2 Forslag om midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19

2.1 Innledning

Den midlertidige loven av 5. mars 2021 nr. 5 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, ble opphevet 1. oktober 2021. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med kompensasjon for tap av personinntekt for selvstendig næringsdrivende og frilansere t.o.m. 31. desember 2021, og foreslår en ny, midlertidig lov som i all hovedsak tilsvarer den nylig opphevede loven.

2.2 Bakgrunn

På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak 16. mars 2020 ble midlertidig forskrift om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 vedtatt 8. april 2020, med hjemmel i koronaloven. Forskriften ble forlenget t.o.m. 27. mai 2020, men ble opphevet som følge av at koronaloven opphørte å gjelde. Fordi det fortsatt var behov for inntektssikringsordningen, besluttet Stortinget, i tråd med budsjettforslaget i Prop. 67 S (2019–2020), å bevilge midler til ordningen t.o.m. 31. oktober 2020. Ordningen ble da hjemlet i midlertidig lov 12. juni 2020 nr. 62 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Når det gjelder den nærmere begrunnelsen for enkeltelementer i ordningen og for utformingen av de enkelte lovbestemmelsene, vises det til Prop. 116 L (2019–2020) Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Loven skulle opprinnelig oppheves 1. november 2020, men ble vedtatt forlenget ut 2020 i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 142 S (2019–2020) Endringer i statsbudsjettet 2020 under Kunnskapsdepartementet, Kulturdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Finansdepartementet og Olje- og energidepartementet (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet). Samtidig ble kompensasjonsgraden redusert til 60 prosent, med tilsvarende endring i avkortingen mot inntekt. Det vises til Stortingets behandling av Prop. 140 L (2019–2020) Endringer i lov 23. juni 2020 nr. 99 om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet), jf. Innst. 18 L (2020–2021), og til Prop. 142 S (2019–2020), jf. Innst. 19 S (2020–2021). Ordningen ble ytterligere forlenget til 1. mars 2021 gjennom Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2021, se Innst. 15 S (2020–2021), Innst. 4 L (2020–2021), jf. Prop. 1 LS (2020–2021) og Lovvedtak 61 (2020–2021).

Ordningen ble besluttet videreført t.o.m. 30. september 2021 i forbindelse med Stortingets behandling av Prop. 72 LS (2020–2021) Endringer i midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 og endringer i statsbudsjettet 2021 under Arbeids- og sosialdepartementet (økonomiske tiltak i møte med pandemien: permittering, dagpenger, særordning for lærlinger, kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere), jf. Stortingets vedtak 18. og 23. februar 2021. Fordi beslutningen om videreføring kom like før den tidligere loven ble opphevet, måtte videreføringen skje gjennom vedtak av en ny, likelydende lov, midlertidig lov 5. mars 2021 nr. 5 om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19. Med hjemmel i denne loven, kan det søkes kompensasjon for inntektsbortfall t.o.m. september 2021, for utbetaling i oktober 2021. Loven ble opphevet 1. oktober 2021.

2.3 Vurderinger og forslag

Kompensasjonsytelsesordningen har under pandemien gitt inntektssikring til en gruppe sysselsatte som ikke har dagpengerettigheter. Siden ordningen ble etablert er det utbetalt kompensasjonsytelse med 2,7 mrd. kroner til om lag 26 000 personer (tilsvarende 16 pst. av alle selvstendige sysselsatte). I gjennomsnitt har hver mottaker mottatt 105 000 kroner fra denne ordningen.

Kompensasjonsytelsen ble utviklet og innført raskt, og har gitt utbetalinger til selvstendig næringsdrivende og frilansere som stod uten inntekt. Utbetalingen er tillitsbasert, periodisering av inntekter er ikke entydig og det er ingen aktivitetskrav. Ordningen har dermed svakheter, som særlig er knyttet til manglende muligheter til å kontrollere om det rapporterte inntektsbortfallet som kompenseres, er reelt. Ordningen vil være utsatt både for underrapportering og for utsatt fakturering, og det vil i praksis være vanskelig å avdekke dette.

Disse uheldige sidene får større konsekvenser og omfang jo lenger ordningen varer. Etter hvert som den økonomiske situasjonen bedrer seg, og smitteverntiltakene som svekket inntektsmulighetene for mange i denne gruppen i all hovedsak er opphevet, må svakhetene ved ordningen vektlegges sterkere, og ordningen avvikles.

Mange selvstendige næringsdrivende og frilansere har fremdeles begrensede inntektsmuligheter som følge av koronakrisen. På denne bakgrunnen foreslås det å videreføre en ordning med kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19, t.o.m. 31. desember 2021. Kompensasjonsordningen skal være midlertidig og kun kompensere for inntektstap som følge av pandemien. Regjeringen legger derfor opp til at det ikke bør gjøres ytterligere forlengelser etter kommende årsskifte.

Ordningen foreslås videreført ved å vedta en ny midlertidig lov som i all hovedsak tilsvarer den nylig opphevede loven. For å sikre kontinuitet i inntektssikringen for dem som omfattes av ordningen, bør den nye loven vedtas og tre i kraft snarest mulig. Hensynet til en effektiv forvaltning i Arbeids- og velferdsetaten tilsier at det ikke hensiktsmessig å foreslå endringer i ordningen nå.

Det foreslås at loven trer i kraft straks og gjøres gjeldende f.o.m. 1. oktober 2021. Praksis etter den nylig opphevede loven, er at søknad om kompensasjonsytelse fremsettes i måneden etter utløpet av den kalendermåneden man har hatt inntektsbortfall. Søknad om kompensasjonsytelse for desember 2021, fremsettes i januar 2022. Loven foreslås derfor opphevet 1. februar 2022. Det vises til pkt. 2.4, til forslaget til bevilgningsvedtak jf. pkt. 6 nedenfor, og til vedlagte lovforslag.

