretningssted utelukkende for en kombinasjon av aktiviteter som er nevnt i underpunktene a) til e),

  forutsatt at virksomheten, eller i tilfelle av underpunkt f, det faste forretningsstedets samlede virksomhet, er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet.

• 6. Punkt 5 gjelder ikke et fast forretningssted som brukes eller opprettholdes av et foretak hvis det samme foretaket eller et nært beslektet foretak utøver forretningsvirksomhet på det samme stedet eller et annet sted i den samme avtalestaten, og

  • a) dette stedet eller det andre stedet utgjør et fast driftssted for foretaket eller det nært beslektede foretaket etter bestemmelsene i denne artikkelen, eller

  • b) den samlede virksomheten fra kombinasjon av virksomhet som utøves av de to foretakene på det samme stedet, eller av det samme foretaket eller nært beslektede foretak på de to stedene, ikke er av forberedende art eller har karakter av en hjelpevirksomhet,

  hvis forretningsvirksomheten som utøves av de to foretakene på det samme stedet, eller av det samme foretaket eller de nært beslektede foretakene på de to stedene, utgjør komplementære funksjoner som er en del av en sammenhengende forretningsdrift.

• 7. Uansett bestemmelsene i punktene 1 og 2, men med forbehold for bestemmelsene i punkt 8, hvor en person i en avtalestat handler på vegne av et foretak og, i slik utøvelse, regelmessig inngår kontrakter, eller regelmessig har en ledende funksjon som fører til kontraktsinngåelse som rutinemessig inngås uten at foretaket gjør vesentlige endringer, og disse kontraktene er:

  • a) i foretakets navn, eller

  • b) for overføring av eierskap til, eller for tillatelse til å bruke eiendeler som eies av dette foretaket eller som foretaket har rett til å bruke, eller

  • c) gjelder tjenester fra foretaket,

  skal foretaket anses å ha fast driftssted i denne avtalestaten for all virksomhet som personen utøver for foretaket, med mindre virksomheten til en slik person er begrenset til de aktiviteter som nevnes i punkt 5 og som, hvis utøvet gjennom et fast forretningssted, ikke ville ha gjort dette faste forretningsstedet til et fast driftssted etter bestemmelsene i nevnte punkt.

• 8)

  • a) Punkt 7 gjelder ikke når en person i en avtalestat som utøver virksomhet på vegne av et foretak i den annen avtalestat, utøver forretningsvirksomhet i den førstnevnte staten som uavhengig mellommann og opptrer for foretaket innenfor rammen av sin ordinære forretningsvirksomhet. Når en slik mellommann utelukkende eller tilnærmet utlukkende handler på vegne av ett eller flere foretak som denne personen er nært beslektet med, skal personen ikke anses som en uavhengig mellommann etter dette punktet med hensyn til noen slike foretak.

  • b) Ved anvendelse av denne artikkelen skal en person anses som nært beslektet med et foretak dersom, basert på alle relevante fakta og omstendigheter, en av dem har kontroll over den andre eller begge er under kontroll av de samme personene eller foretakene. Under enhver omstendighet skal en person anses som nært beslektet med et foretak dersom en av dem innehar, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de reelle eierinteressene i den andre (eller, i tilfelle av et selskap, mer enn 50 prosent av de samlede stemmene og verdien av selskapets aksjer eller aksjekapital), eller dersom en annen person innehar, direkte eller indirekte, mer enn 50 prosent av de reelle interessene (eller, i tilfelle av et selskap, mer enn 50 prosent av de samlede stemmene og verdien av selskapets aksjer eller aksjekapitalen i selskapet) i personen og foretaket.

• 9) Den omstendighet at et selskap hjemmehørende i en avtalestat kontrollerer eller blir kontrollert av et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, eller som utøver forretningsvirksomhet i denne annen stat (enten gjennom et fast driftssted eller på annen måte), medfører ikke i seg selv at et av disse selskapene anses som et fast driftssted for det annet.

Artikkel 6

Inntekt av fast eiendom

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer av fast eiendom (herunder inntekt av jordbruk eller skogbruk) som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket «fast eiendom» skal ha den betydning som det har etter lovgivningen i den avtalestat hvor vedkommende eiendom ligger. Uttrykket skal under enhver omstendighet omfatte tilbehør til fast eiendom, besetning og redskaper som er anvendt i jordbruk og skogbruk, rettigheter som er undergitt privatrettens regler om fast eiendom, bruksrett til fast eiendom og rett til varierende eller faste ytelser som vederlag for utnyttelsen av eller retten til å utnytte mineralforekomster, kilder og andre naturforekomster. Skip og luftfartøy skal ikke anses som fast eiendom.

• 3. Bestemmelsene i punkt 1 får anvendelse på inntekt som oppebæres ved direkte bruk, utleie eller ved enhver annen form for utnyttelse av fast eiendom.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 3 får også anvendelse på inntekt av fast eiendom som tilhører et foretak og til inntekt fra fast eiendom brukt i utøvelsen av selvstendige personlige tjenester.

Artikkel 7

Fortjeneste ved forretningsvirksomhet

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre foretaket utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der. Hvis foretaket utøver slik forretningsvirksomhet kan foretakets fortjeneste skattlegges i denne annen stat, men bare så mye av fortjenesten som kan tilskrives det faste driftsstedet.

• 2. Når et foretak i en kontraherende stat utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat gjennom et fast driftssted der, skal det, med forbehold for bestemmelsene i punkt 3, i hver avtalestat tilskrives det faste driftsstedet den fortjeneste som det ventelig ville ha ervervet hvis det hadde vært et særskilt og selvstendig foretak som utøvet samme eller lignende virksomhet under de samme eller lignende forhold og som opptrådte helt uavhengig av det foretak hvis faste driftssted det er.

