3 Innledning og bakgrunn

Per i dag er det to forvaltningsorganer som på bakgrunn av oppdrag i tildelingsbrev fra departementet utfører oppgaver på bosettingsområdet og som utbetaler tilskudd i forbindelse med dette arbeidet. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). I dette kapittelet omtales kort oppdragene til IMDi og Bufetat i tilknytning til bosetting av nyankomne innvandrere og tilhørende tilskudd. I tillegg omtales IMDis oppdrag i tilknytning til introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere og tilhørende tilskudd. Deretter vil vi gi en kort gjennomgang av gjeldende rett på området. Avslutningsvis i kapittelet begrunnes det hvorfor departementet mener det må en egen lovhjemmel til for å sikre tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for behandlingen av personopplysninger i tilknytning til de enkelte oppdragene, og hvorfor dagens hjemmel for behandling av personopplysninger i NIR bør endres.

3.1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

IMDi skal bidra til å utvikle og iverksette integreringspolitikken i samsvar med introduksjonsloven og annet regelverk, føringer i Prop. 1 S, instruks for økonomi- og virksomhetsstyring og årlige tildelingsbrev fra departementet m.m.

IMDi skal bidra til å bosette nyankomne flyktninger som har fått opphold i Norge, og personer som har fått innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som danner grunnlag for permanent opphold på bakgrunn av søknad om asyl i tråd med bosettingsordningen og de målene som er satt for bosettingen, jf. det årlige tildelingsbrevet. IMDi skal løpende vurdere både kort- og langsiktige tiltak for å nå målene. IMDi er en del av utlendingsforvaltningen, og har ansvar for å varsle andre relevante aktører ved omprioriteringer eller endringer i saksbehandlingen som er av betydning for den samlede saksflyten. IMDi skal utarbeide prognoser for bosetting og delta i Beregningsgruppen for utlendingsforvaltningen.

IMDi skal bidra til rask overgang til arbeid for nyankomne innvandrere, herunder arbeide for at kommuner og andre sektormyndigheter på etatsnivå har god kunnskap om introduksjonsloven med forskrifter. IMDi har forvaltningsansvar for Nasjonalt introduksjonsregister (NIR).

IMDi har ansvar for forvaltningen av integreringstilskudd, tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige kjente funksjonshemninger og/eller adferdsvansker, særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og tilskudd til norskopplæring for asylsøkere i mottak.

3.2 Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)

Bufetat har som sin hovedoppgave å gi barn, unge og familier som trenger hjelp og støtte, tiltak med høy og riktig kvalitet i hele landet. Bufetat tilbyr videre barneverntjenester og familieverntjenester på vegne av staten. Bufetat ledes av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Bufetat har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år frem til bosetting eller retur. Bufetat skal tilby alle enslige mindreårige asylsøkere under 15 år opphold på et omsorgssenter, mens asylsøknaden behandles, jf. lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) § 5A-1.

Bufetat har siden 1. oktober 2008 hatt ansvar for bosetting av enslige mindreårige flyktninger fra omsorgssentrene. I tillegg bosetter Bufetat enslige mindreårige flyktninger som er under 15 år på asylsøknadstidspunktet, men som har takket nei til omsorgssentertilbudet.

Ved bosetting av enslige mindreårige kan kommunen søke om refusjon av kommunale barnevernutgifter fra Bufetat.

Omsorgssentret har en viktig oppgave med å forberede hvert enkelt barn på bosetting i en kommune. Omsorgssentret skal i løpet av barnets opphold på sentret foreta en kartlegging av barnets situasjon og behov som grunnlag for etterfølgende bosetting, jf. barnevernloven § 5A-6. Kartleggingen skal utarbeides i samarbeid med barnet. Hvis barnet får innvilget opphold i landet, sendes kartleggingen til Bufetat, ved regionkontoret. All informasjon som er relevant for å sikre en god bosetting, skal fremgå av kartleggingen. Kommunen vil bruke kartleggingen for å tilrettelegge for et tilpasset tiltak for barnet.

Oversendelsen av kartleggingen til aktuelle myndigheter forutsetter skriftlig samtykke, jf. barnevernloven § 5A-6 andre ledd. Det fremkommer av Ot.prp. nr. 28 (2007–2008) punkt 12.4 at dette innebærer at vergen skal trekkes aktivt inn i kartleggingsarbeidet, og at vergen skriftlig må samtykke til oversendelse til aktuelle myndigheter. Når barnet er over 15 år, må også barnet samtykke.