Som hovedregel skal forslag til lovendringer høres. Høring kan unnlates etter utredningsinstruksen punkt 3-3, blant annet dersom det må anses åpenbart unødvendig. Fordi det foreslås å videreføre en ordning som allerede har vært gjeldende i perioden fra 12. mars 2020 t.o.m. 30. september 2021, og en videreføring allerede er omtalt i mediene og dermed er alminnelig kjent, anses høring som åpenbart unødvendig. Lovforslaget har derfor ikke vært på alminnelig høring.

2.4 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

Bestemmelsen angir formålet med ordningen, som er å kompensere næringsdrivende og frilansere for inntektsbortfall som følge av covid-19-utbruddet, som ikke kompenseres gjennom andre ordninger. Bestemmelsen angir saklig og stedlig virkeområde. Ordningen kompenserer bare for inntektstap fra virksomhet i Norge og på Svalbard. Virksomheten må ha startet opp og ha vært i aktivitet før 1. mars 2020.

Til § 2

Kravet om tidligere minsteinntekt tilsvarer det midlertidige kravet til minsteinntekt som gjelder for rett til dagpenger etter folketrygdloven kapittel 4, og sikrer at næringsdrivende og frilansere kompenseres på et tilsvarende nivå som arbeidstakere som blir arbeidsløse eller permitterte som følge av covid-19-utbruddet. Det fremgår videre at ytelsen gis til næringsdrivende og frilansere mellom 18 og 67 år. Personer under 18 år forutsettes å være forsørget, mens de over 67 år vil ha rett til alderspensjon, og disse vil dermed ha annen inntektssikring. Personer som fylte 18 år i måneden det søkes for, kan få kompensasjonsytelsen for den måneden og senere. Personer som fylte 67 år i mars 2020 eller tidligere, kan ikke søke for april eller senere. På bakgrunn av formålet med ytelsen, jf. § 1, presiseres det i andre ledd at ytelsen ikke gis til de som har arbeidsinntekt og ev. rett til andre ytelser som erstatter arbeidsinntekt, dersom slik inntekt eller ytelser til sammen utgjør 6 G eller mer.

Til § 3

Første og andre ledd gjelder beregningsgrunnlaget for ytelsen for hhv. selvstendig næringsdrivende og frilansere. Tredje ledd gir regler om at eventuelle arbeidsinntekter eller arbeidsinntekter som ligger til grunn for ytelser som erstatter arbeidsinntekt, reduserer grunnlaget for ytelsen. For personer som er både selvstendig næringsdrivende og frilanser og som søker støtte for den ene inntekten, behandles den andre inntekten på samme måte som annen arbeidsinntekt. I fjerde ledd fremgår det at ytelsen utgjør 60 prosent av grunnlaget inntil 6 G (p.a.), og at ytelsen gis for fem dager per uke. Dagsatsen utgjør årlig ytelse delt på 260. Denne måten å beregne ytelsen på tilsvarer lignende ytelser til dekning av inntektsbortfall etter folketrygdloven.

Til § 4

Bestemmelsen gir regler om at inntekter fra nærings- eller frilansvirksomheten (den inntektstypen som ytelsen gjelder) i stønadsperioden fører til avkortning med 60 prosent mot ytelsen.

Til § 5

Bestemmelsen gir nærmere regler om utbetaling av ytelsen. Ytelsen beregnes per dag og utbetales etterskuddsvis for den måneden det søkes om.

Til § 6

I første ledd gis regler om at ytelsen tidligst kan innvilges fra og med den 17. dagen etter at inntektsbortfallet inntraff. Dagene regnes som fortløpende kalenderdager, inkludert lørdag og søndag. Som følge av at det legges opp til at det må søkes om kompensasjonsytelse for en måned av gangen, er det ikke noen venteperiode ved innvilgelse av ytterligere perioder. I § 6 andre ledd foreslås det presisert at det kan gis kompensasjon for inntektsbortfall til og med 31. desember 2021.

Til § 7

Bestemmelsens første ledd gir regler om at krav om denne ytelsen skal settes frem for Arbeids- og velferdsetaten. Andre ledd fastslår at Arbeids- og velferdsetaten kan fastsette en frist for når krav må være satt frem.

Til § 8

Bestemmelsen gir nærmere regler om saksbehandling, herunder presiseres det i første ledd at loven gir visse særregler fra forvaltningsloven. I andre ledd presiseres det at folketrygdloven §§ 21-3, 21-4, 21-4 a, 21-4 b, 21-4 c, 21-4 d, 21-6 og 21-7 som gir regler om innhenting av opplysninger og kontroll gjelder så langt de passer. I tredje ledd gis folketrygdloven § 22-15, som gir regler om tilbakekreving av uriktig utbetalte ytelser, tilsvarende virkning for kompensasjonsytelsen.

Til § 9

Bestemmelsen inneholder klageregler, og utvider den alminnelige klagefristen etter forvaltningsloven § 29 første ledd til seks uker.

Til § 10

Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten hjemmel for å behandle personopplysninger ved behandlingen av kompensasjonsytelsen. Dette legger til rette for en automatisert saksbehandling.

Til § 11

Bestemmelsen gir Arbeids- og velferdsetaten adgang til opplysninger om kompensasjonsytelsen i forbindelse med produksjon av statistikk som etaten selv produserer.

Til § 12

Bestemmelsen gir hjemmel til å gi forskrifter til utfylling av loven. Inntektssikringsordningen er utformet på svært kort tid og uten slik utredning som vanligvis ligger til grunn for utforming av inntektssikringsordninger. Det kan være behov for presiseringer av enkelte bestemmelser og for å gi utfyllende bestemmelser i forskrift.