2 Oppheving av lovregel om godkjenningsmodell for fritt brukervalg

Departementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11 om godkjenningsmodell for fritt brukervalg.

2.1 Bakgrunn

Forslag om en lovfestet godkjenningsmodell for fritt brukervalg var på høring høsten 2020.

Blant høringsuttalelsene var det lite støtte til å lovfeste en slik modell. Flere av høringsinstansene, blant annet KS og Helsedirektoratet, mente at en lovendring ikke ville være den beste måten å få flere kommuner til å innføre fritt brukervalg. Det ble pekt på at kommunene allerede har et tilstrekkelig handlingsrom i eksisterende lovverk til å gjennomføre fritt brukervalg etter den modellen som passer den enkelte kommune best, og at informasjon om erfaringer fra andre kommuner som har tatt i bruk fritt brukervalg, kurs og gode veiledere vil føre til en bedre måloppnåelse.

En annen hovedinnvending var at kommunene ved innføring av godkjenningsmodellen ikke ville ha mulighet til å sette et tak på antall leverandører, i og med at alle tilbydere som oppfyller kommunens krav og vilkår har rett til å levere helse- og omsorgstjenester på kommunens vegne. Det ble påpekt at dette vil innebære en innskrenkning av kommunens handlefrihet. Det ble også vist til at et stort antall leverandører ville gjøre det vanskeligere for brukerne å orientere seg og gjøre seg opp en kvalifisert mening om hvilken leverandør som best kan dekke den enkelte brukers behov.

Flere høringsinstanser påpekte også at modellen gjør det obligatorisk for kommunene å tilby de aktuelle tjenestene i egenregi for brukere som ikke kan eller vil velge, noe som begrenser kommunens handlingsrom etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Det fremgår av denne bestemmelsen at kommunen står fritt til å velge hvordan de vil organisere helse- og omsorgstjenestene, herunder i egenregi, interkommunalt samarbeid eller bruk av ideelle eller private leverandører. For kommuner med lite utbygde tjenester i egenregi, vil etablering eller utvidelse av tjenestetilbud innebære økt ressursbruk og samtidig gjøre det vanskelig for kommunene å vurdere hvor omfattende tjenestetilbud som til enhver tid må være til stede.

I høringsnotatet ble det vist til at erfaringen fra Sverige blant annet har avdekket at modellen medfører en del konkurser hos de private tilbyderne. Flere av kommunene påpekte i sine høringsuttalelser at dette krever at kommunen må ha et tilsvarende tilbud i beredskap for raskt å kunne tilby tilsvarende tjenester til brukerne. Samtidig vil dette ha en negativ innvirkning på brukernes mulighet til å motta stabile og forutsigbare tjenester. Generelt sett ble det under høringen etterlyst en nærmere utredning av erfaringene Sverige har med ordningen, særlig sett i lys av pandemien og det store omfanget av smittespredning innen de svenske helse- og omsorgstjenestene.

Det ble utarbeidet en lovproposisjon (Prop. 116 L (2020–2021)) som videreførte forslaget i høringsnotatet. Lovforslaget ble vedtatt av Stortinget 11. juni 2021. Bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11 om godkjenningsmodell for fritt brukervalg trådte i kraft 1. september 2021.

2.2 Gjeldende rett

Bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11 regulerer en godkjenningsmodell som går ut på at brukeren får velge mellom leverandører som er godkjent av og har kontrakt med kommunen. Kommunen annonserer en utlysning med oversikt over søknadsprosess, krav, kontraktsvilkår og fastsatt kompensasjon for leverandørene. De leverandørene som oppfyller kravene har rett til å levere tjenester på vegne av kommunen. Kommunen kan ikke sette tak på antall leverandører eller angi en søknadsfrist.

Lovbestemmelsen gjør det også obligatorisk for kommunene å tilby de aktuelle tjenestene i egenregi for brukere som ikke kan eller vil velge leverandør. Lovbestemmelsen gir ingen plikt for kommunene til å innføre fritt brukervalg og gir heller ingen begrensninger for valg av modell for kommuner som velger å innføre fritt brukervalg. En godkjenningsmodell kan også etableres uten lovreglene i § 3-11, men må holde seg innenfor gjeldende regler om offentlige anskaffelser og statsstøtte. Se omtale av forskjellige ordninger for brukervalg og reglene om anskaffelse og statsstøtte i Prop. 116 L (2020–2021) punkt 4.1, 4.4 og 4.5.

2.3 Departementets vurderinger og forslag

Departementet foreslår å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11 om godkjenningsmodell for fritt brukervalg uten forutgående høring. En lovfesting av godkjenningsmodell for fritt brukervalg, er både unødvendig og en feil vektlegging av private tilbud som løsning på utfordringene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Behovene for helse- og omsorgstjenester skal først og fremst dekkes gjennom tilbud fra offentlige tjenesteytere.

Etter utredningsinstruksen punkt 3-3 kan høring unnlates blant annet når dette er «åpenbart unødvendig». Spørsmålet om det skal gis en bestemmelse om godkjenningsmodell for fritt brukervalg har nylig vært på høring. Det er lite trolig at en ny høring vil frembringe noe annet syn på dette spørsmålet fra høringsinstansene. Det er heller ikke slik at høring er nødvendig for å få oversikt over konsekvensene av å oppheve bestemmelsen.

Bestemmelsen gir kommunene en lovfestet ramme for bruk av denne modellen på linje med ordinære anskaffelser uten at den har noen øvrig juridisk betydning. Dersom enkelte kommuner har igangsatt arbeidet med en godkjenningsmodell for fritt brukervalg etter at loven trådte i kraft 1. september 2021, vil en opphevelse av loven ikke få noen rettslige konsekvenser for disse kommunene i og med at innholdet i godkjenningsmodellen også fremgår av øvrig regelverk innen området. Plikten til å ha et tilbud i egenregi vil imidlertid falle bort.

Departementet mener derfor det ikke er nødvendig med en høring av forslaget om å oppheve helse- og omsorgstjenesteloven § 3-11.