3 Permittering og dagpenger

3.1 Bakgrunn

Permitteringslønnsloven pålegger arbeidsgivere lønnsplikt under permittering, men gir samtidig regler om fritak fra lønnsplikten. Permitterte arbeidstakere har rett til dagpenger under permittering i den perioden arbeidsgiver er fritatt fra lønnsplikt, gitt at vilkårene for rett til dagpenger ellers er oppfylt. Når arbeidsgivers fritaksperiode er brukt opp, gjeninntrer arbeidsgivers lønnsplikt, uavhengig av situasjonen i arbeidsmarkedet. Videre rett til dagpenger for de permitterte vil da kreve oppsigelse, og bedriftens lønnsplikt vil tre inn igjen i oppsigelsestiden når det er gitt oppsigelse.

Før 20. mars 2020 var arbeidsgivere fritatt fra lønnsplikt under permittering i 26 uker i løpet av en 18-månedersperiode. Perioden med fritak fra lønnsplikt under permittering og den tilhørende dagpengeperioden er under pandemien forlenget flere ganger. I forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2021, jf. Prop. 195 S (2020–2021) og Innst. 600 S (2020–2021), er perioden med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen 26 uker innenfor en 18-månedersperiode, for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021, men likevel slik at uker med permittering før 1. juli 2021 ikke telles med i 18-månedersperioden. Samtidig er den generelle forlengelsen av fritaksperioden og tilhørende dagpengeperiode gjort gjeldende t.o.m. 31. oktober 2021.

I forbindelse med pandemien ble det også innført en rekke midlertidige særordninger som innebar unntak fra det ordinære dagpengeregelverket. Disse er i hovedsak regulert i midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien. Enkelte av de midlertidige ordningene ble avviklet i løpet av høsten 2020, mens andre ble avviklet 1. oktober 2021 og noen gjelder t.o.m 31. oktober 2021. I tillegg er det gjort en rekke endringer i regelverket om arbeidsgiveres lønnsplikt og fritak fra lønnsplikt under permittering.

Etter folketrygdloven § 4-15 ytes det hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på til sammen 104 uker til medlemmer som har hatt arbeidsinntekt, jf. § 4-4, på minst to ganger grunnbeløpet i de siste tolv månedene eller i gjennomsnitt av de siste 36 månedene før søknadstidspunktet. Dersom inntekten har vært lavere enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full stønadsperiode 52 uker. Inntekten må i alle tilfelle ha vært høyere enn kravene til minsteinntekt i folketrygdloven § 4-4. I tillegg kan det etter særregelen i folketrygdloven § 4-19 gis dagpenger i inntil 26 uker til arbeidssøkere som har avtjent verneplikt.

Under pandemien er stønadsperioden forlenget i flere omganger for alle dagpengemottakere. Ved kgl.res. 17. september 2021 ble det vedtatt å forlenge perioden t.o.m. 31. oktober 2021 for alle dagpengemottakere.

Dagsatsen for dagpenger under arbeidsløshet utgjør 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, jf. folketrygdloven § 4-12. Dette gir en kompensasjon på 62,4 pst. av tidligere inntekt opp til seks ganger grunnbeløpet. I forbindelse med pandemien er det gitt en midlertidig bestemmelse om at dagpenger skal gis med 80 pst. av den delen av dagpengegrunnlaget som er under tre ganger grunnbeløpet, og med 62,4 pst. av den delen av grunnlaget som er mellom tre og seks ganger grunnbeløpet. Dette gjelder for alle som har fått innvilget dagpenger siden 20. mars 2020, dvs. både permitterte og ledige.

Etter folketrygdloven § 4-13 kan det gis graderte dagpenger til medlemmer som har tapt minst 50 pst. av tidligere arbeidstid (vanlig arbeidstid). Dagpengene avkortes ved samtidig arbeid, men faller helt bort ved arbeid på mer enn 50 pst. av vanlig arbeidstid. Under pandemien er det gitt særregler om at kravet til arbeidstidsreduksjon er senket til 40 pst. av vanlig arbeidstid, slik at det har vært mulig å arbeide opp til 60 pst. av vanlig arbeidstid før dagpengene faller bort i en meldeperiode.

Disse særreglene gjelder for alle som har fått innvilget dagpenger siden 20. mars 2020, dvs. både permitterte og ledige. Ved kgl.res. 17. september 2021 ble det besluttet å forlenge disse særreglene t.o.m. 31. oktober 2021.

Hensynet til forutsigbarhet for dem som berøres av særreglene, talte for at regler om forlengelse måtte fastsettes raskt. I medhold av bevilgningsreglementet § 11 samtykket Kongen derfor ved kgl.res. 17. september 2021 til å overskride bevilgningen på kap. 2541, post 70 med inntil 450 mill. kroner, for å dekke merutgifter som følger av forlengelsene av særreglene i dagpengeordningen. Det vises til bevilgningsforslag under kap. 2541, post 70 nedenfor.

