3 Etterutdanning for helsepersonell med spesialistgodkjenning

Departementet foreslår en endring i helsepersonelloven § 51 som skal gi en tydelig hjemmel til å fastsette forskrifter om etterutdanning for helsepersonell med spesialistgodkjenning. Dette er i dag bare aktuelt for leger som er spesialister i allmennmedisin.

3.1 Gjeldende rett

For spesialister i allmennmedisin er det fastsatt et etterutdanningsprogram. Godkjent etterutdanningsprogram gir rett til tilleggstakst etter stønadsforskriften (forskrift 25. juni 2021 nr. 2226 om stønad til dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege). Forskriften gir rett til å få dekket utgifter til undersøkelse og behandling hos lege. Retten til tilleggstakst gjelder for leger som «i løpet av de siste fem år har fått godkjenning som spesialist eller fått godkjent etterutdanningsprogram i allmennmedisin», jf. § 2 nr. 7. Forskriften er fastsatt med hjemmel i folketrygdloven.

Innholdet i etterutdanningsprogrammet er fastsatt med hjemmel i spesialistgodkjenningsforskriften § 3 (forskrift 21. desember 2000 nr. 1384). Det er Helsedirektoratet som gir godkjenning. Ny ordning for spesialistutdanning og spesialistgodkjenning trådte delvis i kraft i 2017 og i sin helhet i 2019 (spesialistforskriften, forskrift 8. desember 2016 nr. 1482 om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for leger og tannleger). Spesialistforskriften har ikke regler om etterutdanning. Som en overgangsordning for spesialister i allmennmedisin, har leger rett til godkjenning etter den gamle ordningen i spesialistgodkjenningsforskriften, inkludert reglene om etterutdanning, som gjelder frem til 2027, jf. spesialistforskriften § 37 tredje ledd bokstav a.

Samtidig som ny ordning for spesialistutdanning ble innført, ble det en endring i praksis der manglende etterutdanning ikke lenger førte til at legen mistet sin spesialisttittel. Manglende etterutdanning fører nå kun til tap av rett til tilleggstakst.

Både den gamle spesialistgodkjenningsforskriften og den nye spesialistforskriften er hjemlet i helsepersonelloven § 51.

Helsedirektoratet krever gebyr for godkjenningen etter § 53 første ledd første punktum.

Helsepersonellnemnda er klageinstans på Helsedirektoratets vedtak om spesialistgodkjenning, jf. helsepersonelloven § 68 som blant annet viser til vedtak etter § 53 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning.

3.2 Høring

Forslag om endringer i helsepersonelloven § 51 og § 53 har vært på høring fra 18. november 2021 til 3. januar 2022. Endringene skulle etter forslaget gi tydelige hjemler for departementet til å fastsette forskrifter og kreve gebyr ved etterutdanning for helsepersonell med spesialistgodkjenning.

3.2.1 Høringsinstanser

Høringsnotatet ble sendt til følgende instanser:

• Arbeids- og sosialdepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kommunal- og moderniseringsdepartementet

• Nærings- og fiskeridepartementet

• Helsedirektoratet

• Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)

• Landets statsforvaltere

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

• Regelrådet

• Riksrevisjonen

• Sametinget

• Sivilombudet

• Statens helsetilsyn

• Statsforvalterne

• Sysselmester på Svalbard

• Landets fylkeskommuner

• Landets kommuner

• Landets helseforetak

• Landets regionale helseforetak

• Akademikerne

• Allmennlegeforeningen

• Colosseumklinikken

• Den norske legeforening

• Den norske tannlegeforening

• Delta

• Dr.Dropin

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• KS

• Landets private sykehus

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norsk sykepleierforbund

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Spekter

• Utdanningsforbundet

• Virke

• Volvat medisinske senter

• Yngre legers forening

• YS

3.2.2 Høringssvarene

Det kom inn fem høringssvar med merknader:

• Helse Vest RHF

• Helsedirektoratet

• Hå kommune

• Legeforeningen

• Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)

Høringsinstansene gir enten sin støtte til forslaget om en tydeliggjøring av forskriftshjemmelen eller kommenterer ikke forslaget. Helsedirektoratet og Helseklage etterlyser en avklaring av hvem som skal være klageinstans for vedtak om etterutdanning.