• 3. Ved fastsettelsen av et fast driftssteds fortjeneste skal det innrømmes fradrag for utgifter som er påløpt i forbindelse med det faste driftsstedet, herunder direksjons- og alminnelige administrasjonsutgifter, uansett om de er påløpt i den kontraherende stat hvor det faste driftsstedet ligger eller andre steder. Imidlertid skal det ikke innrømmes slikt fradrag for beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) som eventuelt måtte bli betalt av det faste driftsstedet til foretakets hovedkontor eller til et av dets øvrige kontorer i form av royalties, honorarer eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for ledelse, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til det faste driftsstedet. Likeledes skal det ved beregningen av det faste driftsstedets fortjeneste ikke tas hensyn til beløp (bortsett fra for refusjon av faktiske utgifter) som det faste driftsstedet avkrever foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer i form av royalties, honorarer eller annen lignende betaling som vederlag for bruken av patenter eller andre rettigheter, eller i form av provisjon for utførelsen av bestemte tjenester eller for ledelse, eller, unntatt når det gjelder et bankforetak, i form av renter av penger utlånt til foretakets hovedkontor eller et av dets øvrige kontorer.

• 4. Ved anvendelsen av de foranstående punkter skal den fortjeneste som tilskrives det faste driftsstedet fastsettes etter den samme fremgangsmåte hvert år, med mindre det er god og fyllestgjørende grunn for noe annet.

• 5. Hvor fortjenesten omfatter inntekter som særskilt er omhandlet i andre artikler i denne overenskomst, skal bestemmelsene i disse artiklene ikke berøres av reglene i denne artikkel.

Artikkel 8

Internasjonal transport

• 1. Fortjenesten til et foretak i en avtalestat fra driften av skip eller luftfartøy i internasjonal fart og fortjeneste fra bruk, utleie eller vedlikehold av containere og tilknyttet utstyr som oppstår tilfeldig ved drift av skip eller luftfartøy i internasjonal fart, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 gjelder også for fortjeneste ervervet ved deltakelse i en «pool», et felles forretningsforetak eller i et internasjonalt driftskontor.

Artikkel 9

Foretak med fast tilknytning til hverandre

• 1. Hvor

  • a) et foretak i en avtalestat deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i den annen avtalestat, eller

  • b) samme personer deltar direkte eller indirekte i ledelsen, kontrollen eller kapitalen i et foretak i en avtalestat og et foretak i den annen avtalestat,

  og det i slike tilfeller mellom de to foretak blir avtalt eller pålagt vilkår i deres kommersielle eller finansielle samkvem som avviker fra dem som ville ha vært avtalt mellom uavhengige foretak, kan enhver fortjeneste som uten disse vilkår ville ha tilfalt et av foretakene, men i kraft av disse vilkår ikke har tilfalt dette, medregnes i og skattlegges sammen med dette foretakets fortjeneste.

• 2. I tilfelle hvor en avtalestat medregner i fortjenesten til et foretak som er bosatt i denne stat – og skattlegger i samsvar med dette – fortjeneste som et foretak i den annen avtalestat er blitt skattlagt for i denne annen stat, og denne medregnede fortjeneste er fortjeneste som ville ha tilfalt foretaket i den førstnevnte stat dersom vilkårene som ble avtalt mellom foretakene hadde vært slike som ville ha blitt avtalt mellom uavhengige foretak, skal denne annen stat foreta en passende justering av den skatt som er beregnet der av denne fortjeneste. Ved slik justering skal det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser, og de kompetente myndigheter i avtalestatene skal om nødvendig rådføre seg med hverandre.

Artikkel 10

Utbytte

• 1. Utbytte som utbetales fra et selskap bosatt i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slikt utbytte kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor det selskap som utdeler utbyttet er bosatt og i henhold til denne stats lovgivning, men hvis den virkelige rettighetshaver av utbyttet er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige:

  • a) 7 prosent av utbyttets bruttobeløp hvis den virkelige rettighetshaver er et selskap (som ikke er et interessentskap) som direkte innehar minst 10 prosent av kapitalen i det selskap som utdeler utbytte gjennom en periode på 365 dager som inkluderer dagen utbyttet deles ut (ved beregningen av perioden skal det ikke tas hensyn til endringer i eierskap som er en direkte følge av omorganisereringer av selskapet, så som en fusjon eller fisjon av selskapet som innehar aksjene eller som deler ut utbyttet);

  • b) 15 prosent av utbyttets bruttobeløp i alle andre tilfeller.

  Bestemmelsen i dette punktet berører ikke skattleggingen av selskaper for så vidt angår den fortjenesten som utbyttet utdeles av.

• 3. Der den virkelige rettighetshaver som oppebærer utbytte er regjeringen i en avtalestat, skal utbyttet bare kunne skattlegges i denne staten. Ved anvendelse av dette punktet skal uttrykket «regjeringen i en avtalestat» omfatte:

  • a) for Norge:

    • (i) Norges Bank;

    • (ii) Statens pensjonsfond utland; og

    • (iii) et offentligrettslig organ eller annen enhet som er helt eller i det vesentlige eiet av den norske regjeringen og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om;

  • b) for Ghana:

    • (i) Bank of Ghana;

    • (ii) Ghana Heritage Fund;

    • (iii) Ghana Stabilization Fund;

    • (iv) Ghana Infrastructure Investment Fund; og

    • (v) et offentligrettslig organ eller annen enhet som er helt eller i det vesentlige eiet av den ghanesiske regjering og som de kompetente myndigheter i avtalestatene til enhver tid enes om.

• 4. Uttrykket «utbytte» i denne artikkelen betyr inntekt av aksjer eller andre rettigheter, som ikke er gjeldsfordringer, med rett til andel i overskudd, samt inntekt av andre selskapsrettigheter som etter lovgivningen i den avtalestat hvor det utdelende selskap er bosatt, er undergitt samme skattemessige behandling som inntekt av aksjer. Som utbytte regnes også inntekt fra ordning med rett til andel i overskudd i den utstrekning det betegnes som det i henhold til lovgivningen i den avtalestat hvor inntekten skriver seg fra.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til utbyttet er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor det utdelende selskap er bosatt, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og de rettigheter hvorav utbyttet utdeles reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 6. Når et selskap bosatt i en avtalestat erverver fortjeneste eller inntekt fra den annen avtalestat, kan denne annen stat ikke skattlegge utbytte utdelt av selskapet, med mindre utbyttet er betalt til en person bosatt i denne annen stat, eller de rettighetene som utbyttet utdeles av reelt er knyttet til et fast driftssted i denne annen stat, og kan heller ikke skattlegge selskapets ikke-utdelte overskudd selv om det utdelte utbyttet eller det ikke-utdelte overskudd består helt eller delvis av fortjeneste eller inntekt som skriver seg fra denne annen stat.

