4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om at all innaskjærs yrkesdykking skal omfattes av arbeidsmiljøloven vil ha visse administrative konsekvenser for Arbeidstilsynet, da det medfører tilsynsansvar for (all) yrkesdykking fra skip og for kamskjelldykking og lignende fangstvirksomhet. Som det fremgår av lovproposisjonen førte Arbeidstilsynet i praksis tilsyn også med disse segmentene av dykkenæringen inntil avklaringen av «Frøysakene» og kamskjellsaken, referert ovenfor under punkt 2.4.1.2. Arbeidstilsynet besitter således allerede nødvendig kompetanse og ressurser for øvrig for å ivareta dette ansvaret. I forhold til om dykkerne skulle vært regulert under sjøfartsregimet, vil det ligge en besparelse ved at Sjøfartsdirektoratet slipper å ivareta tilsynsansvaret for dykkere fra skip innaskjærs. Sjøfartsdirektoratet vil måtte opprettholde noe kompetanse knyttet til dykking fra skip som ligger utenfor arbeidsmiljølovens virkeområde, i hovedsak dykkere på norske skip utenfor norsk territorialfarvann. Departementet antar at slik dykkeaktivitet er relativt lite omfattende. Videre vil den foreslåtte løsningen gjøre at tilsynsmyndigheter og næringen slipper å foreta dels krevende grensedragninger knyttet til hvilket regelverk som får anvendelse.

Innføringen av sikkerhetsregler for dykkere som har falt utenfor både arbeidsmiljøloven og sjøfartsreglene (fangstdykking), vil innebære at det stilles krav til blant annet bemanning, utstyr og rutiner, hvilket vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for næringen. Departementet legger imidlertid til grunn at seriøse aktører innenfor denne virksomheten allerede følger disse reglene.

Når det gjelder dykking fra skip, viser departementet til at sikkerhetsforskriftene for dykking allerede er gjort gjeldende, ved at arbeidsmiljølovens sikkerhetsforskrifter er gitt tilsvarende anvendelse for dykking under sjøfartsregimet. Endringen vil for så vidt ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser. En vesentlig forskjell ved å gi arbeidsmiljøloven anvendelse vil være at aktørene vil måtte forholde seg til arbeidsmiljølovens arbeidstidsregulering, fremfor sjøfartens arbeidstidsregler, for så vidt gjelder dykkepersonellet. Det er imidlertid vanskelig å fastslå de faktiske konsekvensene, ettersom arbeidstidsreguleringen i arbeidsmiljøloven innebærer betydelige muligheter for tilpasninger. Departementet legger likevel til grunn at endrede rammer for arbeidstid vil medføre økte kostnader og noe mindre fleksibilitet for næringen.

Departementet antar således at krav om arbeidsmiljølovens regler for dykkere som i dag har sitt arbeidsforhold regulert i henhold til sjøfartsreglene, vil kunne innebære økte kostnader for arbeidsgiver. Forslagets innvirkning på virksomhetens eksisterende kontrakter om levering av dykketjenester til sine kunder vil bero på kontraktens innhold og alminnelige avtalerettslige regler.

Forslaget om at losing skal omfattes av arbeidsmiljøloven, antas ikke å ha betydelige økonomiske eller administrative konsekvenser. Formålet med lovforslaget er å få en formell vernelovgivning på plass for loser og losaspiranter. Løsningen som følger av lovforslaget er ønsket både av arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden, og er allerede langt på vei implementert gjennom tariffavtaler og praksis.