3 Bakgrunnen for lovforslaget
3.1 Status for smittesituasjonen
Koronaviruset SARS-CoV-2 har spredt seg mellom mennesker siden 2019 og kan medføre sykdommen covid-19. Den 30. januar erklærte Verdens helseorganisasjon utbruddet av sykdommen covid-19 som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse, og 11. mars 2020 erklærte Verdens helseorganisasjon at utbruddet av sykdommen covid-19 utgjør en pandemi.
Regjeringens strategi er å håndtere covid-19-pandemien slik at vi til enhver tid har kontroll på smittespredningen. Kontroll innebærer at sykdomsbyrden er lav, og at antall pasienter er håndterbart for helse- og omsorgstjenesten. Til grunn for håndteringen av pandemien ligger blant annet regjeringens langsiktige strategi og plan for håndteringen av covid-19 7. mai 2020 og beredskapsplanen for smitteverntiltak ved økt smittespredning under covid-19-pandemien 10. juni 2020.
Norge fikk kontroll over smittespredningen i april 2020. Dette gjorde det mulig med en kontrollert og gradvis avvikling av flere av de mest inngripende smitteverntiltakene. Med bedre kontroll over pandemien og et lavere antall smittede, ble fokuset dreid fra tiltak som gjaldt alle, til en målrettet innsats for å finne og isolere de smittede, teste personer med mistenkt covid-19-infeksjon, spore opp deres smittekontakter og sette disse i karantene.
Fra slutten av juli steg smittetallene på nytt. Den økte smitten ble møtt med ulike tiltak, primært på lokalt nivå, men det ble også innført enkelte landsdekkende tiltak. Den økte smitten har i liten grad ført til en økning i sykehusinnleggelser eller dødsfall. Smitte har i hovedsak skjedd i forbindelse med lokale utbrudd som i all hovedsak har kommet under kontroll med rask håndtering og oppfølging i tråd med regjeringens strategi. Evnen til å gjennomføre smitteverntiltakene og særlig til å ivareta TISK (teste, isolere, smittesporing og karantene) er avgjørende for å beholde pandemien under kontroll.
Utvikling av vaksine og tilbud om immunisering av befolkningen vil være et viktig tiltak for å redusere smittespredningen og alvorlig sykdom og død. Det antas at Norge vil motta vaksine i løpet av 2021, men antall doser og grad av beskyttelse er fortsatt usikkert.
3.2 Behovet for en forlengelse av lovens varighet
Forsvarsdepartementet har innhentet Forsvarets syn på behovet for en forlengelse av varigheten av den midlertidige loven.
Forsvarets vurdering er at smittesituasjonen fremdeles er uoversiktlig, og at muligheten for å iverksette tiltak hjemlet i den midlertidige loven vil kunne ha avgjørende betydning for opprettholdelse av Forsvarets operative evne, beredskap og styrkeproduksjon dersom smittesituasjonen vedvarer eller eskalerer ytterligere. Ingenting knyttet til Forsvarets behov for disse tiltakene har endret seg vesentlig siden den midlertidige loven ble iverksatt. Forsvaret har således fortsatt behov for den fleksibiliteten i forvaltningen av eget personell som den midlertidige loven hjemler, i hvert fall inntil smittesituasjonen er mer avklart enn i dag.
Forsvaret har presisert at de fremdeles vil forvalte denne myndigheten med stor forsiktighet og nøkternhet. Forsvaret vil dessuten legge stor vekt på å diskutere alle tiltak som eventuelt iverksettes med hjemmel i nevnte lov, med de tilsatte og tjenestepliktige og deres tillitsvalgte.
Helsemyndighetene har varslet at covid-19-pandemien vil vedvare i lengre tid, slik at det fremdeles vil være bevegelsesrestriksjoner, anbefalinger om å unngå reiser, karantene og begrensninger i antall som samles, også etter at den midlertidige loven oppheves 1. november 2020. I høringsnotatet om å forlenge den midlertidige lovens varighet vurderte departementet at det var behov for å forlenge lovens varighet. Departementets vurdering bygget på helsemyndighetenes vurdering av smittesituasjonen og Forsvarets uttalte behov knyttet til denne.
Inne i militære leirer bor og arbeider personellet tett på hverandre, og smitte vil kunne spre seg svært raskt. Større smitteutbrudd i nærheten av militære leirer og baser vil kunne medføre at det er strengt nødvendig å iverksette tiltak overfor Forsvarets personell for å redusere risikoen for at smitte tas med inn i leirer. Dersom Forsvaret ikke har muligheten til å kunne pålegge restriksjoner av smittevernhensyn, vil dette kunne få negative konsekvenser for Forsvarets operative evne.
Dersom det skulle oppstå en situasjon med en større smittespredning innad i Forsvaret, vil det også være et behov for å kunne omdisponere sivilt personell for å opprettholde operativ evne, beredskap og styrkeproduksjon.
Forsvarets hovedoppdrag er uendret i den situasjonen vi står i. Forsvaret skal fortsatt forsvare Norge og beskytte Norges frihet, suverenitet og selvstendighet. Det er grunnleggende at denne evnen bevares så langt som overhodet mulig, også gjennom denne pandemien. De hensyn som lå til grunn da den midlertidige loven ble vedtatt, gjør seg derfor fremdeles gjeldende slik situasjonen med covid-19-pandemien er i dag.
Departementet presiserte i høringsnotatet at det fortsatt vil gjelde et strengt nødvendighetskrav for tiltak som pålegges etter den midlertidige loven, og at den begrensede beordringsadgangen overfor sivilt tilsatte i Forsvaret kun kan benyttes der andre og mindre inngripende tiltak er forsøkt. Departementet viste for øvrig til vurderingen som er foretatt i Prop. 83 L (2019–2020), som anses dekkende også for dagens situasjon.