2 Bakgrunnen for lovforslaget

Regjeringen følger utviklingen i næringslivet tett, og har løpende kontakt med partene i arbeidslivet. I løpet av høsten har smittesituasjonen i Norge endret seg, og regjeringen har skjerpet smitteverntiltakene, blant annet ved at reglene om krav til innreisekarantene ved ankomst til Norge er skjerpet.

Regjeringen har ved kgl. res 6. november 2020 fastsatt en ny forskrift om endring i covid-19 forskriften. Ifølge forskriften skal personer i innreisekarantene oppholde seg på karantenehotell i karantenetiden, dersom de ikke er bosatt eller eier bolig i Norge eller kan oppholde seg på annet egnet oppholdssted eller for øvrig ikke er omfattet av særlige unntak som er regulert i forskrift. Det er gitt unntak for arbeids- eller oppdragstakere som kan dokumentere at arbeids- eller oppdragsgiver har sørget for egnet oppholdssted med enerom for gjennomføring av karantenen. Av hensyn til fleksibilitet og muligheten for eventuelle justeringer i det underliggende regelverket om innreisekarantene vises det i lovutkastet til krav om innreisekarantene etter eller i medhold av smittevernloven, heller enn til Covid-19-forskriften direkte, se særlig lovutkastet § 5.

Mange foretak i Norge, blant annet i verftsindustrien og i bygg og anleggsnæringen, er avhengige av utenlandsk arbeidskraft for å opprettholde normal drift. Karantenereglene medfører merkostnader knyttet til å håndtere utenlandsk arbeidskraft på en smittevernmessig riktig og forsvarlig måte. Mange foretak har gjennom koronapandemien hatt betydelige merkostnader knyttet til blant annet losji, lønn og oppfølging av arbeidere som sitter i innreisekarantene, samtidig som smitteverntiltakene har gitt lavere effektivitet og lønnsomhet i produksjonen. Dette er bakgrunnen for ny tilskuddsordning for delvis kompensasjon av slike utgifter.

For at ordningen skal ha legitimitet er det viktig å skjerme ordningen mot misbruk. Ordningen skal komme det seriøse næringslivet til gode. Det gjelder generelt at ordninger som innebærer kontantutbetalinger er særlig utsatt for misbruk. For å motvirke dette vil departementet stille krav til bekreftelse av opplysninger fra revisor eller regnskapsfører for alle søknader. Videre vil tilskuddsmyndigheten ha anledning til å innhente relevante opplysninger fra andre etater, og opplysninger om tildeling av tilskudd vil bli tilgjengelig for ettersyn for allmenheten. Forsøk på misbruk av ordningen skal møtes med sanksjoner. Dette, samt behov for enkelte unntak fra forvaltningslovens bestemmelser, og behovet for å kunne treffe helautomatiserte beslutninger, medfører at ordningen hjemles i lov.

Lovforslaget har vært på åpen høring, og det er tatt imot høringsinnspill fra ulike bransjeaktører og fra Revisorforeningen. Bransjeaktørene stilte seg positive til en ordning som foreslått. Flere hadde innspill knyttet til den nærmere innretningen av ordningen, noe som vil hensyntas ved utarbeidelsen av forskriften. Revisorforeningen har inngitt innspill knyttet til den konkrete utformingen av lovbestemmelsene, noe som er vurdert og delvis hensyntatt i lovforslaget.

Flere nevnte at ordningen bør gjelde foretak med arbeids- eller oppdragstakere som gjennomfører karanteneoppholdet på karantenehotell. Forslaget er ikke inntatt da karantenehotellordningen allerede er delvis kompensert av staten og en slik løsning vil dermed medføre at ordningen med offentlig karantenehotell kompenseres fullt ut, dvs. den blir tilnærmet gratis for bedriftene. Dette vil innebære et større dekningsnivå enn tiltenkt.