Artikkel 11

Renter

• 1. Renter som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slike renter kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat hvor renten skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver av rentene er hjemmehørende i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 7 prosent av brutto renteinntekter.

• 3. Uansett bestemmelsene i punkt 2 i denne artikkel, skal renter som nevnt i punkt 1 unntas fra skatt i den avtalestat hvor renten skriver seg fra dersom mottakeren av rentene er den virkelige rettighetshaver og:

  • a) utbetaleren eller mottakeren av rentene er regjeringen i avtalestaten selv, et offentlig organ, en regional eller lokal forvaltningsmyndighet eller en avtalestats sentralbank; eller

  • b) rentene er betalt i anledning et lån ytet, godkjent, garantert eller forsikret av regjeringen i en avtalestat, sentralbanken i en avtalestat, eller noe organ eller noen institusjon (herunder finansinstitusjon) eid eller kontrollert av en avtalestat.

• 4. Uttrykket «renter» i denne artikkelen betyr inntekt av fordringer av enhver art, uansett om de er sikret ved pant i fast eiendom eller ikke, eller medfører rett til å delta i skyldnerens overskudd. Uttrykket omfatter særlig inntekt av statsobligasjoner og andre obligasjoner eller gjeldsbrev, herunder agiobeløp og tilleggsbeløp som knytter seg til slike obligasjoner eller gjeldsbrev. Straffetillegg for sen betaling anses ikke som renter etter denne artikkelen.

• 5. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 gjelder ikke når den virkelige rettighetshaver til rentene er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor rentene skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og den fordring som foranlediger rentebetalingen reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 6. Renter skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er denne avtalestaten, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler rentene, enten personen er bosatt i en avtalestat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som den gjeld rentene betales av er knyttet til, og rentene belastes det faste driftsstedet eller faste stedet, skal slike renter anses for å skrive seg fra den stat hvor det faste driftsstedet eller faste stedet ligger.

• 7. Når rentebeløpet på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver, eller mellom begge disse og tredjemann, og sett i relasjon til den gjeld som det erlegges for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaveren hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare gjelde for det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene, hvorunder det tas hensyn til denne overenskomsts øvrige bestemmelser.

Artikkel 12

Royalty

• 1. Royalty som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Slik royalty kan imidlertid også skattlegges i den avtalestat som royaltyen skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 10 prosent av royaltyens bruttobeløp.

• 3. Uttrykket «royalty» i denne artikkel betyr betaling av enhver art som mottas som vederlag for bruken av, eller retten til å bruke, enhver opphavsrett til verker av litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig karakter, herunder kinematografiske filmer eller filmer eller bånd for radio eller fjernsynsutsendelse, ethvert patent, varemerke, mønster eller modell, tegning, hemmelig formel eller fremstillingsmåte, eller for bruken av eller retten til å bruke industriell, kommersiell eller vitenskapelig utstyr eller opplysninger om industrielt, kommersielt eller vitenskapelig erfaring.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til royaltyen er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor royaltyen skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og den rettighet eller eiendom som foranlediger betalingen av royaltyen reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall får gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 5. Royalty skal anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er denne avtalestaten, dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter eller en person bosatt i denne stat. Når imidlertid den person som betaler royaltyen, enten personen er bosatt i en kontraherende stat eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge royaltyen er knyttet til, og slik royalty blir belastet det faste driftsstedet eller faste stedet, skal slik royalty anses å skrive seg fra den stat hvor det faste driftssted eller faste stedet ligger.

• 6. Når royaltybeløpet, på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjeperson, og sett i relasjon til den bruk, rettighet eller opplysning som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser.

Artikkel 13

Vederlag for tekniske tjenester

• 1. Vederlag for tekniske tjenester som skriver seg fra en avtalestat og utbetales til en person bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i artikkel 15 og med forbehold for bestemmelsene i artiklene 8, 17 og 18, kan imidlertid vederlag for tekniske tjenester som skriver seg fra en avtalestat også skattlegges i avtalestaten det skriver seg fra og i henhold til denne stats lovgivning, men dersom den virkelige rettighetshaver til vederlaget er bosatt i den annen avtalestat, skal den skatt som ilegges ikke overstige 12 prosent av vederlagets bruttobeløp.

• 3. Uttrykket «vederlag for tekniske tjenester» betyr i denne artikkelen enhver betaling som mottas for enhver tjeneste av administrativ, teknisk eller konsulentmessig art, med mindre betalingen foretas:

  • a) til en ansatt av personen som foretar betalingen;

  • b) for undervisning i en utdanningsinstitusjon eller for undervisning av en utdanningsinstitusjon;

  • c) av en fysisk person for tjenester til personlig bruk av for fysisk person.

• 4. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse når den virkelige rettighetshaver til vederlaget for tekniske tjenester er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat hvor vederlaget skriver seg fra, eller utøver selvstendige personlige tjenester fra et fast sted i den annen avtalestat, og vederlaget for tekniske tjenester reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller 15.

• 5. Med forbehold for punkt 6, skal vederlag for tekniske tjenester i denne artikkelen anses å skrive seg fra en avtalestat hvis betaleren er en person bosatt i denne staten eller når personen som betaler vederlaget, uansett om personen er bosatt i avtalestaten eller ikke, i en avtalestat har et fast driftssted eller et fast sted som forpliktelsen til å erlegge vederlaget er knyttet til, og slikt vederlag blir belastet det faste driftsstedet eller faste stedet.