Når kartleggingen er oversendt Bufetat (ved regionkontoret), vil disse inngå avtale med en kommune om bosetting av barnet. Omsorgssentret skal forberede, tilrettelegge og motivere barnet for bosetting. Etter at den endelige avtalen med kommunen er inngått, skal kommunen ha jevnlig kontakt med omsorgssentret for å sikre en god overgang fra omsorgssentret til bosettingskommunen.

Per i dag har hvert av Bufetats omsorgssentre både lese- og skrivetilgang til Utlendingsdirektoratets (UDI) sakssystem, Sesam, for barna på det aktuelle omsorgssentret. Bufetats regionskontor har lesetilgang til Sesam for alle omsorgssentre. Sesamtilgangen er nødvendig for riktig registrering av barns ankomst, personlige opplysninger og avreise. Sesam gir imidlertid ikke informasjon som er nødvendig for Bufetat i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige og med behandling av søknader om refusjon til kommuner.

Bufetat har i 2014 tatt i bruk et nytt fagsystem for det statlige barnevernet (BiRK). Det tas sikte på at systemet også skal håndtere Bufetats arbeid med enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, herunder bosettingsfasen og etterfølgende refusjon til bosettingskommunene.

3.3 Gjeldende rett

3.3.1 Introduksjonsloven

Introduksjonsloven gir regler både om introduksjonsordningen og om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere. Introduksjonslovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsordningen er regulert i introduksjonsloven §§ 2-16. Målgruppene for ordningen fremgår av lovens §§ 2 og 3 tredje ledd. Opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er regulert i introduksjonsloven §§ 17-19. Målgruppene for ordningen fremgår av lovens § 17.

Introduksjonsloven § 25 regulerer innhenting av opplysninger. Første ledd slår i dag fast at opplysninger så langt som mulig skal innhentes i samarbeid med deltakeren, eller slik at deltakeren har kjennskap til innhentingen.

Etter dagens § 25 tredje ledd første punktum kan opplysninger som er nødvendige for gjennomføring, oppfølging og evaluering av ordningene i loven (introduksjonsordningen og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere) og norskopplæring for asylsøkere, samles inn, brukes og lagres i et nasjonalt register. Formålet med registeret er å dokumentere enkeltpersoners deltakelse i ordningene, jf. forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister) § 1. Opplysningene kan bare samles inn, brukes og lagres i registeret dersom det kreves for å kunne gjennomføre, følge opp eller evaluere ordningene i loven samt norskopplæring for asylsøkere, eller behandle søknader om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

Introduksjonsloven har i dag ingen hjemmel for lagring og bruk av personopplysninger i forbindelse med bosetting av flyktninger og behandling av tilskudd.

3.3.2 Forskrift om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister)

Utfyllende regler er gitt i forskrift 20. april 2005 nr. 342 om et nasjonalt personregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (Nasjonalt introduksjonsregister). Forskriften inneholder regler om behandling av personopplysningene, herunder om hvem som skal være behandlingsansvarlig og databehandler etter personopplysningsloven, om hvilke opplysninger som skal registreres og om lagring og overføring av opplysningene.

Forskriften regulerer all behandling av personopplysninger knyttet til de som omfattes av introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere, og som inngår i NIR. Begrepet behandling omfatter både IMDi sin behandling av opplysningene i registeret sentralt, og kommunens behandling av personopplysninger når den bruker eller sender opplysninger til NIR. Forskriften regulerer ikke kommunens øvrige behandling av personopplysninger, for eksempel eventuelle kommunale registre.

NIR skal bare inneholde de opplysninger som anses som nødvendige for gjennomføringen, oppfølgingen og evalueringen av ordningen i introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere. Opplysningene som er listet opp i forskriften, anses for å være innenfor formålet slik det følger av introduksjonsloven, og er uttømmende.

Hvilke generelle opplysninger som skal registreres i NIR, reguleres av § 5 i forskriften. Opplysningene skal knyttes til personnummer eller registreringsnummer i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF-nummer).

Hvilke opplysninger kommunen skal registrere om deltakere i introduksjonsordningen, følger av § 6 i forskriften.

Hvilke opplysninger kommunen skal registrere i forbindelse med deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap, reguleres av § 7 i forskriften.

Etter § 8 i forskriften er IMDi ansvarlig for at opplysninger om resultatet på prøver for personer i målgruppen for norskopplæring etter introduksjonsloven automatisk overføres fra ansvarlig for prøvene til NIR. IMDi er også ansvarlig for å registrere hvilke personer det er utbetalt norsktilskudd for.