I tillegg kom det inn fem høringssvar uten merknader.

3.3 Departementets vurdering

Departementet foreslår at det fastsettes presiseringer om etterutdanning for spesialister i helsepersonelloven § 51 om spesialistutdanning. Departementet viser til at etterutdanningsprogrammet har nær sammenheng med spesialistutdanningen og i alle år har vært regulert som en del av spesialistutdanningen. Dagens regler er som nevnt midlertidige, og gjelder frem til 2027.

Departementet mener at det er behov for en tydeligere hjemmel for å regulere etterutdanningen for spesialister i allmennmedisin, og at etterutdanningen bør hjemles i helsepersonelloven. Formålet med etterutdanningen og tilleggstaksten er å fremme pasientsikkerhet gjennom å sikre fastlegenes faglige kompetanse og dermed kvaliteten i tjenestene. Bestemmelsene om etterutdanning og tilleggstakst for spesialister i allmennmedisin skal være et insitament til å holde seg faglig oppdatert. Mange fastleger er ikke i et stort faglig miljø til daglig slik som for eksempel leger som arbeider på sykehus. For sykehusspesialitetene ligger ansvaret for faglig oppdatering hos arbeidsgiver som også dekker kostnadene med dette, mens mange fastleger selv må bære utgiftene som påløper når de skal gjennomføre etterutdanningsaktiviteter. Tilleggstaksten er blant annet ment som en kompensasjon for dette. Dette er innenfor formålet til helsepersonelloven, jf. § 1 om «bedre sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten».

Vi har en situasjon der hjemmelen for å regulere etterutdanningen og pålegge gebyr for godkjenningen, faller bort om noen år. Det er derfor behov for presiseringer i loven som gir klar hjemmel for departementet til å videreføre reglene om etterutdanning.

Det kan også være behov for å rydde i reglene på samme måte som en gjorde med andre sider av spesialistutdanningen og spesialistgodkjenningen da hjemmelen i helsepersonelloven § 51 ble endret i 2015 og spesialistforskriften trådte i kraft 2017. Forslaget til forskriftshjemmel vil legge til rette for å gjennomgå og samle reglene om etterutdanning. Det kan være behov for klarere regler blant annet om vilkår for å få godkjent etterutdanningsprogrammet, godkjenningsinstans, gebyr og klage.

Vi har i dag bare etterutdanning for spesialister i allmennmedisin. Etter departementets vurdering er det mest hensiktsmessig med en generell forskriftshjemmel som i utgangspunktet omfatter alle helsepersonellgruppene. Dette gir en fleksibel regel som tar høyde for eventuelle fremtidige behov. Departementet viser til gjeldende § 51 som gir mulighet til å fastsette spesialistregler for alle helsepersonellgruppene, selv om hjemmelen bare er blitt brukt for offentlig godkjenning av spesialisering for leger, tannleger og sykepleiere.

Etter helsepersonelloven § 68 kan vedtak etter § 53 om autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning påklages til Statens helsepersonellnemnd. Loven bør ikke legge føringer på hvem som skal godkjenne etterutdanningen eller være klageinstans ved vedtak knyttet til etterutdanningen. Departementet mener at klager på vedtak om etterutdanning ikke bør avgjøres av nemnda. I stedet vil det kunne være aktuelt å legge klagesaksbehandlingen for vedtak om godkjenning av etterutdanningen til Helseklage. Vedtak om tilleggstakst avgjøres i dag av Helfo og vedtakene kan påklages til Helseklage. Departementet foreslår derfor ikke endringer i helsepersonelloven § 53.