• 6. I denne artikkelen skal vederlag for tekniske tjenester ikke anses å skrive seg fra en avtalestat når betaleren er bosatt i denne staten og utøver forretningsvirksomhet i den annen avtalestat eller i en tredjestat gjennom et fast driftssted i denne annen stat eller i tredjestaten, eller utøver selvstendige personlige tjenester gjennom et fast sted i den annen avtalestat eller tredjestaten, og slikt vederlag blir belastet det faste driftsstedet eller faste stedet.

• 7. Når vederlaget for tekniske tjenester på grunn av et særlig forhold mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver eller mellom begge og tredjeperson, og sett i relasjon til tjenestene som det er vederlag for, overstiger det beløp som ville ha vært avtalt mellom betaleren og den virkelige rettighetshaver hvis det særlige forhold ikke hadde foreligget, skal bestemmelsene i denne artikkel bare få anvendelse på det sistnevnte beløp. I så fall skal den overskytende del av betalingen kunne skattlegges i henhold til lovgivningen i hver av avtalestatene hvorunder det tas hensyn til denne overenskomstens øvrige bestemmelser.

Artikkel 14

Formuesgevinster

• 1. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved avhendelse av fast eiendom som omhandlet i artikkel 6, og som ligger i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Gevinst ved avhendelse av løsøre som utgjør driftsmidler knyttet til et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat eller av løsøre knyttet til et fast sted som står til rådighet for en person bosatt i en avtalestat i den annen avtalestat for å utøve selvstendige personlige tjenester, herunder gevinst ved avhendelse av slikt fast driftssted (alene eller sammen med hele foretaket) eller av slikt fast sted, kan skattlegges i denne annen stat.

• 3. Gevinst oppebåret av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, eller løsøre knyttet til driften av slike skip eller luftfartøy, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 4. Gevinst oppebåret av et foretak i en avtalestat ved avhendelse av kontainere (herunder tilhengere og tilknyttet utstyr for transport av kontainere) benyttet til transport av varer i internasjonal fart, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

• 5. Gevinst ved avhendelse av enhver eiendel som befinner seg i en avtalestat, oppebåret av en fysisk person som har vært bosatt i en avtalestat og som har blitt bosatt i den annen avtalestat, kan skattlegges i den førstnevnte stat hvis avhendelsen av eiendelen finner sted innen ett år fra den dagen den fysiske personen ikke lenger var bosatt i den førstnevnte staten.

• 6. Gevinst ved avhendelse av enhver annen formuesgjenstand enn de som er omhandlet i punktene over, skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor avhenderen er bosatt.

Artikkel 15

Selvstendige personlige tjenester (fritt yrke)

• 1. Inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved utøvelse av fritt yrke eller annen virksomhet av selvstendig karakter, skal bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre:

  • a) han i den annen avtalestat har et fast sted som regelmessig står til hans rådighet for utøvelse av hans virksomhet. I så tilfelle, kan bare så mye av inntekten som kan tilskrives det faste stedet skattlegges i denne annen stat; eller

  • b) han oppholder seg i den annen avtalestat i et eller flere tidsrom som utgjør eller til sammen overstiger 183 dager i noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. I så tilfelle kan bare så mye av inntekten som skriver seg fra virksomhet utført i den annen avtalestat skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uttrykket «fritt yrke» omfatter særlig selvstendig virksomhet av vitenskapelig, litterær, kunstnerisk, pedagogisk eller undervisningsmessig art, så vel som selvstendig virksomhet som lege, advokat, ingeniør, arkitekt, tannlege eller revisor.

Artikkel 16

Uselvstendige personlige tjenester (lønnsarbeid)

• 1. Med forbehold for bestemmelsene i artiklene 17, 19 og 20, skal lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid, bare kunne skattlegges i denne stat, med mindre lønnsarbeidet er utført i den annen avtalestat. Hvis arbeidet er utført der, kan godtgjørelse som skriver seg fra dette, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Uansett bestemmelsene i punkt 1, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført i den annen avtalestat, bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat, dersom:

  • a) mottakeren oppholder seg i den annen stat i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 183 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår, og

  • b) godtgjørelsen er betalt av eller på vegne av en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og

  • c) godtgjørelsen ikke belastes et fast driftssted eller fast sted som arbeidsgiveren har i den annen stat, og

  • d) arbeidsforholdet ikke er et tilfelle av utleie av arbeidskraft.

• 3. Uansett de foranstående bestemmelser i denne artikkel, skal godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy drevet i internasjonal fart, bare kunne skattlegges i denne stat.

Artikkel 17

Styregodtgjørelse

• 1. Styregodtgjørelse og lignende vederlag som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av medlem av styret eller lignende organ i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

• 2. Lønn og annen lignende godtgjørelse som erverves av en person bosatt i en avtalestat, i egenskap av funksjonær i en administrativ stilling på høyeste nivå i et selskap som er hjemmehørende i den annen avtalestat, kan skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 18

Underholdningsartister og idrettsutøvere

• 1. Uansett bestemmelsene i artiklene 15 og 16, kan inntekt som en person bosatt i en avtalestat oppebærer ved personlig virksomhet utøvet i den annen avtalestat som underholdningsartist, så som skuespiller, filmskuespiller, radio- eller fjernsynsartist eller musiker, eller som idrettsutøver, skattlegges i denne annen stat.

• 2. Når inntekt som skriver seg fra personlig virksomhet utøvet av en underholdningsartist eller en idrettsutøver i denne egenskap, ikke tilfaller artisten eller idrettsutøveren selv, men en annen person, kan inntekten, uansett bestemmelsene i artiklene 7, 15 og 16, skattlegges i den avtalestat hvor artisten eller idrettsutøveren utøver virksomheten.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 får ikke anvendelse på inntekt som skriver seg fra virksomhet som underholdningsartister eller idrettsutøvere utøver i en avtalestat hvis besøket i denne staten helt eller i det vesentlige er støttet av offentlige midler fra den ene eller begge avtalestater eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. I så fall skal inntekten bare kunne skattlegges i avtalestaten hvor artisten eller idrettsutøveren er bosatt.

