4 Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte endringene kan gi styret i Innovasjon Norge rom til å effektivisere driften av selskapet både i form av lavere kostnader og i form av høyere kvalitet på tjenestene selskapet leverer. Dette gjelder særlig adgangen til å endre beslutningsstrukturen i selskapet og de tilpasninger som da kan gjøres i saksbehandlingen.

En oppheving av føringen om regionale styrer kan gi selskapet bedre anledning til å bygge opp spisskompetansemiljøer ved distriktskontorene. De kan ivareta nasjonale oppgaver og tilbud som er særlig relevant for næringsutviklingen i regionen. I evalueringer er det pekt på at saksbehandlingen kunne blitt kvalitativt bedre og mindre kostnadskrevende hvis det hadde vært anledning til mer spesialisering. Med dagens organisering blir Innovasjon Norges spesialister ofte lokalisert til hovedkontoret for å støtte de ulike distriktskontorene. De foreslåtte endringene i loven vil legge til rette for at mer av den spesialiserte kompetansen kan bygges opp ved ulike distriktskontor.

I lovforslaget legges det opp til at selskapet i større grad blir ansvarlig for egne forpliktelser samtidig med at oppdragsgiverne fremdeles skal være ansvarlig for at Innovasjon Norge kan ivareta sine forpliktelser knyttet til de låne- og garantiordningene som oppdragsgiveren har lagt til selskapet. Den risikoen som da overføres til selskapet er i hovedsak knyttet til driften av selskapet. Etter departementets vurdering vil overføringen av ansvaret for selskapets forpliktelser tydeliggjøre styrets ansvar for at selskapets drift er effektiv og over tid redusere kostnadene for oppdragsgiverne knyttet til dette. Samtidig vil de kravene som stilles til selskapets egenkapital bli på linje med statsforetaksloven, noe som kan medføre behov for å styrke selskapets egenkapital.

I Prop. 89 L (2014–2015) fremgikk det at egenkapitalen på 53 mill. kroner som var i selskapet ved utgangen av 2013 ble vurdert som tilstrekkelig gitt de forutsetninger som følger av dagens regnskapslov og god regnskapsskikk. 9,6 mill. kroner av egenkapitalen er innskudd fra fylkeskommunene, 10 mill. kroner er innskudd fra staten og om lag 26 mill. kroner av egenkapitalen er knyttet til de statseide selskapene som ble fusjonert inn i Innovasjon Norge i 2003. Egenkapitalen i Innovasjon Norge fremsto som økt ved utgangen av 2014, hovedsakelig på grunn av endringer i parametere som ligger til grunn for beregningen av pensjonskostnader. Egenkapitalen som i dag er knyttet til enkeltordninger, medregnet låne- og garantiordningene, er holdt utenfor. Lovforslaget utløser således ikke noe behov for bevilgninger gitt gjeldende egenkapital i selskapet. Endring i ansvarsbestemmelsen § 9 sammenholdt med krav om forsvarlig egenkapital i henhold til forslaget om ny § 7 a, nærmere omtalt under punkt 3.1, vil innebære at egenkapitalen blir en del av den jevnlige eieroppfølgingen.

Fremtidige behov for innskudd i selskapet som følge av kravet om en forsvarlig egenkapital, kan komme fra endrede beregningsmetoder for pensjonskostnader og forpliktelser, jf. blant annet pågående vurderinger av endringer i regnskapslovgivningen. En innføring av begrenset eieransvar og krav om forsvarlig egenkapital kan medføre at et flertall på 2/3 eller flere av eierne pålegger enkelte fylkeskommuner å gjøre innskudd i Innovasjon Norge, jf. punkt 3.7. i denne proposisjonen. Endringene vil uansett ikke medføre en økning i forpliktelsene for de enkelte eierne sett i forhold til gjeldende rett, hvor eierne solidarisk hefter ubegrenset for Innovasjon Norges forpliktelser.

Dagens eiere i Innovasjon Norge vil imidlertid fremdeles, i siste omgang, måtte garantere for de forpliktelser som selskapet har pådratt seg før de foreslåtte endringene trer i kraft.

Et flertall av fylkeskommunene varslet i høringen at de i fellesskap vil vurdere organiseringen av eget eierskap i Innovasjon Norge. Det er også etablert møteplasser mellom eierne på administrativt og politisk nivå om eieroppfølgingen av selskapet. I dag er det en egen avtale mellom eierne i Innovasjon Norge som blant annet regulerer valg til styret, eiermøter, fordeling av ansvar og utbytte fra ordninger.

Innovasjon Norge er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om obligatorisk tjenestepensjon. Når det gjelder regnskapsføringen av pensjonsforpliktelsene, legger Innovasjon Norge norsk regnskapsstandard til grunn. Dette forslaget til endringer gir ingen nærmere behandling av problemstillinger knyttet til pensjon som er felles for en rekke statseide selskap.

Lovforslaget vil ikke endre de ansattes pensjonsforhold i vesentlig grad. Av 763 ansatte per 31. desember 2014 var 589 medlemmer i Statens pensjonskasse, 41 ansatte hadde en ordning gjennom DNB Livsforsikring og om lag 133 har eventuelle utenlandske ordninger knyttet til de ulike landene Innovasjon Norge opererer i. For de som er medlemmer i Statens pensjonskasse er ordningen garantert av staten.