5 Departementets vurderinger
5.1 Innledning
De foreslåtte endringene i høringsnotatet knyttet seg til endringer i både lov og forskrift. Bakgrunnen for dette er at forslagene er nært knyttet til hverandre. Selv om det i denne lovproposisjonen kun foreslås endringer i vaktvirksomhetsloven, vil derfor departementet nedenfor også drøfte behovet for endringer i vaktvirksomhetsforskriften.
5.2 Særregler om alderskravet
Loven oppstiller i dag ikke noe alderskrav for lærlinger som ikke skal tilsettes i vaktvirksomhetsforetak. Heller ikke for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning er det et slikt alderskrav i dag, i og med at disse ikke tilsettes i foretaket.
Det har over flere år vært et uttalt mål å gi flere ungdommer mulighet til å ta fag- eller svennebrev. I 2015 ble det utarbeidet en strategi for å få flere lærlinger i staten. Også de store selskapene i sikkerhetsbransjen har satset mye på lærlingeordningen. Tall fra utdanningssektoren viser at antall løpende lærekontrakter i sikkerhetsbransjen har økt fra 184 løpende lærekontrakter i 2017 til 259 lærekontrakter i 2021. Statistikken fra Utdanningsdirektoratet viser også at 73,4 % av de som søkte om lærekontrakt i sikkerhetsfaget i løpet av 2021, fikk dette.
Selv om antall lærekontrakter har økt noe har likevel erfaringene de senere årene vist at rekrutteringen av lærlinger i sikkerhetsfaget vanskeliggjøres ved at det i praksis stilles krav om at vedkommende må være over 18 år for å få lærlingeplass. Justis- og beredskapsdepartementet mener derfor at det er nødvendig å tydeliggjøre i loven at lærlinger kan tilsettes og utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste før de er fylt 18 år.
Med unntak av Parat gir samtlige høringsinstanser som har avgitt høringsuttalelse, sin tilslutning til å innføre et unntak knyttet til alderskravet for lærlinger. KS og sikkerhetsbransjen gir uttrykk for at dette vil bidra til å gjøre det lettere å rekruttere lærlinger til sikkerhetsfaget. Departementet tiltrer denne vurderingen.
Sør-Vest politidistrikt, Troms politidistrikt og Finnmark politidistrikt uttaler alle at en slik særregel bør gjelde generelt, og ikke i form av en dispensasjonsordning som medfører at politiet må vurdere om det skal gis unntak fra alderskravet i hvert enkelt tilfelle. En dispensasjonsordning vil kreve ytterligere saksbehandling og økt ressursbruk. Departementet er enig i denne vurderingen. Som det fremgår over oppstiller loven i dag ikke noe alderskrav for lærlinger som ikke skal tilsettes i vaktvirksomhetsforetak. Heller ikke for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning er det et slikt alderskrav i dag i og med at disse ikke tilsettes i foretaket. Departementet har derfor etter en fornyet vurdering kommet til at det ikke er behov for å gjøre noe unntak fra alderskravet, men at det i stedet innføres en særregel som vil gjelde generelt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det innføres en særregel for lærlinger i sikkerhetsfaget i vaktvirksomhetsloven § 8 som tydeliggjør at de kan tilsettes i foretak som omfattes av loven og utføre vakttjeneste eller ha oppgaver knyttet til vakttjeneste før de er fylt 18 år. Dette vil bidra til å sikre at lærlinger lettere får lærlingekontrakt i en sikkerhetsbedrift.
Skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning tilsettes ikke i virksomheten og det vil derfor ikke være nødvendig å innføre noen særregel for denne gruppen, jf. merknad til vaktvirksomhetsloven § 8.
5.3 Kravet om tilfredsstillende vandel og politiattest
Det følger av vaktvirksomhetsloven § 8 og forarbeidene til denne at vandelskravet bare gjelder for personer som skal tilsettes i foretak som omfattes av loven, og som skal utføre vakttjeneste eller ha oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste. Departementet ga i Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) punkt 5.2.3 uttrykk for følgende om spørsmålet om hvem som skulle omfattes av vandelskravet:
«Departementet finner det viktig at personkretsen som omfattes av vandelskravet avgrenses på en hensiktsmessig måte, slik at det ikke er adgang til å innhente politiattest i flere tilfelle enn det som er nødvendig ut fra formålet med loven. Departementet er derfor enig i arbeidsgruppens forslag til innsnevring, slik at det ikke skal være adgang til å vandelskontrollere alle kategorier ansatte i foretaket med hjemmel i vaktvirksomhetsloven.