Artikkel 19

Pensjoner, livrenter og lignende ytelser og trygdeytelser

• 1. Pensjoner, livrenter og andre lignende utbetalinger, herunder trygdeytelser, som skriver seg fra en avtalestat og betales til en person bosatt i den annen avtalestat, skal bare kunne skattlegges i den førstnevnte stat.

• 2. Uttrykket «livrente» betyr et fastsatt beløp som utbetales periodisk til fastsatte tider i løpet av en persons livstid eller i løpet av et bestemt eller konstaterbart tidsrom, og som erlegges i henhold til en forpliktelse til å foreta disse utbetalingene som motytelse for dertil svarende fullt vederlag i penger eller pengers verdi.

Artikkel 20

Offentlig tjeneste

• 1.

  • a) Lønn og annen lignende godtgjørelse som betales av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, til en fysisk person for tjenester som er ytet denne stat eller forvaltningsmyndighet, skal bare kunne skattlegges i denne stat.

  • b) Slik lønn og annen lignende godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den annen avtalestat hvis tjenestene er utført i denne stat og mottakeren er bosatt i denne stat og:

    • i) er statsborger av denne stat; eller

    • ii) ikke bosatte seg i denne stat bare i den hensikt å utføre tjenestene.

• 2. Bestemmelsene i artiklene 16, 17, 18 og 19 skal få anvendelse på lønn, pensjon og annen lignende godtgjørelse for tjenester som er ytet i forbindelse med forretningsvirksomhet drevet av en avtalestat eller en av dens regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter.

Artikkel 21

Studenter

En student eller forretningslærling som er, eller umiddelbart før sitt opphold i en avtalestat var, bosatt i den annen avtalestat, og som oppholder seg i den førstnevnte stat utelukkende for sin utdannelse eller opplæring, skal ikke skattlegges i denne stat for beløp som studenten eller forretningslærlingen mottar til underhold, utdannelse eller opplæring, forutsatt at disse beløp skriver seg fra kilder utenfor denne stat.

Artikkel 22

Virksomhet utenfor kysten

• 1. Bestemmelsene i denne artikkelen gjelder uansett enhver annen bestemmelse i denne overenskomst.

• 2. En person som er bosatt i en avtalestat og driver virksomhet utenfor kysten av den annen avtalestat knyttet til undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat, skal, med forbehold for punktene 3 og 4 i denne artikkel, anses for å drive virksomhet i denne annen stat gjennom et fast driftssted der med hensyn til denne virksomhet.

• 3. Bestemmelsene i punkt 2 og punkt 6 i denne artikkel får ikke anvendelse dersom virksomheten er utøvet i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmånedersperiode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår. Ved anvendelsen av dette punkt skal imidlertid følgende gjelde:

  • a) virksomhet utøvet av et foretak som er fast tilknyttet et annet foretak skal anses for å være utøvet av det foretak det er tilknyttet hvis den angjeldende virksomhet i vesentlig grad er den samme som den virksomhet som det sistnevnte foretak utøver;

  • b) et foretak skal anses å være fast tilknyttet et annet foretak dersom det ene direkte eller indirekte kontrolleres av det andre, eller begge kontrolleres direkte eller indirekte av de samme personer, uavhengig av om disse personene er bosatt i en av avtalestatene.

• 4. Fortjeneste ervervet av et foretak i en avtalestat ved transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor det foregår virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i en avtalestat, eller ved driften av taubåter og andre hjelpefartøyer tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den stat der foretaket er hjemmehørende.

• 5.

  • a) Med forbehold for underpunkt b) i dette punkt, kan lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, skattlegges i denne annen stat i den utstrekning arbeidet er utført utenfor kysten av denne stat. Slik godtgjørelse skal imidlertid kunne skattlegges bare i den førstnevnte stat hvis arbeidet er utøvet utenfor kysten, for en arbeidsgiver som ikke er bosatt i den annen stat, og forutsatt at arbeidet er utført der i ett eller flere tidsrom som til sammen ikke overstiger 30 dager i løpet av noen tolvmåneders periode som begynner eller slutter i det angjeldende inntektsår.

  • b) Lønn og annen lignende godtgjørelse som en person bosatt i en avtalestat mottar for lønnsarbeid utført om bord i et skip eller luftfartøy som benyttes til transport av forsyninger eller personell til et område eller mellom områder hvor virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster utøves i den annen avtalestat, eller i anledning lønnsarbeid utført om bord i taubåter eller andre hjelpefartøyer tilknyttet slik virksomhet, skal bare kunne skattlegges i den avtalestat hvor lønnsmottakeren er bosatt.

• 6. Gevinst som en person bosatt i en avtalestat erverver ved avhendelse av:

  • a) undersøkelses- eller utvinningsrettigheter; eller

  • b) eiendeler som befinner seg i den annen avtalestat og som benyttes i forbindelse med virksomhet tilknyttet undersøkelse eller utnyttelse av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i denne annen stat; eller

  • c) aksjer hvis verdi helt eller for den vesentligste del, direkte eller indirekte, skriver seg fra slike rettigheter eller slike eiendeler, eller fra slike rettigheter og slike eiendeler sett under ett,

  kan skattlegges i denne annen stat.

I dette punkt betyr uttrykket «undersøkelses eller utvinningsrettigheter» rettigheter til verdier som skal utvinnes ved undersøkelsen eller utnyttelsen av havbunnen eller undergrunnen eller deres naturforekomster i den annen avtalestat, herunder rettigheter til andeler i eller til nyttiggjøring av slike verdier.

Artikkel 23

Annen inntekt

• 1. Inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomsten, skal uansett hvor de skriver seg fra bare kunne skattlegges i denne stat.