Overføring av opplysninger til NIR

Det fremgår av forskriften § 5 første ledd at de generelle personopplysningene skal hentes fra Utlendingsdatabasen (UDB) og folkeregisteret. Etter at IMpact er lansert vil det i praksis si at opplysningene blir overført elektronisk fra UDB og folkeregisteret til IMDb, og deretter blir gjort tilgjengelig i IMpact NIR. IMpact er IMDis eget IKT-system som nå utvikles, se nærmere punkt 4.1.4. Resultatene på prøver i norsk og samfunnskunnskap for den enkelte deltaker i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal overføres automatisk fra ansvarlig for prøvene.

Opplysninger om henholdsvis deltakelse i introduksjonsprogram og deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap skal kommunen registrere, jf. §§ 6 og 7 i forskriften. Forskriften regulerer ikke hvordan kommunen skal overføre personopplysninger til NIR, men kommunen har et selvstendig ansvar for behandlingen av personopplysninger. Kommunens databehandleransvar omfatter også ansvar for å avgi til NIR personopplysninger som registreres eller på annen måte behandles av private virksomheter og andre som driver introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og norskopplæring for asylsøkere på oppdrag fra kommunen, jf. § 9 i forskriften.

Overføring av opplysninger fra NIR

Opplysningene som overføres til NIR, skal ikke føres tilbake til UDB eller folkeregisteret. Opplysninger som registreres i NIR (for eksempel av kommunene), skal heller ikke overføres til UDB, folkeregisteret eller andre, med unntak av opplysninger som omtalt i § 11 i forskriften. IMDi skal overføre opplysninger om antall timer gjennomført norskopplæring for asylsøkere per uke til felles register for alle landets asylmottak, jf. forskriftens § 11 annet ledd. Opplysninger om personer som enten gjennomfører 600/300 timer med opplæring, fritas fra plikten til opplæring eller som dokumenterer tilstrekkelig kunnskaper i norsk eller samisk, skal overføres fra NIR til UDB så snart opplysningene foreligger i NIR, jf. forskriften § 11 tredje ledd. Begrunnelsen for dette er å sikre at UDB til enhver tid har oppdatert, nødvendig informasjon for behandling av søknader om permanent oppholdstillatelse eller norsk statsborgerskap (jf. utlendingsloven § 62 og statsborgerloven § 7, jf. § 8). Når det gjelder personer som ikke har fullført pliktig opplæring etter introduksjonsloven § 17, skal det antall timer de faktisk har gjennomført overføres til UDB, før opplysningene slettes etter hhv. fem og ti år. Begrunnelsen for dette er å sikre opplysninger om gjennomført opplæring for disse personene, dersom de senere skulle ønske å oppfylle det som gjenstår av plikten, for deretter å søke permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap.

3.3.3 Personopplysningsloven

Lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) regulerer blant annet behandling av personopplysninger som helt eller delvis skjer med elektroniske hjelpemidler, og annen behandling av personopplysninger når disse inngår eller skal inngå i et personregister.

Personopplysningsloven § 2 definerer en rekke sentrale begreper. Personopplysninger defineres som opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson. Med behandling av personopplysninger menes enhver bruk av personopplysninger, som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring og utlevering, eller en kombinasjon av slike bruksmåter. Behandlingsansvarlig defineres som den som bestemmer formålet med behandling av personopplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes. Databehandler er den som behandler personopplysninger på vegne av den behandlingsansvarlige, og registrert er den som en personopplysning kan knyttes til. Samtykke forstås som en frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv.

I § 2 skilles det også mellom personopplysninger og sensitive personopplysninger. Det stilles strengere krav til behandling av sensitive personopplysninger enn til behandling av ikke-sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9. Sensitive opplysninger defineres i loven som opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning; at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling; helseforhold; seksuelle forhold og medlemskap i fagforeninger.

Grunnkravene til behandling av personopplysninger fremgår av personopplysningsloven § 11. Det følger av bestemmelsens første ledd bokstav a at den behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles, bare behandles når dette er tillatt etter §§ 8 og 9.

Det følger videre av personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav b at den behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles, bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet. Opplysningene kan heller ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker, jf. personopplysningsloven § 11 første ledd bokstav c.

Den behandlingsansvarlige skal videre sørge for at personopplysningene som behandles, er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, jf. lovens § 11 første ledd bokstav d, og at de er korrekte og oppdaterte, og ikke lagres lenger enn det som er nødvendig ut fra formålet med behandlingen, jf. § 27 og § 28, jf. lovens § 11 første ledd bokstav e.