3.2 Vurderinger og forslag

Permitteringer er et virkemiddel som skal avhjelpe bedriftene ved midlertidig arbeidsmangel. En ytterligere forlengelse utfordrer dette prinsippet. Både økt behov for arbeidskraft i andre virksomheter og næringer og hensynet til omstilling trekker i retning av å oppheve særreglene. Samtidig er det ikke hensiktsmessig at virksomhetene sier opp ansatte dersom det vil bli behov for dem innen kort tid.

Hvis de virksomhetene som nå permitterer, ikke får adgang til å videreføre permitteringene i ytterligere noe tid, kan det bli nødvendig å si opp de permitterte. Erfaringsmessig vil ikke alle oppsagte komme over i nye jobber. Noen vil bli arbeidsledige og noen vil falle helt ut av arbeidsmarkedet og risikere å komme over på mer langvarige trygdeordninger som arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd.

En forlenget mulighet til å permittere, vil kunne hindre oppsigelser av permitterte som ellers ville blitt hentet tilbake når aktiviteten ventelig tar seg opp også i utsatte deler av arbeidslivet.

Hvis de midlertidige særreglene opphører etter 31. oktober 2021, vil de ledige som har brukt opp dagpengeperioden, miste dagpengene. Basert på ledigheten og sammensetningen av den i september, vil det kunne gjelde anslagsvis 13 100 personer i løpet av november, og ytterligere 1 600 personer i løpet av desember. Fortsatt nedgang i ledigheten så langt i oktober, trekker i retning av at disse anslagene kan være for høye. Samtidig vil permitterte som etter 1. november har vært permittert mer enn 49 uker, kunne miste retten til dagpenger under permittering fordi arbeidsgivers rett til fritak for lønnsplikt faller bort. Det vil kunne gjelde om lag 17 800 personer i løpet av november, og ytterligere om lag 1 100 personer i løpet av desember. Mange av disse vil fortsatt ha rett til dagpenger hvis de blir ledige. For nye permitteringer fom. 1. juli 2021, gjelder hovedregelen om fritak fra lønnsplikt og tilhørende dagpengeperiode på 26 uker innenfor en 18-månedersperiode, men slik at uker med permittering før 1. juli ikke regnes med. Det vil si at de som har blitt permittert på nytt 1. juli eller senere, også vil kunne motta dagpenger under permittering ut året, gitt at øvrige vilkår er oppfylt.

Regjeringen foreslår å forlenge perioden arbeidsgivere kan fritas fra lønnsplikt under permittering, og at retten til dagpenger til de permitterte forlenges tilsvarende. Dette kan bidra til å unngå unødige oppsigelser. Også retten til dagpenger for de som er ledige, bør forlenges. Enkelte som går ut dagpengeperioden nå vil fortsatt kunne ha problemer med å finne arbeid. Det gjelder ikke bare permitterte, men også ordinære dagpengemottakere som nærmer seg slutten av dagpengeperioden.

En høyere kompensasjonsgrad svekker insentivene til å søke arbeid. På den annen side gir det bedre inntektssikring til arbeidsledige og permitterte som ufrivillig har mistet sin inntekt. Regjeringen foreslår å forlenge dagpengeretten for alle dagpengemottakere som bruker opp retten til dagpenger før 1. januar 2022. Regjeringen foreslår dessuten en midlertidig forlengelse av den forhøyede dagpengesatsen og adgang til graderte dagpenger ved arbeid opp til 60 pst. av tidligere arbeidstid t.o.m. 31. desember 2021. Videreføring av særreglene gjøres gjeldende for nye og løpende tilfeller, og forutsettes avviklet for alle f.o.m. 1. januar 2022. Med et arbeidsmarked som er i klar bedring og et nivå på arbeidsledigheten nær det som er normalt over tid, er det ikke grunnlag for å forlenge særreglene ytterligere etter årsskiftet.

Videreføring av særordningene i dagpengeregelverket gjennomføres ved endring av midlertidig forskrift 20. mars 2020 nr. 368 om unntak fra folketrygdloven og arbeidsmiljøloven i forbindelse med covid-19-pandemien, som fastsettes av Kongen i statsråd, med hjemmel i folketrygdloven § 25-16. Endringene i perioden med fritak fra lønnsplikt og den korresponderende retten til dagpenger under permittering gjennomføres ved forskrift som fastsettes av Arbeids- og sosialdepartementet med hjemmel i hhv. lov om lønnsplikt under permittering § 3 femte ledd og folketrygdloven § 4-7 annet og tredje ledd.

Det vises til bevilgningsforslaget under kap. 2541, post 70 nedenfor.