• 2. Bestemmelsene i punkt 1 får ikke anvendelse på inntekt, bortsett fra inntekt av fast eiendom som definert i artikkel 6 punkt 2, når mottakeren av slik inntekt er bosatt i en avtalestat og utøver forretningsvirksomhet gjennom et fast driftssted i den annen avtalestat, eller i den annen stat utøver selvstendige personlige tjenester gjennom et fast sted, og den rettighet eller eiendom som inntekten skriver seg fra reelt er knyttet til det faste driftsstedet eller faste stedet. I så fall gjelder bestemmelsene i artikkel 7 eller artikkel 15.

• 3. Uansett de forestående bestemmelsene i denne artikkelen kan inntekter som oppebæres av en person bosatt i en avtalestat, og som ikke er omhandlet i de foranstående artikler i denne overenskomst, og som skriver seg fra den annen avtalestat, også skattlegges i denne annen stat.

Artikkel 24

Unngåelse av dobbeltbeskatning

Dobbeltbeskatning skal unngås på følgende måte:

• 1. I Ghana:

  • a) Norsk skatt betalt i henhold til norsk lov og i overenstemmelse med bestemmelsene i denne overenskomsten, enten direkte (ved fastsetting) eller ved fradrag (kildeskatt), på fortjeneste, inntekt eller gevinst fra kilder i Norge (som, for utbytte ikke omfatter skatt betalt på fortjenesten som utbyttet betales fra) skal innrømmes som fradrag i beregnet ghanesisk skatt på samme fortjeneste, inntekt eller gevinst som norsk skatt er beregnet på.

  • b) For utbytte betalt av et selskap bosatt i Norge til et selskap bosatt i Ghana, som direkte kontrollerer minst 10 pst. av kapitalen i selskapet som betaler utbyttet, skal fradraget ta hensyn til (i tillegg til enhver norsk skatt som kan krediteres i henhold til bokstav a) norsk skatt betalt på fortjenesten som utbyttet utbetales fra;

  forutsatt at fradrag etter bokstav a eller b i dette punktet ikke overstiger den forholdsmessige andelen av ghanesisk skatt på slik fortjeneste, inntekt eller gevinst som denne utgjør av den ghanesiske skatten på den totale fortjeneste, inntekt eller gevinst.

• 2. I Norge, med forbehold for bestemmelsene i Norges lovgivning om godskrivning mot norsk skatt av skatt betalt i et område utenfor Norge (som ikke skal påvirke de alminnelige prinsipper i denne artikkel):

  • a) Når en person bosatt i Norge erverver inntekt som i henhold til bestemmelsene i denne overenskomst kan skattlegges i Ghana, skal Norge innrømme fradrag i den skatt som ilegges vedkommende persons inntekt, et beløp som tilsvarer den inntektsskatt som er betalt på denne inntekten i Ghana.

    Slikt fradrag skal imidlertid ikke overstige den del av inntektsskatten, beregnet før fradrag er gitt, som kan henføres til den inntekt som kan skattlegges i Ghana.

  • b) Når, i henhold til noen bestemmelse i denne overenskomst, inntekt som erverves av en person bosatt i Norge er unntatt fra beskatning i Norge, kan Norge likevel medregne inntekten i beskatningsgrunnlaget, men skal sette ned den norske inntektsskatten med den del av den norske inntektsskatten som kan tilskrives den inntekt som erverves fra Ghana.

Artikkel 25

Ikke-diskriminering

• 1. Statsborgere av en avtalestat skal ikke i den annen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt den annen stats borgere under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted. Denne bestemmelse skal, uansett bestemmelsene i artikkel 1, også få anvendelse på personer som ikke er bosatt i en av eller begge avtalestater.

• 2. Statsløse personer som er bosatt i en avtalestat skal ikke i noen avtalestat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelser som er eller måtte bli pålagt denne annen stats egne borger under de samme forhold, særlig med hensyn til bosted.

• 3. Beskatningen av et fast driftssted som et foretak i en avtalestat har i den annen avtalestat, skal i denne annen stat ikke være mindre gunstig enn beskatningen av foretak i denne annen stat som utøver samme virksomhet. Denne bestemmelse skal ikke tolkes slik at den forplikter en avtalestat til å innrømme personer bosatt i den annen avtalestat slike personlige fradrag, fritak og nedsettelser ved beskatningen, som den på grunn av sivilstand eller forsørgelsesbyrde innrømmer personer som er bosatt på dens eget område.

• 4. Med mindre bestemmelsene i punkt 1 i artikkel 9, punkt 7 i artikkel 11, punkt 6 i artikkel 12 eller punkt 7 i artikkel 13 kommer til anvendelse, skal renter, royalty, vederlag for tekniske tjenester og andre utbetalinger fra et foretak i en avtalestat til en person bosatt i den annen avtalestat, være fradragsberettiget ved fastsettelsen av foretakets skattepliktige inntekt på de samme vilkår som tilsvarende utbetalinger ville vært om de var blitt utbetalt til en person bosatt i den førstnevnte stat.

• 5. Foretak i en avtalestat hvis kapital helt eller delvis eies eller kontrolleres, direkte eller indirekte, av en eller flere personer som er bosatt i den annen avtalestat, skal ikke i den førstnevnte stat være undergitt noen beskatning eller forpliktelse i sammenheng hermed, som er annerledes eller mer tyngende enn den beskatning og dermed sammenhengende forpliktelse som andre lignende foretak i den førstnevnte stat er eller måtte bli undergitt.

• 6. Bestemmelsene i denne artikkel skal, uansett bestemmelsene i artikkel 2, få anvendelse på skatter av enhver art og betegnelse.

Artikkel 26

Framgangsmåte ved inngåelse av minnelige avtaler

• 1. Når en person mener at tiltak som er truffet i den ene eller begge avtalestater for ham medfører eller vil medføre en beskatning som ikke er overensstemmende med bestemmelsene i denne overenskomst, kan han fremme sin sak for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er bosatt, eller hvis saken faller inn under artikkel 25 punkt 1, for den kompetente myndighet i den avtalestat hvor han er statsborger. Dette kan gjøres uten at det påvirker hans rett til å anvende de rettsmidler som finnes i disse staters interne lovgivning. Saken må fremmes innen tre år fra den første underretning om tiltak som medfører beskatning i strid med bestemmelsene i denne overenskomst.