Personopplysninger som gjelder barn, skal ikke behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste, jf. lovens § 11 tredje ledd.

Det kreves konsesjon fra Datatilsynet for å behandle sensitive personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 33. Konsesjonsplikt gjelder ikke for behandling av personopplysninger i organ for stat eller kommune når behandlingen har hjemmel i egen lov.

3.3.4 Taushetsplikt

Forvaltningsloven

Av lov 2. oktober 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) følger det av § 13 første ledd nr.1 at enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold.

Denne bestemmelsen inneholder forvaltningslovens hovedregel om forvaltningsmessig taushetsplikt. Plikten gjelder vidt, og innebærer i praksis en plikt til å sørge for at visse opplysninger ikke kommer ut, verken ved at det fortelles om dem eller ved at dokumenter, notater eller elektroniske opplysninger overlates til uvedkommende. Taushetsplikten omfatter privates personopplysninger, ikke offentlige interesser. Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder som utgangspunkt selv om det i lov er gitt adgang til behandling av personopplysninger. For personer som utfører tjenester eller arbeid for et forvaltningsorgan i forbindelse med introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere, bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd, kan det gjelde flere sett av taushetspliktregler. Særlover kan ha egne bestemmelser om taushetsplikt, og disse vil i så fall gå foran reglene i forvaltningsloven, men forvaltningslovens bestemmelser i §§ 13 til 13 e, gjelder som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.

Det følger videre av forvaltningsloven § 13 andre ledd at fødested, fødselsdato og personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted ikke regnes som personlige forhold, med mindre slike opplysninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses som personlige.

Barnevernloven

Taushetsplikten etter barnevernloven er strengere enn det som følger av forvaltningslovens alminnelige regler. Taushetsplikten omfatter alle opplysninger som kan knyttes til bestemte personer, jf. § 6-7 annet ledd. Med andre ord omfatter taushetsplikten etter barnevernloven også opplysninger som er omfattet av forvaltningsloven § 13 andre ledd.

Helsepersonelloven og pasient- og brukerrettighetsloven

Helsepersonell er underlagt en streng taushetsplikt etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). Den klare hovedregelen, både etter helsepersonelloven og lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), er at utlevering av helseopplysninger om enkeltpersoner forutsetter samtykke.

3.3.5 EU-rett og internasjonale forpliktelser

Europaparlaments- og rådsdirektiv 95/46/EF av 24. oktober 1995 om beskyttelse av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger og om fri utveksling av slike opplysninger (personverndirektivet) har som siktemål å etablere felles reguleringsprinsipper og et ensartet vern for behandling av personopplysninger i hele EU-området. Personverndirektivet er gjennomført i norsk rett ved personopplysningsloven.

Europarådets konvensjon 4. november 1950 om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter (EMK) art. 8 og FNs konvensjon 16. desember 1966 om sivile og politiske rettigheter (SP) art. 17 fastslår at enhver har rett til respekt for privatliv, familieliv, hjem og korrespondanse.

Retten til privatliv i EMK artikkel 8 omfatter beskyttelse av den enkeltes personopplysninger. Personopplysningsvernet fremgår av artikkel 8 første ledd, mens annet ledd gir regler om hvilke vilkår som må være oppfylt for at inngrep i retten til privatliv er berettiget. Forvaltningsorganenes behandling av personopplysninger er et inngrep i retten til privatliv, og må fylle vilkårene i annet ledd dersom de skal gjennomføres. I henhold til annet ledd må behandlingen være i samsvar med loven og nødvendig i et demokratisk samfunn (forholdsmessig) for å ivareta ulike legitime formål.

Europarådets konvensjon 28. januar 1981 nr. 108 om personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger ble ratifisert av Norge 20. februar 1984. Formålet med konvensjonen er å sikre respekten for frihet og andre grunnleggende rettigheter i forbindelse med lagring og håndtering av personopplysninger. Europarådskonvensjonen er senere fulgt opp med ulike rekommandasjoner (anbefalinger) som tar for seg mer avgrensede områder og gir mer detaljerte regler enn konvensjonen.

3.4 Behov for lovhjemmel for behandling av personopplysninger

IMDi ble i 2006 opprettet som et eget direktorat. Ved etableringen av IMDi ble blant annet arbeidet med bosetting av nyankomne flyktninger, herunder enslige mindreårige og forvaltning av tilskudd, lagt til direktoratet. På dette tidspunktet var behandling av personopplysninger knyttet til bosetting og utbetaling av tilskudd til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid for nyankomne flyktninger dekket av UDI sin konsesjon, gitt av Datatilsynet 10.12.2004.

