2 Gjeldende rett

Midlertidig lov 29. april 2020 nr. 36 om forvaltning av personell i Forsvaret for å avhjelpe konsekvenser av covid-19 sikrer Forsvaret tilstrekkelig fleksibilitet i forvaltningen av eget personell til å opprettholde operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon gjennom covid-19-pandemien. Loven gjelder kun overfor Forsvarets eget personell. Det vises til Prop. 83 L (2019−2020) og Innst. 245 L (2019−2020) for en nærmere gjennomgang av bakgrunnen for loven.

Lovens § 1 omtaler formålet med loven; å sikre at Forsvarets operative evne, beredskap og styrkeproduksjon opprettholdes gjennom covid-19-pandemien. Med Forsvaret menes etaten Forsvaret. Øvrige etater i forsvarssektoren er ikke omfattet av denne loven. Loven gjelder på norsk territorium og på norske skip og luftfartøy.

Etter lovens § 2 første ledd har Forsvaret myndighet til å endre arbeidsoppgaver, ansvar og arbeidssted for sivilt tilsatte i Forsvaret dersom det kan dokumenteres at dette er strengt nødvendig for å opprettholde Forsvarets operative evne, beredskap og styrkeproduksjon.

At beordringen må være strengt nødvendig innebærer for det første at andre og mindre inngripende tiltak må ha vært forsøkt før beordringsadgangen benyttes. Hovedregelen er at endringer som går ut over det arbeidsgiver kan pålegge i kraft av den alminnelige styringsretten, skal baseres på frivillighet. Adgangen til å benytte beordringsadgangen etter bestemmelsen er således en snever unntaksregel, som skal brukes med varsomhet. For det andre innebærer dette at beordringen må være strengt nødvendig for å oppnå den ønskede effekten i form av opprettholdelse av operativ evne mv.

I dokumentasjonsplikten etter første ledd ligger det at Forsvaret både må dokumentere at endringer i arbeidsoppgaver eller ansvar er strengt nødvendig, herunder at mindre inngripende tiltak har vært forsøkt, og at slike endringer vil ha en effekt for fortsatt opprettholdelse av operativ evne mv.

Etter § 2 andre ledd skal Forsvaret vektlegge den enkeltes personlige forhold i vurderingen av om vedkommende skal beordres. Med personlige forhold menes den enkeltes personlige egnethet til å utføre de aktuelle arbeidsoppgavene, herunder alder, helse og operativ skikkethet, samt sosiale hensyn knyttet til den enkeltes livs- og familiesituasjon.

Lovens § 3 gir Forsvaret en begrenset adgang til å gjennomføre tiltak overfor eget personell, herunder innføre restriksjoner i reise- og bevegelsesfriheten, som er strengt nødvendige for å forebygge smittsomme sykdommer. Formålet med slike tiltak er å opprettholde Forsvarets operative evne, beredskap og styrkeproduksjon. Tiltakene kan gjelde både i og utenfor arbeidstid.

Hvilke tiltak som er strengt nødvendige, vil være situasjonsbetinget. Restriksjoner i de tilsattes og tjenestepliktiges reise- og bevegelsesfrihet er aktuelle eksempler på tiltak som kan ha en forebyggende effekt på smittespredning. Det kan også tenkes andre typer tiltak, eksempelvis restriksjoner i adgangen til å påta seg bierverv eller deltakelse i aktiviteter som kan innebære økt risiko for smittespredning.

Kravet til strengt nødvendig skal forstås på samme måte som etter lovens § 2. Dersom samme effekt kan oppnås med mindre inngripende tiltak, vil ikke tiltaket være strengt nødvendig.

Loven oppheves 1. november 2020, jf. lovens § 4 annet ledd.