• 2. Hvis den kompetente myndighet finner at innvendingen synes begrunnet, men ikke selv er i stand til å finne en tilfredsstillende løsning, skal den søke å få saken avgjort ved minnelig avtale med den kompetente myndighet i den annen avtalestat med sikte på å unngå beskatning som ikke er overensstemmende med denne overenskomst. Enhver avtale som måtte komme i stand skal legges til grunn uansett tidsfristene i avtalestatenes interne lovgivning.

• 3. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal ved minnelig avtale søke å løse enhver vanskelighet eller tvil som fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten måtte fremby. De kan også rådføre seg med hverandre med sikte på å unngå dobbeltbeskatning i tilfeller som ikke er løst i overenskomsten.

• 4. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan sette seg i direkte forbindelse med hverandre, herunder gjennom en felles kommisjon bestående av dem selv eller deres representanter, med sikte på å få i stand en avtale som omhandlet i de forestående punkter.

Artikkel 27

Utveksling av opplysninger

• 1. De kompetente myndigheter i avtalestatene skal utveksle slike opplysninger som er overskuelig relevante for å gjennomføre bestemmelsene i denne overenskomst, eller for forvaltningen eller håndhevingen av de interne lovbestemmelser som gjelder skatter av enhver art som utskrives på vegne av avtalestatene eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter. Utveksling skal bare skje i den utstrekning den beskatning som foreskrives ikke er i strid med denne overenskomst. Utvekslingen av opplysninger er ikke begrenset av artiklene 1 og 2.

• 2. Opplysninger som er mottatt av en avtalestat i henhold til punkt 1 skal behandles som hemmelige på samme måte som opplysninger skaffet til veie med hjemmel i intern lovgivning i denne stat. Opplysningene må bare gjøres tilgjengelige for personer eller myndigheter (herunder domstoler og forvaltningsorganer) som har til oppgave å utligne eller innkreve, eller å gjennomføre tvangsforføyninger eller annen rettsforfølgning, avgjøre klager vedrørende de skatter som nevnes i punkt 1, eller føre tilsyn med noe som er nevnt ovenfor. Slike personer eller myndigheter skal nytte opplysningene bare til nevnte formål. De kan gjøre opplysningene tilgjengelige under offentlige rettsmøter eller i judisielle avgjørelser. Uansett det foregående kan informasjon mottatt av en avtalestat brukes til andre formål når slik informasjon kan brukes til slike andre formål med hjemmel i begge staters lovgivning og den kompetente myndighet i bistandsstaten tillater slik bruk.

• 3. Bestemmelsene i punktene 1 og 2 skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning og administrative praksis;

  • b) å gi opplysninger som ikke kan fremskaffes i henhold til dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller vanlige administrative praksis;

  • c) å gi opplysninger som ville åpenbare næringsmessige, forretningsmessige, industrielle, kommersielle eller yrkesmessige hemmeligheter eller forretningsmetoder, eller opplysninger hvis åpenbaring ville stride mot allmenne interesser (ordre public).

• 4. Hvis en avtalestat har anmodet om opplysninger i medhold av denne artikkel, skal den annen avtalestat anvende sine midler for innhenting av opplysninger for å skaffe de anmodede opplysningene, selv om den annen stat ikke selv har behov for slike opplysninger til sine egne skatteformål. Begrensningene i punkt 3 i denne artikkelen gjelder for den forpliktelsen som følger av foregående setning, men ikke i noe tilfelle skal disse begrensningene tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å skaffe opplysninger utelukkende fordi denne stat ikke for sin del har interesse av slike opplysninger.

• 5. Ikke i noe tilfelle skal bestemmelsene i punkt 3 tolkes slik at de tillater en avtalestat å avslå å fremskaffe opplysninger utelukkende fordi opplysningene må innhentes fra en bank, annen finansiell institusjon, forvalter eller person som opptrer i egenskap av representant eller fullmektig, eller fordi opplysningene vedrører eierskapsinteresser i en person.

Artikkel 28

Bistand til innfordring av skatt

• 1. Avtalestatene skal yte hverandre bistand til innfordring av skattekrav. Denne bistanden er ikke begrenset av artiklene 1 og 2. De kompetente myndigheter i avtalestatene kan ved gjensidig avtale fastsette hvordan bestemmelsene i denne artikkel skal gjennomføres.

• 2. Uttrykket «skattekrav» slik det brukes i denne artikkel, betyr et skyldig beløp som vedrører skatter av enhver art som pålegges på vegne av avtalestatene, eller deres regionale eller lokale forvaltningsmyndigheter, og for så vidt det ikke innebærer beskatning i strid med denne overenskomst eller noen annen overenskomst som avtalestatene har tiltrådt, samt renter, administrative straffetillegg og omkostninger til innfordring og sikring som vedrører slikt beløp.

• 3. Når en avtalestat etter lovgivningen i denne stat ved tvang kan iverksette innfordringen av et skattekrav som skyldneren på dette tidspunktet etter lovgivningen i denne stat ikke kan hindre innfordringen av, skal dette skattekravet, etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat for innfordring. Skattekravet skal innfordres av denne annen stat i samsvar med bestemmelsene i dens lovgivning om tvangsforføyninger og innfordring av dens egne skattekrav, som om skattekravet var denne annen stats eget skattekrav som denne annen stat etter dette punkt kunne anmodet om bistand til å innfordre.

• 4. Når et skattekrav i en avtalestat er et krav som denne stat i henhold til sin lovgivning kan treffe tiltak for å sikre innfordringen av, skal dette kravet etter anmodning fra den kompetente myndigheten i denne stat, godtas av den kompetente myndigheten i den annen avtalestat med hensyn til å treffe sikringstiltak. Denne annen stat skal treffe tiltak for å sikre skattekravet i henhold til sin egen lovgivning som om skattekravet var et skattekrav i denne stat, selv om skattekravet på det tidspunkt slike tiltak blir iverksatt, ikke kan innfordres ved tvang i den førstnevnte stat eller skyldneren har en rett til å forhindre at det kreves inn.