UDI opplyser at de i brev til Datatilsynet i 2006 avmeldte IMDi sin virksomhet i UDIs behandlingsoversikt. Konsesjonen ble fornyet og delvis endret gjennom brev fra Datatilsynet av 3.7.2008. Brevet fra Datatilsynet bekrefter konsesjonen, og departementet har lagt til grunn at de oppgavene som ble overført fra UDI til IMDi, fortsatt kunne behandles med grunnlag i UDIs konsesjon fra Datatilsynet i henhold til korrespondanse og fornyet konsesjon av 2008.

Datatilsynet har tidligere vurdert Bufetats behov for et gyldig behandlingsgrunnlag i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige. Datatilsynet konkluderte med at Bufetat har behov for hjemmel i lov for å behandle sensitive personopplysninger etter lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) § 9.

Departementet vurderer at den behandlingen av personopplysninger som gjøres av IMDi og Bufetat i tilknytning til bosetting og ved behandling av tilskudd, krever lovhjemmel eller samtykke, jf. personopplysningsloven §§ 8 og 9. Det stilles strenge krav i personopplysningsloven § 2 til hva som er å anse som gyldig samtykke. Behandling av personopplysninger skal i størst mulig grad være basert på frivillig, uttrykkelig og informert erklæring fra den enkelte om at hun eller han godtar behandling av opplysninger om seg selv. Den behandlingsansvarlige skal kunne gjøre det sannsynlig at samtykke er gitt, og at det er i tråd med kravene i personopplysningsloven.

Begrenset språklig kompetanse og kjennskap til det norske samfunnet gjør at nyankomne innvandrere kan ha vanskeligheter med å forstå betydningen av et samtykke til behandling av personopplysninger. De er i denne sammenhengen i en sårbar posisjon fordi de har kort botid i landet, begrensede språkkunnskaper og i mange tilfeller begrensende kunnskaper om sine rettigheter og plikter i Norge. Departementet vurderer derfor i denne sammenheng at lovhjemmel er det mest hensiktsmessige.

Personer under 18 år har begrenset samtykkekompetanse. Alle enslige mindreårige får oppnevnt en representant som skal ivareta barnets interesser i asylprosessen. Ved innvilgelse av oppholdstillatelse får barnet oppnevnt en verge.

Omsorgssenteret skal kartlegge barnets situasjon og behov som grunnlag for en etterfølgende bosetting i en kommune. Denne kartleggingen kan ikke oversendes til aktuelle myndigheter uten skriftlig samtykke fra barnets verge, og barnet selv når barnet er over 15 år. Selv om barnet/vergen ikke samtykker, kan imidlertid omsorgssentre gi ut opplysninger til andre forvaltningsorganer (for eksempel bosettingsmyndigheter) når de mener at det er nødvendig for å fremme omsorgssenterets oppgaver overfor barnet, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Bufetat kan ikke kreve å få utlevert opplysninger fra ulike instanser for å utføre bosettingsoppgaver.

Departementet er av den oppfatning at det i dag ikke er en tydelig nok hjemmel for Bufetat til å behandle (herunder innhente og utlevere) personopplysninger i forbindelse med bosetting. Departementet anser det derfor som mest hensiktsmessig å innføre en lovhjemmel som gir adgang til behandling av personopplysninger som er nødvendig i forbindelse med bosetting av enslige mindreårige, fremfor å overlate samtykkekompetansen til den enkelte representant/verge for den enslige mindreårige. Det er viktig at alle enslige mindreårige blir likebehandlet, og at bosettingsmyndighetene har all nødvendig informasjon for å utføre et grundig, betryggende og effektivt bosettingsarbeid.

Departementet vurderer derfor også her at det er nødvendig å innføre en lovhjemmel for behandling av personopplysninger, og at det ikke er hensiktsmessig å innhente samtykke fra den enkelte.

Departementet vurderer også at dagens hjemmel for behandling av personopplysninger i NIR, herunder innhenting av data fra Utlendingsdatabasen (UDB), med fordel kan tydeliggjøres. Blant annet fremkommer det ikke uttrykkelig av gjeldende § 25 tredje ledd i introduksjonsloven at data kan overføres fra UDB til NIR. For å få en tydelig hjemmel for behandling av personopplysninger i NIR, foreslås det derfor å endre dagens hjemmel.