9 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget
Til § 23 første ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 7. Som en følge av endringene foreslått i § 25, er det nødvendig å endre henvisningen til denne bestemmelsen.
Til § 24 første ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 7. Som en følge av endringene foreslått i § 25, er det nødvendig å endre henvisningen til denne bestemmelsen.
Til § 25 første ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 4 og 5. Forslaget gir hjemmel til å opprette nasjonale personregistre for behandling av personopplysninger knyttet til gjennomføring, oppfølging og evaluering av introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere, bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Per i dag er det kun Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som har oppdrag i tilknytning til disse oppgavene. Med bosetting menes hjelp til å finne seg en bolig og etablere seg i en kommune etter avtale mellom staten og kommunen. Personene som bosettes, er flyktninger som har fått opphold i Norge, overføringsflyktninger og personer som har fått innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som danner grunnlag for permanent opphold på bakgrunn av søknad om asyl, herunder enslige mindreårige. Hvis familiegjenforente har kommet til Norge før den herboende har blitt bosatt i en kommune, omfattes også de familiegjenforente.
Målgruppen for introduksjonsordningen fremkommer av introduksjonsloven § 2 første ledd bokstav a til e, og § 3 tredje ledd.
Målgruppen for opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere fremkommer av introduksjonsloven § 17.
Målgruppen for norskopplæring for asylsøkere fremkommer av det til enhver tid gjeldende rundskriv for ordningen, se IMDi Rundskriv 4/2015.
Med «behandle» forstås begrepet slik det er definert i personopplysningsloven.
Forslaget innebærer at Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) ikke lenger er opprettet med hjemmel i introduksjonsloven § 25 tredje ledd, men med hjemmel i § 25 første ledd første punktum.
Det følger av andre punktum hvilke etater som kan utlevere personopplysninger. Med «mottak» menes innkvartering i henhold til utlendingsloven § 95. Med «utleveres» menes her de ulike måter opplysningene kan hentes inn og leveres ut på, både automatisk, og etter anmodning (forespørsel), og eget tiltak. Utleveringen skal som hovedregel skje ved elektronisk overføring, men også innsamling av personopplysninger hvor det forekommer en konkret forespørsel i det enkelte tilfellet, omfattes.
Tredje punktum presiserer at departementet kan pålegge avgiverne å utlevere de opplysningene som departementet bestemmer. Det vil bli regulert nærmere gjennom forskrift hvilke opplysninger dette gjelder. Opplysningene skal utleveres fra de nevnte etater uten hinder av lovbestemt taushetsplikt.
Fjerde punktum presiserer at behandlingen av personopplysninger etter denne bestemmelsen skal skje i tråd med personopplysningsloven. I tillegg videreføres prinsippet fra dagens første ledd om at behandlingen skal være kjent for den registrerte.
Til § 25 andre ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 5. Forslaget er en videreføring av dagens andre ledd, og det presiseres at hjemmelen omhandler kommunens mulighet til å innhente opplysninger. Hjemmelen utvides også ved at den i tillegg til å omhandle personopplysninger knyttet til tjenester etter introduksjonsloven og norskopplæring for asylsøkere, nå også omhandler innhenting av personopplysninger knyttet til bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Det presiseres også at det kun er personopplysninger som er nødvendige for kommunens behandling av enkeltsaker som kan innhentes.
Med andre offentlige organer menes her blant annet opplæringsavdelingen i fylkeskommunen, IMDi, Bufetat, UDI, NAV og Lånekassen. Departementet vil presisere at det kun gjelder offentlige organer som har personopplysninger som er nødvendig for at kommunen skal gjennomføre sine oppdrag, og at hovedregelen er at den registrerte skal samtykke i at personopplysningen innhentes. For en nærmere presisering av hvilke organer som menes med «like med offentlige organer», se merknader til § 25 tredje ledd. Det gjøres ingen endringer i andre punktum.
Til § 25 tredje ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 4 og 5. Bestemmelsen presiserer at med offentlige organer regnes også organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Med dette menes private aktører og organisasjoner som har deltakere i introduksjonsprogram på tiltak etter avtale med den ansvarlige kommunen. Det gjelder også private aktører og organisasjoner som tilbyr undervisning i norsk og samfunnskunnskap og norskopplæring for asylsøkere på oppdrag fra den ansvarlige kommunen. Sist gjelder det også private aktører og organisasjoner som drifter mottak for asylsøkere. Med «mottak» menes innkvartering i henhold til utlendingsloven § 95.
Til § 25 fjerde ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 5. Forslaget er en videreføring av dagens fjerde ledd, men utvides ved at bestemmelsen nå ikke bare gjelder personopplysninger i NIR. Hjemmelen åpner for å gi tilgang til personopplysninger til etater som har behov for det grunnet gjennomføring, oppfølging eller evaluering av introduksjonsprogram, opplæring i norsk og samfunnskunnskap, norskopplæring for asylsøkere, bosetting av innvandrere og tilhørende tilskudd. Bestemmelsen gir ikke etatene hjemmel til å behandle opplysningene i egne registre, herunder å utlevere opplysningene til andre. Det sentrale punktet i hjemmelen er begrensningen i andre punktum om hva som kan utleveres av opplysninger. Dersom det er tilstrekkelig for formålet, skal opplysningene kun utleveres i statistisk form eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte.
Til § 25 femte ledd
Forslaget er omtalt i kapittel 5. Forslaget er en videreføring av dagens fjerde ledd tredje punktum som gir departementet hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om behandlingen av personopplysningene, herunder hva som er å anse som nødvendige personopplysninger knyttet til bosetting og behandling av tilhørende tilskudd.