• 5. Uansett bestemmelsene i punktene 3 og 4 skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4, ikke på grunn av sin egenskap som skattekrav, undergis de foreldelsesfrister eller få den prioritet som gis et skattekrav i henhold til lovgivningen i denne stat. I tillegg skal et skattekrav som en avtalestat har godtatt for de formål som nevnes i punktene 3 og 4 i denne artikkel, ikke i denne stat få noen form for prioritet som i henhold til lovgivningen i den annen avtalestat gjelder for dette skattekravet.

• 6. Søksmål om eksistensen eller gyldigheten av eller størrelsen på en avtalestats skattekrav skal ikke fremmes for domstolene eller forvaltningsorganene i den annen avtalestat.

• 7. Når et skattekrav på noe tidspunkt etter at en avtalestat har fremmet en anmodning etter punktene 3 eller 4, og før den annen avtalestat har innfordret og overført det aktuelle skattekrav til den førstnevnte stat, opphører å være:

  • a) når det gjelder en anmodning etter punkt 3, et skattekrav som den førstnevnte stat ved tvang kan iverksette innfordringen av etter lovgivningen i denne stat og som skyldneren på det tidspunkt og i henhold til lovgivningen i denne stat ikke kan forhindre innfordringen av; eller

  • b) når det gjelder en anmodning etter punkt 4, et skattekrav som det i den førstnevnte stat i henhold til denne stats lovgivning kan treffes tiltak for å sikre innfordring av,

  skal den kompetente myndigheten i den førstnevnte stat omgående gi beskjed om disse omstendigheter til den kompetente myndigheten i den annen stat. Den annen stat kan velge om den førstnevnte stat enten skal suspendere eller trekke tilbake sin anmodning.

• 8. Bestemmelsene i denne artikkel skal ikke i noe tilfelle tolkes slik at de pålegger en avtalestat en forpliktelse til:

  • a) å sette i verk administrative tiltak som er i strid med dens egen eller den annen avtalestats lovgivning eller administrative praksis;

  • b) å sette i verk tiltak som den anser for å være i strid med allmenne interesser (ordre public);

  • c) å yte bistand dersom den annen avtalestat i henhold til sin lovgivning eller administrative praksis ikke har benyttet alle rimelige midler med hensyn til henholdsvis innfordring eller sikring;

  • d) å yte bistand i de tilfeller hvor den administrative byrden for denne stat åpenbart ikke står i forhold til den fordel som den annen stat oppnår.

Artikkel 29

Medlemmer av diplomatiske stasjoner og konsulat

• 1. Intet i denne overenskomsten skal berøre de skattemessige privilegier som tilkommer medlemmer av diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige avtaler.

• 2. I den utstrekning inntekt ikke er undergitt beskatning i mottakerstaten på grunn av skattemessige privilegier som tilkommer diplomatiske stasjoner eller konsulat i henhold til folkerettens alminnelige regler eller bestemmelser i særlige internasjonale avtaler, skal beskatningsretten være forbeholdt senderstaten.

Artikkel 30

Ikrafttredelse

• 1. Hver av avtalestatene skal underrette den annen avtalestat gjennom diplomatiske kanaler om gjennomføringen av de tiltak som er nødvendige etter deres interne lovgivning for å sette denne overenskomst i kraft. Overenskomsten skal tre i kraft på datoen for den siste av disse underrettelsene.

• 2. Bestemmelsene i denne overenskomsten skal gjelde:

  • a) I Ghana, på inntekt for ethvert inntektsår som begynner på eller etter 1. januar etter datoen da overenskomsten trer i kraft; og

  • b) I Norge, med hensyn til skatt på inntekt som svares i noe kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) som følger etter det år da overenskomsten trer i kraft.

Artikkel 31

Opphør

• 1. Denne overenskomsten skal forbli i kraft på ubestemt tid, men hver av avtalestatene kan bringe overenskomsten til opphør gjennom diplomatiske kanaler, ved å gi den andre staten skriftlig varsel om opphør innen 30. juni i noe kalenderår fem år etter det året overenskomsten trådte i kraft. I så fall skal overenskomsten opphøre å ha virkning:

  • a) I Ghana, for så vidt gjelder inntektsskatter, i ligningsåret som begynner på eller etter 1. januar i kalenderåret påfølgende det hvor varslet om opphør ble gitt.

  • b) I Norge, for så vidt gjelder inntektsskatter som gjelder kalenderår (herunder regnskapsperioder som begynner i ethvert slikt år) i året påfølgende det hvor varslet om opphør ble gitt.

• 2. Avtalestatene skal forbli bundet av bestemmelsene om konfidensialitet som nevnt i artikkel 27 punkt 2 for så vidt gjelder enhver informasjon skaffet til veie i medhold av denne overenskomsten.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, undertegnet denne overenskomst.

Utferdiget i to eksemplarer i Accra, den 20. november 2020, på det norske og engelske språk, hvorav begge har lik gyldighet.

Protokoll

Ved undertegningen av overenskomsten for å unngå dobbeltbeskatning og forebygge skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt i dag, inngått mellom Kongeriket Norge og Republikken Ghana, har de undertegnende blitt enige om at de følgende bestemmelsene skal utgjøre en integrert del av overenskomsten.

Med hensyn til artikkel 11 er det enighet om at i punkt 3 skal:

«regjeringen i en avtalestat» i Norges tilfelle omfatte

• Statens pensjonsfond Utland.

«regjeringen i en avtalestat» i Ghanas tilfelle omfatte

• Ghana Heritage Fund;

• Ghana Stabilization Fund;

• Ghana Infrastructure Fund.

Til bekreftelse av foranstående har de undertegnende, som er gitt behørig fullmakt til dette av deres respektive regjeringer, undertegnet denne protokollen.

Utferdiget i to eksemplarer i Accra, den 20. november 2020 på det norske og engelske språk, hvorav begge har lik gyldighet.