I praksis vil endringen innebære at to kumulative kriterier må være oppfylt for at vandelskontroll skal finne sted. For det første gjelder vandelskravet bare for personer som «skal tilsettes» i foretak som omfattes av loven. Politiattest skal kun utstedes når det foreligger et konkret tilbud om stilling i et vaktforetak. For det andre vil kravet gjelde kun for personer som «skal utføre vakttjeneste» eller alternativt «har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste». Med hjemmel i vaktvirksomhetsloven vil det således ikke være adgang til å vandelskontrollere annet personell ansatt i foretaket. Det gjelder blant annet personer som utfører rene serviceoppgaver eller andre oppgaver som faller utenfor lovens definisjon av vakttjenester.
Med alternativet «oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste» gis det adgang for å undersøke vandelen til enkelte ansatte som ikke utfører vakttjeneste selv, men som for eksempel har tilsvarende tilgang til sensitive opplysninger mv. Det forutsettes at søknader om utstedelse av politiattest til sistnevnte gruppe undergis en nøye og restriktiv vurdering.»
Når det gjelder innholdet i vandelskravet, er det i Ot.prp. nr. 54 (1999–2000) om lov om vaktvirksomhet side 25, med referanse til Innst.O.nr. 52 (1987–88) side 7 vist til følgende:
«[…] Kravet til god vandel er imidlertid ikke slik å forstå at enhver liten plett på en persons vandel skal diskvalifisere vedkommende fra ansettelse i et vaktselskap. Det må vurderes om forholdet innebærer noen fare for kriminalitet – særlig volds- og vinningskriminalitet – og/eller brudd på den tillit som ansatte i vaktselskaper må ha.»
Vandelskravet gjelder ikke for lærlinger og for skoleelever som verken tilsettes, skal utføre selvstendig arbeid eller ha tilgang til sensitive opplysninger. Både lærlinger og skoleelever med yrkesfaglig fordypning vil være på oppdrag hos bransjens kunder, noe som medfører at de vil kunne få tilgang til sensitiv informasjon om kundens verdier, sikringsutstyr og rutiner. Enkelte av vaktvirksomhetsforetakenes kunder har i dag en forventning om at lærlinger og skoleelever kan fremlegge politiattest og at vaktvirksomhetsforetaket kan dokumentere dette. Lærlinger og skoleelever har derfor i praksis hatt problemer med å få praksisplass på grunn av hvordan dagens regelverk om krav til alder, tilbud om stilling og politiattest har vært tolket.
Dersom sikkerhetsbedriften ikke kan gi lærlingene og skoleelevene selvstendig arbeid som gir tilgang til sensitive opplysninger, kan man risikere at læretiden ikke bli fullgod. Departementet mener derfor at det er behov for å fastsette i lov at vandelskravet også skal gjelde for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning som har praksis i foretak som omfattes av loven, uavhengig av om de tilsettes, jf. forslag til § 8 første ledd nytt andre punktum.
Departementet vil på denne bakgrunn legge opp til at det i vaktvirksomhetsforskriften § 5 gjøres unntak for kravet om ansettelse for lærlinger i sikkerhetsfaget og for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning slik at de kan få utstedt politiattest.
Departementet ble i forbindelse med høringen gjort oppmerksom på behovet for å fjerne regelen knyttet til makulering av politiattest i vaktvirksomhetsforskriften § 5 tredje ledd siste punktum. Bestemmelsen avviker fra den generelle regelen om oppbevaring av politiattest i politiregisterforskriften § 37-2 og bør fjernes. Som Oslo politidistrikt i sin høringsuttalelse peker på, medfører dagens krav til makulering av politiattesten så snart ansettelsesprosessen er avsluttet, at politiet ved senere vandelskontroll vil måtte informere om alle tidligere forhold av betydning. Ved å fjerne kravet om makulering av politiattesten slik at vaktforetakene kan oppbevare denne så lenge ansettelsesforholdet varer, vil det være tilstrekkelig for politiet kun å informere om det siste (gjeldende) forholdet. Endringen vil således bidra til å forenkle politiets arbeid ved den årlige vandelskontrollen og varslingen etter lovens § 8 tredje ledd. Departementet legger på denne bakgrunn opp til å endre forskriften i tråd med dette.
5.4 Politiets varslingsplikt etter vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd
Oslo politidistrikt og Sør-Vest politidistrikt reiste i forbindelse med høringen spørsmål om politiets varslingsplikt etter vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd også vil omfatte lærlinger i sikkerhetsfaget og skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning etter innhenting av politiattest.
Vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd lyder:
«Politiet har plikt til å varsle vaktforetaket om ansatte, som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste, som er under etterforskning for straffbare forhold av alvorlig karakter eller forhold som har betydning for tilliten i vedkommendes arbeid. Plikten gjelder såfremt opplysningene kan gis uten å skade etterforskningen.»
Vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd etablerer en egen varslingsplikt uavhengig av lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) § 43. Det er en forutsetning for varslingsplikten etter vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd at det gjelder en ansatt som skal utføre vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste.
Spørsmålet om politiets varslingsplikt etter § 8 tredje ledd stiller seg noe annerledes når det gjelder lærlinger i sikkerhetsfaget enn for skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning. Lærlinger ansettes i stor grad i midlertidige stillinger, og har status som arbeidstaker i lærebedriften med de samme rettighetene og pliktene som andre arbeidstakere. Etter departementets oppfatning omfatter politiets varslingsplikt lærlinger som tilsettes. For det tilfelle at lærlingen unntaksvis ikke ansettes midlertidig foreligger det ikke slik varslingsplikt for politiet.
Det vil etter departementets vurdering ikke foreligge noen varslingsplikt etter vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd når det gjelder skoleelever med faget yrkesfaglig fordypning, da disse ikke tilsettes, men kun vil være utplassert i praksis i et meget begrenset tidsrom for eksempel en til to uker i løpet av et helt skoleår.
Varslingsplikten inntrer når den ansatte er under etterforskning for straffbare forhold av alvorlig karakter eller er av betydning for tilliten i vedkommendes arbeid. Opplysningsplikten inntrer bare såfremt opplysningene kan gis uten å skade etterforskningen, jf. vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd annet punktum.
Politiregisterloven § 43 åpner for at mottaker av attest (typisk arbeidsgiver) kan henvende seg til politiet og spørre om det er noen nye opplysninger av betydning, for eksempel der man har mistanke om at den ansatte har begått noe straffbart og ønsker å få det bekreftet eller avkreftet. Bestemmelsen gir ikke noen plikt for politiet til å utlevere opplysninger uoppfordret. Politiet kan imidlertid etter politiregisterloven utlevere opplysninger for å forebygge lovbrudd, og det kan også utleveres opplysninger i mottakers interesse på nærmere vilkår.
Når det gjelder spørsmålet om politiet har plikt til å etterkomme anmodningen om opplysninger om eventuelle nye straffbare forhold, følger det av Ot.prp. nr. 49 (2008–2009) under spesialmerknadene til § 8 at
«Dersom foretaket henvender seg til politiet på eget initiativ med mistanke om at en ansatt som utfører vakttjeneste eller har oppgaver direkte knyttet til vakttjeneste har begått straffbare handlinger, så forutsettes det at politiet foretar en undersøkelse av om meldeplikten er oppfylt. Avdekker undersøkelsen at meldeplikten mot formodning ikke skulle være oppfylt, må politiet snarest rette dette opp. Begrensningen om at opplysningene må kunne gis uten å skade etterforskningen gjelder også her.»
Departementet ser etter dette ikke behov for å endre vaktvirksomhetsloven § 8 tredje ledd.
Det er en forutsetning for at varslingsplikten skal fungere i praksis at det nasjonale registeret for vaktvirksomhet er i funksjon. Forskrift 25. januar 2022 nr. 120 om nasjonalt register for vaktvirksomhet trådte i kraft 1. april 2022.
5.5 Endring av vaktvirksomhetsloven § 19
Vaktvirksomhetsforskriften § 4 angir hvem kravet til tilfredsstillende vandel etter vaktvirksomhetsloven § 3 omfatter. I tillegg fremgår det at kravet gjelder forhold som kan anmerkes på uttømmende og utvidet politiattest. Det har vært langvarig praksis for å kreve uttømmende og utvidet attest for personer som nevnt i vaktvirksomhetsforskriften § 4, på samme måte som for vektere. Dette gjelder innehaver, daglig leder og andre med vesentlig innflytelse på virksomheten. Departementet er imidlertid blitt oppmerksom på at kravet om politiattest for denne gruppen ved en inkurie ikke har en klar forankring i loven, slik som kravet for vektere etter § 8.
Departementet foreslår derfor å gjøre en tilføyelse om dette i vaktvirksomhetsloven § 19 for å etablere en klar hjemmel for å gi forskrifter om krav om politiattest for personer som nevnt i vaktvirksomhetsloven § 3 (innehaver, daglig leder og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten mv.).
Forslaget har ikke vært på høring idet dette anses åpenbart unødvendig, jf. utredningsinstruksen punkt 3-3.